Trodde vi var venner

[AnonymBruker]

Har den siste tiden merket at jeg er i ferd med å miste en venninne jeg stolte på ville være der for fremtiden fordi vi har delt mye av vanskelige ting vi har opplevd og følt på hver vår kant. Jeg har brukt så utrolig mye energi på denne relasjonen særlig det siste året,  og nå kjenner jeg at jeg angrer på det.  Selv om det har vært fint å ha vennskap med henne har hun vært lukket spesielt siste månedene. Jeg har ikke greid å få henne til å åpne seg,  hun har heller tatt mer og mer avstand. Det er vondt,  men jeg har sett det komme en god stund. Jeg vet ikke hvorfor og de grunnene skal hun få lov til å ha for seg selv. Jeg har ingen problemer med mine andre venninner og jeg har generelt lett for å få nye venner så det står ikke på det. Men kjenner det føles nesten som jeg har sløst bort så mye energi og tid på et menneske som ikke hadde til hensikt å ivareta relasjonen vår videre likevel. Føler meg nesten litt lurt og at hun har seilt under falskt flagg. Huff, bare en utblåsning. 

Anonymkode: 2381f...1b6

[AnonymBruker]

Sånn er det jo av og til, at man bare glir fra hverandre. Folk forandrer seg og alt det der. Hvis dere virkelig er gode venner så kan du vel ta en prat med henne om hva som er galt? Merkverdig å mene at hun har seilt under falskt flagg fordi dere glir fra hverandre. Folk og livssituasjoner endrer seg, folk modnes og får kanskje ikke det samme ut av relasjonene som før. Og livet er for kort til å kaste det bort på feil folk. Vær takknemlig for det vennskapet dere har hatt. Og så har du jo nå mer tid til å dyrke andre vennskap.

Anonymkode: 4f992...883

[AnonymBruker]

Du vet ikke hvorfor, og du vil ikke vite hvorfor, likevel er du snurt på venninnen din?

Anonymkode: d066b...9c8

[AnonymBruker]

Du vet ikke hvorfor, og du vil ikke vite hvorfor, likevel er du snurt på venninnen din?

Anonymkode: d066b...9c8

Du liker å kritisere du? 

Anonymkode: 2381f...1b6

[AnonymBruker]

Du liker å kritisere du? 

Anonymkode: 2381f...1b6

Jeg er en annen bruker, men jeg er litt enig.

Det virker på meg som om du er snurt fordi du har investert i noe som ikke ga deg avkastning, at det er snakk om en forretningsavtale mer enn et vennskap.

Det du sier er det samme som gutter sier når de har spandert en øl på en jente, og så blir de skuffet når jenta ikke vil være med dem hjem likevel.

Det er sikkert ikke slik du mener det, men det kan oppfattes slik ut i fra innlegget ditt.

Anonymkode: 18550...abf

[AnonymBruker]

Sånn er det jo av og til, at man bare glir fra hverandre. Folk forandrer seg og alt det der. Hvis dere virkelig er gode venner så kan du vel ta en prat med henne om hva som er galt? Merkverdig å mene at hun har seilt under falskt flagg fordi dere glir fra hverandre. Folk og livssituasjoner endrer seg, folk modnes og får kanskje ikke det samme ut av relasjonene som før. Og livet er for kort til å kaste det bort på feil folk. Vær takknemlig for det vennskapet dere har hatt. Og så har du jo nå mer tid til å dyrke andre vennskap.

Anonymkode: 4f992...883

Takk for fint svar.  Nei det er ikke merkverdig at jeg synes hun har gjort det,  fordi hun er den som gjør sitt for at dette vennskapet skal ende, helst så fort som mulig. Helt ærlig tror jeg ikke hun har det så bra med seg selv, vet hun har hatt en dårlig periode nylig. Ja jeg har levd noen år så at man kan gli fra hverandre er ikke noe som er påfallende,  men det som er påfallende er når noen virkelig går inn for å kutte kontakt uten at det har vært en konflikt eller uoverensstemmelser. Hun virker nå bare som hun er veldig avstumpet og iskald. 

