Jeg har ingen mål, ambisjoner eller drømmer for fremtiden...

[AnonymBruker]

Det eneste jeg VET med sikkerhet at jeg virkelig vil i livet er å bli mor, men that's it. Jeg har så lyst å finne ut hva jeg har lyst å utdanne meg som, jeg har så lyst på et mål... Men hele livet har jeg vært usikker og ubestemt. Jeg klarer aldri å fullføre noe fullstendig før jeg begynner på noe nytt. Jeg ombestemmer meg, har ikke lyst til det likevel, vil gjøre noe annet. Og sånn går det. En ond sirkel... Har aldri visst hva jeg vil bli f.eks. Det endrer seg konstant. En dag vil jeg bli maler, en annen dag vil jeg bli fotograf. Så vil jeg bli psykolog. Men ingenting holder seg fast, ingen drømmer eller mål i livet mitt blir. Det eneste jeg vil så langt, den eneste drømmen som har blitt er det å bli forelder, men jeg føler ikke det kommer til å bli nok liksom. Jeg vil jo bli mer, jeg vil jo ha en jobb jeg trives i i tillegg til det. Men hvordan skal jeg klare å finne en jobb/et yrke jeg trives i hvis jeg ikke klarer å finne ut HVA jeg vil bli? Har ikke trivdes i noen linjer på vgs, har ikke trivdes i noen jobber jeg har hatt. Ingenting. Jeg er redd for at jeg aldri kommer til å få utdanning, en ordentlig jobb, lappen... Uff. Utrolig kjedelig å ha det sånn. Jeg vil ha en mening i livet, og nå føler jeg at det er så tomt. Jeg jobber, kommer hjem og sover. Det er livet mitt nå...

Måtte bare få det ut. Noen som er eller har vært i liknende situasjon? I så fall, hva gjør/gjorde du? Endte det godt for deg? Fant du en jobb du trives i? En utdanning?  

Anonymkode: c36bd...12d

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt, og er til en viss grad sånn selv. 

Desverre må man følge med på samfunnets utvikling når det gjelder arbeidsmarked og økonomi, ihvertfall nå som ting er så usikkert og skjer så fort. 
Arbeidsledigheten stiger og det blir vanskligere og vanskligere å få fast arbeid. Du må skynde deg å få en utdanning som har størst sjanse for jobb for å sikre fremtiden din. Du skal nå konkurrere med høyt utdannede mennesker med lang arbeidserfaring, som har mistet jobben pga nedbemanning. Jo fortere du selv blir utdannet, jo bedre. Det blir vanskligere å være nyutdannet fremover, så kjapp deg å få en fot innenfor arbeidsmarkedet for å stille sterkere. 

Desverre er det ikke slik i Norge lenger at man kan ta store sjanser for å følge drømmene sine og at satse på at det går bra. For så å benytte seg av sikkerhetsnettet vi har om ting skjærer seg og man ikke får jobb, og må være jobbsøker eller omskolere seg. 
Norge kommer til å måtte kutte kraftig i velferdsordningene våre, og nå gjelder det å sikre sin egen fremtid - spesielt for å kunne begynne pensjonssparing. Dette føles rart om man er ung, men man må starte sparingen tidlig for å sikre en god og verdig alderdom. Ikke sats på at staten har til folks pensjoner. 

Dette er det særlig viktig å tenke på om du planlegger barn. 

Jeg var selv som deg og hadde beslutningsvegring og vinglet. Drøyet lenge med utdannelse og drømte om å bli yrker som er ekstremt vanskelig å leve av. Type yrker som kunstner og designer. Jeg fant ut at dette blir for skummelt med tanke på fremtiden og tok en mye mer fornuftig utdannelse som gir sikker inntekt. Ikke akkurat drømmeyrket, men jeg har mindre økonomiske bekymringer og føler meg tryggere mtp mine barn. 

Jeg skriver ikke dette for å være negativ. Jeg skriver dette for å gi deg perspektiv og råde deg til å velge riktig. Lykke til  

Anonymkode: cb5cc...171