Plutselig fløy familiekatten i ansiktet på familiens ettåring. Den lille jenta fikk dype sår rundt øyne og i hodet da det plutselig klikket for den ellers så rolige pusen.

[AnonymBruker]

"Plutselig fløy familiekatten i ansiktet på familiens ettåring. Den lille jenta fikk dype sår rundt øyne og i hodet da det plutselig klikket for den ellers så rolige pusen."

http://www.tv2.no/2015/11/08/nyheter/katt/7607493

Jeg ville ikke hatt katt om jeg hadde små barn.

Hva tenker du om dette, at en katt som vanligvis er rolig, plutselig gjør noe slikt?

Har du både katt og små barn?

 

Anonymkode: 5c236...de8

[AnonymBruker]

Om det var slik at katten gikk totalt uprovsert til angrep så ville jeg nok avlivet også, og jeg er sterkt i mot "Biter dyret så er det rett til dyrlegen"-prinsippet, det tyder nok på at katten ikke var frisk fysisk eller mentalt og kanskje hadde store smerter.

Derimot, om barnet hadde skadet katten eller provosert kraftig over lengre tid så ville det vært noe annet. Synes katt er greit for de kan si fra dersom foreldrene synes det er "søtt" at barnet klatrer eller krabber mot dyret, eller plager det på noe annet vis. Verre er det med hund som ikke har mulighet for å si fra uten å bli avlivet omtrent. Har ei bekjent som lar ungen sin krabbe mot hunden som ligger i kurven sin og man ser den dempe for harde livet, men det er jo såå søtt må vite. Kanskje ikke så søtt når den sitter i ansiktet på ungen. "Vi så det ikke komme, den har jo bare vært søt og snill hele livet"

Det er vel ikke barna jeg ikke stoler på, men foreldrene som ikke forstår atferd og språk hos dyr. Alt for mange med småbarn som er i en babyboble og ikke ser lenger enn sin egen nesetipp.

Men i dette tilfellet så er det jo totalt uprovosert angrep dersom det moren sier stemmer og barnet ikke har plaget katten, og da blir det noe helt annet.
 

Anonymkode: 1f82e...add

[Gjest Raindrops]

Jeg ville nok fortsatt hatt kjæledyr selv om jeg hadde hatt barn ja. Skummel sak, og ekkelt å se bildene, men jeg har vokst opp på gård med dyr på alle kanter hele livet, også katter, og dette er heldigvis ikke normal oppførsel.

[AnonymBruker]

Vi hadde tre katter når barna var små. Gikk helt fint. Men de måtte lære ganske fort at de måtte være snill mot kattene og la de være i fred. Det gikk helt fint. 

Anonymkode: 70073...502

[AnonymBruker]

I de aller fleste tilfeller er det barnas feil (og dermed foreldrene, siden de har ansvaret). Det er sjeldent noe som plutselig snapper i hodet på dyrene, da har de enten smerter eller dårlige erfaringer fra før. 

Jeg har ingenting mot å ha dyr sammen med barn. Har hatt både katt og hund hele livet med barn i hus. Hvis det skjer en skade er det fullt og helt mitt ansvar som ikke oppdro barnet bedre. Og ting skjer, det vil alltid skje. Man kan ikke slutte å leve bare i tilfelle hvis om atte. 

Anonymkode: 07f43...cfd

[AnonymBruker]

 

Nå er det vel (heldigvis) slik at hunder og katter veldig sjeldent går til ett fullstendig uprovoserte angrep på mennesker helt sånn uten videre.....

Anonymkode: 63808...6c5

[ninuska_]

Det kan selvsagt skje at det "klikker" i hodet til dyr, hunder og katter, men i mange tilfeller er det signaler som ikke har blitt plukket opp eller at dyret har blitt plaget. Selvfølgelig kan en rolig og snill katt angripe hvis de blir truet eller provosert, men det betyr ikke at jeg vil unngå å ha dyr med barn. Jeg føler gleden av å ha dyr er mye større enn den potensielle faren av det - jeg har mange venner og har selv vokst opp med dyr uten problemer  

Vi har en veldig tålmodig og snill katt, og niesen min er ofte på besøk. Vi har noen regler for å unngå nettopp situasjoner hvor katten skal føle at han må forsvare seg for de vet ikke bedre, noen av partene; 1) hvis pus sover eller spiser, så rører man ikke pus; 2) det er ikke lov å pirke i øyne eller ører, eller klype og være hardhendt; 3) man rører aldri pus uten at tante er tilstede. 

Hun er ganske liten fremdeles, men hun har ingen problemer med å forstå noe av dette, og spør pent om vi kan klappe pus eller mate han. Og selv om katten min er god, og hun får fullt lov å herje med katten av pus selv, så får hun ikke lov til det av oss  

[Tabris]

Jeg er enig med flere andre her. Det er forholdsvis sjelden at en hund eller katt bare plutselig blir gal og angriper helt uprovosert. Mange ganger er det snakk om at hundens eller kattens grenser og signaler ikke har blitt respektert over lengre tid, til de til slutt får nok og gir beskjed temmelig kraftig (fordi deres mildere forsøk på å si ifra ikke har blitt hørt). Evt at de har smerter.

Uten at jeg selvsagt kan si noe sikkert om det stemmer i akkurat denne saken, jeg tenker generelt.

Endret 11. november 2015 av Tabris

[Gjest Bond]

Tråden ryddet for oppfordring til vold. 

Bond, forumansvarlig

[AnonymBruker]

Det er ikke en kjeft blandt de som kan litt om dyreadferd som tror på at dette skjedde helt uten forvarsel. Her har nok kattens signaler om at den ikke var komfortabel blitt ignorert av ansvarsløse voksne. 

