Det går jo aldri veien..

[AnonymBruker]

Alle andre får det til, hvorfor får jeg det ALDRI til? Jeg mener aldri. Uten å overdrive. Hver gang jeg så mye som tenker på at det er en mann jeg kanskje liker og blir litt glad så blir det bare drit og det ender opp med at jeg ikke får det til og jeg blir lei meg.
Tør ikke glede meg over noe på den fronten lenger for det viser seg jo aldri å være berettiget glede. FAEN.

Anonymkode: aae5e...08a

[Gjest AnonGangerTo]

Alle andre får det til, hvorfor får jeg det ALDRI til? Jeg mener aldri. Uten å overdrive. Hver gang jeg så mye som tenker på at det er en mann jeg kanskje liker og blir litt glad så blir det bare drit og det ender opp med at jeg ikke får det til og jeg blir lei meg.
Tør ikke glede meg over noe på den fronten lenger for det viser seg jo aldri å være berettiget glede. FAEN.

Anonymkode: aae5e...08a

Trist å lese dette. Hvor lenge har det pågått? Når du skriver at du ikke får det til, betyr det at du blir dumpet? Hva er det du ikke får til? 

[AnonymBruker]

Du, dette er vi flere som sliter med. Jeg er 34 år,og ingen mann hadde runka på meg en gang.. er ganske vondt å se at alle gifter seg og får barn og her sitter jeg lissom. Så hva kan vi gjøre? Vel.. mitt råd er vel egentlig bare å gjøre ting som gjør deg glad. Jeg planlegger reiser og diverse prosjekter,i tillegg finner jeg på ting med venner. Passer en hund for naboen og Skjønner det er kjipt.

Anonymkode: ab7e3...a7d

[AnonymBruker]

Med det mener jeg at ingen vil ha meg! Og jeg skjønner ikke hvorfor! Ingen menn blir interessert og jeg blir helt desperat. Alle venna mine klarer det. Og jeg blir så sykt ensom og sjalu og en dritt som trekker meg unna dem fordi jeg ikke orker å være den som aldri aldri har noe nytt å komme med på den fronten!  Og jeg et voksen! 

Ja, jeg er ikke sinnsykt pen og deilig, men virkelig ikke så ekstremt ille heller. Er godt likt som person men det hjelper tydeligvis ikke. Siste skudd på stammen nå er at jeg fikk meg en date med en oppegående og fin fyr fra nettet og etter en del meldinger over en lengre periode ville han møtes. (jeg er selektiv og gidder ikke skrive med hvem som helst, men han her hadde eg god kjemi med og følte det kunne bli hyggelig. Og det ble det! Han også ga uttrykk for det og vi ble sittende lenge å prate og samtalen fløt uten problem og vi lo og prata om alt! Men så boom hører jeg ikke noe mer, ja jeg har tatt kontakt og sagt det var trivelig. Og han svarte på det men etter lang tid. Og da med en hyggelig melding hvor han fulgte opp noe vi hadde prata om og stilte spm om det om hvordan det gikk og sånn. Jeg også brukte lang tid på å svare på der da, bare for å ikke virke ivrig siden j tok første steg etter daten. Men så har det gått eviglange tider uten at han har svart igjen. Urimelig lang tid, og jeg skjønner jo at han neppe kan være så hypp, men jeg skjønner ikke greia!! Alt tyda på at han likte meg (ut fra profil, bilder, samtale, hvor alt stemte med slik vi kommuniserte på meldinger og jeg ser akkurat ut som på bildene)

Hele min situasjonsforståelse rakner jo. Jeg er egentlig sykt god på mennesker og å forstå mennesker men ikke når det kommer til slike relasjoner tydeligvis! Og blir gal fordi ingen andre prøver seg eller viser interesse heller! Og klarer ikke prøve noe mer heller når jeg vet utfallet, det har aldri slått feil at det går galt!!! Hva er det som er galt?? Virkelig?

Anonymkode: aae5e...08a

[Silfen]

Noen av oss er bare den evig single typen.  Jo før det aksepteres jo bedre får man det med seg selv.

