Er dette "riktig" bruk av prøverørsressurser?

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ei som er gift og har 2 barn med mannen sin i barneskolealder.

De ønsket seg et barn til, men fikk det ikke til på egenhånd og fikk derfor innvilget prøverør i det offentlige.  De er begge i slutten av tredveårene. 

De to andre barna er laget på naturlig vis, men jeg antar alderen jobbet i mot dem på den siste.

På 5 innsett lykkes de, og de får snart tvillinger.

 

Så tenker jeg da...  Er det virkelig en menneskerett å få flere enn to barn? Er det riktig at et par som har to friske barn sammen skal bruke av våre felles ressurser på å få enda et barn, når par som ikke har ett barn engang står i kø for å få hjelp ?

Jeg synes det blir helt feil.  Hva synes dere? 

 

 

Anonymkode: 3c92b...d26

[AnonymBruker]

Jeg er enig med deg.

Anonymkode: a2146...69a

[AnonymBruker]

Det er jo en prioritering som er gjort av noen, det som taler FOR disse, er at suksessraten er større enn for de som ikke har barn fra før. Du vet heller ikke bakgrunnen for befruktning verken for de to andre barna, eller dette barnet. Videre er det en grense på tre forsøk som dekkes offentlig, og kvinnen må være under 39, og de må være friske, gifte/samboende, "egnet".  Osv.

Det er fastlegen som henviser, og behandlingsstedet som eventuelt godkjenner at behandling iverksettes. Antall barn fra før er ikke ekslusjonsgrunn.

Anonymkode: eb58d...a45

[AnonymBruker]

Jeg syntes de har like stor rett som oss andre til å få bruke tilbudene som finns. De snek vel heller ikke jøen, de bruke den samme køen som oss andre ut i fra det du skriver.

Anonymkode: d665d...4de

[AnonymBruker]

De to andre er unnfanget naturlig, det har de selv fortalt.

selvfølgelig har de ikke sneket i køen, men køen blir jo lenger for de som ikke har barn i det hele tatt. Derfor synes jeg det er feil.

Anonymkode: 3c92b...d26

[AnonymBruker]

Jeg tror ventetiden er ca 6 mnd. Ikke sikkert den hadde gått noe særlig hvis man hev ut de med barn fra før. Og hvor mange barn måtte man ha før dere mener de ikke er trengende nok, hva hvis de har ett, men det er funskjonshemmed og ikke kommer til å leve lenge? Hva hvis en av partene har barn, men ikke den andre?

Kriteriet er også at man har forsøkt på egen hånd i minst ett år, og har blitt undersøkt for en del ting(laproskopi, røngten, sædprøver osv). Skal man få tilgang til disse helseundersøkelsene da, syns dere, hvis man har barn fra før?

Det er mange som får to barn med prøverør. Jeg syns ikke de fortrenger andre, for det er ikke slik at andre står i kø så lenge at de ikke slipper til.

Anonymkode: eb58d...a45

[Puny]

Syntes det er helt fint at de får hjelp jeg. Hvorfor skulle ikke de få den samme hjelpen som andre?

[Wit]

Så du mener at man da kun skal få ett barn? Jeg har en datter som er et prøverørsbarn. Vi prøvde 3 ganger på å få nummer 2. Mener du at vi ikke skulle fått dette tilbudet siden vi hadde et barn? Hva hvis vi hadde fått tvillinger første gangen, skulle vi da ihvertfall ikke fått forsøke mer?

Det er ingen menneskerett å få barn, men dersom man trenger hjelp (selv om man har barn fra før) skal man få dette. Kanskje har de betalt selv for dette også, og skal de ikke få lov til å velge sånt selv?

Hva med andre ting det er lov å velge på da. Hvem skal bestemme hvem som er innenfor og hvem som er utenfor rettigheten?

[heidifrøkna]

Eneste grunnen til at jeg føler det er helt feil er fordi paret her er i slutten av tredveåra og har fått barn naturlig tidligere. 

Hvis det er alderen som er grunnen til at de ikke lenger kan få barn så syntes jeg at ressursene blir brukt feil, fordi de selv har valgt å prioritere å ikke lage flere barn tidligere. 

Når man venter så lenge med å få barn syntes jeg man skal være klar over at muligheten til å få fler kan bli borte, og det skal man akseptere. 

[Jolene]

Enig med deg TS.

[Silfen]

Når man har nok barn vet kun den enkelte. Sorgen av å ikke ha noen kan sidestilles med sorgen av å ikke ha nummer to eller nummer tre eller hvor mange man nå enn føler at man mangler.

Dersom man skulle sett dønn logisk på det så burde ingen da fått hjelp av det offentlige, all den tid det er en egoistisk handling, dette å få barn. Men slik er det heldigvis ikke og heldigvis sitter ikke småsnurtne mennesker og bestemmer hva som er riktig for den enkelte. 

[Gjest Gjest_Allis Hagtorn]

Så du mener at man da kun skal få ett barn? Jeg har en datter som er et prøverørsbarn. Vi prøvde 3 ganger på å få nummer 2. Mener du at vi ikke skulle fått dette tilbudet siden vi hadde et barn? Hva hvis vi hadde fått tvillinger første gangen, skulle vi da ihvertfall ikke fått forsøke mer?

Det er ingen menneskerett å få barn, men dersom man trenger hjelp (selv om man har barn fra før) skal man få dette. Kanskje har de betalt selv for dette også, og skal de ikke få lov til å velge sånt selv?

Hva med andre ting det er lov å velge på da. Hvem skal bestemme hvem som er innenfor og hvem som er utenfor rettigheten?

