Fornermende og sur samboer. dumpe han?

[AnonymBruker]

i går satt samboer og sa at jeg hadde lagt på meg i det siste. Jeg bare lo det bort og sa at han måtte være mer hjemme så jeg fikk trene.

Etterpå så stilte jenta hans seg rett fremfor tvn (altså med noteboka på tvn) for å spille my heart will go on på fløyte. Vi hørte på og han begynte å snakke om da han og eksen (moren) var og så denne på kino. Hun måtte også spille den for henne fordi hun var så flink til å synge den, og mimret i vei.

SÅ sier jeg, etter en halvtime med konsert: Du er veldig flink til å spille, men nå begynner det jeg skal se på tv. Hun flytter seg til stuebordet i stedet. Og jeg sier en gang til: Du kan jo gå på kjøkkenet å øve ferdig. Hun bare ser på meg med ett rampete glis.

Så skjer det uventede.Samboer blir sur og sier at de kan gå på kjøkkenet begge to, så kan jeg bare sitte de alene med programmet mitt.

Snakk om å være hårsår! Etter at han har sittet å snakke slik om meg..

Slike letthårsåre ting skjer ofte. Selv om jeg tar opp ting veldig saklig og greit så klikke han... Tåler jeg for mye?? Skal jeg dumpe han så snart som mulig?

Anonymkode: d876e...e57

[Gjest Mrs. Random Nick]

Var det hun som dumpet ham? Hvor lang tid tok det fra når de hadde slått opp til du ble sammen med ham?

[AnonymBruker]

Kan du gi et eksempel på hvordan/hvorfor han klikker?

Skrek han til deg fordi du heller ville se på TV, eller hadde han bare en sur tone? 

Anonymkode: 752d2...5ba

[Rotemor]

i går satt samboer og sa at jeg hadde lagt på meg i det siste. Jeg bare lo det bort og sa at han måtte være mer hjemme så jeg fikk trene.

Etterpå så stilte jenta hans seg rett fremfor tvn (altså med noteboka på tvn) for å spille my heart will go on på fløyte. Vi hørte på og han begynte å snakke om da han og eksen (moren) var og så denne på kino. Hun måtte også spille den for henne fordi hun var så flink til å synge den, og mimret i vei.

SÅ sier jeg, etter en halvtime med konsert: Du er veldig flink til å spille, men nå begynner det jeg skal se på tv. Hun flytter seg til stuebordet i stedet. Og jeg sier en gang til: Du kan jo gå på kjøkkenet å øve ferdig. Hun bare ser på meg med ett rampete glis.

Så skjer det uventede.Samboer blir sur og sier at de kan gå på kjøkkenet begge to, så kan jeg bare sitte de alene med programmet mitt.

Snakk om å være hårsår! Etter at han har sittet å snakke slik om meg..

Slike letthårsåre ting skjer ofte. Selv om jeg tar opp ting veldig saklig og greit så klikke han... Tåler jeg for mye?? Skal jeg dumpe han så snart som mulig?

Anonymkode: d876e...e57

Jeg reagerer på at du synes dette var galt. Han snakker med barnet sitt om minner han har rundt hennes opphav. Det er viktig for barn at foreldrene kan snakke vennlig om hverandre og vise at de har gode minner. Det har da ingenting med deg å gjøre. Om du blir sjalu så er det ditt problem og har ingenting med samboeren din å gjøre utfra hva jeg leser.

At han indirekte kaller deg "tykk" er jo ikke greit.

[AnonymBruker]

Kjenner meg så godt igjen. Barnet var 7 år og jeg var veldig opptatt av at barnet var enig om at jeg flyttet inn, vi tok med han på alt. Men når jeg bestemte film en kveld på 6 mnd så klikket det for faren. Eller da jeg og faren hadde krangel og jeg gikk å la meg uten å si noe til noen. Da hadde jeg vært frekk mot sønnen. 
Jeg gjorde alt for den gutten. Bakte, gjorde rent, lagde kake og alt til bursdagen hans. Faren derimot ble gretten bare han måtte sette på kaffe. Faren sov og vi måtte alle være såå stille. Jeg tok med sønnen ut en tur. Skal også sies at sønnen var nervøs rundt faren. Tror som regel at det er forelderen om er problemet. Aldri barnet. 
Akkurat den kvelden jeg gikk å la meg uten å si noe til noen så var det en periode på tre dager faren pratet lite eller ingenting med meg, noe som førte til at barnet ikke pratet med meg heller. Kanskje fordi han ikke turte.

