dumme valg ble tatt, dyreplageri?

[AnonymBruker]

Jeg og samboer overtok en 6 år gammel hund.  

Samboer gjorde det dramatisk slutt med meg etter et år fra vi fikk hunden. Jeg tok den med til den nye plassen og jeg måtte flytte dagen etter. 

Familien min liker hunder dårlig og klaget mye. Måtte bo noen uker der. 

Så fikk jeg egen plass men møtte på veggen. Klarte nesten ikke å gjøre annet enn å sove og gråte. Så kontaktet samboers mamma meg for å høre hvordan det gikk. 

Hun sa at x kunne ha hunden siden jeg ikke klarte det.

 

Nå etter tre måneder er jeg bedre men sliter med magen. Har blødende magesår og er sengeliggende noen dager I uken.

Men x tok kontakt I går å sa at hvis jeg ikke henter hunden så gir han den bort. Vi var hans 3 hjem og jeg syns så synd på hunden. Venninen min sier at det er dyreplageri å la han bo Så mange plasser og miste så mange mennesker at han heller burde bli avlivet. 

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Mest lyst å hente hunden men er så redd for å ikke klare å gi den det den trenger av mosjon. 

Anonymkode: 84e75...3f0

[AnonymBruker]

Tror du hunden selv hadde foretrukket å bli avlivet, eller fått et nytt hjem?

 

Avliving er det som er mest komfortabelt for mennesker. Problemet forsvinner.

Anonymkode: 3ca9e...b67

[Gjest Raindrops]

For all del, ikke avliv hunden fremfor å omplassere den. Den har fortsatt muligheten til å få det veldig bra.

Men kan du absolutt ikke ha den selv? Har du ingen venner eller kjente som kunne luftet hunden for deg de verste dagene, til du kommer deg på bena?

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke avlive han. Er venninen min som mener at det er dyreplageri å utsette han for en ny omplassering. Vet at hun ikke trenger å ha rett eller vet mye om dyr.  Men jeg er så gla I han at jeg får hjerte mitt knust av tanken på at en ny omplassering blir å gjøre han skade. 

 

Kan ha han selv. Men har ingen rundt meg som kan hjelpe, familien min syns jeg burde tenke på meg selv og ikke på hunden. 

Anonymkode: 84e75...3f0

[palamina]

Om den greier å håndtere enda en omplassering kommer helt an på hunden. Noen takler miljøforanding og nye eiere veldig godt, mens andre over hodet ikke greier å bearbeide sånt og blir nervevrak. Dere må selv vurdere hvordan hunden det gjelder er skrudd sammen.

Endret 2. november 2015 av palamina

[Capricorn]

Nå er mosjon bare bra for magesår. (har det selv)

Så tror nok hunden vil være sunn for deg.

[AnonymBruker]

Hvis du er så glad i hunden, hvorfor ikke snu hele problemstillingen på hodet, og fokusere på at den er bra for deg? Å ha et dyr er helsebringende i seg selv (hvis man liker å ha dyr, selvsagt), og den får deg dessuten ut av huset, fordi den må luftes. Blødende magesår kan da leges, og, som andre også påpeker er bevegelse bra når man sliter med sånt. Hvis det å ha dyr ikke er en stressfaktor, men noe som setter endorfinene  i gang hos deg, så kan jeg ikke skjønne annet enn at det er dette du trenger, også for å ha andre ting å fokusere på enn sorgen over forholdet som tok slutt?

Anonymkode: b87eb...aa3

[Svampebob1]

Ville brukt muligheten til å bli frisk med en firbeint venn på min side  

[Sirah]

Det kan godt hende at hunden vil være bra for deg TS  Jeg syntes du skal prøve

[Mystery Woman]

De fleste hunder er veldig tilpassningsdyktige. Så den takler nok både omplassering eller din sykdom. 

[Manuboy]

Stakkars hund  Ikke avlive han. Finn et hjem til han hvor han kan bo og føle seg elsket. Hvis du er glad i hunden så har du han selv. Det er bare godt for deg. Hunden er ingen kasteball som kan kastes fra hjem til hjem.

[AnonymBruker]

Avliving burde for enhver dyreelsker være absolutt sist utvei om hunden er for syk, har for store fysiske smerter eller er aggressiv og dermed farlig. 

Det virker som du tror at hunden har et menneskelig følelsessystem og at det vil være en hard psykisk påkjenning for hunden å flytte igjen, det vil det nok ikke. Det er først når er hun har vært hos en familie over lengre tid at den knytter seg såpass at hunden regner familien som "flokken" sin.

En hund som har flyttet 4 ganger vil ikke nødvendigvis reagerer noe annerledes på å få en helt ny familie enn den vil av å flytte hjem til deg igjen. Flytte må den uansett.

Om du selv mener du ikke kan gi hunden det den fortjener så anbefaler jeg deg å gi den bort til noen som vil det. Tenk hvor fint den ville fått det hos et voksent par med voksne barn som har hytte i skogen, istedenfor å måtte sitte i timesvis å vente på en tur som er lang og fin nok hos deg.

Det dere andre sier om at hunder ikke er en kasteball stemmer delvis. En hund som har knyttet seg til en familie over lengre tid har vondt av å bli flyttet, men en hund som har blitt kastet så mye rundt har bedre av å bli flyttet en fjerde gang til en familie som klarer å gi hunden det den fortjener, noe jeg er svært skeptisk til at TS i sin situasjon kan. Spessielt nå som hun er syk og mener selv at hun ikke kan gi deg nok.

Hilsen ei som har jobbet mange år med omplassering av hunder og katter

 

Anonymkode: 42b05...a96

[nettie9]

Hei. Nå virker det som du ikke vil ha hund og da anbefaler jeg forsøke gi den bort til noen snille. Men er du/dere som kjenner hunden best, dem kan bli litt frustrert ved så mye flytting,men å avlive er easy fix. En hund er nok vel og bra, men dem behøver tur,mosjon og husk dem lever lenge. Det blir noe du virkelig må binde deg til og om det ikke passer, håper jeg du gir hund mulighet omplassering.

[Gjest Blomsterert]

Jeg og samboer overtok en 6 år gammel hund.  

Samboer gjorde det dramatisk slutt med meg etter et år fra vi fikk hunden. Jeg tok den med til den nye plassen og jeg måtte flytte dagen etter. 

Familien min liker hunder dårlig og klaget mye. Måtte bo noen uker der. 

Så fikk jeg egen plass men møtte på veggen. Klarte nesten ikke å gjøre annet enn å sove og gråte. Så kontaktet samboers mamma meg for å høre hvordan det gikk. 

Hun sa at x kunne ha hunden siden jeg ikke klarte det.

 

Nå etter tre måneder er jeg bedre men sliter med magen. Har blødende magesår og er sengeliggende noen dager I uken.

Men x tok kontakt I går å sa at hvis jeg ikke henter hunden så gir han den bort. Vi var hans 3 hjem og jeg syns så synd på hunden. Venninen min sier at det er dyreplageri å la han bo Så mange plasser og miste så mange mennesker at han heller burde bli avlivet. 

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Mest lyst å hente hunden men er så redd for å ikke klare å gi den det den trenger av mosjon. 

Anonymkode: 84e75...3f0

 

[Gjest Blomsterert]

Jeg og samboer overtok en 6 år gammel hund.  

Samboer gjorde det dramatisk slutt med meg etter et år fra vi fikk hunden. Jeg tok den med til den nye plassen og jeg måtte flytte dagen etter. 

Familien min liker hunder dårlig og klaget mye. Måtte bo noen uker der. 

Så fikk jeg egen plass men møtte på veggen. Klarte nesten ikke å gjøre annet enn å sove og gråte. Så kontaktet samboers mamma meg for å høre hvordan det gikk. 

Hun sa at x kunne ha hunden siden jeg ikke klarte det.

 

Nå etter tre måneder er jeg bedre men sliter med magen. Har blødende magesår og er sengeliggende noen dager I uken.

Men x tok kontakt I går å sa at hvis jeg ikke henter hunden så gir han den bort. Vi var hans 3 hjem og jeg syns så synd på hunden. Venninen min sier at det er dyreplageri å la han bo Så mange plasser og miste så mange mennesker at han heller burde bli avlivet. 

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Mest lyst å hente hunden men er så redd for å ikke klare å gi den det den trenger av mosjon. 

Anonymkode: 84e75...3f0

 

Mange hunder klarer flere omplasseringshjem,selv om det ikke er ideelt da.Det er verdt å prøve ordentlig.

Tror ikke du bør ha hunden,for du virker ikke motivert nok ifh sykdommen.Hadde jeg bodd annerledes til nå,så hadde jeg tatt den jeg.Og da er det sikkert flere som vil.Kontakt steder for omplassering om du ikke finner andre eiere selv.

[Kontormus]

Jeg syns det var skikkelig dårlig av deg å sende bort hunden fordi du selv skulle ligge å gråte eller sove. Ingen kommer seg gjennom livet uten å finne motstand eller oppleve nedturer. Tenk om du hadde barn du måtte ta deg av i en slik situasjon?

 

Jeg tenker at dere kanskje ikke var klare for ansvaret i første omgang, men nå er det som det er, og jeg håper også at du ikke velger å avlive. Hunden har ikke gjort dårlige valg, det har dere gjort. Gi den derfor en ny mulighet. Og det som ikke ikke tar livet av deg, gjør deg sterkere - et godt ordtak