Nå er ikke jeg nødvendigvis mot, men disse forbeholdene møter man i hele helsevesenet. Det kan være rett til ulik type behandling, tilgjengelige kreftmedisiner man ikke får prøve, hvorvidt du skal få byttet hofte over/under en viss alder etc.

Alle inngrep og kostnader vurderes i helsevesenet - så selvsagt skal også prøverør vurderes.

Og i det tilfellet tenker jeg rent prinsipielt at mer enn 2 barn ikke helt åpenbart bør finansieres offentlig. Argumentet jeg tenker for å finansiere 2 barn er at det er visse fordeler med søsken, og at 2 barn gjerne er et gjennomsnitt, mens jeg personlig reagerer på om noen med barn kaller seg "ufrivillig barnløse" og anser livskvaliteten sin som kraftig forringet fordi de ikke får barn nummer 3 og 4++. Det gjelder også ved flerlinger for min del.

Jeg forstår veldig godt at dersom man ønsker seg noe sterkt så er det sårt, men 1 og 2 barn er så fundamentalt annerledes helsemessig fra å ha ingen - og da er alt over det en fantastisk bonus - men ikke noe jeg synes skal dekkes over offentlige midler. De midlene vil jeg heller bruke til å få ekstra forsøk for de som har ingen barn.

[AnonymBruker]

Litt rart, trodde det var en grense i det offentlige slik at man ikke fikk hjelp hvis man allerede hadde to barn. Man får gjerne støtte til et barn, og så evt til søskeforsøk og så er det slutt, da må man ta det privat. Mulig disse reglene er blitt endret nå.

Anonymkode: 23be7...962

[AnonymBruker]

Tipper de gikk privat jeg. TS: vet du at de fikk dette gjennom det offentlige?

Anonymkode: e4d32...111

[AnonymBruker]

Jeg synes dette høres rart ut. Nå er det noen år siden vi holdt på med IVF, men da fikk man ikke flere forsøk/sjanser etter to barn. To barn var maks.

Vi fikk tvillinger og derfor fikk ikke vi søskenforsøk, kun de eggene vi hadde på frys. Ingen nye forsøk. Så det høres rart ut at de får dekket dette av det offentlig når de allerede har to barn. 

Jeg synes nå at man heller ikke bør få dekket flere forsøk utover to barn. To barn er bra, utover det så får man gå privat er min mening. 

Anonymkode: d9729...636

[AnonymBruker]

Jeg har et barn fra før (naturlig, er i starten av 30 årene). Skal ha prøverør nå. Fikk da beakjed om at jeg ikke hadde fått offentlig om jeg hadde to barn fra før. Så jeg kan ikke helt tro at disse fikk offentlig. 

Anonymkode: 69b0a...294

[Peter007]

Jeg kønskrreget som er gift og har 2 barn med mannen sin i barneskolealder.

De ønsket seg et barn til, men fikk det ikke til på egenhånd og fikk derfor innvilget prøverør i det offentlige.  De er begge i slutten av tredveårene. 

De to andre barna er laget på naturlig vis, men jeg antar alderen jobbet i mot dem på den siste.

På 5 innsett lykkes de, og de får snart tvillinger.

 

Så tenker jeg da...  Er det virkelig en menneskerett å få flere enn to barn? Er det riktig at et par som har to friske barn sammen skal bruke av våre felles ressurser på å få enda et barn, når par som ikke har ett barn engang står i kø for å få hjelp ?

Jeg synes det blir helt feil.  Hva synes dere? 

 

 

Anonymkode: 3c92b...d26

Jeg ser poenget ditt. 

Jeg ønsker ikke bidra til prøverør barn hverken i ditt eksempel eller til andre. 

Har vi for god råd i Norge siden vi skattebetalerne skal bruke inntekter på at noen skal få barn? 

For i realiteten er det dette som skjer. Her er det ikke snakk om å ivareta noe barn. Men rett og slett voksnes behov. 

Skal de som ikke klarer skaffe seg sex på egenhånd få stønad til dette? Det blir faktisk slik om en skal holde linjen helt ut. 

Vet ikke om jeg skal le eller gråte for jeg bruker få mye unødvendig av mine inntekter til noen andres behov og ønsker uten at de lider helsemessig.

Hilsen en som betaler skatt med glede men som gråter over noen utgifter. 

[BlendaSensitive]

Tror også det må være privat, som flere sier. Man får tre forsøk, per barn. Et søskenforsøk. Ellers er det privat man må gå og betale selv.

Vi hadde en som kom til naturlig, søsken kom ved IVF. Flere får vi ikke. (og det er helt greit altså)

[Gjest]

Man får ikke offentlige forsøk etter to barn. I tillegg er det anbefalt at man ikke er over 38, men legen har vel siste ordet på akkurat alder. 

De har nok gått privat, eller brukt egg på frys. Det koster ikke særlig med ressurser, så da har du lite å bekymre deg for, ts. 

[AnonymBruker]

Hvilket synspunkt argumenterer vi ut fra, da?

Hvis det er samme synspunkt som ved adopsjon- "det skal helt klart være til gagn for barnet å komme inn i denne familien"- så stiller de jo sterkere enn barnløse foreldre. De har faktisk erfaring med å ha barn, de vet hva som kreves, og ønsker seg det likevel. Hvis det er barnets beste som er utslagsgivende, har jeg ingenting å utsette på et tredje forsøk.

Men prøverør er jo like mye for foreldrenes skyld. Det dreier seg om å oppfylle et ønske om barn. Og samfunnsøknomisk kan det stilles spørsmål ved om det offentlige skal finansiere et søsken nr tre eller fire.

Nå er nok dette uansett hypotetisk, siden de ikke har fått tre fulle forsøk gjennom det offentlige. Og det synes jeg er helt ok, men begrunnet i hensynet til barnet er det ikke.

Anonymkode: 546b6...43f