Når folk er snille mot hverandre

[AnonymBruker]

så blir jeg så rørt at jeg begynner å gråte. Aner ikke hvorfor,jeg bare syns det er så søtt når folk bryr seg. Er det vanlig, eller er jeg bare veldig soppy?

I går f.eks så jeg en nabo gå bort til en eldre nabo også sa han: går det bra med deg? trenger du hjelp med noe? jeg ser du ofte går til butikken alene og kanskje det er litt tungt for deg å bære varene hjem. har du noen barnebarn som kan hjelpe deg til daglig? ellers stiller jeg gjerne opp. Dette gjorde at tårene bare trillet hos meg. Hørte han eldre naboen sa at han hadde barn men de var for opptatt til å besøke han.Fikk helt vondt inni meg. 

Jeg har også begynt å gråte når jeg har sett det programmet "Hvem bryr seg" på TV2. Jeg syns bare det er helt fantastisk når folk viser medmenneskelighet og empati. 

Anonymkode: 1fadf...aba

[AnonymBruker]

Er da ikke noe galt i å bli rørt over godhet:) Man kan jo saktens sitte igjen med inntrykket at folk ikke bryr seg lengre, så når man ser at folk faktisk gjør det, så er det rørende for mange. Personlig synes jeg noe av det mest rørende jeg ser er gamle par som holder hender, kysser, tøyser osv. som om de er nyforelsket fremdeles:)

Anonymkode: 682c5...d50

[AnonymBruker]

 

0g så er det alt for mange som bare later som de bryr seg, for å virke snill ovenfor andre. Så de bryr seg egentlig ikke. Men de prøver å fremstille seg selv som mest mulig snille og gode, helst foran så mange mennesker som overhodet mulig. Slik at de kan få masse klapp på skulderen, og får høre fra alle andre hvor fantastisk snille de er. En ren ego-tripp altså.

Dermed blir det litt vanskeligere å skille mellom:

1. Folk som virkelig bryr seg, og som er genuint interessert i å hjelpe bare for å være hyggelige og hjelpe andre.
2. Folk som faktisk ikke bryr seg noe særlig, og som egentlig vil hjelpe minst mulig. Samtidig som de prøver å få oppmerksomhet selv, og få høre hvor flinke og hjelpsomme de er.

Folk som faller under # 2, er av typen som kan finne på å skrive ett par Facebook-statuser om den gangen de ga ett par kronestykker til en hjemløs og fattig figur som de tilfeldigvis møtte på gaten en gang. Eller folk som tjener veldig godt, har betalt ned alt som er av gjeld og studielån for lenge siden. Men som bare gidder å donere femti kroner eller noe til en eller annen veldedig organisasjon. I tillegg bruker de masse tid på å skryte av hvor fantastisk snille de, bare fordi de gir ett par kroner.

Anonymkode: d7322...96b

[AnonymBruker]

 

0g så er det alt for mange som bare later som de bryr seg, for å virke snill ovenfor andre. Så de bryr seg egentlig ikke. Men de prøver å fremstille seg selv som mest mulig snille og gode, helst foran så mange mennesker som overhodet mulig. Slik at de kan få masse klapp på skulderen, og får høre fra alle andre hvor fantastisk snille de er. En ren ego-tripp altså.

Dermed blir det litt vanskeligere å skille mellom:

1. Folk som virkelig bryr seg, og som er genuint interessert i å hjelpe bare for å være hyggelige og hjelpe andre.
2. Folk som faktisk ikke bryr seg noe særlig, og som egentlig vil hjelpe minst mulig. Samtidig som de prøver å få oppmerksomhet selv, og få høre hvor flinke og hjelpsomme de er.

Folk som faller under # 2, er av typen som kan finne på å skrive ett par Facebook-statuser om den gangen de ga ett par kronestykker til en hjemløs og fattig figur som de tilfeldigvis møtte på gaten en gang. Eller folk som tjener veldig godt, har betalt ned alt som er av gjeld og studielån for lenge siden. Men som bare gidder å donere femti kroner eller noe til en eller annen veldedig organisasjon. I tillegg bruker de masse tid på å skryte av hvor fantastisk snille de, bare fordi de gir ett par kroner.

Anonymkode: d7322...96b

Enig med deg. Jeg ser ofte noen på facebook som legger ut status som f.eks "i dag så jeg en jente som gråt.jeg ga henne en klem og spanderte en kafe på henne. jeg prøver så godt jeg kan å være et godt medmenneske <3". Sånne ting blir for meg litt patetisk, akkurat som man vil ha masse likes og oppmerksomhet for slike ting. Men han naboen min i går tror jeg ikke var sånn. Han virket oppriktig bekymret for den eldre mannen som bor her. Hørte han var utlending og hadde med seg barn, så kanskje det ligger i hans kultur å bry seg om folk? Hva vet jeg.

Skal innrømme at jeg stort sett er ganske lost i min egen verden og dårlig på å legge merke til om andre trenger hjelp når jeg er utendørs. Burde kanskje skjerpe meg..

 

Anonymkode: 1fadf...aba