Veldig rar oppførsel

[AnonymBruker]

Har merket litt rar oppførsel fra min bestevenn i den siste tiden. Hun blir liksom så paranoid og snakker om at ingen liker henne, selv om det ikke stemmer. Det er litt vanskelig å forklare, men når vi blir kjent med en ny guttevenn så er liksom alt fint, og hun liker han nye så godt, og han er så kul og sånn. Det som er med oss er at hun er liksom sånn som sjarmerer alle guttene med en gang, og alle elsker henne, imens jeg er sånn som bruker litt tid på å bli venner med noen nye. Så i starten er det alltid hun som for all oppmerksomheten, og jeg blir liksom ikke likt noe særlig. Så en måned eller to senere, så begynner jeg å bli ordentlig god venn med vedkommende, og dette merker hun, og det er tilfeldigvis alltid da hun erklærer at de ikke liker henne lenger. Trodde først at jeg kanskje innbilte meg det, men det har skjedd litt for mange ganger til det. 

I gjengen vår så var det før bare hun som var den alle likte og ville ha med hele tiden, imens jeg var litt utenfor. Og nå så har jeg endelig kommet inn i gjengen og blitt venner med alle, og nå klager hun på at ingen liker henne i gjengen lenger, og at vi holder henne utenfor. Det stemmer rett og slett ikke! Alle er fremdeles kjempeglad i henne, men hun ser liksom ingenting av det fine lenger, og er helt fokusert på at alt skal være så kjipt. Og når hun klager på at hun blir holdt utenfor, så sikter hun liksom til ganger hvor alle har sittet å pratet, og så har hun ikke følt at hun kan bidra i samtalen. Eller for eksempel at han ene skal vise oss noe på telefonen sin, også sitter vi rundt og ser, imens hun ikke kommer og ser. Og dette er liksom å holde henne utenfor? Og så gjelder det bare gutter.

synes hun har blitt så fryktelig negativ i det siste. Alt er liksom så fælt og ingen liker henne, og så ignorer hun totalt alt alle vennene hennes gjør for å vise at det ikke stemmer. Hun velger liksom å ikke se alt det bra, og så fokuserer kun på det negative. Og så blåser hun alt helt ut av proporsjoner. Vet hun sliter med en del ting, og vil veldig gjerne hjelpe, men hun gjør det så utrolig vanskelig. Kanskje litt egoistisk å si, men føler liksom ikke at jeg blir satt pris på i det hele tatt, at hun ikke ser hvor hardt jeg prøver å være der, og hvor mye tid jeg er med henne. Jeg ville jo ikke gjort det om jeg ikkelikte henne. 

Nå føler jeg liksom at jeg må gå på tå rundt henne, for at hun ikke skal bli lei seg. Til tider virker det nesten som om hun er sjalu på meg, og det gjør det så utrolig vanskelig. Det er liksom ikke noen jeg kan spørre rett ut om heller.  Vi har vært bestevenner i over ti år, og jeg vil ikke at  noe skal bli ødelagt. Trenger virkelig noen råd her! 

Anonymkode: b5116...e25

[AnonymBruker]

Jeg syns det høres ut som at hun har fått angst, etter jeg leste det du skrev om at alle så på noe på telefonen men hun ikke gikk for å se, og sånn følte hun seg holdt utenfor. For sånn er jeg selv, jeg føler at de andre må si spesifikk "kom å se du også da/vil du se" og snu skjermen til meg, hvis ikke så føler jeg at de prøver å gjemme det bort å holde noe skjult og internt og da tør jeg hvertfall ikke å presse meg på. Da føler jeg pga det igjen at de andre har et tettere forhold enn jeg har med de, og føler da at de har sluttet å like meg.

Anonymkode: 89c25...19c

[AnonymBruker]

Jeg syns det høres ut som at hun har fått angst, etter jeg leste det du skrev om at alle så på noe på telefonen men hun ikke gikk for å se, og sånn følte hun seg holdt utenfor. For sånn er jeg selv, jeg føler at de andre må si spesifikk "kom å se du også da/vil du se" og snu skjermen til meg, hvis ikke så føler jeg at de prøver å gjemme det bort å holde noe skjult og internt og da tør jeg hvertfall ikke å presse meg på. Da føler jeg pga det igjen at de andre har et tettere forhold enn jeg har med de, og føler da at de har sluttet å like meg.