Anonymkode: 2381f...1b6

[AnonymBruker]

Jeg er en annen bruker, men jeg er litt enig.

Det virker på meg som om du er snurt fordi du har investert i noe som ikke ga deg avkastning, at det er snakk om en forretningsavtale mer enn et vennskap.

Det du sier er det samme som gutter sier når de har spandert en øl på en jente, og så blir de skuffet når jenta ikke vil være med dem hjem likevel.

Det er sikkert ikke slik du mener det, men det kan oppfattes slik ut i fra innlegget ditt.

Anonymkode: 18550...abf

Jeg har investert tid, energi, omsorg, omtanke, samtaler, godhet osv på henne ja. Veldig mye,  spesielt i starten! Det gjør vel de fleste i noe de kan anse til at skulle vare. At hun nå bare gir faen gjør meg trist med tanke på alt jeg har gitt. For meg blir det dessverre litt bortkastet da jeg er en lojal venn selv. 

Anonymkode: 2381f...1b6

[AnonymBruker]

Jeg har investert tid, energi, omsorg, omtanke, samtaler, godhet osv på henne ja. Veldig mye,  spesielt i starten! Det gjør vel de fleste i noe de kan anse til at skulle vare. At hun nå bare gir faen gjør meg trist med tanke på alt jeg har gitt. For meg blir det dessverre litt bortkastet da jeg er en lojal venn selv. 

Anonymkode: 2381f...1b6

Men det du ikke ser, er at dette er noe du har valgt å gjøre.  Du har valgt å investere så mye i vennskapet, men har du sjekket med venninnen din om hvor mye hun er villig til, eller har mulighet til, å investere i vennskapet?

Se for deg en innsamlingsaksjon. Du har mulighet til, og ønske om, å gi 1000 kr, fordi du mener dette er en god sak.  Jeg velger derimot å gi 200 kr, fordi jeg føler jeg helle burde, eller ville, prioritere andre saker.

Alle har kanskje ikke like mye å gi som det du har, eller kanskje de ikke ønsker å gi like mye som du gjør.  Hvis du da forventer/krever å få like mye tilbake som det du gir, og den andre personen ikke har like mye som du har, blir du skuffet.

Jeg skrev i en annen tråd at jeg er en dårlig venninne, jeg klarer ikke gi mine venner det de ønsker fra meg. Slik det var, "investerte" de 100 % i vennskapet, mens jeg klarte bare å gi 20 % tilbake.

Dette var ikke bra for noen av oss, noe jeg tok konsekvensen av, og trakk meg tilbake (les:avsluttet vennskapene).

Jeg er en dårlig venninne, og jeg har selvinnsikt nok til å se at vennene mine har det bedre uten meg i livene sine.

Jeg har ikke krefter til å opprettholde den kontakten de ønsker, som gjerne er å snakkes på telefon 1-2 ganger i uken, og  møtes 1 gang i uken.  Og det å stadig bli møtt med konfrontasjoner om hvor dårlig venninne jeg er, og å gå rundt med konstant dårlig samvittighet fordi jeg ikke strekker til stjeler enda mer krefter, og da har jeg kommet til den konklusjonen at det er bedre for alle parter at kontakten uteblir helt.

Kombinasjonen kronisk sykdom og en hverdag fylt med plikter er ikke den beste for å opprettholde nære vennskapsforhold.  Når dagens plikter er unnagjort, og kvelden kommer, har jeg mer enn nok med å holde smertene i sjakk, jeg har absolutt null konsentrasjon, og da blir selv en hyggelig telefonsamtale for mye.

Da er det bedre å slippe vennene fri!  Da slipper de å bruke tid og energi på å irritere seg over manglende kontakt, de slipper konfrontere meg med hvor dårlig venninne jeg er, og de kan bruke sin tid på venner som har tid og krefter til å opprettholde den kontakten de ønsker.

Det virker kanskje kynisk og kaldt, men det er realiteten. 

Det er trist, jeg er glad i venninnene mine og skulle ønsket det kunne vært annerledes, men jeg ønsker det beste for dem, og min trøst er at de har det bedre uten meg,

 

Anonymkode: 18550...abf

[AnonymBruker]

 

Men det du ikke ser, er at dette er noe du har valgt å gjøre.  Du har valgt å investere så mye i vennskapet, men har du sjekket med venninnen din om hvor mye hun er villig til, eller har mulighet til, å investere i vennskapet?

Se for deg en innsamlingsaksjon. Du har mulighet til, og ønske om, å gi 1000 kr, fordi du mener dette er en god sak.  Jeg velger derimot å gi 200 kr, fordi jeg føler jeg helle burde, eller ville, prioritere andre saker.

Alle har kanskje ikke like mye å gi som det du har, eller kanskje de ikke ønsker å gi like mye som du gjør.  Hvis du da forventer/krever å få like mye tilbake som det du gir, og den andre personen ikke har like mye som du har, blir du skuffet.

Jeg skrev i en annen tråd at jeg er en dårlig venninne, jeg klarer ikke gi mine venner det de ønsker fra meg. Slik det var, "investerte" de 100 % i vennskapet, mens jeg klarte bare å gi 20 % tilbake.

Dette var ikke bra for noen av oss, noe jeg tok konsekvensen av, og trakk meg tilbake (les:avsluttet vennskapene).

Anonymkode: 18550...abf

  Selvinnsikt har jeg nok av så ser hva vi begge har puttet inn i relasjonen. Det er ikke snakk om kronisk sykdom her og hun har heller ikke blitt konfrontert med noe som helst,  men takk for din innsikt. 

Anonymkode: 2381f...1b6

[AnonymBruker]

  Selvinnsikt har jeg nok av så ser hva vi begge har puttet inn i relasjonen. Det er ikke snakk om kronisk sykdom her og hun har heller ikke blitt konfrontert med noe som helst,  men takk for din innsikt. 

Anonymkode: 2381f...1b6

Jeg tror du misforsto meg.

Om hun er konisk syk, eller om du har konfrontert henne, er ikke poenget.  Det siterte var det jeg skrev i en annen tråd om hvorfor jeg hadde avsluttet vennskapet med mine venner.

Poenget er at du velger hvor mye du er villig i å investere i et forhold.  Det samme gjør din venninne.

Hvis dere ikke kan, eller vil, investere like mye, må dere begge ta vurderingen om dere kan godta den skjeve fordelingen.  (At den ene parten gir mer enn den andre).  Kan du ikke godta de at dere investerer ulikt, må du dessverre gjøre noe med det.

I mitt tilfelle valgte jeg å bryte kontakten/avslutte vennskapet, fordi ingen av oss klarte å forsone seg med at jeg hadde mindre å gi enn de andre, uten at det betyr at noen av oss er dårlige mennesker av den grunn.

Anonymkode: 18550...abf

[AnonymBruker]

Jeg er på den andre siden - jeg er en av de som bare har valgt å "forsvinne" litt fra det sosiale, uten at det har vært noen konflikter. Spesielt har jeg forsøkt å holde meg unna en gjeng med venner, hvor enkelte har vært folk jeg har delt masse nært med. Disse har jeg bare latt fase ut ved at jeg ikke har tatt kontakt, unngått å følge med på sosiale medier rett og slett fordi dette er en gjeng som gjør at jeg mister mye energi og selvtillitt. Miljøet samlet sett har bare ikke vært bra for meg, selv om enkeltpersoner kanskje. Men når ingen av disse har tatt kontakt selv, spurt hvordan det går eller vært på så anser jeg det som gjensidig.

Hovedårsaken er rett og slett fordi høsten har vært veldig tung, med depresjon, lite krefter, mye skole og andre venner som faktisk fyller på med masse energi og får meg til å føle meg både verdsatt og som meg selv. Dette er ikke noe jeg har lyst til å "skryte" av, dvs. jeg har ikke "heii, du jeg sliter litt nå jeg så jeg orker ikke være med deg" rett og slett fordi  jeg ikke vil ha fokus på at jeg ikke har det så bra. 

Har du forsøkt å tatt kontakt og spurt om det går bra med venninnen din? Eventuelt tenkt gjennom om du har gjort noe dumt, oppført deg arrogant, lite inkluderende eller rett og slett selvopptatt? Alle disse tingene er faktorer som for min del gjør meg enda mer tilbaketrukken og ikke klarer å overse når livet butter litt i mot.

Anonymkode: 92e4e...d1a

[AnonymBruker]

Jeg har investert tid, energi, omsorg, omtanke, samtaler, godhet osv på henne ja. Veldig mye,  spesielt i starten! Det gjør vel de fleste i noe de kan anse til at skulle vare. At hun nå bare gir faen gjør meg trist med tanke på alt jeg har gitt. For meg blir det dessverre litt bortkastet da jeg er en lojal venn selv. 

Anonymkode: 2381f...1b6

invistert??? Hun er ikke en bank. unconditional love right there .... Kansje hun har blitt bedre kjent med deg og innsett at du er litt grunn.

Anonymkode: 85d7d...e72

[AnonymBruker]

Hvis det er noen som har vært lite inkluderende så er det hun.  Men ja jeg har hatt veldig mye å gjøre på egen kant,  men hun har vært veldig opptatt av en annen felles venninne av oss og da gidder ikke jeg blande meg inn i deres greie. Jeg har spurt henne flere ganger hvordan ting går men hun, tror jeg,  unngår å svare ordentlig på spørsmålene mine.  Jeg kan ikke dra ting ut av henne heller,  selv om jeg liker å støtte mine venninner når de har det vanskelig. Hun har dog vært helt ekstrem på å holde samtalen i gang med spørsmål til meg de gangene vi har møttes, så jeg har i grunn ikke sluppet ordentlig til uansett. 

Føler ikke jeg har vært arrogant eller noe sånt nei. Men jeg så en dag at hun var litt rød og hoven rundt øynene så jeg tror hun hadde grått. Men jeg ville ikke spørre akkurat da fordi vi hadde det fint  og det så ut som hun fikk det bedre når vi var i lag og det var også folk rundt. Jeg er litt sånn at jeg synes det er bedre folk kommer og forteller hvis de har lyst til det,  liker ikke grave og spørre så veldig. Ellers kan det hende jeg tar opp ting ved en senere anledning.  Men ja det kan jo være det at hun har det tøft av en grunn jeg ikke vet om og at hun er redd jeg skal merke det på henne eller spørre. Ellers har jeg kanskje ikke vært så munter selv i det siste. Takk for innlegget ditt siste anonym. 

Anonymkode: 2381f...1b6

[AnonymBruker]

invistert??? Hun er ikke en bank. unconditional love right there .... Kansje hun har blitt bedre kjent med deg og innsett at du er litt grunn.

Anonymkode: 85d7d...e72

Nå må du roe deg ned ett par hakk. Ikke kom her og si at du ikke legger sjel og energi inn i egne venninneforhold. Man investerer ja,  det er en uttrykksmåte, og trenger ikke omhandle jordlig gods som penger eller gull. Lurer på hvem som er grunn her. 

Anonymkode: 2381f...1b6

[AnonymBruker]

Du liker å kritisere du? 

Anonymkode: 2381f...1b6

helt ærlig talt så synes jeg det hadde gagnet deg å tenke litt annerledes. Gå vekk ifra utvangspunktet "hun skylder meg, hun sviker meg,hun er iskald,," til "hun skylder meg ikke noe, hun har rett på å velge andre venner,jeg vil det beste for henne uansett om hun tar avstand eller ikke" det handler ikke om deg, men at hun tar ansvar for egen lykke og tar avstand om det hjelper.

