svigerfamilie!

[Gjest Anonymous]

Vet ikke hvordan jeg skal takle familien til samboeren min. Vi har bodd sammen i 3 år, og fortsatt ser de på forholdet vårt som statistikk, og at forholdet kommer til å ta slutt. Min kjære sier til dem at jeg er det fineste som noengang har hendt han, og at vi får det bare bedre og bedre. Familien hans mener også at at ikke må finne på å innvolvere seg i min datter på 13. Den ene av brødrene til samboeren min vil selv ikke gå i sin samboers datters konfirmasjon, for forholdet kommer til å ta slutt en dag alikevel. :-?

HJELP!! Jeg, blir målløs og lei meg. Har aldri opplevd noe sånt før. Begge er vi over 40, og har ekteskap bak oss, så vi vet kanskje hva vi holder på med.

Vi har bygget et stort flott hus sammen og de ser jo at sønn og bror har det godt.

Samboeren min har gitt opp å forklare dem, og har også sagt hvor smålige de er. Men likevel setter de seg rundt et eget bord, og snur ryggen til meg og familien min når det er f.eks barnebursdag hos oss.

Kan ikke lenger snakke med min kjære om det. Han gidder ikke snakke om det mer, sier han og sier også at det er hans problem og ikke mitt..!? :-x

[Gjest Anonymous]

:o WOOOOW.... litt av en negativ familie dette her...

Hadde jeg vært deg, hadde jeg nok kanskje vurdert og ha minst mulig med dem og gjøre.. Ikke inviter dem i din eller ditt barns bursdag (om du har barn med samboern din må du jo invitere dem til ditt barns bursdag også)...

Skjønner at dette er sårt for deg. Det er jo alltid koselig å ha svigerfamilie rundt seg. Men når forholdene er som dem er nå, så tror jeg nok det er mer til irritasjon...

På en måte skjønner jeg om samboeren din ikke vil snakke så mye om det lengre. Det er nok veldig sårt for han kan jeg tenke meg. Det er jo mennesker han er glad i dette gjelder...

[nat26]

Kanskje det fører dere bare nærmere og nærmere hverandre:)De kommer sikkert til å gi seg en dag,men det er ganske sårende

[Gjest Anonymous]

Dette er veldig sårt. Jeg har en bror som har funnet seg en kjærste med en sønn på 7 år. Kjærsten hans er søt og greit og har ikke gjort mine foreldre noe vondt bortsett fra at hun har en unge fra før på 7 år som ikke er min brors. De nekter å ha kontakt med henne og gutten og til dels da også sønnen sin. Dette er jo mine foreldre også og jeg synes det er utrolig leit at de skal oppføre seg slik mot han og hans. De forguder barna mine, men hans evt. barn med henne kan risikere å ikke få det beste forholdet til de enda de er like mye deres barnebarn som mine. De er helt sikre på at forholdet tar slutt og de hater at sønnen deres er sammen med noe sånt som har en gutt fra før.

Jeg er helt fortvila, det er så unødvendig.

Det beste er å prøve å leve videre og ikke la det ødelegge, men det er så lett å si.

[Gjest Hilde K S]

1. Du må tro på det din samboer sier om sine følelser overfor deg.

2. Du må tro på dine egne følelser i forhold til ham.

3. Drit i hva de sier og aksepter dem for det de er. Deretter tar du et valg i hvorvidt du ønsker å ha noe med dem å gjøre.

[glaciera]

Tror ikke det er noe du kan gjøre for å få dem til å forandre seg. Å verdsette deg og barnet ditt er en innsikt de vet må nå selv.

Hvis samboeren din oppfører seg i henhold til det han sier om denne situasjonen ("puts his money where the mouth is") så burde ikke problemene påvirke dere direkte, og da synes jeg du burde prøve å blåse i dem. Heve deg over en så tåpelig og negativ oppførsel. Fortsette å være blid og høflig overfor dem og gi dem ingen grunn til å kritisere deg. Hvis kongen og Stortinget kan leve med at en ny kvinne i familien (og statsledelsen) har en mindre enn plettfri fortid så må da jammen dine små svigerforeldre kunne klare det?! Og ikke ta det opp med samboeren din mer med mindre det skjer noe nytt i forholdet til dem. La ham få fred - det er sikkert veldig tungt for ham å få så mye negativ respons på de som er viktigst i livet hans fra de andre som er viktigst!

Jeg synes nok oppførselen deres er ekstra hårreisende på grunn av barnet ditt, selv om hun er ganske stor nå. Et barn bør aldri få oppleve at h*n er uviktig og ikke verdig å bry seg med og om av personer h*n omgås, og det gjelder enten det er blodsbånd eller ikke!