[EnKoppTe]

Jeg er akkurat på samme måte..Er den eneste jeg kjenner som alltid er singel og som aldri har noe å komme med. Så trekker meg unna sosiale situasjoner der jeg vet forhold, barn og familie blir tema, fordi jeg blir så lei meg av å være taperen hele tiden. Og menn enser meg ikke. Vet ikke hva jeg skal gjøre med livet mitt og syns det er vanskelig å takle. Så ingen gode råd fra meg, ts, men jeg vet hvordan du har det. Klem til deg. 

[AnonymBruker]

Det er ikke noe som heter singeltypen, det er bare at noen bruker lengre tid på å finne noen enn andre. Det betyr nødvendigvis ikke at det aldri skjer.

Prøv å tenke på noe annet enn bare mannfolk, få glede av noe annet, om det er en ny hobby eller at du stapper kalenderen full og holder deg selv opptatt. Elsk livet som singel, så vil det nok dukke opp noen før du vet ordet av det. Fortvil ikke.

 

Anonymkode: 094e5...9c1

[AnonymBruker]

Du gir oss altfor lite informasjon å jobbe med..

 - gjør du en instans for å få kjæreste?
- tar du vare på deg selv? sminke, klær
- er du normalvektig?
- gjør du noe for å stikke deg ut?
- har du noen interesser eller lidenskap i livet?

Anonymkode: c3ad7...f9a

[AnonymBruker]

Som sagt skjønner jeg ikke helt hva som er galt med meg. Kan sikkert virke utilgjengelig fordi jeg er redd og ikke vil virke så ivrig men det virker jo som at det ikke hindrer menn flest fra å kjøre på med det de vil ha likevel.

Anonymkode: aae5e...08a

[Knirke]

Elsk livet som singel, så vil det nok dukke opp noen før du vet ordet av det. Fortvil ikke.

Anonymkode: 094e5...9c1

Unnskyld meg, men er det noen som faktisk tror på det der? Det er INGEN automatikk i at man får lettere kjæreste ved å elske å være singel, tvert imot, da støter man jo menn enda mer ifra seg. Selvfølgelig skal man elske seg selv mest mulig, men det er vitterlig ikke det samme som å elske å være singel!

Du ville ikke bedt noen elske allergien sin eller spiseforstyrrelsen sin, ville du vel?

[AnonymBruker]

Alle andre får det til, hvorfor får jeg det ALDRI til? Jeg mener aldri. Uten å overdrive. Hver gang jeg så mye som tenker på at det er en mann jeg kanskje liker og blir litt glad så blir det bare drit og det ender opp med at jeg ikke får det til og jeg blir lei meg.
Tør ikke glede meg over noe på den fronten lenger for det viser seg jo aldri å være berettiget glede. FAEN.

Anonymkode: aae5e...08a

Ettersom du er kvinne så er det litt rart ja - det er ofte meget enkelt for en kvinne å ihvertfall få dekket det seksuelle behovet jevnlig. Not soo much for den gjennomsnittelig mann. Dere trenger heller ikke ta noe initiativ heller...

Mitt råd er vel å ikke gjøre det mer komplisert enn det det egentlig er  

Anonymkode: e46bb...05d

[ajarRun]

Som sagt skjønner jeg ikke helt hva som er galt med meg. Kan sikkert virke utilgjengelig fordi jeg er redd og ikke vil virke så ivrig men det virker jo som at det ikke hindrer menn flest fra å kjøre på med det de vil ha likevel.

Anonymkode: aae5e...08a

Er du attraktiv? Normalvektig? Kler du deg bra?

[AnonymBruker]

Ettersom du er kvinne så er det litt rart ja - det er ofte meget enkelt for en kvinne å ihvertfall få dekket det seksuelle behovet jevnlig. Not soo much for den gjennomsnittelig mann. Dere trenger heller ikke ta noe initiativ heller...

Mitt råd er vel å ikke gjøre det mer komplisert enn det det egentlig er  

Anonymkode: e46bb...05d

Herregud, det er vel ikke det seksuelle behovet ts (og mange andre kvinner) er ute etter å dekke? Det er ikke så jævla lett for kvinner å få seg kjæreste, der er det menn som har overtaket.

Anonymkode: 984a4...3c9

[AnonymBruker]

Herregud, det er vel ikke det seksuelle behovet ts (og mange andre kvinner) er ute etter å dekke? Det er ikke så jævla lett for kvinner å få seg kjæreste, der er det menn som har overtaket.

Anonymkode: 984a4...3c9

Ikke meg du siterte.

