AnonymBruker Skrevet 9. november 2015 #1 Skrevet 9. november 2015 Hei.Jeg er en mann i slutten av tyve årene, som i det siste har jeg fort kommet bort i tanken med hva som egentlig er mening med mitt liv, men finner overhode ingen meninger med det. Så tanken på at hva går egentlig noen glipp av uten meg er faktisk ingenting. Er ofte jeg legger meg og håper at jeg faktisk ikke våkner opp igjen. Jeg har alltid vært singel og har ingen forhold bak meg. Jeg har heller ikke noe seksuell erfaring i det hele tatt. Så jeg føler meg som den stygge andungen som aldri ble kjekk. Noe mine venner ble.Flere og flere av "vennene" har isolert meg fordi de har funnet kjærester/ektefeller osv, og da blir naturlig nok jeg tredje mann på lasset. Så sitter jeg igjen for meg selv.Min måte å takle denne situasjonen på har vært å jobbe sinnssykt mye og rett og slett ikke være hjemme. Da glemmer jeg ofte også alt dette her, fordi jeg har jobben å tenke på. Familien min blir liksom jobben og der har jeg også noen å¨snakke med. Så når jeg er på fri hjemme så gleder jeg meg for å komme på jobb igjen...Jeg har prøvd tinder og dating nettsider, men får ingen henvendelser og ingen svarer meg. Så min teori at jeg ikke er noe kjekk bekreftes nok engang her. At kvinner går etter mannfolk med penger avkreftes ihvertfall fra min side da jeg har god økonomi av all jobbingen.Er ikke helt sikker på hvorfor jeg skriver dette, men måtte bare få det ut da jeg er veldig langt nede psykisk når jeg sitter alene hjemme. Anonymkode: 64b6c...2c9
Gjest supernova_87 Skrevet 9. november 2015 #2 Skrevet 9. november 2015 Hei du! Du skriver blant annet "hva går egentlig noen glipp av uten meg er faktisk ingenting". Men hva med DEG? Du vil jo gå glipp av alt uten deg selv. Ditt liv er verdt å leve i og for seg selv. Ikke utifra din verdi for andre, men utifra hva du får ut av det. Det finnes mange som lever livene sine for andre, de blir fordi de ikke vil såre noen, de glemmer å finne verdi og mening for sin egen del. Men livet har en verdi for oss selv. Ditt liv er verdt å leve for deg, fordi du skal gi det mening og finne mening. Du sier at du har kommet frem til at du ikke er kjekk. La oss si at det er sant, bare la oss akseptere det litt: si meg, ser du ikke mange u-kjekke menn som også har kjærester, ser du ikke mange u-pene damer som har kjærester? Det handler ikke om utseendet. Utseendet er det det er, men det finnes likevel mye man kan gjøre for å gjøre seg mer attraktiv på dating-markedet. Man kan gjøre noe med utstråling, man kan gjøre noe med klesstil, og kroppsholdning, og så kan man gjøre noe med å få personligheten sin til å skinne igjennom! Hvis du kjenner deg langt nede, og kanskje er deprimert, så er det kanskje ikke rart at du ikke får så veldig mange forespørsler på datingsider akkurat nå, men det betyr ikke at du ikke ville fått det uansett. Det er som en bil som er støvet ned og skitten. Det er ikke at bilen ikke er driftsikker og god, og at den hadde vært det fete gliset om den var i sin beste form, det handler om at den er gjemt på en eller annen låve, under høy og støv, og den er tilgriset med olje og skit. Kan det være at du er motløs og at derfor får du ikke så mye positiv respons akkurat nå? Jeg er overbevist om at det finnes noen som vil ha deg! Jeg er overbevist om at du ikke er det ene mennesket her i verden som ingen kan like, og som ikke har mulighet for å finne en partner. Jeg tror du har mye mer å by på enn det du selv kan se! Kan du få noen venner på jobben? Har du noen aktiviteter du holder på med? Kan du finne nye hobbyer der du kan møte nye mennesker? Det er mye du kan gjøre, mye du kan prøve! Ikke tro at alt håp er ute. Jeg vet ikke hvordan du har det, men jeg har absolutt forståelse for at du har det vondt, og at det er vanskelig å føle på sånn du har det nå. Sender deg en svæær virtuell klem! Send meg en PM om du trenger noen å snakke med litt.
Gjest PseudonymBruker Skrevet 9. november 2015 #3 Skrevet 9. november 2015 Er ikke helt sikker på hvorfor jeg skriver dette, men måtte bare få det ut da jeg er veldig langt nede psykisk når jeg sitter alene hjemme.Høres egentlig mer ut som om du trenger noen å snakke med som kan hjelpe og motivere deg til å ta litt "sosialt tak" i livet ditt. En upartisk part, f.eks. en psykolog eller livscoach. Du har jo ihvertfall pengene til å betale for det, så hvorfor ikke prøve? Det verste som skjer er at du kaster bort litt penger....
AnonymBruker Skrevet 9. november 2015 #4 Skrevet 9. november 2015 Du skriver at du gleder deg til å gå på jobb. Er det pga jobben, eller de du jobber sammen med? Har du noen der som du kommer godt overens med?Du har vel fortsatt venner, selv om de har fått kjæreste/familie? Kunne du invitert de på fest/ julebord? Eller de du jobber med? Være sosial sammen med de?Har du vurdert "du inviteres"-dating i stedet for nettdating? Jeg får inntrykk av at du trenger 1. Selvtillit og troen på at du er en flott person å kjenne og bli glad i. 2. En hobby som er sosial.Hva med trening? Bygge kropp og selvtillit? :-) Dere høres kanskje dumt og overfladisk ut, men har du skjegg/bart? Nå vet jeg ingenting om hvor gammel du er, men jeg opplever ofte menn på 25+ som penere med tredagers skjegg, hver dag. Selv mindre pene menn blir penere med litt skjegg.Beklager rotete innlegg, men jeg skriver på mobil (-og redigering tar for lang tid) :)mvh kvinne 30+ Anonymkode: d8524...7c1
Summers Skrevet 9. november 2015 #5 Skrevet 9. november 2015 Hvis du skal være ærlig med deg selv, hva tror du at du bør gjøre annerledes?
Okapi Skrevet 10. november 2015 #6 Skrevet 10. november 2015 Kjenner meg mye igjen i åpningsinnlegget, sånn rent bortsett fra at jeg får sporadiske henvendelser på nett, har hatt kjæreste tidligere, men sliter med jobb pga. sykdomsrelaterte CV-hull. Er på kanten til komplett udugelig på datingfronten, og har omtrent ikke tilgjengelige venner igjen, siden de alle har forsvunnet inn i forhold, med og uten giftemål og barn involvert. Fire år med psykolog og gruppeterapi har ærlig talt hadde rimelig minimal effekt. For all, kanskje fått litt bedre selvinnsikt, men den objektive annerledesheten blir jo bare verre med årene. Man blir ikke mer attraktiv for arbeidsgivere ettersom CV-hullet vokser, og man blir heller ikke mer attraktiv som partner mens man både blir eldre og stadig snålere av eremittilværelsen.Jeg har ærlig talt ingen anelse om hva jeg burde gjøre annerledes. Jeg håndterer problemene ved å ignorere dem, egentlig. Bruke tid på hobbyer. Nå skal det sies at for folk som oss er det ingenting som "kommer når du minst venter det", så akkurat det er et megateit råd, men det kan også være befriende og behagelig å bare ta seg fri fra presset, fra mennesker og fra ønsker. Det er ikke alt man kan fikse, og det er ikke alltid det er sunt å prøve ad nauseum. Når det er sagt, hvis du har sosiale hobbyer, der du faktisk føler du mestrer litt, og treffer mennesker av det motsatte kjønn, så skader det ikke å prioritere litt der. 1
Tad Skrevet 10. november 2015 #7 Skrevet 10. november 2015 Nå er jeg ung og har kanskje lite erfaring i livet, men vil prøve å komme med noen synspunkter likevel. Jeg er som deg og ser ikke noen mening med livet (med mindre du vil tenke rent biologisk da og si at det er å føre arten videre). Men jeg synes egentlig dette er veldig fint, fordi det gjør at jeg kan bestemme helt selv hva som er meningen med mitt liv. Synes du meningen med livet er å få en stor og fin familie? Herlig, da er det meningen med livet ditt! Hva med å hjelpe mennesker? Være lykkelig? Ny high score på Super Mario? Fantastisk! Du bestemmer! Noe annet jeg tenker mye på er hvor sinnsykt lite sannsynlig det er at vi lever. Hvor sinnsykt mange tilfeldigheter som har blitt kombinert over et ubegripelig antall år for at vi skal være her vi er. Det er så sykt å tenke på. Og jeg vet livet kan være helt forferdelig, men er det ikke bedre enn ikke noe liv? Ville du kastet et lodd hvor du vant 100 millioner kroner i søppelet? Sikkert ikke, så ikke gjør det med livet ditt heller Ikke den mest attraktive mannen i verden? Som Rainstorm sier finnes det drøssevis med mennesker som er lite fysisk attraktive men som likevel finner seg en partner. Jeg forstår ting kan virke veldig vanskelig akkurat nå, men kanskje om 20 år sitter du og tenker at det var jammen meg bra du ikke fant en partner samtidig som mange andre for ellers hadde du aldri endt opp med hun som var perfekt akkurat for deg. Ting har en tendens til å ordne seg om man er villig til å prøve. Ikke gi deg.
AnonymBruker Skrevet 10. november 2015 #8 Skrevet 10. november 2015 Hei du! Du skriver blant annet "hva går egentlig noen glipp av uten meg er faktisk ingenting". Men hva med DEG? Du vil jo gå glipp av alt uten deg selv. Ditt liv er verdt å leve i og for seg selv. Ikke utifra din verdi for andre, men utifra hva du får ut av det. Det finnes mange som lever livene sine for andre, de blir fordi de ikke vil såre noen, de glemmer å finne verdi og mening for sin egen del. Men livet har en verdi for oss selv. Ditt liv er verdt å leve for deg, fordi du skal gi det mening og finne mening. Du sier at du har kommet frem til at du ikke er kjekk. La oss si at det er sant, bare la oss akseptere det litt: si meg, ser du ikke mange u-kjekke menn som også har kjærester, ser du ikke mange u-pene damer som har kjærester? Det handler ikke om utseendet. Utseendet er det det er, men det finnes likevel mye man kan gjøre for å gjøre seg mer attraktiv på dating-markedet. Man kan gjøre noe med utstråling, man kan gjøre noe med klesstil, og kroppsholdning, og så kan man gjøre noe med å få personligheten sin til å skinne igjennom! Hvis du kjenner deg langt nede, og kanskje er deprimert, så er det kanskje ikke rart at du ikke får så veldig mange forespørsler på datingsider akkurat nå, men det betyr ikke at du ikke ville fått det uansett. Det er som en bil som er støvet ned og skitten. Det er ikke at bilen ikke er driftsikker og god, og at den hadde vært det fete gliset om den var i sin beste form, det handler om at den er gjemt på en eller annen låve, under høy og støv, og den er tilgriset med olje og skit. Kan det være at du er motløs og at derfor får du ikke så mye positiv respons akkurat nå? Jeg er overbevist om at det finnes noen som vil ha deg! Jeg er overbevist om at du ikke er det ene mennesket her i verden som ingen kan like, og som ikke har mulighet for å finne en partner. Jeg tror du har mye mer å by på enn det du selv kan se! Kan du få noen venner på jobben? Har du noen aktiviteter du holder på med? Kan du finne nye hobbyer der du kan møte nye mennesker? Det er mye du kan gjøre, mye du kan prøve! Ikke tro at alt håp er ute. Jeg vet ikke hvordan du har det, men jeg har absolutt forståelse for at du har det vondt, og at det er vanskelig å føle på sånn du har det nå. Sender deg en svæær virtuell klem! Send meg en PM om du trenger noen å snakke med litt. Starter med å takke for en svært god og konstruktiv respons. Er ikke mange av disse her inne for tiden Jeg er ikke så veldig flink til bedømme andre sitt utseende når det gjelder samme kjønn. Så har man jo klesstilen. Jeg vet at den absolutt kan forbedres da jeg overhode ikke er opptatt av hva slags kleskombinasjon jeg har på meg. Jobben min er veldig manns dominerende og består veldig mye av reising og når jeg er hjemme så bruker jeg ofte tur stier i nærmiljøet når det er fint vær. For øyeblikket har jeg veldig "sære" manne hobbyer for tiden, som for eksempel data, IT, natur, jobben, film/serier og spilling for å få tiden til å gå.Jeg kan avkrefte at jeg har det vondt. Det har jeg ikke, men jeg føler meg fort ensom når jeg er hjemme og savner absolutt noen å dele sofakroken med til tider. Høres egentlig mer ut som om du trenger noen å snakke med som kan hjelpe og motivere deg til å ta litt "sosialt tak" i livet ditt. En upartisk part, f.eks. en psykolog eller livscoach. Du har jo ihvertfall pengene til å betale for det, så hvorfor ikke prøve? Det verste som skjer er at du kaster bort litt penger.... Jeg føler selv at jeg ikke er så langt nede, men skal vurdere det.Du skriver at du gleder deg til å gå på jobb. Er det pga jobben, eller de du jobber sammen med? Har du noen der som du kommer godt overens med?Du har vel fortsatt venner, selv om de har fått kjæreste/familie? Kunne du invitert de på fest/ julebord? Eller de du jobber med? Være sosial sammen med de?Har du vurdert "du inviteres"-dating i stedet for nettdating? Jeg får inntrykk av at du trenger 1. Selvtillit og troen på at du er en flott person å kjenne og bli glad i. 2. En hobby som er sosial.Hva med trening? Bygge kropp og selvtillit? :-) Dere høres kanskje dumt og overfladisk ut, men har du skjegg/bart? Nå vet jeg ingenting om hvor gammel du er, men jeg opplever ofte menn på 25+ som penere med tredagers skjegg, hver dag. Selv mindre pene menn blir penere med litt skjegg.Beklager rotete innlegg, men jeg skriver på mobil (-og redigering tar for lang tid) mvh kvinne 30+Anonymkode: d8524...7c1Er det pga jobben, eller de du jobber sammen med? Har du noen der som du kommer godt overens med?Jeg er så heldig at jeg har deler av hobbyen som jobb og gode kolleger på jobb. Dessverre så kollegene mine eldre enn meg og stort sett i en annen livssituasjon. Du har vel fortsatt venner, selv om de har fått kjæreste/familie? Kunne du invitert de på fest/ julebord? Eller de du jobber med? Være sosial sammen med de? Jeg har noen få venner igjen som er single. Vi besøker hverandre ganske ofte, men vi er en liten vennekrets med relativt få kontakter utover oss. Jeg har relativt dårlig erfaring med de "vennene" som har fått seg kjæreste. Når man blir den som alltid må ta initiativet så orker man ikke mer til slutt og jeg tolker det som at de egentlig ikke vil holde kontakten. Har du vurdert "du inviteres"-dating i stedet for nettdating? Gjerne forklar dette konseptet her. Skjegg har jeg noe av men barten gror overhode ikke, men jeg tror det er veldig individuelt om kvinner liker dette eller ikke Hvis du skal være ærlig med deg selv, hva tror du at du bør gjøre annerledes?Om jeg hadde vist dette hadde jeg ikke vært i denne situasjonen. Kjenner meg mye igjen i åpningsinnlegget, sånn rent bortsett fra at jeg får sporadiske henvendelser på nett, har hatt kjæreste tidligere, men sliter med jobb pga. sykdomsrelaterte CV-hull. Er på kanten til komplett udugelig på datingfronten, og har omtrent ikke tilgjengelige venner igjen, siden de alle har forsvunnet inn i forhold, med og uten giftemål og barn involvert. Fire år med psykolog og gruppeterapi har ærlig talt hadde rimelig minimal effekt. For all, kanskje fått litt bedre selvinnsikt, men den objektive annerledesheten blir jo bare verre med årene. Man blir ikke mer attraktiv for arbeidsgivere ettersom CV-hullet vokser, og man blir heller ikke mer