Anonymkode: 89c25...19c

Du er sikkert inne på noe der. Det er bare så underlig for hun ikke har hatt noe problem med å komme bort og se, med de samme menneskene tidligere. Jeg burde jo sikkert prøve å være mer inkluderende med henne, men det kommer liksom ikke naturlig for meg, når det alltid  har pleid å være henne som får all oppmerksomheten, og jeg har alltid følt meg utenfor. 

men hva tror du er grunnen til at hun blir så usikker på noen med en gang de liker meg også? En form for angst det også? 

Anonymkode: b5116...e25

[lillevill]

Du er sikkert inne på noe der. Det er bare så underlig for hun ikke har hatt noe problem med å komme bort og se, med de samme menneskene tidligere. Jeg burde jo sikkert prøve å være mer inkluderende med henne, men det kommer liksom ikke naturlig for meg, når det alltid  har pleid å være henne som får all oppmerksomheten, og jeg har alltid følt meg utenfor. 

men hva tror du er grunnen til at hun blir så usikker på noen med en gang de liker meg også? En form for angst det også? 

Anonymkode: b5116...e25

alle har et behov for å tilhøre

[AnonymBruker]

Du er sikkert inne på noe der. Det er bare så underlig for hun ikke har hatt noe problem med å komme bort og se, med de samme menneskene tidligere. Jeg burde jo sikkert prøve å være mer inkluderende med henne, men det kommer liksom ikke naturlig for meg, når det alltid  har pleid å være henne som får all oppmerksomheten, og jeg har alltid følt meg utenfor. 

men hva tror du er grunnen til at hun blir så usikker på noen med en gang de liker meg også? En form for angst det også? 

Anonymkode: b5116...e25

Jeg ble også sånn, helt plutselig, mot mennesker jeg før hadde vært helt trygge på. Har ikke noe rasjonell forklaring på det, men det er hodet som forteller en at man ikke er verdig nok på en måte. Og det kan vel være derfor hun også blir usikker om folk ikke signaliserer like tydelig lenger at de liker hun. Jeg tror ikke det har sammenheng med at det er fordi de liker deg (også), eller at hun reagerer på selve det, men at hun da kanskje får mindre bekreftelser siden de deles mellom flere personer (deg og henne og evn fler) og dermed blir usikker og føler seg mindreverdt igjen.

Anonymkode: 89c25...19c

[AnonymBruker]

Kanskje hun har byttet medisiner siden hun har angst? 

Anonymkode: 66682...ad6

[Gjest Sunflower-Delight]

Er ho kanskje litt lett misunnelig? Litt redd for at ho vil miste mye oppmerksomhet og at du skal bli bedre likt enn henne? Noen ganger kan også tilfellet være at ho har satt alle sammen litt i hver sin boks der ho føler at de passer. Den ene er den morsomme, den andre er den smarte, den tredje er den mer stille og sjenerte, o.s.v...

Jeg husker jeg pleide å ha ei venninne som det virket som at ho hadde sett for seg at jeg aldri ville bli bedre enn henne, med dette mener jeg å si at ho forventet at jeg var på samme nivå som henne eller under det. For eksempel; Ho var mye opptatt av å finne seg en mann, dette var omtrent det eneste ho hadde i tankene sine. Da jeg fikk meg kjæreste før henne så var det som om dette ble et stort slag for henne, det var veldig tydelig å se at ho forventet ikke å se meg få meg en kjæreste/mann. I hennes øyne var jeg i et mye lågere nivå enn henne, og også så på seg sjølv som mye mer intelligent enn meg. Hver gang det ble vist det motsatte av det ho hadde i tankene så ble ho nesten litt sjokkert, for hvordan kunne jeg ha bedre kondis enn henne hvis jeg syklet masse og gikk lange gåturer mens ho tok bussen da ho bare kunne gå til fots 15 minutter hjem igjen? Eller når ho valgte å sitte mest hjemme å se på tv?

Dette er kun noen eksempler. Det virker også som om venninna di kan ha dårlig sjølvtillitt, men dette er da også veldig tydelig å se generelt og.

[AnonymBruker]

Jeg ble også sånn, helt plutselig, mot mennesker jeg før hadde vært helt trygge på. Har ikke noe rasjonell forklaring på det, men det er hodet som forteller en at man ikke er verdig nok på en måte. Og det kan vel være derfor hun også blir usikker om folk ikke signaliserer like tydelig lenger at de liker hun. Jeg tror ikke det har sammenheng med at det er fordi de liker deg (også), eller at hun reagerer på selve det, men at hun da kanskje får mindre bekreftelser siden de deles mellom flere personer (deg og henne og evn fler) og dermed blir usikker og føler seg mindreverdt igjen.

Anonymkode: 89c25...19c

jeg skjønner. Hva er den beste måten å gå frem på da tror du? Rett å slett fokusere mer på henne, når vi er med flere mennesker? Jeg synes liksom ikke det blir helt riktig. Tror ikke det vil løse problemet, men heller kunne  forsterke det . 

Det er så fryktelig trist. Hun er en så fin person som er likt av så mange mennesker, men hun ser det ikke selv. 

Jeg tror heller ikke at det er det at hun ikke liker at de liker meg og, men jeg tror det må være en sammenheng. Når hun begynner å snakke om en hun mener ikke liker henne lenge, er det liksom alltid rett etter at jeg har begynt å få kontakt med dem. Og det er ofte litt sånn " han liker ikke meg, men han liker deg". Det du sier med at det blir mindre bekreftelser når oppmerksomheten deles, høres ut som det kan stemme.

Anonymkode: b5116...e25

[AnonymBruker]

Kanskje hun har byttet medisiner siden hun har angst? 

Anonymkode: 66682...ad6

Nå må vi ikke dele ut diagnoser her da. Hun går ikke på medisiner. 

Anonymkode: b5116...e25

[AnonymBruker]

Er ho kanskje litt lett misunnelig? Litt redd for at ho vil miste mye oppmerksomhet og at du skal bli bedre likt enn henne? Noen ganger kan også tilfellet være at ho har satt alle sammen litt i hver sin boks der ho føler at de passer. Den ene er den morsomme, den andre er den smarte, den tredje er den mer stille og sjenerte, o.s.v...

Jeg husker jeg pleide å ha ei venninne som det virket som at ho hadde sett for seg at jeg aldri ville bli bedre enn henne, med dette mener jeg å si at ho forventet at jeg var på samme nivå som henne eller under det. For eksempel; Ho var mye opptatt av å finne seg en mann, dette var omtrent det eneste ho hadde i tankene sine. Da jeg fikk meg kjæreste før henne så var det som om dette ble et stort slag for henne, det var veldig tydelig å se at ho forventet ikke å se meg få meg en kjæreste/mann. I hennes øyne var jeg i et mye lågere nivå enn henne, og også så på seg sjølv som mye mer intelligent enn meg. Hver gang det ble vist det motsatte av det ho hadde i tankene så ble ho nesten litt sjokkert, for hvordan kunne jeg ha bedre kondis enn henne hvis jeg syklet masse og gikk lange gåturer mens ho tok bussen da ho bare kunne gå til fots 15 minutter hjem igjen? Eller når ho valgte å sitte mest hjemme å se på tv?

Dette er kun noen eksempler. Det virker også som om venninna di kan ha dårlig sjølvtillitt, men dette er da også veldig tydelig å se generelt og.

Jeg vet at hun sliter litt med seg selv, så tror absolutt at det har med dårlig selvtillit å gjøre. Jeg synes ikke sånn du beskriver venninnen minner noe særlig om henne da. Hun er ikke en sjalu person, eller var det i hvert fall ikke før. 

Anonymkode: b5116...e25

[Gjest Sunflower-Delight]

Jeg vet at hun sliter litt med seg selv, så tror absolutt at det har med dårlig selvtillit å gjøre. Jeg synes ikke sånn du beskriver venninnen minner noe særlig om henne da. Hun er ikke en sjalu person, eller var det i hvert fall ikke før. 

Anonymkode: b5116...e25

.Ok. Jeg tror det beste vil være å fortsette med å gjøre det klart for henne at ho er godt likt og å la henne føle seg inkludert i vennegjengen. Ikke gi henne mer eller mindre oppmerksomhet enn tidligere, men hvis ho plutselig begynner med å se ned på seg sjølv og dårlig sjølvtillitten siger inn da kan dere være litt mer ekstra obs på dette.

 Hvis ho da fortsetter med å være negativ så er det ikke så mye mer dere kan gjøre, for ho har da også et eget valg om hvordan ho ønsker å tenke og være. Hvis venner's innflytelse ikke virker inn på en når de prøver med å hjelpe så kan det hende at noen timer til psykolog er bedre for henne. Slik at ho kan få jobbet mer med grunnen til at ho sliter med dårlig sjølvtillitt.
















 

 

 

 

 

[AnonymBruker]

.Ok. Jeg tror det beste vil være å fortsette med å gjøre det klart for henne at ho er godt likt og å la henne føle seg inkludert i vennegjengen. Ikke gi henne mer eller mindre oppmerksomhet enn tidligere, men hvis ho plutselig begynner med å se ned på seg sjølv og dårlig sjølvtillitten siger inn da kan dere være litt mer ekstra obs på dette.

 Hvis ho da fortsetter med å være negativ så er det ikke så mye mer dere kan gjøre, for ho har da også et eget valg om hvordan ho ønsker å tenke og være. Hvis venner's innflytelse ikke virker inn på en når de prøver med å hjelpe så kan det hende at noen timer til psykolog er bedre for henne. Slik at ho kan få jobbet mer med grunnen til at ho sliter med dårlig sjølvtillitt.
















 

 

 

 

 

tusen takk for svar! hun vil ikke til psykolog, har foreslått det før. Hun er liksom så negativ til alt at hun tror ingenting vil hjelpe. Skal prøve å fortsette å være litt mer obs på henne som du sier, men er redd hun ikke vil ta set til seg. 

Anonymkode: b5116...e25

[Gjest Sunflower-Delight]

tusen takk for svar! hun vil ikke til psykolog, har foreslått det før. Hun er liksom så negativ til alt at hun tror ingenting vil hjelpe. Skal prøve å fortsette å være litt mer obs på henne som du sier, men er redd hun ikke vil ta set til seg. 

Anonymkode: b5116...e25

Så leit da. Ho vil finne ut av det seinere sjølv om ho ombestemmer seg eller ikke om å gå til psykolog. Du gjør det du klarer og sett egne grenser for hvor mye du kan takle sjølv også.

[AnonymBruker]

Så leit da. Ho vil finne ut av det seinere sjølv om ho ombestemmer seg eller ikke om å gå til psykolog. Du gjør det du klarer og sett egne grenser for hvor mye du kan takle sjølv også.

Akkurat det med å sette grenser for hvor mye man skal takle er så fryktelig vanskelig. Ønsker å hjelpe, og å ta mer hensyn, men hun tar ingenting til seg. Og jeg burde ikke måtte hele tiden bevise at jeg er vennen hennes heller. Det er så innmari frustrerende

Anonymkode: b5116...e25

[Gjest Sunflower-Delight]

Akkurat det med å sette grenser for hvor mye man skal takle er så fryktelig vanskelig. Ønsker å hjelpe, og å ta mer hensyn, men hun tar ingenting til seg. Og jeg burde ikke måtte hele tiden bevise at jeg er vennen hennes heller. Det er så innmari frustrerende

Anonymkode: b5116...e25

Ja det er sant. Du må ikke hele tiden måtte bevise dette for henne hele tiden. Du er nødt til å prøve deg fram, gjør det du mener er viktig og vis det på den måten som du mener en venn burde være. Og når det føles tungvindt så setter du ned de grensene du trenger, eller prøv med å sette ned grenser for å bygge opp og styrke deg sjølv. En kan ikke alltid hjelpe og være der for andre 24/7.

At ho ikke klarer å ta til seg den støtten og hjelpen du gir til henne er noe du ikke kan hjelpe så mye med, for dette er noe bare ho kan jobbe med sjølv. Ho må lære seg til å bli mer positiv og se det gode i den støtten og hjelpen ho får i fra venner og andre. Hvis ho stadig ser det negative så vil ingenting hjelpe, det vil kun bli sett på som tomme ord og gjerninger fra hennes synspunkt.

Har ho gått til psykolog tidligere? Eller er dette noe ho ser på som negativt og tror ikke at det er verdt forsøket?