Anonymkode: b6131...9bc

[WubWub]

Om en katt føler seg utrygg eller sint i en situasjon så pleier de si ifra på sin egen måte.

Som f.eks i dette eksempelet hvor katten sa til journalisten gjentatte ganger "SLIPP MEG NED!" (den sa ifra rundt 6-7 ganger?), men brødhue nektet å imøtekomme kattens ønske, og da blir det smekk som man ser i klippet her :

Jeg ler så jeg griner av at hu griner. Dessverre fant jeg ikke hele klippen som jeg en gang så hvor hu brøt fullstendig sammen på direkte tv å sippet som ei jente 

Endret 13. november 2015 av WubWub

[AnonymBruker]

Det er ikke en kjeft blandt de som kan litt om dyreadferd som tror på at dette skjedde helt uten forvarsel. Her har nok kattens signaler om at den ikke var komfortabel blitt ignorert av ansvarsløse voksne. 

Anonymkode: b6131...9bc

Det stemmer. Jeg har vokst opp med katt og har noen arr på kroppen fra da jeg var barn og ble klort her og der. Grunnen var at jeg ikke skjønte kattens signaler. De angriper ikke uten grunn, det kommer gjerne både fresing og murring før de slår/klorer. 

Anonymkode: 7c539...58d

[Gjest ISeeYouCreep]

.

 

Endret 13. november 2023 av Nasse Nøff ❤

[Jeane]

Det er ikke en kjeft blandt de som kan litt om dyreadferd som tror på at dette skjedde helt uten forvarsel. Her har nok kattens signaler om at den ikke var komfortabel blitt ignorert av ansvarsløse voksne. 

Anonymkode: b6131...9bc

Her tar du feil. Er mange som har peiling på dyreadferd som tror det kan ha skjedd uten forvarsel, men på grunn av sykdom hos katten. Katter er ekstremt gode på å skjule sykdom og smerte, så at det kan gå så langt at det en dag smeller er nok ikke så uvanlig som man tror. Det er offeret som er det uvanlige her, og ikke minst skadeomfanget.

[AnonymBruker]

Hadde det hvert hund hadde den fått sprøyta rett etter angrepet. 

Anonymkode: 1789d...c47

[PaperFlower]

Litt gammel tråd, men vil gjerne slenge inn noe jeg også.

Jeg er enig med det de fleste andre sier her. Jeg er oppvokst med både hunder og katter rundt meg og det er definitivt noe jeg ønsker mine fremtidige barn skal oppleve. Om man lærer et barn at en skal være forsiktig og snill med dyr vil det mest sannsynlig gå bra. Om man i tillegg lærer barnet hvordan det dyrer sier ifra at nok er nok, så er man enda sikrere.

Og som de andre sier var nok denne katten syk (sterke smerter e.l.) eller så fikk den nok. Nå husker jeg ikke hele artikkelen, da det er en stund siden jeg leste det, men et barn har jo en tendens til å skrike, slå litt rundt seg (uten å mene å slå katten selvfølgelig) og generelt gjøre ting som katter ikke liker. Kanskje, bare for ett sekund, følte katten at nå blir jeg angripet og måtte forsvare seg? Kaskje hadde den gitt ifra seg dempede signaler (som en snill katt helst gjør) som ingen plukket opp?

Selv har jeg har en kjempesnill katt som er i overkant underdanig. Har en 5 mnd. gammel valp som mer enn gjerne løper etter kattene å "leker" med de. De andre kattene jeg har sier høyt og klart ifra at NEI de vil ikke leke. Men denne underdanige pusen min går bort i et hjørne og løfter sakte poten opp, og slår forsiktig for å si nei. Kanskje hadde denne snille pusen i saken gjort det samme i evigheter uten resultater? Forsiktig lagt ørene bakover? Forsiktig prøvd å puffe vekk barnet? Alt dette blir selvsagt bare spekulasjoner, da ingen av oss var til stede hverken før eller under angrepet.

Men dette stopper uansett ikke meg i å la mine fremtidige barn vokse opp med dyr. Dette er såppass skjeldent at det bekymrer meg ikke det grann.

[Gjest snoopy_93]

Jeg ble "angrepet" av katten vi hadde da jeg var barn og jeg påtar meg skyld i det. Katten hadde tover i pelsen som pappa hadde fjernet, så pus var litt irritert pga det. Det hjalp ikke så veldig at jeg hadde stirrekonkurranse med katten etterpå. BAM så hadde pus klort meg i panna. Pus fikk sin straff, men jeg også fikk klar beskjed om at man ikke skulle stirre dyr i øynene. 

[AnonymBruker]

Katten har nok reagert på noe. Barnet som har røsket den i halen eller noe. 

Anonymkode: 23cfe...fce

[AnonymBruker]

Vi hadde en GAL katt når jeg var liten. Den angrep meg uprovosert nesten hver dag, og hatet alle bortsett fra min mor. Fikk vi besøk mens katten var inne gjemte den seg under sofaen og "brølte" forferdelige lyder helt til besøket var borte Husker spesielt en gang den hang seg fast i mitt (nakne) venstre ben. Jeg hylte og ristet på foten, men katten hang der helt til mor kom til unnsetning, haha... Da jeg feiret bursdag var huset og hagen fullt av ville åtteåringer, og katten ble borte for alltid etter det  Den katten var virkelig G.A.L. Ingen som noen gang gjorde den noe vondt, var bare helt anti-sosial.

Anonymkode: 54380...43a