Vi er mange menn som blir valgt bort som kjæreste også, så er ikke gøy å lese at "menn har overtaket". Får jo oss som sliter til å bare føle oss som enda større tapere.

Anonymkode: 79bc3...258

[AnonymBruker]

Herregud, det er vel ikke det seksuelle behovet ts (og mange andre kvinner) er ute etter å dekke? Det er ikke så jævla lett for kvinner å få seg kjæreste, der er det menn som har overtaket.

Anonymkode: 984a4...3c9

Bedre å få dekket 1\2 enn 0\2 da det må selv du innrømme  

Playere har overtaket på dere ja, det er kun en type menn da. Så ikke ta alle menn under en kam. 

 

Anonymkode: e46bb...05d

[Teethgrinding]

Det som mangler i disse diskusjonene er at det trengs en anelse sosial finesse å få seg kjæreste. Det handler jo ikke om noe utenomjordlig som skal til. Hemmeligheten ligger i å bygge en relasjon. Et vennskap. Noen har enklere for dette enn andre. Derfor er også svært sosialt omgjengelige folk oftere i forhold enn de isolerte (dog dette kan være i endring etter internett-dating). 

Dette er hva jeg ser etter helt personlig, i en kvinne, dersom det skulle hjelpe TS: 

- Fin klesstil. Det kan være så mangt, men hun må ha litt stil på ting. Hettegenser og tights funker ikke for meg. Hvite løse strikkegensere og hullete olabukser, svarte boots, svarte jeans og skinnjakke, eller ruteskjorte, skjerf og brune sko. It doesnt matter så lenge hun har en stil. Det er sjarmerende med folk som kler seg estetisk. Om det er nøyaktig sånn eller sånn er ikke like viktig. 

- Hun må være gemyttlig. En likanes person. Ålreit. Raus. Gavmild. Omsorgsfull. Snill til kjernen. Ingen liker et egosentrisk rasshøl. Ingen vil motiveres av å være i et forhold med noen som bare meler sin egen kake. Jeg har hatt nok av opplevelser med jenter som vil ha meg for mine ting eller utseende. Da blir jeg forbanna. Jeg er ikke til salgs, jeg leter etter en sjelevenn for svingende. Jeg er heller ingens sosiale støttekontakt. Ikke date meg for å jukse deg til en omgangskrets. Du må kunne stå på egne bein.

- Jeg liker kvinner med egne meninger og bein i nesa. Likestilling er sinnsykt hot. Det betyr at jeg liker å bli utfordret i mine argumenter på en god måte. Det betyr ikke at jeg leter etter en PK-bitch som er helt uten bakkekontakt. Hun kan vennligst dra alene til den tredje verden med sin grenseløse internasjonalistiske selvhat. Det er moderne leftist-populisme på sitt aller minst intellektuelle. Da svinger pendelen andre veien. Hun må kunne stille opp med noe rent intellektuelt. Det er selvsagt enklere sagt enn gjort, men der er jeg også svært kresen. Mange menn er fort enige med meg om dette. Her er det en liten politisk kjønnskamp ute å går. En digresjon, dog viktig å få med. Man må ikke ville importere hele verden til Norge for å være et moralsk menneske. Kvinner som mangler bakkekontakt har et problem i møte med en realist som meg.

- Hun må ha orden på sysakene sine. Det er usexy dersom hun har pult halve bygda. Det er turn off dersom hun ikke klarer å ha 10.000 på kortet uten å gå bananas på drittvarer på H&M. Jeg liker damer med kontroll. 

 - Det er greit å være sårbar, men ikke mentalt ustabil. Kaninkoker-opplegg er jeg for gammel til. Sinnsykt dramatiske telefonsamtaler og maniske sms'er type; "hvorfor har du likt den jentas profilbilde? hvor var du igår egentlig??",- det har jeg ikke overskudd til. 

- Personlig er jeg en intellektuell overklassefyr som liker de finere tingene i livet. Det er full kollisjon dersom hun plutselig buser ut med at hun bare elsker å gå ut på byen og shake, og i en bisetning sier hun dør av selve ideen av å gå på et museum. Da har vi ikke stort til felles. 

