AnonymBruker Skrevet 4. november 2015 #1 Skrevet 4. november 2015 Jeg er alene med verdens beste gutt på 7 år. Jeg og barnets far bodde sammen til gutten var 4. Det har vært mye frem og tilbake med barnets far (psykisk sykdon, rusmissbruk etc. etc.) Han kunne være verdens beste pappa og så verdens verste pappa, på en og samme uke, man visste aldri hvordan det kom til å bli. Da gutten var 4 år så stakk han av fra oss, og har ikke sett gutten sin på ca. 3 år. Ikke en lyd! ikke en telefon på bursdagen hans en gang. Nå er han tilbake og ønsker å se sin sønn igjen. Jeg er så usikker på hva som er best for mitt barn. Gutten min var knust og sørget over tapet av sin far, da han dro. Jeg er så redd for at dette skal skje igjen! Samtidig ønsker jeg så inderlig at han skal få ha ett forhold til faren sin. Barnets far sier nå at han er rusfri nå, men hvem vet? Han har en tendens til å lyve. Det er så vanskelig å sortere ut hva som er mine følelser knyttet til denne mannen, og hva som er logiske og berettigede bekymringer på vegne av min sønn. Jeg ønsker jo ikke å ha noe med dene mannen å gjøre, men er det det som er best for mitt barn, eller bare lar jeg mine følelser styre her? Anonymkode: 4c04b...96c
Gjest Magnifiq Skrevet 4. november 2015 #2 Skrevet 4. november 2015 Jeg ville hvertfall krevd rustester.. Og snakket skikkelig med han om hva han driver med, hvor han bor, jobb.. Etc.
AnonymBruker Skrevet 4. november 2015 #3 Skrevet 4. november 2015 Jeg ville hvertfall krevd rustester.. Og snakket skikkelig med han om hva han driver med, hvor han bor, jobb.. Etc.men selv da, så har han j en lang tradisjon på å lyve til meg og ure meg. Jeg føler jeg ikke kan stole på noe han sier. Han er nok rusfri, men han har ingen jobb og sliter trolig med de samme psykiske problemene som fikk han til å selvmedisinere seg med rus i førsteomgang. TS Anonymkode: 4c04b...96c
Tanuki Skrevet 4. november 2015 #4 Skrevet 4. november 2015 Familievernkontoret er kanskje er sted a begynne?
AnonymBruker Skrevet 4. november 2015 #5 Skrevet 4. november 2015 Stikk nedom familievernkontoret og snakk litt der i første omgang.Det er ikke feil av deg å kreve at han f.eks. må være sammen med sine foreldre når det er besøk og at dere tar det derfra, det er heller ikke feil å kreve at han må levere inn prøver for å sikre at han er rusfri, og det er ikke unfair av deg å si at HVIS han fucker det opp igjen så skal han ikke ta kontakt igjen før barnet er 18 år.Det hjelper å ha en 3. person til stede slik begge skjønner alvoret og at avtalen er gjort på en ordentlig måte.Sender deg en klem jeg ts! Utrolig stort og flott av deg at du ønsker han i livet pga barnet dere har sammen. Det viser kun hvor god mamma du er for barnet når du kan se begge sider av en sak! Anonymkode: 16897...82a
Peter007 Skrevet 4. november 2015 #6 Skrevet 4. november 2015 Hei Ts.Rus og psykiske lidelser er ikke noe for barn. Jeg ville startet med en rådgivning hos familievern kontoret. Videre snakket med mannen og dannet meg et inntrykk. Du kan kun nekte samvær om det er til skade for barnet beviselig. Hva du mener om situasjonen er ikke så relevant når mannen ikke har gjort noe. Til slutt er det kun et rettslig vedtak som kan nekte og begrense samvær. Han kan likeledes få et rettslig vedtak på at han kan ha samvær
AnonymBruker Skrevet 4. november 2015 #7 Skrevet 4. november 2015 Stikk nedom familievernkontoret og snakk litt der i første omgang.Det er ikke feil av deg å kreve at han f.eks. må være sammen med sine foreldre når det er besøk og at dere tar det derfra, det er heller ikke feil å kreve at han må levere inn prøver for å sikre at han er rusfri, og det er ikke unfair av deg å si at HVIS han fucker det opp igjen så skal han ikke ta kontakt igjen før barnet er 18 år.Det hjelper å ha en 3. person til stede slik begge skjønner alvoret og at avtalen er gjort på en ordentlig måte.Sender deg en klem jeg ts! Utrolig stort og flott av deg at du ønsker han i livet pga barnet dere har sammen. Det viser kun hvor god mamma du er for barnet når du kan se begge sider av en sak! Anonymkode: 16897...82aDet der har vi prøvd før da, og moren hans (som er verdens snilleste) greier ikke den situasjonen, det blir til at hun dekker over for sønnen sin, og det blir ikke riktig.... Skal absolutt kontakte familievernkontoret je Takk for støtte! Det er ikke lett å skille mellom mine personlige følelser og å gjøre det som er best for min sønn, men jeg prøver så godt jeg kan... TS Anonymkode: 4c04b...96c
