BDSM D/s forhold

[AnonymBruker]

Hei! Noen her som har erfaring her og vil komme med innspill? Tror jeg mest har behov for å dele litt tanker og følelser...

Har møtt en nydelig mann, vi er begge i tredve årene. Det har utviklet seg rimelig fort, god kjemi og bra kommunikasjon. Og jeg fant fort ut at det er en liten masochist i meg. Men den er ikke sånn kjempestor. Mest på det seksuelle bdsm planet, og kanskje ikke så mye i en relasjon/dagliglivet. Litt smekk og belte er ok, og NOE pining under sex. Mens han er en ordentlig sadist tror jeg.

Det innrømmer han selv, og jeg lurer på om den siden av han er ganske "dryg" og dominerende.

Han er en ordentlig alfa, jeg har godhet og enormt respekt for han. Og kan se for meg å leve et liv med han hvor jeg får igjen for å være god og kjærlig og underdanig med min mann.

Men. Dette er jo så nytt og rart. På sett og vis har jeg helt avsmak av å skulle en partner "herre", som om jeg er underlegen han, og ikke underdanig. Jeg forstår prinsippene her, og dette livet ville nok gjort meg godt. Men jeg har lært så mye skammelig og tabulagt at reaksjonene og tankemønstrene sitter i ryggmargen.

Han mener en ekte dom er født slik, og vi vil aldri kunne få et godt samliv dersom jeg ikke er en ekte sub, dersom ikke føles naturlig og godt etterhvert. Hvilket det allerede gjør, men læringen fra oppveksten forteller meg at dette kan egentlig ikke nyte...

Jeg forstår at jeg ikke kan lure meg til det, det er ikke nok å bare ønske han, jeg må ønske en D/s relasjon så vel som akkurat den type dynamikk vi vil utvikle på grunnlag av D/s. Med en del bdsm inne i bildet.

 

Vil jeg klare å fri meg fra disse sannhetene og fordommene jeg har lært? Jeg ønsker dette livet med han, og det er enda nytt og ferskt.

Ønsker vel innspill og erfaringer, trengte å få luftet det..

Anonymkode: 07373...5a0

[Nuttery]

Hei! Noen her som har erfaring her og vil komme med innspill? Tror jeg mest har behov for å dele litt tanker og følelser... Veldig forståelig. Sånn hadde jeg det også

Har møtt en nydelig mann, vi er begge i tredve årene. Det har utviklet seg rimelig fort, god kjemi og bra kommunikasjon. Og jeg fant fort ut at det er en liten masochist i meg. Men den er ikke sånn kjempestor. Mest på det seksuelle bdsm planet, og kanskje ikke så mye i en relasjon/dagliglivet. Litt smekk og belte er ok, og NOE pining under sex. Mens han er en ordentlig sadist tror jeg. Å finne en sånn side av seg selv er veldig spennende. Særlig er det kjekt med en mer "erfaren" partner - syntes jeg da. De vet gjerne litt hvilke grenser man kan dytte på og hva man kan utforske uten å gå for langt. Jeg ville satt pris på kunnskapen hans, og kanskje prøvd å være litt åpen til ting som er litt mer enn du først hadde sett for deg. Kanskje det er noe du liker - men som virker litt skummelt/ikke visste at du likte. Eller kanskje du finner ut at hei - dette ble litt i overkant. BDSM trenger ikke være bare ekstrem tortur.

Det innrømmer han selv, og jeg lurer på om den siden av han er ganske "dryg" og dominerende.

Han er en ordentlig alfa, jeg har godhet og enormt respekt for han. Og kan se for meg å leve et liv med han hvor jeg får igjen for å være god og kjærlig og underdanig med min mann. Så kjekt! Et godt samliv er viktig

Men. Dette er jo så nytt og rart. På sett og vis har jeg helt avsmak av å skulle en partner "herre", som om jeg er underlegen han, og ikke underdanig. Jeg forstår prinsippene her, og dette livet ville nok gjort meg godt. Men jeg har lært så mye skammelig og tabulagt at reaksjonene og tankemønstrene sitter i ryggmargen. Jeg tror det sunneste er å ha et likestilt D/S-forhold, om det gir mening. Selv om du er han underdanig har han fortsatt respekt for dine meninger og lytter til deg - ikke overkjører. Som veileder og støtter. Man får mye igjen for å ha en sterk og trygg, dominant partner.

