Må man elske seg selv for å bli elsket?

[AnonymBruker]

Jeg har noen ganger datet jenter som har hatt personlige problemer, dårlig selvbilde osv. Hver gang har forholdet vist seg å gå til helvete. Jeg har derfor konkludert med at man må elske seg selv for å kunne oppleve ekte kjærlighet. Hvis ikke er det ikke et ordentlig lykkelig forhold. 

Hva mener dere?

Anonymkode: 352ec...269

[AnonymBruker]

Nei, det er bare sånt new-age-tull. Men det er best om man har akseptert seg selv med de feil og mangler man har, at man har selvinnsikt og prøver å være et godt menneske. Å elske seg selv er et utrolig tåpelig uttrykk. Å elske er en følelse ham har overfor andre mennesker, hvis ikke er man narsissist.

Anonymkode: 68845...cec

[OppNedPåAlt]

Ja det mener jeg. Trenger ikke å være narsissist, selv om man er glad i seg selv. 

[AnonymBruker]

Ja det er jeg helt enig. Ikke elske seg selv for å BLI elsket, for mange kan jo elske en uavhengig om man elsker seg selv eller ikke, men ihvertfall at man må elske seg selv for å kunne TA I MOT at noen andre elsker en.
 

Anonymkode: e4db0...628

[AnonymBruker]

Ja man må være trygg i seg selv. 

Anonymkode: b1627...e54

[AnonymBruker]

Å elske seg selv er et utrolig tåpelig uttrykk.

Hvorfor det? Jeg elsker meg selv. 

Anonymkode: 352ec...269

[goldenchanel]

Jeg mener nei, man må akseptere seg selv. Men man trenger på ingen måte å elske seg selv for at noen skal elske deg! Men å elske er å søke etter det beste i seg selv, mannen min gjør at jeg ønsker å være et bedre menneske. Fordi han fortjener det

[Gjest Egiett]

Jeg tror nok kanskje man må elske seg selv for å klare å ta imot kjærligheten, og faktisk oppleve seg elsket - det gir en tro på at man er verdt å elske, tenker jeg  

[AnonymBruker]

Jeg tror nok kanskje man må elske seg selv for å klare å ta imot kjærligheten, og faktisk oppleve seg elsket - det gir en tro på at man er verdt å elske, tenker jeg  

Helt enig! Du må mene at du er et bra menneske, hvis ikke vil du ikke kunne ta imot kjærlighet fra partneren din. 

Anonymkode: 352ec...269

[gjest 321]

Jeg har noen ganger datet jenter som har hatt personlige problemer, dårlig selvbilde osv. Hver gang har forholdet vist seg å gå til helvete. Jeg har derfor konkludert med at man må elske seg selv for å kunne oppleve ekte kjærlighet. Hvis ikke er det ikke et ordentlig lykkelig forhold. 

Hva mener dere?

Anonymkode: 352ec...269

Jeg tror det ligger noe i det, men jeg tror ikke man nødvendigvis må elske seg selv. Jeg tror bare man må føle at man er verdt å elske.

Sliter disse jentene med selvbildet og har flere andre problemer som gjør at de ikke kan forstå hvordan noen kan like dem. Så tror jeg fort det oppstår mye problemer i forholdet i forhold til behov for bekreftelse på at de er bra nok. Mange som ikke har fått nok bekreftelse i barndommen, eller ikke har fått denne bekreftelsen andre steder leter gjerne etter den i forhold. Dette kan bli utrolig slitsomt for den de er i forhold med.

Dessuten ser man ofte etter bekreftelser på det man allerede tror er en sannhet. Så hvis disse jentene føler seg lite verdt, har dårlig selvbilde og/eller selvtillit - så er sannsynligheten stor for at de ser etter tegn og tolker alt som en bekreftelse på det de allerede selv mener. Da er det fort at de mistolker ting du gjør i forholdet som noe negativt som bekrefter det de allerede føler om seg selv. I tillegg til at det ofte kan oppstå endel sjalusi problemer når man er usikker på seg selv.

av ren nysgjerrighet: Hvilke typer problemer oppstod i forholdet når det gikk til helvete?

 

[Gjest]

Jeg har noen ganger datet jenter som har hatt personlige problemer, dårlig selvbilde osv. Hver gang har forholdet vist seg å gå til helvete. Jeg har derfor konkludert med at man må elske seg selv for å kunne oppleve ekte kjærlighet. Hvis ikke er det ikke et ordentlig lykkelig forhold. 

Hva mener dere?

Anonymkode: 352ec...269

Jeg er enig. Fordi hvis man ikke elsker seg selv, så er det lettere å utsette andre for ens eget bullshit, noe som ofte slår negativt tilbake på en selv.

Hvis man elsker seg selv, så er man ikke redd for å å gjøre uselviske handlinger. Dvs. ting som andre har positivt igjen for, uten at man har direkte igjen for det selv.

Ens egne problemer er ikke et godt grunnlag for et nytt forhold. Alle har problemer. Kunsten ligger i å kunne prate om det og vise forståelse for andre, uten at man involverer andre i ens egne problemer. Og enkelte ting vil man helst unngå å utsette andre for, siden man vet at det er tungt.

Dette er litt karma, kardemommelov eller kall det hva du vil :-).