AnonymBruker Skrevet 4. november 2015 #8 Skrevet 4. november 2015 Hei Ts.Rus og psykiske lidelser er ikke noe for barn. Jeg ville startet med en rådgivning hos familievern kontoret. Videre snakket med mannen og dannet meg et inntrykk. Du kan kun nekte samvær om det er til skade for barnet beviselig. Hva du mener om situasjonen er ikke så relevant når mannen ikke har gjort noe. Til slutt er det kun et rettslig vedtak som kan nekte og begrense samvær. Han kan likeledes få et rettslig vedtak på at han kan ha samværHan har ingen rett til å se barnet, jeg har fullt foreldreanvar og han har ingen samværsrett, vi har allerede vært igjennom dete i retten, han er fratatt sin rett til samvær, men det er jo en stund siden nå og han ønsker å endre dette. Jeg stoler 0 på mine inntrykk når det gjelder denne mannen, for jeg står så alt for alt for nær i denne situasjonen, det var min dårlige dømmekraft som lot han bo sammen med oss frem til barnet var 4 år, det var en stor feil. TS TS Anonymkode: 4c04b...96c
Chiubi Skrevet 4. november 2015 #9 Skrevet 4. november 2015 Barnet har rett til omsorg fra begge sine foreldre.
AnonymBruker Skrevet 4. november 2015 #10 Skrevet 4. november 2015 Barnet har rett til omsorg fra begge sine foreldre.Nei han er fratatt sine rettigheter, så per dato har han ikke det, men han ønsker å endre dette. TS Anonymkode: 4c04b...96c 1
Chiubi Skrevet 4. november 2015 #11 Skrevet 4. november 2015 Faren er kanskje fradømt sine rettigheter, men barnet har fremdeles rettigheter. Har du vurdert samvær under tilsyn?
AnonymBruker Skrevet 4. november 2015 #12 Skrevet 4. november 2015 Faren er kanskje fradømt sine rettigheter, men barnet har fremdeles rettigheter. Har du vurdert samvær under tilsyn?ja det er liksom det jeg vurderer nå da, men jeg er usikker på om det er det rette for min sønn. Kanskje går det veldig bra og min sønn gjennoppter sin kontakt med faren og så drar han igjen og jeg sitter igjenn og må plukke opp bitene av ett knust barnehjerte... Men hvem vet, kanskje har han virkelig skjerpet seg? TS Anonymkode: 4c04b...96c
Alice123 Skrevet 4. november 2015 #13 Skrevet 4. november 2015 (endret) . Endret 4. november 2015 av Alice123
AnonymBruker Skrevet 4. november 2015 #14 Skrevet 4. november 2015 Jeg er i en ganske lik situasjon bortsett fra at jeg er pappaen.... Har blitt nekta samvær med sønnen min pga moren ikke tåler trynet mitt etter bruddet. Brev og pakker blir sendt i retur, telefonen ble slått på opptatt når jeg ringte. Ikke er det noe galt med meg mtp rus eller psykiatri.... Kun mors ønske om å nekte. Har prøvd alt utenom rettssak da mor fremdeles kan sabotere uten å bli straffet. Jeg er i dag en lykkelig 3 barns pappa som gir alt for mine barn både når der gjelder grensesetting og kjærlighet..... Anonymkode: 53a7f...9a1 1
kisskissbangbang Skrevet 4. november 2015 #15 Skrevet 4. november 2015 Huff, denne var veldig vanskelig. Var jeg deg, hadde jeg tatt kontakt med familievernkontoret, og også evt prøvd å få en samtale med en barnepsykolog eller liknende, for å diskutere hva som vil gagne barnet. For det er jo faktisk det eneste som har noe å si i denne situasjonen. Jeg hadde også krevd rene rustester, gjerne i samarbeid med fastlegen hans.Jeg hadde heller ikke latt de møte hverandre på nytt før barnefar har vært tilgjengelig en stund. Det holder ikke å komme etter flere år og kreve samvær med en gang. Han må vise at han er mer pålitelig først.Har han forståelse for at dette er en vanskelig sak? Hvor mye selvinnsikt har han mtp dette?
