treningssenter og litt sosialangst

[Gjest gjest23]

Jeg har tenkt å begynne å trene.

Har forsøkt før, men fant aldri motivasjonen og endte som støttemedlem.

Jeg vet at jeg trenger å trene, både for det rfysiske og det psykiske sin del.

Jeg vet også at jeg sannsynligvis bør holde meg til timer i sal, da jeg i utgangspunktet syns senter-trening er utrolig kjedelig.

Det er her mitt lille "problem" kommer...

Jeg syns det er ubehagelig med mange fremmede på et sted, og ser for meg en gransking og studering av typen "glaning" fordi jeg er ny.

Jeg vet jeg ikke er alene om å ha denne forestillingen i hodet.

Jeg har også problemer med dansing, fordi jeg ikke eier rytme i kroppen og lurer derfor på om det er mye dansetrinn i treningen på slike sal-timer.

Følelsen av å "drite meg ut" er ikke så veldig innbydende om jeg skal være så vågal å prøve meg på en time i sal...

Flere som kjenner problemet ?

[Gjest Lompa]

I høyeste grad,ja...

Hvis det er flere kunne man kanskje gå sammen?

[Gjest GreenSky]

I høyeste grad,ja...

Hvis det er flere kunne man kanskje gå sammen?

Ja, god ide. Jeg har medlesmskap på sats på ila, (eller egentlig hvor som helst, men ila er nærmest) men ikke fått trent så veeelig mye.

[Ylajali]

Jeg har også medlemsskap på sats, og det er mange timer der hvor du absolutt ikke trenger å være noe koordineringsmester. Hva med spinning feks?

[*Emma*]

Timene på sats er veldig ulike i hvor mye koordinasjon/dans de inneholder.

Hvis du ikke liker slikt bør du holde deg borte fra aerobic 2 og 3 og dans aerobic ihvertfall. Muligens også Tripptrapp 2 og 3.

Timer som StramOpp, TripTrap1 og også til en viss grad aerobic 1 er enkel timer. De blå timene til sats.....er stort sett timer som ergod kondisjonstrening men inneholder lite koordinasjon...dvs de har store bevegelser som blir gjort mange ganger etterhverandre og gjerne også endel styrke.....

[glaciera]

Jeg tror ikke de andre som trener glor på deg en brøkdel så mye som du tror. De fleste ser nemlig bare på seg selv i speilet.

Det er kanskje lett for meg å si, men om du bestemmer deg for å blåse i de andre og gå dit og gjøre så godt du kan på timen eller i studio og være stolt av at du tross alt BÅDE har kommet igang OG overvunnet flauheten - ja så tror jeg at det snart vil gå av seg selv og du vil glemme at du var engstelig til å begynne med!

Det er jo litt krevende å trene, så når du vel har begynt kommer sikkert du også til bare å se på deg selv i speilet (altså for å være sikker på at du gjør øvelsene riktig).

[Gjest Gjest]

Kjenner meg veldig igjen. Har lyst til å begynne å trene, men har ingen å gå sammen med og da tør jeg liksom ikke helt. er iskkert ikke så farlig, tror man skaper mye oppi hodet sitt, men det er det å få ræva i gir da...

Kanskje det funker å begynne med en venninne, og så etterhvert tør man å stikke innom og trene litt alene også - når man har blitt litt kjent?

[Cata]

Som en del andre har sagt så er det lite trolig at noen glor på deg. De fleste har antakelig nok med å bekymre seg for om noe glor på DEM.

De fleste trimsentre har timer i "Step" (dvs. du går opp og ned på en lav benk i forskjellige mønstre). De enkleste Step-timene (ofte kalt Step 1) krever ikke allverdens koordinering. De første par gangene kan du nok føle at du snubler litt i egne ben, men etterhvert kommer du inn i det. Det kan være lurt å kapre seg en plass bakerst i salen til å begynne med. Da føler du ikke i så stor grad at du er "på utstilling".

Siden du har et snev av sosialangst, så ville det være en kjempefordel om du kunne alliere deg med en venninne i starten. Etter 2-3 ganger er du antakelig blitt så godt kjent at du tør gå alene selv om hun velger å droppe ut.

Og som en annen her inne foreslo krever "spinning" lite koordinering, og det samme er tilfellet hvis de arrangerer sirkeltrening på apparater. Sistnevnte får du nok ikke så mye kondis av, men du kommer ihvertfall i gang.