Tror egentlig faren gjorde det han kunne for å få meg til å føle meg lite verdt.
Så det jeg mener er at barnet ser nok hvordan faren behandler deg. Og tror da det er greit. Faren her trykker deg ned ved å fortelle deg at du trenger å trene. Barnet gjør vel også slike ting fordi faren gjør det.

Hadde jeg vært deg hadde jeg tenkt meg om i dette forholdet. Du kan ikke forandre han. Og du skal ikke finne deg i alt mulig.

Anonymkode: bfc7a...024

[Rotemor]

Kjenner meg så godt igjen. Barnet var 7 år og jeg var veldig opptatt av at barnet var enig om at jeg flyttet inn, vi tok med han på alt. Men når jeg bestemte film en kveld på 6 mnd så klikket det for faren. Eller da jeg og faren hadde krangel og jeg gikk å la meg uten å si noe til noen. Da hadde jeg vært frekk mot sønnen. 
Jeg gjorde alt for den gutten. Bakte, gjorde rent, lagde kake og alt til bursdagen hans. Faren derimot ble gretten bare han måtte sette på kaffe. Faren sov og vi måtte alle være såå stille. Jeg tok med sønnen ut en tur. Skal også sies at sønnen var nervøs rundt faren. Tror som regel at det er forelderen om er problemet. Aldri barnet. 
Akkurat den kvelden jeg gikk å la meg uten å si noe til noen så var det en periode på tre dager faren pratet lite eller ingenting med meg, noe som førte til at barnet ikke pratet med meg heller. Kanskje fordi han ikke turte.

Tror egentlig faren gjorde det han kunne for å få meg til å føle meg lite verdt.
Så det jeg mener er at barnet ser nok hvordan faren behandler deg. Og tror da det er greit. Faren her trykker deg ned ved å fortelle deg at du trenger å trene. Barnet gjør vel også slike ting fordi faren gjør det.

Hadde jeg vært deg hadde jeg tenkt meg om i dette forholdet. Du kan ikke forandre han. Og du skal ikke finne deg i alt mulig.

Anonymkode: bfc7a...024

Jeg har litt vondt for å se "alt hun finner seg i" her.

 

Det er litt tynt, TS  Langifra nok til at andre kan si at det er uholdbart ihvertfall:)

[AnonymBruker]

Kjenner meg så godt igjen. Barnet var 7 år og jeg var veldig opptatt av at barnet var enig om at jeg flyttet inn, vi tok med han på alt. Men når jeg bestemte film en kveld på 6 mnd så klikket det for faren. Eller da jeg og faren hadde krangel og jeg gikk å la meg uten å si noe til noen. Da hadde jeg vært frekk mot sønnen. 
Jeg gjorde alt for den gutten. Bakte, gjorde rent, lagde kake og alt til bursdagen hans. Faren derimot ble gretten bare han måtte sette på kaffe. Faren sov og vi måtte alle være såå stille. Jeg tok med sønnen ut en tur. Skal også sies at sønnen var nervøs rundt faren. Tror som regel at det er forelderen om er problemet. Aldri barnet. 
Akkurat den kvelden jeg gikk å la meg uten å si noe til noen så var det en periode på tre dager faren pratet lite eller ingenting med meg, noe som førte til at barnet ikke pratet med meg heller. Kanskje fordi han ikke turte.

Tror egentlig faren gjorde det han kunne for å få meg til å føle meg lite verdt.
Så det jeg mener er at barnet ser nok hvordan faren behandler deg. Og tror da det er greit. Faren her trykker deg ned ved å fortelle deg at du trenger å trene. Barnet gjør vel også slike ting fordi faren gjør det.

Hadde jeg vært deg hadde jeg tenkt meg om i dette forholdet. Du kan ikke forandre han. Og du skal ikke finne deg i alt mulig.

Anonymkode: bfc7a...024

for et svin...!!

Anonymkode: d47dc...791

[AnonymBruker]

for et svin...!!

Anonymkode: d47dc...791

LOL!

Anonymkode: 4004a...6c0

[AnonymBruker]

Altså, min egen fireåring gir meg titt og ofte 'blikket' om jeg ber henne ta med ting som lager høy lyd til et annet rom om det er noe jeg skal høre/se. Vi har alle sett utrykket 'få se at du kan få meg til det'. Sånn er unger, uavhengig av om det er foreldre eller andre, og uavhengig av om far eller andre har snakket ned om en foran barnet. 

Det eneste i denne enkeltsituasjonen som er noe å reagere på, er at samboeren din svarte surt når du ønsket ro i stua når programmet ditt startet. 

Dersom lignende situasjoner (jeg leser det slik) oppstår ukentlig eller oftere, bør du kanskje vurdere om du har det bra i forholdet. Ellers bør du vurdere om du overfortolker eller legger mer i situasjoner/utbrudd enn det som faktisk er der.

Anonymkode: 5a110...c97

[AnonymBruker]

Jeg reagerer på at du synes dette var galt. Han snakker med barnet sitt om minner han har rundt hennes opphav. Det er viktig for barn at foreldrene kan snakke vennlig om hverandre og vise at de har gode minner. Det har da ingenting med deg å gjøre. Om du blir sjalu så er det ditt problem og har ingenting med samboeren din å gjøre utfra hva jeg leser.

At han indirekte kaller deg "tykk" er jo ikke greit.

Når han først sier at jeg har lagt på meg, for så og sitte å "skryte" av eksen så syns jeg dette er galt..

I tillegg så blir han sur og snakker til meg på den måten når jeg ber fint og rolig om ro i stuen, etter å ha hørt på fløytespilling og drittsnakk i en halv time... At han i det hele tatt lar jenta stille seg fremfor tvn når vi sitter i sofaen og ser på tv/slapper av er jo helt på jordet. Hun øvde jo i utgangspunktet på kjøkkenet, men kom etter når far satte seg sammen med meg.

Anonymkode: d876e...e57

[AnonymBruker]

TS. Hvor mye samvær har han med dattera? Bor hun fast hos dere?

Hvis far skal være nedlatende eller sur mot kjæreste /samboer hver gang barnet er tilstedet, fordi barnet er pappas lille prins/prinsesse, så må det slite veldig på forholdet. Og det gir en dårlig signaleffekt til barnet etter min mening.
 

Nå er jeg selv pappe og har et barn (i trassalder) fra et tidligere forhold. Samværet med barnet mitt er viktig,men samtidig finnes det grenser. Og grensene mine er veldig klare. Er en bestemt og rettferdig så vil barnet ganske raskt skjønne at det ikke er noen konkurranse mellom barn og andre personer i livet til pappen. Så der ser ikke barnet mitt noen "trusler" utenfra eller hva man skal kalle det.  
Og samværet går lekende lett. Både når vi har alenetid eller er sammen med andre

Og litt innlagt trass kommer innimellom, som må være frustrerende for ungen når pappen har mer stahet enn det ungen klarer å trasse 

 

Anonymkode: 659c0...a8c

[Gjest hockeyfrue]

Jeg klarer ikke helt å se hva som var så ille med det han gjorde. Å kalle deg tykk er kanskje litt over grensen, men å mimre og snakke om mor til barnet burde da virkelig ikke være et problem! Jeg synes det er flott at han kan snakke pent om eksen foran barnet, man hører jo så mange historier om det motsatte. 

Når det kommer til det at hun kom ut i stuen for å øve så mener jeg at det hører med når man har barn. Kanskje hun var stolt og ville vise hva hun fikk til? Det er også helt greit av deg å si ifra at nå begynner det noe på tv som du gjerne vil få med deg, men jeg oppfatter det som at du kanskje ble litt grinete og sur da hun ikke gikk inn på kjøkkenet med en gang. Det at hun ga deg "blikket" er heller ikke så rart, hun er tross alt bare et barn og de tester grenser innimellom. 

Kan det hende du mistolket hvordan far reagerte? Hadde han en sur undertone eller var han direkte sint? Jeg mener uansett at dette bare er bagateller, og jeg synes du er i overkant hårsår. 

 

[Rotemor]

Jeg klarer ikke helt å se hva som var så ille med det han gjorde. Å kalle deg tykk er kanskje litt over grensen, men å mimre og snakke om mor til barnet burde da virkelig ikke være et problem! Jeg synes det er flott at han kan snakke pent om eksen foran barnet, man hører jo så mange historier om det motsatte. 

Når det kommer til det at hun kom ut i stuen for å øve så mener jeg at det hører med når man har barn. Kanskje hun var stolt og ville vise hva hun fikk til? Det er også helt greit av deg å si ifra at nå begynner det noe på tv som du gjerne vil få med deg, men jeg oppfatter det som at du kanskje ble litt grinete og sur da hun ikke gikk inn på kjøkkenet med en gang. Det at hun ga deg "blikket" er heller ikke så rart, hun er tross alt bare et barn og de tester grenser innimellom. 

Kan det hende du mistolket hvordan far reagerte? Hadde han en sur undertone eller var han direkte sint? Jeg mener uansett at dette bare er bagateller, og jeg synes du er i overkant hårsår. 

 

Om jeg hadde fått en krone for hver gang jeg måtte se på et "barneshow" eller høre n y d e l i g spilling... 

Innimellom sitter jeg og tenker at livet er for kort der jeg smiler og klapper

Jeg har 16 barn i familien