Peter007 Skrevet 4. november 2015 #16 Skrevet 4. november 2015 Dette selv ar insafrtt til å se barnet, jeg har fullt foreldreanvar og han har ingen samværsrett, vi har allerede vært igjennom dete i retten, han er fratatt sin rett til samvær, men det er jo en stund siden nå og han ønsker å endre dette. Jeg stoler 0 på mine inntrykk når det gjelder denne mannen, for jeg står så alt for alt for nær i denne situasjonen, det var min dårlige dømmekraft som lot han bo sammen med oss frem til barnet var 4 år, det var en stor feil. TS TSAnonymkode: 4c04b...96cDa er nå saken avgjort. Jeg ser ikke poenget med tråden. Mannen kan ikke ha samvær før et nytt rettslig vedtak om dette foreligger.Dette selv om TS. skulle ville han skulle ha samvær. Jeg undres over hvorfor ikke TS.opplyste om dette i hovedinnlegget. Dette er en vesentlig opplysning. Jeg kunne spart det første innlegget mitt. Ønsker mannen samvær må han ta opp saken rettslig. Er dette en trolletråd når den fremlegges slik? 1
KG deltager Skrevet 4. november 2015 #17 Skrevet 4. november 2015 Nei han er fratatt sine rettigheter, så per dato har han ikke det, men han ønsker å endre dette. TSAnonymkode: 4c04b...96cstusser litt over at du skriver at far "bare forsvant" i fire år - og så skriver du at han er fradømt samvær.. Slik jeg ser det er han da presset vekk.. Hadde han bare forsvunnet ville jo en rettssak vært unødvendig ..,
AnonymBruker Skrevet 4. november 2015 #18 Skrevet 4. november 2015 Jeg er i en ganske lik situasjon bortsett fra at jeg er pappaen.... Har blitt nekta samvær med sønnen min pga moren ikke tåler trynet mitt etter bruddet. Brev og pakker blir sendt i retur, telefonen ble slått på opptatt når jeg ringte. Ikke er det noe galt med meg mtp rus eller psykiatri.... Kun mors ønske om å nekte. Har prøvd alt utenom rettssak da mor fremdeles kan sabotere uten å bli straffet. Jeg er i dag en lykkelig 3 barns pappa som gir alt for mine barn både når der gjelder grensesetting og kjærlighet.....Anonymkode: 53a7f...9a1ehm... Da er du i en veldig anderledes situasjon enn meg... TS Anonymkode: 4c04b...96c 2
AnonymBruker Skrevet 4. november 2015 #19 Skrevet 4. november 2015 Da er nå saken avgjort. Jeg ser ikke poenget med tråden. Mannen kan ikke ha samvær før et nytt rettslig vedtak om dette foreligger.Dette selv om TS. skulle ville han skulle ha samvær. Jeg undres over hvorfor ikke TS.opplyste om dette i hovedinnlegget. Dette er en vesentlig opplysning. Jeg kunne spart det første innlegget mitt. Ønsker mannen samvær må han ta opp saken rettslig. Er dette en trolletråd når den fremlegges slik? altså det er lenge siden han ble nektet samvær og gan fisker etter hvor mottakelig jeg er for å revurdere, det er det tråden handler om. Han er ganske så avhengig av at jeg er velvillig innstilt om saken skal tas opp på nytt. TS Anonymkode: 4c04b...96c
AnonymBruker Skrevet 4. november 2015 #20 Skrevet 4. november 2015 stusser litt over at du skriver at far "bare forsvant" i fire år - og så skriver du at han er fradømt samvær.. Slik jeg ser det er han da presset vekk.. Hadde han bare forsvunnet ville jo en rettssak vært unødvendig .., han forsvant og etter det gikk jeg til rettsak for å få full kontroll, slik at han ikke bare kunne dukke opp. Han møtte ikke opp i retten og ble fradømt sine rettigheter. TS Anonymkode: 4c04b...96c
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå