Jeg ønsker ikke å bo med hans barn.

[AnonymBruker]

Jeg har møtt en fantastisk mann som har tre barn. Han har barna annenhver langhelg, og jeg merker at det er veldig krevende. Vi bor ikke sammen enda, men jeg er jo veldig masse der. Han ønsker at jeg skal flytte inn, men det tror jeg rett og slett ikke jeg orker. Jeg foreslo at jeg kunne flytte inn og så være i leiligheten min annenhver langhelg slik at han får god tid til barna alene, men det ville han absolutt ikke. Han ble skikkelig furten. Er det jeg som er helt gal her. Jeg tror ikke det er til det beste for noen om jeg bor sammen med barna...

Anonymkode: 6a2bc...aed

[AnonymBruker]

Da er kanskje det beste å slå opp med den stakkars mannen,
så han kan finne ei som setter pris på "bagasjen" han har med seg?
Så kan du finne deg en mann UTEN barn.

Anonymkode: c3e14...3e0

[AnonymBruker]

Da er kanskje det beste å slå opp med den stakkars mannen,
så han kan finne ei som setter pris på "bagasjen" han har med seg?
Så kan du finne deg en mann UTEN barn.

Anonymkode: c3e14...3e0

Jeg innrømmer glatt at ejg ikke "setter pris på" hans bagasje, han setter helt sikkert ikke pris på all min bagasje heller, men sånn er det når man møtes senere i livet. Tror ikke grasset er så fryktelig mye grønnere på den andre siden for noen av oss. Det er da helt vanlig å være særbo også, spesielt med barn?

 

TS

Anonymkode: 6a2bc...aed

[Millimani]

Skal du være i det forholdet MÅ du lære barna bedre å kjenne, - også selv om dere skulle velge å ha særbo! Du kan ikke forlange at barna hans ikke skal være tilstede når du er der. Særbo har blitt mer og mer vanlig ja, så det er jo en mulighet det, men da må han også være med på det. Har du barn selv? Hvis du har det så ser jeg virkelig ikke problemet.. Hvis du ikke har barn selv så kan det der bli litt av en overgang for deg, du må jo takle å være del av en familie.

Endret 4. november 2015 av Millimani

[AnonymBruker]

Ja, du kan være særbo. Det er vel helt greit det.

Men når det er sagt - du må lære deg å omgås hans barn. De er viktigere i livet hans enn det du er. Skal dette forholdet vare over tid, må du være en voksen og lære deg å omgå dem.

Anonymkode: 32068...bfe

[Rosalie]

Skal du være i det forholdet MÅ du lære barna bedre å kjenne, - også selv om dere skulle velge å ha særbo! Du kan ikke forlange at barna hans ikke skal være tilstede når du er der. Særbo har blitt mer og mer vanlig ja, så det er jo en mulighet det, men da må han også være med på det. Har du barn selv? Hvis du har det så ser jeg virkelig ikke problemet.. Hvis du ikke har barn selv så kan det der bli litt av en overgang for deg, du må jo takle å være del av en familie.

Dette.

[minister-mio]

Hva mener du med annenhver langhelg?

 

Du kan ikke flytte inn når du føler sånn om barna hans.

[AnonymBruker]

Skal du være i det forholdet MÅ du lære barna bedre å kjenne, - også selv om dere skulle velge å ha særbo! Du kan ikke forlange at barna hans ikke skal være tilstede når du er der. Særbo har blitt mer og mer vanlig ja, så det er jo en mulighet det, men da må han også være med på det. Har du barn selv? Hvis du har det så ser jeg virkelig ikke problemet.. Hvis du ikke har barn selv så kan det der bli litt av en overgang for deg, du må jo takle å være del av en familie.

Det er jo det motsatte jeg gjør. Jeg sørger for at JEG ikke være til stede når DE er der. De har selvsagt en større rett enn meg til å være med han. Det er jo deres hjem. Jeg har ikke barn og ønsker meg ikke barn. Jeg ønsker ikke å være en del av hans familie, jeg ønsker å være kjæresten hans. Dette er jo også en gyllen mulighet for far å få tilbrakt kvallitetstid med bara uten at jeg "ødelegger." De ser han ikke SÅ ofte at de setter sikkert pris på å ikke måtte dele han med meg. Jeg ser virkelig ikke problemet, win-win.

 

TS

Anonymkode: 6a2bc...aed

[AnonymBruker]

Hva mener du med annenhver langhelg?

 

Du kan ikke flytte inn når du føler sånn om barna hans.

annenhver helg kommer de på fredag ettermiddag og drar mandag morgen, visste ikke helt hva jeg skulle kalle det.

 

TS

Anonymkode: 6a2bc...aed

[AnonymBruker]

Det er jo det motsatte jeg gjør. Jeg sørger for at JEG ikke være til stede når DE er der. De har selvsagt en større rett enn meg til å være med han. Det er jo deres hjem. Jeg har ikke barn og ønsker meg ikke barn. Jeg ønsker ikke å være en del av hans familie, jeg ønsker å være kjæresten hans. Dette er jo også en gyllen mulighet for far å få tilbrakt kvallitetstid med bara uten at jeg "ødelegger." De ser han ikke SÅ ofte at de setter sikkert pris på å ikke måtte dele han med meg. Jeg ser virkelig ikke problemet, win-win.

 

TS

Anonymkode: 6a2bc...aed

Å gå ham rom til å prioritere barna når de er der: flott.

Bo hver for seg: helt ok

Å ikke ville ha noe med barna hans å gjøre: dealbreaker. 

Anonymkode: 07fe4...56d

[AnonymBruker]

Ja, du kan være særbo. Det er vel helt greit det.

Men når det er sagt - du må lære deg å omgås hans barn. De er viktigere i livet hans enn det du er. Skal dette forholdet vare over tid, må du være en voksen og lære deg å omgå dem.

Anonymkode: 32068...bfe

Nettopp, så hvorfor skal de dele den lille tiden de har med faren sin med meg? Dette er jo en gyllen mulighet til å virkelig bruke all tid på barna den lille tiden de er her. Jeg ser ikke hvorfor det er viktig at jeg omgås dem? Det er ikke det at jeg har et problem med å omgås dem fra tid til annen, men jeg ønsker ikke at det skal være en fast rutine.

 

TS

Anonymkode: 6a2bc...aed

[Serafina.]

Særbo er nok mer og mer vanlig, men det betyr jo ikke at man ikke involverer seg i hverandres liv. Hva med jul, ferier, familieselskaper etc.? Det er ting som du naturlig vil være en del av i fremtiden, som farens kjæreste.

Det kan hende dere har ulike ønsker her. I og med han ble "furten" kan det virke som han ønsker deg som en del av familien og ikke bare en kjæreste han ser når han ikke har barna. Det kan bli et veldig kunstig skille hvis du ikke skal involvere deg i noe av hans liv med barna.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt, og jeg har egne barn. Jeg er sikker på at moren til barna også synes det er greit at du ikke er der.

Men du er jo en del av livet deres, selv om du ikke bor hos han. Det må du også innse.

At han blir snurt? Ja jeg skjønner det også, men han må innse at det kun er barnas mor som liker ungene hans like godt som han selv.

Anonymkode: dae6f...cf0

[AnonymBruker]

Særbo er nok mer og mer vanlig, men det betyr jo ikke at man ikke involverer seg i hverandres liv. Hva med jul, ferier, familieselskaper etc.? Det er ting som du naturlig vil være en del av i fremtiden, som farens kjæreste.

Det kan hende dere har ulike ønsker her. I og med han ble "furten" kan det virke som han ønsker deg som en del av familien og ikke bare en kjæreste han ser når han ikke har barna. Det kan bli et veldig kunstig skille hvis du ikke skal involvere deg i noe av hans liv med barna.

jo da, noe av dette kunne jeg godt vært med på, men ikke nødvendigvis alt. Jeg orker ikke når barna kommer til han i to uker annenhver jul åvære 14 dager i samme hus. Det tror jeg ikke er sunt for noen. Jeg kan godt være med på en middag, eller en helgeferie, men jeg kan ikke tilbringe uke etter uke med de, og ønsker ikke at det skal forventes at jeg er regelmessig tilstede når barna hans er der. Det er fint for barna og ha han alene og det er helt greit for meg å ha litt alene tid også.

 

TS

Anonymkode: 6a2bc...aed

[Daria]

Jeg ville ikke flyttet sammen med en mann med tre barn. Bli kjent med dem, tilbringe tid med dem - ja selvfølgelig, de er en del av hans liv og derfor også en del av mitt liv, men å flytte inn hadde ikke vært aktuelt.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt, og jeg har egne barn. Jeg er sikker på at moren til barna også synes det er greit at du ikke er der.

Men du er jo en del av livet deres, selv om du ikke bor hos han. Det må du også innse.

At han blir snurt? Ja jeg skjønner det også, men han må innse at det kun er barnas mor som liker ungene hans like godt som han selv.

Anonymkode: dae6f...cf0

Jeg tror barna syntes det er helt greit også, de er jo veldig klengete på faren når de først er der. Tror ikke akkurat at de "savner stemoren sin." Man er den eneste som har ett problem med dette. Jeg er ikke nødt til å være en del av deres liv nei, det går faktisk helt fint å ikke være en del av deres liv samtidig som jeg er en del av hans. Det sagt så er det ikke sånn at jeg har ett stort ønske om å aldri treffe barna hans, det er ikke det at jeg sterkt misliker dem. Det går fint å møte dem noen ganger og i korte perioder, jeg ønsker bare ikke at det skal forventes av meg.

 

TS

Anonymkode: 6a2bc...aed

[ops2]

Dere får bli enige om det. Kanskje han hadde sett for seg å få "hjelp" når barna er der? Eller så tar han det som om du misliker barna/synes de er ufyselige. Han elsker barna, og tar det for gitt at du vil være sammen med de.

Pluss at du er barnløs kvinne = stereotypisk oppfatning er at du har lengtet etter barn hele livet og vil være stemor. Ingen "tror på" at en kvinne ikke ønsker seg barn.

Det er uvanlig å beholde en leilighet bare for å flytte tilbake til den annen hver helg. Sånn sett tror jeg ikke han hadde forventet svaret ditt.

 

[Serafina.]

jo da, noe av dette kunne jeg godt vært med på, men ikke nødvendigvis alt. Jeg orker ikke når barna kommer til han i to uker annenhver jul åvære 14 dager i samme hus. Det tror jeg ikke er sunt for noen. Jeg kan godt være med på en middag, eller en helgeferie, men jeg kan ikke tilbringe uke etter uke med de, og ønsker ikke at det skal forventes at jeg er regelmessig tilstede når barna hans er der. Det er fint for barna og ha han alene og det er helt greit for meg å ha litt alene tid også.

 

TS

Anonymkode: 6a2bc...aed

Jeg skjønner godt det kan bli mye og en stor overgang når du ikke har barn selv. Tre barn er mye og jeg hadde også vært skeptisk til å flytte inn med alt det medfører. Men spørsmålet mitt gjelder fortsatt, om dere kanskje er på ulike steder her, du og kjæresten din.

Hva med ferier? Han har de kanskje tre uker om sommeren og litt jul-, vinter- og høstferie og da er det ikke mye ferie igjen til dere sammen. Ikke for å svartmale, men for å se hele bildet.

[AnonymBruker]

Dere får bli enige om det. Kanskje han hadde sett for seg å få "hjelp" når barna er der? Eller så tar han det som om du misliker barna/synes de er ufyselige. Han elsker barna, og tar det for gitt at du vil være sammen med de.

Pluss at du er barnløs kvinne = stereotypisk oppfatning er at du har lengtet etter barn hele livet og vil være stemor. Ingen "tror på" at en kvinne ikke ønsker seg barn.

Det er uvanlig å beholde en leilighet bare for å flytte tilbake til den annen hver helg. Sånn sett tror jeg ikke han hadde forventet svaret ditt.

 

Det er faaktisk ganske mulig. Tror moren til barna har vært den som har tatt størst ansvar da de var gift. Det er jo utrolig slitsomt  med hele 3 barn! Jeg har vært ganske klar på dette fra begynnelsen av at jeg ikke er så fan av barn. Det har ingenting med hans barn å gjøre, men barn generelt. Boligene våre er veldig nære så det er ikke som om jeg ville båret masse ting frem og tilbake. Jeg har alt jeg trenger begge steder (siden jeg sover så mye hos han).

 

TS

Anonymkode: 6a2bc...aed

[Gjest Magnifiq]

jo da, noe av dette kunne jeg godt vært med på, men ikke nødvendigvis alt. Jeg orker ikke når barna kommer til han i to uker annenhver jul åvære 14 dager i samme hus. Det tror jeg ikke er sunt for noen. Jeg kan godt være med på en middag, eller en helgeferie, men jeg kan ikke tilbringe uke etter uke med de, og ønsker ikke at det skal forventes at jeg er regelmessig tilstede når barna hans er der. Det er fint for barna og ha han alene og det er helt greit for meg å ha litt alene tid også.

 

TS

Anonymkode: 6a2bc...aed

hva om barna kommer og blir der lenger enn langhelg?

hvamed de gangene de stikker innom og blir over en tilfeldig natt?