Anonymkode: 85d7d...e72

[AnonymBruker]

Ylhelt ærlig talt så synes jeg det hadde gagnet deg å tenke litt annerledes. Gå vekk ifra utvangspunktet "hun skylder meg, hun sviker meg,hun er iskald,," til "hun skylder meg ikke noe, hun har rett på å velge andre venner,jeg vil det beste for henne uansett om hun tar avstand eller ikke" det handler ikke om deg, men at hun tar ansvar for egen lykke og tar avstand om det hjelper.

Anonymkode: 85d7d...e72

Jeg synes faktisk hun skylder meg en forklaring,  det er ikke akkurat vanlig folkeskikk å bare stikke av uten å gi noen grunn. Jeg vet ikke hvilken verden du lever i men den virker til å være rimelig naiv. Hvis det hadde hjulpet henne så hadde det vært helt ok for meg om hun tok avstand,  men å oppføre seg dust uten grunn er ikke legitimt. 

Anonymkode: 2381f...1b6

[AnonymBruker]

Jeg synes faktisk hun skylder meg en forklaring,  det er ikke akkurat vanlig folkeskikk å bare stikke av uten å gi noen grunn. Jeg vet ikke hvilken verden du lever i men den virker til å være rimelig naiv. Hvis det hadde hjulpet henne så hadde det vært helt ok for meg om hun tok avstand,  men å oppføre seg dust uten grunn er ikke legitimt. 

Anonymkode: 2381f...1b6

jwg er ikke naiv. Jeg er en voksen dame på 30. Jeg tror grunnen er at hun senser at du synes hun er en "dust" og at du er "sur", og at du mener at hun skylder deg.

Det er ikke "dustete" å holde ting for seg selv om man så vil det. Du eier henne ikke selv om du har invistert energi i henne, som du så fint sier. hun skylder seg ikke sine private hemmeligheter på noen måte. Det er ikke DET vennskap handler om.

Kan jo være at hun vet godt hvordan du tenker også og at det er derfor hun holder ting tilbake. 

Anonymkode: 85d7d...e72

[AnonymBruker]

jwg er ikke naiv. Jeg er en voksen dame på 30. Jeg tror grunnen er at hun senser at du synes hun er en "dust" og at du er "sur", og at du mener at hun skylder deg.

Det er ikke "dustete" å holde ting for seg selv om man så vil det. Du eier henne ikke selv om du har invistert energi i henne, som du så fint sier. hun skylder seg ikke sine private hemmeligheter på noen måte. Det er ikke DET vennskap handler om.

Kan jo være at hun vet godt hvordan du tenker også og at det er derfor hun holder ting tilbake. 

Anonymkode: 85d7d...e72

Det heter investert. Du har nok rett,  for jeg tror du kjenner henne bedre enn meg. 

Anonymkode: 2381f...1b6

[Gjest Sprettballen]

Jeg synes faktisk hun skylder meg en forklaring,  det er ikke akkurat vanlig folkeskikk å bare stikke av uten å gi noen grunn.

 

Anonymkode: 2381f...1b6

Det ligger i menneskets natur å ønske oss en forklaring når noe skjer, vi vil forstå.
Kanskje behøver vi også dette for å legge fra oss skyldfølelse, eller følelse av utilstrekkelighet. 

Vennskap er ikke enkelt.

Vi er mennesker.
Vi er ulike, har ulike behov, utvikler oss i ulike retninger, og det som vi ønsker oss i dag, er ikke nødvendigvis det samme som vi ønsker oss i morgen.

Noen er åpne, andre mer private.  Noen ønsker mye sosialisering med andre, andre ønsker mindre.