Han mener en ekte dom er født slik, og vi vil aldri kunne få et godt samliv dersom jeg ikke er en ekte sub, dersom ikke føles naturlig og godt etterhvert. Hvilket det allerede gjør, men læringen fra oppveksten forteller meg at dette kan egentlig ikke nyte... Det spørs vel hva han legger i "ekte dom" og "ekte sub" - dette blir egne definisjoner. Jeg og typens d/s forhold har vist seg å være et helt annet d/s forhold enn hva han trodde det kom til å bli. Ikke minst har han lært seg at det å være "ekte dominant" i et forhold ikke nødvendigvis betyr at han har all makta/er sjef 24/7. Hos oss er det mer hans tillit til at jeg er tro, flink for ham, og klarer å ta avgjørelser seglv. 

Jeg forstår at jeg ikke kan lure meg til det, det er ikke nok å bare ønske han, jeg må ønske en D/s relasjon så vel som akkurat den type dynamikk vi vil utvikle på grunnlag av D/s. Med en del bdsm inne i bildet.

 

Vil jeg klare å fri meg fra disse sannhetene og fordommene jeg har lært? Jeg ønsker dette livet med han, og det er enda nytt og ferskt. Jeg ville bare forsøkt, og utforsket sammen. Det er ikke verre enn at det ikke går

Ønsker vel innspill og erfaringer, trengte å få luftet det..

Anonymkode: 07373...5a0

Kan svare litt punktvis! Syntes det er lettere

[kisskissbangbang]

Hva er det han ønsker? Hva synes du er vanskelig å møte ham på? Hvordan forholder han seg til at du har problemer med noe av det han ønsker seg?

[Gjest]

Ta ting litt deres tempo (dvs ikke bare hans), prøv dere frem, lek dere, ikke vær redd for å feile. Så finner du ut om det er riktig for deg eller ikke. 

Det er ingenting som er ekte eller "sant". Dere må begge utvikle dere sammen, og med tid og stunder vil dere kanskje begge se at dere begge har forandret preferanser,og passer hverandre enda bedre. Som tenåring syns jeg det var tiltrekkende å kalle noen herre, men etter nesten 10 år med en mann som syns det er skikkelig kleint så syns jeg også det. Ting han ikke syns var gøy før, liker han nå fordi han ser hvor mye jeg nyter det. Jeg syns det er helt fantastisk å få lov til å utvikle oss slik, sammen. Gled deg til mye spennende, og husk å alltid være ærlig og tørre å si ifra når noe blir feil. I et forhold som kjærester må dere begge tilpasse dere, ikke bare den submissive. 

Endret 2. november 2015 av Idja

[AnonymBruker]

TS her, svarer fra pcen nå :-)

Vi har god tid ja, for han er det eneste viktige her nå at jeg ikke gjør det bare fordi jeg vil ha han, og egentlig ikke vil ha et D/s forhold. Men det vil jeg altså. Jeg trener bare tid på å komme dit.
Tusen takk for mange gode svar! Skal prøve å svare ordentlig på de.

@Nuttery - mye av det du skriver kjenner jeg meg igjen i! Han git uttrykk for at det handler om veldig mye av det du skriver, han mer veileder og støtter. Jeg har selv bedt om del oppstramming og grenser i starten, fordi jeg er så utrolig vill og utagerende, trassen og bråkjekk. Og både liker og trenger å bli satt litt på plass. Dette har vi gått mange runder på og er enige om at han skal ta tak i. Dette kjennes naturlig og godt. Dette er jo da en ting som fungerer godt for oss.
Vi har ikke sett så altfor mange sider av hverandre enda, men jeg har helt klart inntrykk av at jeg vil få masse kjærlighet og omsorg. Dette er hans måte å gi det på, det sier han og jeg ser det. Han gir meg veldig mye av det jeg trenger, savner, ønsker og har godt av. Han leser meg, pusher meg der jeg trenger det og har på kort tid gitt meg store erfaringer.
På en ny og det mange vil anse som en merkelig måte å gjøre ting på har han gitt meg større innsikt og tro på meg selv.
Regler og grenser han setter er alltid fordi det skal ha en nyttig og god hensikt, og sånn opplever jeg det også.
Det handler ikke nødvendigvis om å bare tjene han for å gjøre han glad, det ønsker han overhodet ikke, men gevinsten jeg får ut av å være god mot han har vært uvurdelig, jeg har fått mye omsorg og støtte og kanskje AKKURAT det jeg har trengt ved å gi han hengivenhet.

Det vanskeligste er nok sadisten i han. Jeg har ikke spurt eller erfart akkurat hvor langt han drar det, men han liker å påføre smerte, virkelig elsker det. Det er avgjørende for han at jeg kan ta imot, nyttegjøre det og like det. Men dette må jeg jo også snakke med mer dyptgående med han om. Klart.

Han har vært fantastisk når jeg har åpnet meg opp og fortalt om mine triggere og såre punkter. Det har han full forståelse for og prøver å bruke det på en vettug måte og ta det langsomt. Han sier han ikke vil presse meg mer enn han er sikker på at jeg tåler.

Jeg må finne ut om det er noe han er villig til å tilpasse seg på ja. Det har jeg vel inntrykk av. Ingen dynamikker er like og ingen gjør det på samme måte.

Anonymkode: 07373...5a0

[AnonymBruker]

Hei Anastasia! Du fant din Christian til slutt altså?

Anonymkode: 9954c...95f

[AnonymBruker]

Hei Anastasia! Du fant din Christian til slutt altså?

Anonymkode: 9954c...95f

Hahaha! Ja, men jeg er ikke like .. naturlig underdanig i livet ellers  det må læres...

Anonymkode: 07373...5a0

[Fjompen]

Jeg får litt allergier av noen som bruker utrykkene "ekte dominant" og "ekte sub". Du kan være en vaskeekte sub så mye du vil, spørsmålet er vel heller om din utlevelse av dette samsvarer med hans.

Såkalte "alfa-mennesker", eller "naturlig dominante" er bare slitsomt å være for mye rundt etter min mening. D/s-dynamikk må tilpasses, ikke bare hverandre, men også samlivet rundt. Jeg tror på ingen måte at noen er grenseoverskridende i utgangspunktet, men jeg må vel spørre om det er vits å gå inn i en relasjon hvor du må strekke deg, og han må moderere seg? Når man sitter flere år inn i en relasjon så er det for sent å finne ut at man egentlig ikke kan få det man vil, på den ene eller andre måten.

[AnonymBruker]

Hahaha! Ja, men jeg er ikke like .. naturlig underdanig i livet ellers  det må læres...

Anonymkode: 07373...5a0

bdsm har ingenting med å være underdadig i livet ellers å gjøre. du har funnet en mann som er maktsyk i det daglige og ikke bare i sengen og det er et svært farlig område. jeg ville revurdert forholdet, for manipulasjon og undertrykkelse i det daglige er som å be om å bli grillet sakte på et bål til det bare er skjellett og frykt og null selvrespekt igjen på deg.

Anonymkode: 81f34...8a0

[AnonymBruker]

Så lenge han er slik i senga og kan tilpasses hverandre så ser jeg ingen problem. Men om han begynner å overføre det til dagliglivet og overkjøre deg totalt, så er saken en annen. Jeg hadde et slikt forhold, det virket veldig bra i begynnelsen. Men så begynte han å bli mer voldsom generelt, da gjrode jeg det slutt. Som sagt over, jeg opplevde manipulasjon og undertrykkelse i hverdagen og han var svært maktsyk. Husk at disse menneskene elsker kontroll, og det er ikke alle som bare holder seg til å ha det slik i senga.

Jeg ville vært forsiktig  

Anonymkode: ecb76...90f

[AnonymBruker]

bdsm har ingenting med å være underdadig i livet ellers å gjøre. du har funnet en mann som er maktsyk i det daglige og ikke bare i sengen og det er et svært farlig område. jeg ville revurdert forholdet, for manipulasjon og undertrykkelse i det daglige er som å be om å bli grillet sakte på et bål til det bare er skjellett og frykt og null selvrespekt igjen på deg.

Anonymkode: 81f34...8a0

Bdsm kan man også trekke inn i dagliglivet, men forutsetningen er naturligvis at begge ønsker det. Man er ikke maktsyk av den grunn, det er fint mulig å føre et forhold basert på respekt hvor bdsm er en del av hverdagen. 

Anonymkode: 134c9...7b1

[AnonymBruker]

Hei! Noen her som har erfaring her og vil komme med innspill? Tror jeg mest har behov for å dele litt tanker og følelser...

Har møtt en nydelig mann, vi er begge i tredve årene. Det har utviklet seg rimelig fort, god kjemi og bra kommunikasjon. Og jeg fant fort ut at det er en liten masochist i meg. Men den er ikke sånn kjempestor. Mest på det seksuelle bdsm planet, og kanskje ikke så mye i en relasjon/dagliglivet. Litt smekk og belte er ok, og NOE pining under sex. Mens han er en ordentlig sadist tror jeg.

Det innrømmer han selv, og jeg lurer på om den siden av han er ganske "dryg" og dominerende.

Han er en ordentlig alfa, jeg har godhet og enormt respekt for han. Og kan se for meg å leve et liv med han hvor jeg får igjen for å være god og kjærlig og underdanig med min mann.

Men. Dette er jo så nytt og rart. På sett og vis har jeg helt avsmak av å skulle en partner "herre", som om jeg er underlegen han, og ikke underdanig. Jeg forstår prinsippene her, og dette livet ville nok gjort meg godt. Men jeg har lært så mye skammelig og tabulagt at reaksjonene og tankemønstrene sitter i ryggmargen.

Han mener en ekte dom er født slik, og vi vil aldri kunne få et godt samliv dersom jeg ikke er en ekte sub, dersom ikke føles naturlig og godt etterhvert. Hvilket det allerede gjør, men læringen fra oppveksten forteller meg at dette kan egentlig ikke nyte...

Jeg forstår at jeg ikke kan lure meg til det, det er ikke nok å bare ønske han, jeg må ønske en D/s relasjon så vel som akkurat den type dynamikk vi vil utvikle på grunnlag av D/s. Med en del bdsm inne i bildet.

 

Vil jeg klare å fri meg fra disse sannhetene og fordommene jeg har lært? Jeg ønsker dette livet med han, og det er enda nytt og ferskt.

Ønsker vel innspill og erfaringer, trengte å få luftet det..

Anonymkode: 07373...5a0

Så pretensiøst og usunt.

Anonymkode: cb0b5...ef3

[AnonymBruker]

Bdsm kan man også trekke inn i dagliglivet, men forutsetningen er naturligvis at begge ønsker det. Man er ikke maktsyk av den grunn, det er fint mulig å føre et forhold basert på respekt hvor bdsm er en del av hverdagen. 

Anonymkode: 134c9...7b1

 bdsm er en sexpreferanse, og få par går å er seksuelle hele dagen. jeg forstår at mange tenner på makt og kontroll, men om det er fordi man tenner på det så gjør man det ikke konstant i det daglige (akuratt som at man ikke gjør andre ting som tenner en konstant) og mener derfor at om man har en holdning og personlighet som går på å undertrykke og utøve makt i det daglige så kan det ikke lenger regnes som bdsm(seksuell preferanse med like respekt for hverandre) men manipulasjon i form av psykopatiske eller i det minste mentale personlighetstrekk.

Anonymkode: 81f34...8a0

[Cathrine88]

Jeg har selv bedt om del oppstramming og grenser i starten, fordi jeg er så utrolig vill og utagerende, trassen og bråkjekk. Og både liker og trenger å bli satt litt på plass. Dette har vi gått mange runder på og er enige om at han skal ta tak i.

Anonymkode: 07373...5a0

Dette ble litt uklart. Har du lyst til at han skal være i en slags oppdragerrolle døgnet rundt, mens han egentlig kun er seksuell sadist og har tatt oppdragerrollen for å glede deg? Og tar du kun på deg den seksuelt underdanige rollen for å glede ham? 

[AnonymBruker]

Hei! Noen her som har erfaring her og vil komme med innspill? Tror jeg mest har behov for å dele litt tanker og følelser...

Har møtt en nydelig mann, vi er begge i tredve årene. Det har utviklet seg rimelig fort, god kjemi og bra kommunikasjon. Og jeg fant fort ut at det er en liten masochist i meg. Men den er ikke sånn kjempestor. Mest på det seksuelle bdsm planet, og kanskje ikke så mye i en relasjon/dagliglivet. Litt smekk og belte er ok, og NOE pining under sex. Mens han er en ordentlig sadist tror jeg.

Det innrømmer han selv, og jeg lurer på om den siden av han er ganske "dryg" og dominerende.

Han er en ordentlig alfa, jeg har godhet og enormt respekt for han. Og kan se for meg å leve et liv med han hvor jeg får igjen for å være god og kjærlig og underdanig med min mann.

Men. Dette er jo så nytt og rart. På sett og vis har jeg helt avsmak av å skulle en partner "herre", som om jeg er underlegen han, og ikke underdanig. Jeg forstår prinsippene her, og dette livet ville nok gjort meg godt. Men jeg har lært så mye skammelig og tabulagt at reaksjonene og tankemønstrene sitter i ryggmargen.

Han mener en ekte dom er født slik, og vi vil aldri kunne få et godt samliv dersom jeg ikke er en ekte sub, dersom ikke føles naturlig og godt etterhvert. Hvilket det allerede gjør, men læringen fra oppveksten forteller meg at dette kan egentlig ikke nyte...

Jeg forstår at jeg ikke kan lure meg til det, det er ikke nok å bare ønske han, jeg må ønske en D/s relasjon så vel som akkurat den type dynamikk vi vil utvikle på grunnlag av D/s. Med en del bdsm inne i bildet.

 

Vil jeg klare å fri meg fra disse sannhetene og fordommene jeg har lært? Jeg ønsker dette livet med han, og det er enda nytt og ferskt.

Ønsker vel innspill og erfaringer, trengte å få luftet det..

Anonymkode: 07373...5a0

Her er det nok bare å gjøre det slutt og gå videre. Både av hensyn til deg selv, og til ham.

Anonymkode: 0c51a...473

[AnonymBruker]

Uff, noen av svarene her er jo helt krise og det er jo helt klart at folk uttaler seg uten å ha peiling på dette området. 

Har forståelse for at temaet er såpass "tabu" at dere "vanlige folk" ikke har så mye innsikt i hva et slikt forhold innebærer, men det er i hvertfall langt i fra så fælt som dere skal ha det til. Snarere tvert i mot.

Ts sier jo selv at hun føler at dette er noe hun trenger og ønsker, men slik jeg forstår det så henger samfunnets fordommer og inngrodde lærdommer, litt sterkt over henne. Det betyr ikke at hun har rotet seg bort i en psykopat som hun burde dumpe på rappen. Slike menn er dessverre sjelden vare, og slett ikke noe man burde ta for gitt. 

Kjære trådstartet, jeg skjønner deg forferdelig godt. Jeg er lik deg, og hadde nok også trengt å lufte tankene mine om en slik fyr hadde dukket opp. Det er selvsagt nytt og spennende, og man begynner å tenke på om dette egentlig er så lurt når samfunnet har lært oss at det er slike ting burde man styre unna. Du ser jo bare hvordan folk svarer her på kvinneguiden.

Jeg synes du burde gi han og forholdet en sjanse. Kjenn etter selv hva DU ønsker og ikke hva samfunnet ønsker av deg. Dette er antagelig en sjanse du bare vil få en gang i livet, og du burde gripe den. Viser han seg å være en annen, og kanskje for mye for deg, så har du selvsagt retten til gå. 

Å være i et slikt forhold kan gi deg mye glede og ta deg til høyder du ikke ante eksisterte.  Masse lykke til, håper du finner lykken i dette, det gjorde jeg  

Anonymkode: 9b3ee...80f

[AnonymBruker]

Jeg trodde det var sån at egentlig er det suben som hele tiden har kontrollen, det er den som drar grensene for hvor langt man kan gå. Da vil man vel fort føle om dette er en person som tar hensyn til dine ønsker og grenser, eller om han er mest interessert i å kjøre sitt eget løp.

Anonymkode: 4b508...8e5

[Fjompen]

Jeg trodde det var sån at egentlig er det suben som hele tiden har kontrollen, det er den som drar grensene for hvor langt man kan gå. Da vil man vel fort føle om dette er en person som tar hensyn til dine ønsker og grenser, eller om han er mest interessert i å kjøre sitt eget løp.

Anonymkode: 4b508...8e5

I den tekniske, og kjedelige realiteten, så har du jo i stor grad rett i dette. Det er en av de illusjonene man må godta når man går inn i et bdsm-forhold, på samme måte som du inngår en avtale med filmskaperen når du går på kino.. 

En klok person sa engang at det er partene felles som lager rammen, og blir enig om et motiv, mens det er den dominante som maler bildet i detalj, en sammenlikning jeg til en viss grad føler dekker ansvarsområdet i en bdsm-relasjon.

[NumberSix]

Såkalte "ekte dominante" er som regel ekte idioter, og mange av dem evner ikke å sette subens grenser og preferanser foran sine egne. Jeg ville vært skeptisk til noen som gikk ut og sa noe sånt. Det finnes ingen fødte dominante eller fødte suber, alt kommer av preferanser og erfaring, skapt gjennom gode bdsm-forhold med gjensidig tillit til å utforske og utvikle seg. Når det er sagt; 

Jeg har lang erfaring med BDSM, og min erfaring er rett og slett at du bare er nødt til å prøve deg frem, finne dine grenser, og ikke minst - kommunisere disse. Ikke gjør noe du ikke vil, selv om han vil. Det er du som har makten. 

Men om du føler at dette er noe du vil, og føler deg komfortabel med, da må du ta det steg for steg, snakk sammen om følelsene dine og tankene som hindrer deg i å nyte det fullt ut. Det er jo ikke noe galt. Og hvis han er en god dominant så vil han ta hensyn til dette, og ikke pushe deg før du er klar. 

Dessverre finnes det mange dårlige dominante der ute som ikke tar hensyn til subens preferanser og tanker, og ofte pusher sin egen agenda fra dag en. Det er ikke noe godt vekstmiljø for den tilliten og utviklingen som må til for et godt D/s-forhold. Dessverre er det også slik at mange som ikke har erfaring med BDSM ikke ser faresignalene, man er blendet av at alt er nytt og spennende, og da kan den "dominante" potensielt gjøre stor skade. Håper han fyren her ikke er sånn, men du bør være på vakt uansett. 

[AnonymBruker]

På 3.11.2015 den 13.40, AnonymBruker skrev:

 bdsm er en sexpreferanse, og få par går å er seksuelle hele dagen. jeg forstår at mange tenner på makt og kontroll, men om det er fordi man tenner på det så gjør man det ikke konstant i det daglige (akuratt som at man ikke gjør andre ting som tenner en konstant) og mener derfor at om man har en holdning og personlighet som går på å undertrykke og utøve makt i det daglige så kan det ikke lenger regnes som bdsm(seksuell preferanse med like respekt for hverandre) men manipulasjon i form av psykopatiske eller i det minste mentale personlighetstrekk.

Anonymkode: 81f34...8a0

ser at denne tråden er gammel... men må bare svare likevel: dette er jo helt feil? BDSM er ikke bare en sexpreferanse, men noe som ligger på et mye dypere plan. Det er mer en legning, enn en sexpreferanse. BDSM er så absolutt noe som kan gå utenfor sex, og ut i det daglige. Det trenger ikke handle om det seksuelle i det hele tatt - av og til så er det bare ren kjærlighet. (På en skrudd måte, vil noen si.) 

Anonymkode: 9b3ee...80f