- Hun må være respektabel og presentabel. Hun kan ikke jobbe som frisør, med mindre hun gjør det ved siden av medisinstudiene sine. Jeg har en omgangskrets med høyt utdannede eliter. Der har hun ingenting å gjøre dersom hun klipper hår som levebrød. Dette er jeg helt ærlig på. Jeg gjør meg selv, alle mine venner, og kanskje mest av alt henne en gigantisk tjeneste ved å være 100% oppriktig på dette (noe dere andre der ute kanskje også kunne hatt en fordel av å innrømme). Jeg har ingenting til felles med lav utdannede kjøttskaller. Utdanning er uoverstigelige hindringer mellom oss som gjør det bokstavelig talt umulig å være i et forhold sammen.


Med andre ord, alle de tingene jeg ramser opp er ting som både utvider og krymper mine personlige valgmuligheter. TS er sikkert en flott jente, men jeg er sikker på at jeg kunne funnet enkelte sider der vi ville kollidert i for stor grad. Like venner leker best, og dette er spesielt viktig i dating. Det er ingenting umoralsk ved å være ærlig om sine preferanser. Det er slik man bygger solide forhold: ærlighet om hva man vil ha og hvem man innerst inne faktisk er. Noen ting kan man jobbe med, men det kan ikke være for mye. Det er sikkert ikke noe galt med TS når ting ikke fungerer med mannfolk. Har hun vurdert at det ikke nødvendigvis handler så mye om at hun ikke er god nok, men at hun ikke matcher godt nok?

[AnonymBruker]

Jammen det er jo derfor jeg ikke helt skjønner, jeg kommer kjempegodt overens og alt men de prøver seg liksom ikke! Jeg er nok ikke den mest attraktive men har virkelig tenkt over det i det siste og jeg kan faktisk ikke være såå ille! 

Jeg vet at jeg har dårlig selvbilde ift til menn, det har blitt en ond sirkel, og jeg er livredd for å vise interesse ig jeg unngår å snakke med folk når jeg er ute, men det er jo bare fordi jeg ikke orker å bli skuffa og innse at de ikke var interessert 

Anonymkode: aae5e...08a

[AnonymBruker]

Når du har så dårlige erfaringer med dette temaet, så er det nok på tide å ta helt pause fra det en god stund. Fokuser på helt andre ting, som interesser, hobbyer, trening, familie/venner. Lev sunt og sørg for at du trives med deg selv. En mann er ikke alt i verden.

Anonymkode: 3bc7d...b54

[AnonymBruker]

- Hun må være respektabel og presentabel. Hun kan ikke jobbe som frisør, med mindre hun gjør det ved siden av medisinstudiene sine. Jeg har en omgangskrets med høyt utdannede eliter. Der har hun ingenting å gjøre dersom hun klipper hår som levebrød. Dette er jeg helt ærlig på. Jeg gjør meg selv, alle mine venner, og kanskje mest av alt henne en gigantisk tjeneste ved å være 100% oppriktig på dette (noe dere andre der ute kanskje også kunne hatt en fordel av å innrømme). Jeg har ingenting til felles med lav utdannede kjøttskaller. Utdanning er uoverstigelige hindringer mellom oss som gjør det bokstavelig talt umulig å være i et forhold sammen.

Jeg synes du hadde mange gode poenger i innlegget. Men ved å kalle lavt utdannede mennesker for kjøttskaller, avslører du en såpass usympatisk side av deg selv som gjør at du ville falt gjennom hos mang en kvinne av det kaliber som du lister opp.

Anonymkode: 3bc7d...b54

[Marie90]

TS du skriver at du er flink med mennesker generelt og har venner i forhold - hvorfor spør du ikke dem?

Ta en samtale med en av dine næreste venner som også er i et godt forhold og spør dem rett ut. "Jeg har tenkt på dette i det siste, til tross for at jeg har gode vennskap klarer jeg ikke finne en god mann. Vil gjerne vite hva vennene mine ser ved meg som antakeligvis er en hindring. Vær brutalt ærlig, jeg vil bare vite hva jeg kan forandre".

Så kan du hive ut et par eksempler (hygiene, vekt, negativitet, osv.) slik at de VET de kan være helt ærlige. Ikke aksepter tullesvar som at du "kanskje er litt utilgjengelig" eller "bare ikke har funnet den rette".

Alle har negative sider og noe å jobbe med, men de fleste er blinde for dem og går i forsvar dersom de er konfrontert med dem. Når du får svar, si bare 'takk'.