Så vidt jeg kan forstå av dine innlegg, har hun trukket seg tilbake uten forklaring, og det er selvsagt sårt, og ikke minst frustrerende.

Men hvis du ser på deg selv, og dine tidligere vennskap.
Jeg vet ikke hvor gammel du er, og hvor mange av dine vennskap som har "glidd ut i sanden", uten at det er noe galt, og uten at det har blitt gitt en forklaring.

Se på barneskolen.  Hvor mange av dine venner fra den tiden har du jevnlig kontakt med i dag?
Eller venner fra ungdomsskolen, vgs, eller kanskje til og med høgskole/universitet eller jobb?
Jeg er helt sikker på at du har hatt mange venner du ikke har gitt en forklaring til når vennskap har blitt borte, for vennskapet har bare gått over av seg selv. 
Det har vært naturlige avslutninge, fordi dere har begynt å gå i ulike miljøer, byttet klasser, byttet jobb, kanskje flyttet, og det har ikke vært naturlig å opprettholde jevnlig kontakt.  Vanligvis er disse "bruddene" forståelige, naturlige, og gjensidige, men ikke alltid.

Problemer oppstår når "bruddet" ikke er gjensidig, når den ene parten står igjen og ikke skjønner noenting av det som har skjedd.  Spørsmålene melder seg.   Hvorfor?  Hva gjorde jeg galt?

Men dersom du er mer enn 20 år gammel, har du opplevd disse naturlige endringene, og da er jeg 99 % sikker på at du på et eller annet tidspunkt har stått på den andre siden, der du har sett på et "brudd" som naturlig, forståelig, og gjensidig, og der det har stått en fortvilet venninne på den andre siden som har stilt seg de samme spørsmålene du stiller deg i dag, og som har ønsket seg en forklaring. 
Du vet det kanskje ikke selv, men hvis du snakker med alle dine tidligere venner, kan jeg nesten garantere at minst en av dem vil si at hun ønsket seg en forklaring på hvorfor vennskapet gikk i oppløsning, der du har sett på det som en naturlig avslutning.

Nå vet jeg ikke om din venninne ønsker å avslutte vennskapet med deg, kanskje har hun bare hatt et behov for å trekke seg tilbake for en periode, men som jeg sa, det ligger i menneskets natur at vi ønsker oss en forklaring når noe slikt skjer.  Men av og til er det ingen forklaring tilgjengelig, og det er dessverre noe vi bare må innfinne oss med.

 

 

[AnonymBruker]

Det heter investert. Du har nok rett,  for jeg tror du kjenner henne bedre enn meg. 

Anonymkode: 2381f...1b6

Skrev på mobil med lett feber så det får gå som det går.  Uansett. 

Kommentaren på at jeg kjenner din veninne er myntet på at jeg liksom tar helt feil når jeg synser. Og det kan godt være. Kansje jeg tar HELT feil. Men, kansje jeg har et poeng også, men det poenget ser du ut til å helst ville ignorere. Hvorfor vil du ikke ser på deg selv?

 Du er jo ikke interessert i se på saken fra et annet synspunkt enn din egen. Du ser også ut til å ha en vane for å prøve å manipulere? Du liker heller ikke kritikk som går mot din tenke måte. Visste du at det er ikke noe som heter "sånn er jeg bare?" Som person kan vi alltid forbedre oss, og det er våre bekjentskaper og venner og forhold som hjelper oss å forandre oss, på godt og vondt. 

Kan det være at du viser henne disse oppførsel-mønstrene og at hun dermed ikke ønsker å fortelle deg HVA det er hun føler? I og med at hun tenker at du ikke vil ta tilbakemeldingen på en ok måte?

 Jeg prøver ikke å være ekkel eller slem, men jeg er direkte med deg. Det kan faktisk være at hun ikke ønsker være nærme en veninne som har visse quirks. Jeg er sånn selv, tar avstand når jeg innser at folk stresser meg. 

Anonymkode: 85d7d...e72