Smiler ikke

[AnonymBruker]

Barnet mitt på 12 mnd smiler aldri. Eller til meg,men ingen andre. Har god kontakt med resten av familien og ser de minst en gang i uka. Ikke noe smil til tanter onkler eller noen av besteforeldrene.

Smiler aldri på bilder, ler sjelden.. bare når vi tuller, jeg og han.

har egentlig alltid vært sånn. Veldig seriøs. Og asosial. Uinteresser i andre barn. Mamma som gjelder.

Andre?

Anonymkode: 6a453...5de

[AnonymBruker]

Ser andre barn og babyer samme alder og mye yngre er så blide og smiler og ler til alle, vil ha kontakt med alle.

min har aldri vært sånn. Folk lurer jo på om han alltid er sur. Pg tror familien syns det er litt ttrist når han aldri viser glede over å se de.

Anonymkode: 6a453...5de

[AnonymBruker]

Jeg husker en jente fra barselgruppa som aldri smilte. Men gikk seg til da hun ble noen år. Frisk og normal unge. Men jeg ville nok vært litt bekymret for autisme eller noe hvis det var min unge som ikke smilte......

Anonymkode: 06368...709

[AnonymBruker]

Barnet mitt på 12 mnd smiler aldri. Eller til meg,men ingen andre. Har god kontakt med resten av familien og ser de minst en gang i uka. Ikke noe smil til tanter onkler eller noen av besteforeldrene.

Smiler aldri på bilder, ler sjelden.. bare når vi tuller, jeg og han.

har egentlig alltid vært sånn. Veldig seriøs. Og asosial. Uinteresser i andre barn. Mamma som gjelder.

Andre?

Anonymkode: 6a453...5de

Her det jo ikke bare mangel på smil, du forteller også om et asosialt barn som er uinteressert i andre barn. Jeg har en som alltid har vært som du beskriver, med unntak av smiling, han smilte til alle. Han har fått en aspergerdiagnose, 3,5 år. 

Anonymkode: 19082...db0

[AnonymBruker]

Barn er ikke interessert i alle andre enn seg selv de første årene uansett. Bare se hvordan de leker sammen ved siden av hverandre med egne ting.

Det vil alltid være unntak, men det er mer bekymringsverdig hvis de små ikke fokuserer på ansikter og heller ser på alt som beveger seg. Det er der autisme kommer inn i bildet.

Gi det et par år, så ser du at barnet ditt er som alle andre små barn <3 

Anonymkode: da5c0...f33

[AnonymBruker]

Takk for svar!

Han er jo som 'normalt' hjemme. Smiler og tuller og leker, klatrer og er en glad baby. Men det er flere som nå har nevnt hvor alvorlig han er og det begynner å plage meg.

Viser ikke glede for å se andre enn oss foreldrene. Blir varm i trøya etter en stund hos besøk osv da. Men er ikke interessert i babyer, bare å se på de. Men har sjelden møtt andre babyer s kanskje derfor også

Anonymkode: 6a453...5de

[Veslefrikk]

Han har vel komplekser for noe da. Tannstillingen eller smilehullene sine .

Neida, jeg bare tuller med deg. Det er helt normalt og går seg nok til etterhvert. Han er nok bare en liten skeptiker.

Vi har fire barn og et av de var sånn som du beskriver. Det løsnet rundt to års alder og i dag er han en av de som smiler og flørter mest.

[AnonymBruker]

Takk for svar. Aldri tenkt over det før, men når det blir nevnt såpass mye blir jeg litt lei meg. Han er nok en tenker som mor si.

Anonymkode: 6a453...5de

[AnonymBruker]

Trenger ikke være grunn til bekymring. Han er i en alder med stor motorisk utvikling, så noen unger bruker "all kapasitet" på å lære seg å klatre, hoppe, springe osv, så kommer språkutvikling for eksempel litt i bakgrunnen. Det å smile til kjente for å vise at man er glad for å se dem tenker jeg også går på en form for kommunikasjon, så kanskje han kommer dit etter hvert. Utvikling både med språk, motorisk og annet går i rykk og napp og unger i samme familie kan være svært ulike. Sønnen min var svært sosial og ønsket fra tidlig av å "hilse" på gjester/slekt som kom ved å strekke armene mot dem og bli holdt av dem en stund. Etter å ha kost seg med å gå fra fang til fang og smile og pludre, måtte han tilbake til mamma og helst få seg en liten skvett fra puppen for å roe seg ned. Jenta mi var aldri utrygg på gjestene og kunne godt smile når de kom, men ville ikke sitte i fanget hos dem før hun var ganske stor. Begge er harmoniske sosiale unger i dag.

Anonymkode: 6d047...ce5

[Vera Vinge]

Det er jo veldig bra at han smiler til dere foreldre, da, at han søker kontakt med dere og gir dere blikkontakt. At han ikke er en av disse "flørtebabyene" trenger jo ikke bety at noe er galt. Kanskje er han bare en som må se ting mer an før han slipper seg løs? Litt mer observatør enn enkelte andre barn? Min eldste var mye mer sånn enn lillebroren. Dvs. han var ofte veldig alvorlig med folk han ikke kjente veldig godt fram til en eller gang litt over året/nærmere halvannet. Etter det ble han raskere varm i trøya, og ble oppfattet som veldig blid. Men jeg ser likevel at lillebroren liksom har bedåret enda flere, fordi han mer umiddelbart kaster seg uti kontakt med andre. Barn er jo forskjellige.

[AnonymBruker]

Hvis dette er noe som plager deg / bekymrer deg, så bør du jo absolutt ta det opp med fastlegen din, eller helsesøster?

Anonymkode: fbc16...546

[AnonymBruker]

Hei TS! Om du fortsatt er her..

Min baby er helt lik slik din var. Kan jeg spørre deg hvordan det gikk med barnet ditt?

 

Anonymkode: b8b8e...a6e