attraktiv som partner mens man både blir eldre og stadig snålere av eremittilværelsen.Jeg har ærlig talt ingen anelse om hva jeg burde gjøre annerledes. Jeg håndterer problemene ved å ignorere dem, egentlig. Bruke tid på hobbyer. Nå skal det sies at for folk som oss er det ingenting som "kommer når du minst venter det", så akkurat det er et megateit råd, men det kan også være befriende og behagelig å bare ta seg fri fra presset, fra mennesker og fra ønsker. Det er ikke alt man kan fikse, og det er ikke alltid det er sunt å prøve ad nauseum. Når det er sagt, hvis du har sosiale hobbyer, der du faktisk føler du mestrer litt, og treffer mennesker av det motsatte kjønn, så skader det ikke å prioritere litt der.Jeg har veldig lik holdning som deg på avsnitt to. Jeg også ignorer problemene. Sosiale hobbyer har jeg ikke. Jeg liker meg helst ikke blant mange folk, men heller små grupper eller hjemme/jobb. Nå er jeg ung og har kanskje lite erfaring i livet, men vil prøve å komme med noen synspunkter likevel. Jeg er som deg og ser ikke noen mening med livet (med mindre du vil tenke rent biologisk da og si at det er å føre arten videre). Men jeg synes egentlig dette er veldig fint, fordi det gjør at jeg kan bestemme helt selv hva som er meningen med mitt liv. Synes du meningen med livet er å få en stor og fin familie? Herlig, da er det meningen med livet ditt! Hva med å hjelpe mennesker? Være lykkelig? Ny high score på Super Mario? Fantastisk! Du bestemmer! Noe annet jeg tenker mye på er hvor sinnsykt lite sannsynlig det er at vi lever. Hvor sinnsykt mange tilfeldigheter som har blitt kombinert over et ubegripelig antall år for at vi skal være her vi er. Det er så sykt å tenke på. Og jeg vet livet kan være helt forferdelig, men er det ikke bedre enn ikke noe liv? Ville du kastet et lodd hvor du vant 100 millioner kroner i søppelet? Sikkert ikke, så ikke gjør det med livet ditt heller Ikke den mest attraktive mannen i verden? Som Rainstorm sier finnes det drøssevis med mennesker som er lite fysisk attraktive men som likevel finner seg en partner. Jeg forstår ting kan virke veldig vanskelig akkurat nå, men kanskje om 20 år sitter du og tenker at det var jammen meg bra du ikke fant en partner samtidig som mange andre for ellers hadde du aldri endt opp med hun som var perfekt akkurat for deg. Ting har en tendens til å ordne seg om man er villig til å prøve. Ikke gi deg. Tror jeg bare er i en periode i livet da jeg ser kjente og kjære faller bort ved at de slår seg til ro med sin bedre halvdel eller ikke flytter tilbake igjen etter å ha fullført studier. Ting har en tendens til å ordne seg om man er villig til å prøve. Ikke gi deg Jeg er person som ikke gir meg lett, men når enkelte ting jobber mot deg i alle år så er det ikke like lett. Anonymkode: 64b6c...2c9
Okapi Skrevet 10. november 2015 #9 Skrevet 10. november 2015 Sosiale hobbyer har jeg ikke. Jeg liker meg helst ikke blant mange folk, men heller små grupper eller hjemme/jobb.Mulig du er litt som meg i det at du liker å gjøre ting? For all del, av og til får man jo en interessant diskusjon ut av det, men stort sett får jeg nerver av å bare henge, liksom. Fester med småprat blir en kombinasjon av slitsomt og kjedelig. Nei, jeg vil ikke snakke om jobben min, og jeg vil ikke høre om oppussing av badet ditt.Jeg sosialiserer stort sett gjennom konkrete aktiviteter. Sport og brettspill funker ganske bra. Da har man en definert rolle og fokuserer på et konkret problem, og slipper å tenke så mye på meg og deg. Nå skal det sies at slike arenaer ofte er dominert av menn da, så det er ikke nødvendigvis så mye hjelp i det på den fronten.