[Gjest lilletroll]

Tror jeg hadde blitt utrolig probosert om jeg var i samme situasjon!

Når dere har vært sammen så lenge som det dere har, synes jeg det er på tide at de begynner å akseptere deg som en i familien, og innse at dette kanskje er liv laga allikevel.....men nå har det vel gått så langt at de ikke kan endre mening synes de, uten at de taper ansikt....

[Annie]

Blås i dem og lev deres luv uten dem! MÅ dere invitere dem, så la samboeren varte dem opp. MÅ reise dit, så la samboeren din dra alene. Sett hardt mot hardt. Det går ikke ann å finne seg i sånt!!!

[Gjest Madam Felle]

Jeg hadde sluttet å invitere de, for klarer de ikke å oppføre seg som folk, så hadde de heller ikke vært velkommen i mitt hjem.

Hadde heller ikke reist på besøk til dem, men rett og slett begynt å behandle dem som luft. Får være grenser for hvordan voksne mennesker skal få lov til å oppføre seg.

Slutt å diskuter de med samboeren din også, for selv om han er veldig glad i deg, så er han glad i dem også. Skla han på besøk, så si at han får dra, men be han kose seg uten deg, og si til han at det ikke gjør deg noe, at han drar alene.

Slutt å bruke tiden på de, og lev livet, og kos deg med samboer og barn.

[Gjest Anonymous]

Jøss,når de behandler dere slik, så kutt ut. Og hvorfor skal dere invitere hjem til dere med en slik oppførsel?

det får være måte på.

Mulig du har det slik at de har mulighet til å sette seg for seg selv og snu ryggen til annen fam, men vil du ha slikt i hus?

jeg har kommet til å sagt det, eg utsetter ikke meg og min fam for noe slikt.

[Gjest Anonymous]

Ikke la dette bli en sak mellom deg og samboeren din.

Blir slitsomt for forholdet.

hva med å invitere de to fam. hver for seg?

[Gjest Anonymous]

Tusen takk for svar.

Den eneste muligheten for meg i denne situasjonen, er å bare ignorere dem. Har sagt til samboeren min at jeg velger selv når jeg skal delta i hans families sammenkomster.

Jeg har vært i møtekommende og hyggelig mot de, men etter x antall ignorering fra dems side, trekker jeg meg sakte men sikkert unna. Min kjære vet ståa, og vil heller ikke presse meg.

Synd så synd, men nekter å føle meg underlegen andre.

Kjempelei meg for hele greia, men det skal iallefall ikke fåødelegge samboerskapet vårt.

[Gjest Anonymous]

Bare gi blaffen og ikke snakk så mye med dem.

La heller tiden vise dem at de tok feil og de skal se at med tiden når pipa får en annen låt så har de rett og slett ødelagt for mye til at det kan bli normale omstendigheter i familien.

Ta godt vare på hverandre og la de surre i sin egen triste hverdag.

det er bare de som taper på dette.

Kanskje de er misunnelige for at dere får det til å fungere og at dere gjør ting som de aldri har gjort.

Bare ikke la de bryte dere ned.

[Gjest Anonymous]

Nå er samboeren min i bursdag til sin bror.

Sendte han avgårde med et smil, og sa at han måtte ha det hyggelig.

Det mener jeg også. Godt å kjenne på det.

[:-) anna]

Jeg tror jeg hadde sagt til dem at "det blir ikke julepresanger på dere eldste i år, for tross alt så nærtmer dere jo dere døden, og da er det liksom ikke vits i å investere i gaver.... eller å gidde å bli kjent med dere egentlig"

[Gjest Tex]

Jeg tror jeg hadde sagt til dem at "det blir ikke julepresanger på dere eldste i år, for tross alt så nærtmer dere jo dere døden, og da er det liksom ikke vits i å investere i gaver.... eller å gidde å bli kjent med dere egentlig"

[Suzy]

Jeg tror jeg hadde sagt til dem at "det blir ikke julepresanger på dere eldste i år, for tross alt så nærtmer dere jo dere døden, og da er det liksom ikke vits i å investere i gaver.... eller å gidde å bli kjent med dere egentlig"

Herlig!! Ta den, vær så snill

[Gjest Anonymous]

Jeg tror jeg hadde sagt til dem at "det blir ikke julepresanger på dere eldste i år, for tross alt så nærtmer dere jo dere døden, og da er det liksom ikke vits i å investere i gaver.... eller å gidde å bli kjent med dere egentlig"

Ja, kanskje jeg skulle si noe sånt !!

Det hadde vært på sin plass.

Har j.... lyst til å være sarkastisk.