Hvorfor er det lettere å få mannlige venner enn kvinnelige?

[AnonymBruker]

Jeg har noen få kvinnelige venninner, da jeg rett og slett sliter med å få innpass hos nye venner. 

Jeg blir ofte og lett baksnakket i mange sosiale sammenhenger, så er veldig skråtisk til å by mer på meg selv enn nødvendig. Men det slipper jeg å tenke på egentlig, da det er sjeldent at noen vil vite noe om meg. 

Jeg føler derfor at jeg mest sannsynlig blir oppfattet som dum og uinteressant. Så jeg kommer til å slutte å gjøre et ærlig forsøk på å være åpen mot alt og alle:) 

Selvsagt kommer jeg til å være grei og behjelpelig, men da kun på en profesjonell måte..

Menn har jeg lite problemer med, og kan finne på å diskutere alt mulig med dem. Så har jeg også blitt venner med dem.

De behandler meg som en normal person, og får meg til å føle meg bra. De både roser og takker meg for så godt som ingenting. Mens de kvinnelige medsøstrene finner meg for unyttig på alle plan..

Jeg er feminin, snart gift, har et barn, nytt hus og en full jobb. Men det siste brikken i puslespillet mangler. Og det er damer på min egen alder som jeg kan henge med.

Men som innflytter på et nytt sted på landet, gjør ikke mange det enkelt for meg.

 

Hvorfor er det slik at menn er enklere å være sosial med enn kvinner flest?

 

Anonymkode: 31263...e51

[AnonymBruker]

Fordi menn har lyst til å knulle deg som en baktanke for vennskapet. Kvinner har andre premisser for vennskap enn menn, kanskje du ikke helt har løst den sosiale koden når det gjelder dette? 

Anonymkode: 0b6b9...23f

[WubWub]

At menn er enklere være sosial med er din subjektive mening utifra de få erfaringene du har gjort deg.

Mer enn sannsynlig har du rett og slett bare ikke møtt noen kvinner du er på bølgelengde med, for jeg tror neppe kvinner flest deler din oppfatning. 

Hvorfor du blir tatt bedre imot av menn enn kvinner tror jeg har mye å gjøre med et seksuelt komponent. Menn generelt elsker bli kjent med nye damer, og ofte seiler de under falskt vennskaps flagg.

[AnonymBruker]

Fordi menn har lyst til å knulle deg som en baktanke for vennskapet. Kvinner har andre premisser for vennskap enn menn, kanskje du ikke helt har løst den sosiale koden når det gjelder dette? 

Anonymkode: 0b6b9...23f

Men jeg føler virkelig ikke at menn dømmer meg. De fleste av er i gode forhold som meg, så verken jeg eller dem har uedle hensikter. 

Men det som er litt rart her, er deres kvinner ikke vil ta meg inn i varmen. Vi er alle på god talefot, men jeg får liksom ikke slippe inn hos damene.

Jeg føler derfor at jeg får litt innpass hos dem, gjennom mennene deres. Og innbiller meg at de setter pris på at jeg er hyggelig.

Jeg tror på ingen måte at menn er dummere enn kvinner, og synes snarere at menn flest er både modne og fornuftige.

 

HI

 

Anonymkode: 31263...e51

[AnonymBruker]

Jeg har noen få kvinnelige venninner, da jeg rett og slett sliter med å få innpass hos nye venner. 

Jeg blir ofte og lett baksnakket i mange sosiale sammenhenger, så er veldig skråtisk til å by mer på meg selv enn nødvendig. Men det slipper jeg å tenke på egentlig, da det er sjeldent at noen vil vite noe om meg. 

Jeg føler derfor at jeg mest sannsynlig blir oppfattet som dum og uinteressant. Så jeg kommer til å slutte å gjøre et ærlig forsøk på å være åpen mot alt og alle:) 

Selvsagt kommer jeg til å være grei og behjelpelig, men da kun på en profesjonell måte..

Menn har jeg lite problemer med, og kan finne på å diskutere alt mulig med dem. Så har jeg også blitt venner med dem.

De behandler meg som en normal person, og får meg til å føle meg bra. De både roser og takker meg for så godt som ingenting. Mens de kvinnelige medsøstrene finner meg for unyttig på alle plan..

Jeg er feminin, snart gift, har et barn, nytt hus og en full jobb. Men det siste brikken i puslespillet mangler. Og det er damer på min egen alder som jeg kan henge med.

Men som innflytter på et nytt sted på landet, gjør ikke mange det enkelt for meg.

 

Hvorfor er det slik at menn er enklere å være sosial med enn kvinner flest?

 

Anonymkode: 31263...e51

Tipper det er bygdedyret du har kommet borti. Kjønn har ikke så mye å si.

Anonymkode: 13cf9...d78

[AnonymBruker]

Fordi kvinner er noen sjalue dyr. 

Anonymkode: ad1bb...a44

[Guybrush]

Det kan virke som at svært mange kvinner (advarsel: generalisering basert på empirisk gjennomsnitt) skal planlegge, tenke gjennom og vurdere svært mye i forkant av samhandling med venninner og potensielle nye venner. Mens mannfolk er langt enklere. 

Jeg og flere av mine kompiser kan fint helt spontant invitere og avtale å gjøre noe en dag, mens de kvinner jeg kjenner må planlegge mye mer (med det resultat at det ofte ikke blir noe eller veldig utsatt), evt at de er langt mer beskjedne om å si ifra om egne ønsker og krav. Hvis en kompis av meg ikke gidder å dra bort men heller vil invitere oss hjem til seg sier han det rett ut, kvinner virker å sukre og skjule slike ønsker langt mer. Muligens fordi de tror sannheten kan skuffe eller irritere andre, at de skal være mer beskjedne eller noe helt annet som jeg ikke har fanget opp. 

Jeg tror slik også lett kan farge ens opplevelse av å bli kjent med nye mennesker. Menn ER enklere når det gjelder å ikke overtenke og måtte planlegge detaljer i hverdagslivet. Dette er kanskje ikke alltid en bra ting. Dette ser man blant annet også hos små barn. En liten gutt vet han liker biler, finner et annet barn som tilsynelatende også liker biler, "jess vi leker med biler og er venner!". Små jenter virker i gjennomsnitt mer opptatt av å være enige på flere områder for å akseptere et vennskap. Igjen, kun egne observasjoner samt det jeg har fått med meg via tekster og opplevelser fra andre. 

Å påstå at ethvert mannfolk kun interesserer seg for vennskap med en kvinne grunnet muligheten til å komme i buksa hennes er en påstand uten dokumentasjon. Det er en enorm forskjell mellom det å vise til undersøkelser hvor en god del single mannfolk i undersøkelser oppgir at de kunne tenkt seg å gjøre det om sjansen tillot det, og at dette i seg selv er basisen for vennskapet. 

[AnonymBruker]

Tipper det er bygdedyret du har kommet borti. Kjønn har ikke så mye å si.

Anonymkode: 13cf9...d78

Da handler dette altså i stor grad om at jeg er innflytter?

Menn kan selvsagt også være like trasige som kvinner, men jeg føler meg mest komfortabel med menn. De vil ikke trykke med ned psykisk. Og de gir meg en sjanse til å overbevise dem om meg som person.

HI

 

Anonymkode: 31263...e51

[AnonymBruker]

Jeg har litt samme erfaring,men jeg har endel interesser som jeg deler med flest menn. Det er få kvinner her jeg bor som har disse interessene,og uansett så synes jeg at man kan ha en samtale med menn selv om vi ikke deler de samme interessene. Gjelder selvsagt ikke alle menn,og jeg er klar over at jeg generaliserer,men det er min erfaring.

Med kvinner så synes jeg at det virker som man må ha så mye til felles for å bli venninner,og at det er generelt er vanskeligere å bli kjent med kvinner.

Jeg er også innflytter,og har også problemer med å få innpass her. Kan ha en samtale med folk,men mange holder avstand. For eksempel sa jeg opp en jobb jeg hadde for en tid tilbake,og da gikk alle ut fra at jeg skulle flytte tilbake dit jeg kom fra. Dette uten å spørre meg om hvilke planer jeg hadde. De bare gikk ut fra at jeg ikke skulle bo her,siden jeg er innflytter,og jeg synes dette var litt snodig siden jeg har bodd her i flere år og har hus og samboer som kommer herfra. Jeg bare synes at det sier litt om hvordan de ser på innflyttere her,men så er det generelt vanskelig å bli kjent med de lokale her jeg bor og jeg er ikke den eneste innflytteren som synes det.

Det kommer nok an på stedet,men noen steder er de så skeptiske til nye folk og vil kun holde seg med sine egne. Så det kan jo også ha noe å si når man skal knytte vennskap.

Anonymkode: 1d30a...1a2

[AnonymBruker]

Det kan virke som at svært mange kvinner (advarsel: generalisering basert på empirisk gjennomsnitt) skal planlegge, tenke gjennom og vurdere svært mye i forkant av samhandling med venninner og potensielle nye venner. Mens mannfolk er langt enklere. 

Jeg og flere av mine kompiser kan fint helt spontant invitere og avtale å gjøre noe en dag, mens de kvinner jeg kjenner må planlegge mye mer (med det resultat at det ofte ikke blir noe eller veldig utsatt), evt at de er langt mer beskjedne om å si ifra om egne ønsker og krav. Hvis en kompis av meg ikke gidder å dra bort men heller vil invitere oss hjem til seg sier han det rett ut, kvinner virker å sukre og skjule slike ønsker langt mer. Muligens fordi de tror sannheten kan skuffe eller irritere andre, at de skal være mer beskjedne eller noe helt annet som jeg ikke har fanget opp. 

Jeg tror slik også lett kan farge ens opplevelse av å bli kjent med nye mennesker. Menn ER enklere når det gjelder å ikke overtenke og måtte planlegge detaljer i hverdagslivet. Dette er kanskje ikke alltid en bra ting. Dette ser man blant annet også hos små barn. En liten gutt vet han liker biler, finner et annet barn som tilsynelatende også liker biler, "jess vi leker med biler og er venner!". Små jenter virker i gjennomsnitt mer opptatt av å være enige på flere områder for å akseptere et vennskap. Igjen, kun egne observasjoner samt det jeg har fått med meg via tekster og opplevelser fra andre. 

Å påstå at ethvert mannfolk kun interesserer seg for vennskap med en kvinne grunnet muligheten til å komme i buksa hennes er en påstand uten dokumentasjon. Det er en enorm forskjell mellom det å vise til undersøkelser hvor en god del single mannfolk i undersøkelser oppgir at de kunne tenkt seg å gjøre det om sjansen tillot det, og at dette i seg selv er basisen for vennskapet. 

Denne var ikke så dum. Selv om den åpenbare grunnen er at de vil i buksa på henne, så stemmer det fortsatt at det er mye lettere å bli kjent med menn.

Når jeg er i en situasjon hvor det er naturlig å ha bli-kjent-småpraten med en mann trenger man bare å spørre om han så den nye (en eller annen serie)-episoden i går, så svarer han enten ja (og praten flyter derfra) eller nei, men han begynte å se en annen bra serie. Den er tilfeldigvis fra en by jeg besøkte i fjor og jeg drar en morsom historie fra den turen. Der har han også vært og drar en egen morsom historie. Osv...

Spør man en jente om det samme er det ofte: ja, hun så den med kjæresten. Selvfølgelig ville han heller spille og hun ble oppgitt. De har nettopp flyttet sammen og går hverandre på nervene. Hun angrer litt. Så spør hun om jeg har kjæreste og hvor lenge vi har vært sammen. Går det bra med oss? Er det slitsomt å bo sammen?

... I grove trekk. For de av oss som liker bedre å snakke om ting enn om oss selv og andre, er det fort gjort å bli litt "tomboy"

Anonymkode: 6c948...bf8

[Gjest bruker83924]

Da handler dette altså i stor grad om at jeg er innflytter?

Menn kan selvsagt også være like trasige som kvinner, men jeg føler meg mest komfortabel med menn. De vil ikke trykke med ned psykisk. Og de gir meg en sjanse til å overbevise dem om meg som person.

HI

 

Anonymkode: 31263...e51

Jeg tror absolutt det kan handle om at du er innflytter. Du virker i hvert fall veldig oppegående og hyggelig i innleggene dine. Jeg er selv fra en liten bygd, som jeg flyttet fra når jeg var liten. Har hørt fra flere kvinnelige innflyttere i ettertid, inkludert moren min som selv var innflytter, at det er svært vanskelig å komme inn på folk(og aller helst kvinnene) i bygda. Merker det også selv når jeg er på besøk at folk oppfører seg lite åpent.

Det er har nok mye med at folk på små plasser er redd for å skille seg ut, rett og slett for det er mye ryktespredning og baksnakking blant lokalbefolkningen(her er mannfolk like ille som kvinner). Kanskje jentene egentlig har veldig lyst å bli kjent med deg, men ikke tørr da de er redd for hva andre skal si. Evt at noen i bygda har satt ut et dårlig rykte, som skremmer folk vekk fra å ta kontakt. Ikke så veldig uvanlig, da jeg kjenner til flere det har skjedd med.

Tror det beste du kan gjøre ut av situasjonen er å være deg selv, og ikke forandre deg ut i fra hva normen er på stedet. Er det en mulighet for å søke etter venninner på kg, eller begynne med frivillig arbeid/hobby utenfor stedet på en litt større plass? Da må man kanskje kjøre litt for å treffe folk, men er absolutt verdt det  Bygdedyret er dessverre vanskelig å forandre, det ligger godt forankret i bygdeånden.

Endret 2. november 2015 av ElizabethTaylor

[Fredsmegleren]

Synes også at det er lettere å få mannlige venner enn venninner, men det har nok mer med at jeg interesserer meg lite for ting jenter flest på min alder interesserer meg for. Likevel har jeg noen venninner i min fine store unisex gruppe av gode venner. Vennskap trenger ikke å bli bygget med hensyn av kjønn, men heller kjemi og felles interesser.