Gjest Minesveiper Skrevet 10. november 2015 #10 Skrevet 10. november 2015 Du kan ikke basere datinglivet ditt på nettdating. All statistikk viser at nettdating er kvinnenes marked da den gjennomsnittelige kvinne får langt flere hendvendelser enn den gjennomsnittelige mann. Du må møte damer i det virkelig liv, der har du faktisk sjangs til å sjarmere dem. Nettdating kan du bruke som et suplement til å møte damer ute.
Nowayback Skrevet 11. november 2015 #11 Skrevet 11. november 2015 Er som deg ts. Bare at jeg ikke har ordinær jobb, da.Jeg har dog ikke problemer med utseendet, selv om jeg bare er "helt middels". Noen dager føler jeg meg til og med kjekk, selv om jeg kanskje ikke er det i andres øyne. Man må bare prøve å akseptere at man er som man er, og heller prøve å gjøre ting for å bedre det. Tren styrke, bygg muskler, anlegg skjegg eller hva det måtte være som gjør at du ser på deg selv på en bedre måte.
AnonymBruker Skrevet 11. november 2015 #12 Skrevet 11. november 2015 Ut i fra svarene du skriver, så er det noen ting som du kan gjøre selv:- kvitt deg med stygge klær, og skaff deg en ordentlig garderobe av pene, ordentlige klær. Har du en kledelig frisyre? (Noen av dere gutter klipper for mye hver gang dere er hos frisøren, da oppnår dere å se ut som guttunger, med mindre ansiktet er veldig maskint)- er det mulig å flytte vennesamlingene ut på en uteplass, der det arrangeres quiz feks? I stedet for brettspill hjemme. Kan dere feks ha en fast dag i mnd der dere er sosiale blant folk? Kanskje noen av uteplassene har forskjellige arrangement?- Google "round table+ byen du bor i", her er muligheten til å utvide vennegjengen. "du inviteres" er ett datingkonsept der du melder deg på en middag sammen med andre single folk i ca samme aldersgruppe. Jeg tror det skal være omtrent like mange menn som kvinner til stede. Jeg vet du skriver at du liker deg hjemme, men du må nesten være litt sosial for å møte andre folk. Og til sist, Noen av oss kvinner foretrekker menn som ikke er "modell-pene". For min del er en trent kropp mye mer å foretrekke enn et pent ansikt, men viktigst av alt er personlighet og intelligens 😊 Anonymkode: d8524...7c1
Summers Skrevet 12. november 2015 #13 Skrevet 12. november 2015 (endret) Om jeg hadde vist dette hadde jeg ikke vært i denne situasjonen. Anonymkode: 64b6c...2c9Jeg tror en av grunnene er at du er for passiv. Du skriver jo at du ikke er sosial med venner fordi de ikke lenger vil være med deg. Sånn skjer jo alle, man vokser fra venner, men om man ønsker et sosialt liv så må man skaffe seg nye venner og det ser det ikke ut som om du har forsøkt. Det å ha et sosialt nettverk åpner for å møte jenter, men det at du er passiv med å få venner kan jo også tyde på at du er for passiv med å prøve å finne jenter også. Om du ikke er kjekk og bare smeller opp noen dårlige selfies på tinder så har man ikke gjort spesielt mye for å få seg dame.Edit: Ingenting i innlegget er frekt ment, kun for å hjelpe. Endret 12. november 2015 av Summers
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå