Egoistisk å bare ville ha et barn?

[AnonymBruker]

Er det egoistisk å bare ville ha et barn? Blir det som å nekte den gleden av å ha et søsken, ved at man kan få flere, men bare ønsker seg et barn? Deresom er vokst opp som enebarn svar gjerne på hvordan dere syntes det var

Anonymkode: be2a7...029

[AnonymBruker]

Jeg er enebarn og syntes helt ærlig det var litt kjipt når jeg var barn. Følte på en måte at jeg gikk glipp av noe. Det er fremdeles kjipt etter at jeg er voksen også. Nå har jeg samboer og er gravid med nr. 2 og er veldig glad for at jeg kan gi mitt barn ett søsken. Det stikker i hjertet mitt at mamma og pappa sitter alene annenhver jul når vi er hos svigers. Det at jeg står alene om ansvaret hvis de skulle bli syke/gamle.

Anonymkode: d1912...dba

[fjellogvidde]

Både jeg og min mann har vokst opp med søsken, og det var en selvfølge for oss å skulle ha mer enn ett barn. Både for barnas skyld, og for vår egen. 

[Gjest Tamsi]

Å være egoistisk betyr at du bare tenker på deg selv, at du ikke deler med andre, at du bare setter deg, deg, deg fremst.

Det er ikke egoistisk å få barn. Det er ikke egoistisk å ikke få barn. Det er ikke egoistisk å få hundre barn. Det er ikke egoistisk å få bare ett barn. På tide at folk slutter å kalle hverandre egoistisk uansett hva man velger.

[AnonymBruker]

Ser at jeg ikke svart på spørsmålet. Nei, ordet "egoistisk" er feil. Det å velge det som passer for ens egen familie er ikke egoistisk.

Jeg blir forøvrig presset av en del på at vi burde få flere enn de to vi har. "Dere som har slike ressurser..." osv. Men man må selvfølgelig velge ut i fra hva man selv tror er best. 

 

Anonymkode: 20f8b...99e

[Berit]

Veldig mange søsken som ikke har det så bra sammen også. På mange måter kan det være lærerikt og fint å ha et søsken, men man kan ha mange fordeler av å være enebarn også.

Jeg har ikke noe god kontakt med min søsken, og jeg kjenner noen som er søsken som er voksen og ikke vil se hverandre. Mange søsken har leie følelser seg imellom, mange dessverre krangler om arv og rettigheter. 

Jeg har ofte tenkt på at jeg skulle ønske jeg hadde et godt forhold med søsken, som jeg ser at noen av mine venninner har.

Som menneske tror jeg dessverre det er veldig lett for å ønske seg noe man ikke har. Ikke alltid det hadde vært like lett.

Enig med Tamsi

 

[AnonymBruker]

Jeg er attpåklatt så er på en måte enebarn. Jeg har alltid savnet å ha søsken. Føler jeg har gått glipp av mye, også nå som voksen.

Anonymkode: d5f64...120

[AnonymBruker]

Jeg er attpåklatt så er på en måte enebarn. Jeg har alltid savnet å ha søsken. Føler jeg har gått glipp av mye, også nå som voksen.

Anonymkode: d5f64...120

enig

Anonymkode: 91687...08c

[AnonymBruker]

Jeg er enebarn, og alltid savnet søsken!

Var alltid alene som liten, var ingen andre barn i nabolaget, og alle ferier o.l var jeg jo alene sammen med foreldrene mine. Så jeg maste om søsken i mange år.

Nå i voksen alder savner jeg også søsken, og bekymrer meg over at jeg står helt alene med ansvaret for mine foreldre når de blir gamle å syke... og ikke minst det å bli helt alene når de dør.

 

MEN, på grunn av dette har jeg nå fått 2 barn selv, så de skulle få søsken. Men jeg må si at etter nr 2 ble stor nok til å bevege seg rundt og ødelegge for storesøster har jeg angret mange ganger.... Det er konstant krangling, hyling og slossing, og jeg tenker offte "tenk hvor deilig det hadde vært med bare en".

Så jeg bare håper det går over etterhvert, og at de i det minste kan få ett godt forhold når de blir store.

Anonymkode: 67194...278

[AnonymBruker]

Det virker som om man alltid skal få det til å virke så usselt å være alenebarn. Jeg kjenner mange alenebarn som har hatt det helt supert i oppveksten. Foreldrene har da ikke gjort noe galt eller opptrådd egoistiske kun på grunn av at de mente det holdt med ett barn. 

Anonymkode: ef6d9...089

[AnonymBruker]

MEN, på grunn av dette har jeg nå fått 2 barn selv, så de skulle få søsken. Men jeg må si at etter nr 2 ble stor nok til å bevege seg rundt og ødelegge for storesøster har jeg angret mange ganger.... Det er konstant krangling, hyling og slossing, og jeg tenker offte "tenk hvor deilig det hadde vært med bare en".

Så jeg bare håper det går over etterhvert, og at de i det minste kan få ett godt forhold når de blir store.

Anonymkode: 67194...278

Mine er nå 4 og 6,og når jeg og minstemor er hjemme alene (hun har fridag fra barnehagen en dag i uka), men storebror er på skolen. Merker jeg at det er mye mer arbeidssomt med kun ett barn. Når de er hjemme begge to, leker (og krangler, selvfølgelig) sammen og trenger ikke like mye oppmerksomhet fra oss foreldre hele tiden. 

Lykke til, håper det går seg til med dine etter hvert også.

Men, selvfølgelig gjør ikke foreldre noe galt om de velger å få bare en.

Anonymkode: 20f8b...99e

[Sitronmelis]

Jeg er enebarn. Tror jeg ikke hadde noe særlig i mot det da jeg var liten, jeg var flink til å leke meg med meg selv, og hadde en livlig fantasi, så jeg kjedet meg egentlig ikke. Var også mange unger i nabolaget jeg var med. Så ensomt har det ikke vært. Men jeg merker jo det nå som jeg er eldre, at jeg skulle ønske jeg hadde søsken. Pappa fikk hjerneslag og havnet i rullestol for 1,5 år siden, og det har ikke vært lett. I sånne situasjoner skulle jeg ønske jeg hadde søsken å snakke med, som opplevde det samme som meg. Tenker også på det i fremtiden, når foreldrene mine dør, da står jeg helt alene. Så er det jo utrolig kjedelig å aldri bli tante (Er jo forsåvidt tante til samboerens onkelunge da, men føler det ikke blir heelt på samme måte, som hvis jeg hadde hatt et søsken)

[Fandenivoldsk]

Jeg er enebarn og har aldri syns det har vært noe fælt. Hadde et veldig tett bånd til søskenbarna mine i oppveksten, også har vi jo en fin ting som kalles venner, så det er ikke sånn at jeg satt innendørs og sturte alene. Tror jeg har vokst opp til å bli et akseptabelt menneske også, selv om jeg burde vært egoistisk, bortskjemt og krevende i følge noen

Det er klart jeg av og til har lurt på hvordan det ville vært å ha søsken, men savnet det? Nei, det har jeg aldri. Når foreldrene mine blir gamle, er det klart det blir mer ansvar på meg, men jeg har heldigvis annen nær familie og gode venner som også har et veldig godt forhold til dem, så jeg tror det skal gå fint, det og.

Endret 9. november 2015 av Fnisu

[chouette]

Synes tvert imot det vitner om en god dose innsikt.

[AnonymBruker]

Vi venter barn, og er enige om at det kommer til å bli et enebarn. Vi ønsker å ha tid til barnet og vårt samliv. Selv er jeg skilsmissebarn og er tydelig i min mening om at forholdet mellom mor og far er det viktigste. At vårt forhold er godt og sterkt, er nøkkelen for at vårt barn får en stabil og trygg oppvekst. Vi kommer til å ha bedre økonomi å støtte ett barn med og bedre tid til oppfølging av aktiviteter og lekser. Så tenker vi at barnet kan få ha med venner på ferie eller at vi kan feriere med vennepar med jevnaldrende barn. 

Det er ikke for å være egoistisk, men for å være fonuftig ifht vår kapasitet. Jeg er veldig glad i mitt søsken, men h*n har aldri vært avgjørende for min lykke i livet. 

Anonymkode: 21d74...ff9

[Majott]

Jeg har to døtre som er voksne nå, og de har alltid hatt et nært forhold, selv om det er 4 år mellom dem.

De lekte med hverandre, hadde hverandre når vi var på ferie, har hatt støtte av hverandre gjennom hele oppveksten. Ja, de har kranglet mye, men det var liksom ikke hovedsaken i deres forhold. Hovedsaken har alltid vært at de hadde hverandre og alltid har hatt et godt forhold.

Det samme har jeg opplevd med min søster, som er 3 år yngre enn meg. 

Jeg tenker at søsken deler på ansvaret for gamle foreldre, og at de deler på gleder og sorger som kun handler om familien. De har hverandre å snakke med.

Jeg synes også at det hviler et stort ansvar/press på det ene barnet hvis man velger å få kun ett. Det barnet bør bli vellykket, ikke omkomme i ulykke, og for all del ikke bli rusmisbruker og/eller kriminell. Det eneste barnet bør bli utdannet, få en god jobb, og etterhvert bidra med barnebarn.  Samt at det forventes at barnet bidrar fullt ut når foreldrene er gamle, det er jo tross alt ingen å dele ansvaret med. 

Dette er det enebarn må forhold seg til. Barn med søsken har litt mer "frislepp" i så måte.

 

 

 

[Majott]

Vi venter barn, og er enige om at det kommer til å bli et enebarn. Vi ønsker å ha tid til barnet og vårt samliv. Selv er jeg skilsmissebarn og er tydelig i min mening om at forholdet mellom mor og far er det viktigste. At vårt forhold er godt og sterkt, er nøkkelen for at vårt barn får en stabil og trygg oppvekst. Vi kommer til å ha bedre økonomi å støtte ett barn med og bedre tid til oppfølging av aktiviteter og lekser. Så tenker vi at barnet kan få ha med venner på ferie eller at vi kan feriere med vennepar med jevnaldrende barn. 

Det er ikke for å være egoistisk, men for å være fonuftig ifht vår kapasitet. Jeg er veldig glad i mitt søsken, men h*n har aldri vært avgjørende for min lykke i livet. 

Anonymkode: 21d74...ff9

Jeg er uenig. Jeg har to barn, og mannen og jeg hadde et fint og sterkt forhold likevel. Vi fikk faktisk bedre tid til hverandre da vi fikk barn nr 2, ettersom barna lekte mye med hverandre. Hverdagen ble faktisk mye lettere når barna alltid hadde noen å leke med.

 

 

 

 

 

[Strawberry Fields]

Jeg er enebarn og har helt ærlig alltid vært glad for det. Jeg opplevde småsøsknene til vennene mine som veldig irriterende og påtrengende da jeg var barn. Jeg er også en person som liker å ha det rolig rundt meg, og ha tid for meg selv. Jeg tror ikke jeg hadde trives like godt med noen andre, potensielt krevende og bråkete, barn rundt meg. Nå hadde jeg jo sikkert vært vant til det om jeg hadde vokst opp med det, men alt i alt er jeg glad det bare var meg. Foreldrene mine har heller ikke så gode forhold til sine søsken, mye familiekrangel om arv, lite kontakt generelt pga avstand osv, noe som sikkert også har gitt meg inntrykk av at søskenforhold bare er stress.

Jeg kunne godt tenke meg kun ett barn, men det er jo mulig jeg vil ha flere når prosessen er i gang. Men synes ikke det er noe mer egoistisk å få ett enn to, tre, fire, fem osv.

[Gjest Snuppi]

Jeg kan ikke se at det er egoistisk å få ett barn. Folk må da få velge selv hvor mange barn de vil ha. Det er en privatsak.

Endret 9. november 2015 av Snuppi

[Kvark22]

*

Endret 23. mai 2016 av Kvark22