Fordeler med enebarn?

[AnonymBruker]

Det ser dessverre ikke ut til at vi kan få flere barn... Vi måtte gjennom mange prøverørsforsøk for å få jenta vår, og det var selvsagt verdt det! Vi er så lykkelige for å ha fått henne. Men nå, etter flere forsøk på å få nr 2, sier mannen stopp, og det skjønner jeg. Vi blir utslitte av det begge to. Adopsjon er ikke aktuelt.

Nå føler jeg at jeg må forsone meg med situasjonen, selv om det er en sorg. Derfor lurer jeg på om noen kan muntre meg opp med noen fordeler ved å ha/være enebarn?

Anonymkode: 8ea04...837

[AnonymBruker]

Jeg er enebarn, og jeg har det veldig veldig bra. Savner såklart noen ganger å ha søsken, men samtidig er forholdet til foreldrene mine så godt og sterkt at det ikke mangler noe, jeg trenger ikke søsken å støtte meg på (nå, når jeg er 21). Jeg kjenner ikke til noe annet, såklart. Men det er ikke et problem, det er ikke så trist som mange vil ha det til. Jeg er veldig selvstendig, og, som sagt, har et godt forhold til mamma og pappa - kanskje bedre enn de fleste. De kunne ikke få flere barn de heller, så jeg føler jeg fikk "dobbelt opp" med kjærlighet og omsorg!

Anonymkode: 6d0e6...64c

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke å ha empati for de som har sorg over å ha fått kun en. Jeg har ingen, og kjenner en sorg over flere SA og MA. 

Fordelen med å ha en er at du er heldig nok til å ha barn. Du burde virkelig være lykkelig over å ikke være ufrivillig barnløs, for DET skaper sorg. 

 

Anonymkode: 03417...3aa

[peppermyntete]

Jeg er enebarn. Har aldri hatt det kjipt på grunn av det. Alle har ekstra god tid til deg som enebarn, du får ditt eget soverom, du kan ha med venner på ferie og andre turer. Så blir det jo mindre styr for dere i hverdagen. Kun en som skal på fritidsaktiviteter, en å hjelpe med lekser.

Jeg føler også at jeg har blitt mer selvstendig enn de jeg kjenner med søsken. Og jeg har et MYE bedre forhold til foreldrene mine enn mange av dem har, men så har jeg også brukt utrolig mye tid sammen med dem i alle år. Jeg har heller aldri savnet søsken siden jeg ofte har fått ha med venner på ting. 

[fruBeist]

Jeg klarer ikke å ha empati for de som har sorg over å ha fått kun en. Jeg har ingen, og kjenner en sorg over flere SA og MA. 

Fordelen med å ha en er at du er heldig nok til å ha barn. Du burde virkelig være lykkelig over å ikke være ufrivillig barnløs, for DET skaper sorg. 

 

Anonymkode: 03417...3aa

Du bestemmer da ikke hva som skaper sorg hos andre mennesker! Og sorg kan ikke settes opp mot sorg. Du hadde kanskje ikke følt sorg over å kun ha fått et av to-tre ønskede barn. Men det gjør ts, noe som er i hennes fulle rett.

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke å ha empati for de som har sorg over å ha fått kun en. Jeg har ingen, og kjenner en sorg over flere SA og MA. 

Fordelen med å ha en er at du er heldig nok til å ha barn. Du burde virkelig være lykkelig over å ikke være ufrivillig barnløs, for DET skaper sorg. 

 

Anonymkode: 03417...3aa

Hvorfor vil du konkurrere i sorg? 

Anonymkode: 7585e...002

[AnonymBruker]

Jeg er også enebarn, og jeg har bare et barn. Jeg har hatt det bra, og hadde et veldig godt forhold til mine foreldre. De lever ikke lenger, og det hadde sikkert vært hyggelig å hatt søsken nå. Men sånn er ikke mitt liv, så jeg må ha venner og andre isteden. Jeg ville gjerne hatt et barn til, men det ble av ulike grunner ikke flere barn. Jeg er veldig glad for sønnen min, og tenker først og fremst på hvor heldig jeg er som har han. Det er er absolutt fordeler ved å ha enebarn, de får mye oppmerksomhet og kjærlighet. Og praktisk er det lettere med en tror jeg, bare en som skal ha oppfølging, hjelp med lekser, rent tøy, matpakker og bare en man går på utviklingssamtaler og foreldremøter med osv. Det er også lettere å ta dem med på ferier og annet, og lman slipper søskenkrangel og sjalusi mellom dem. Jeg forstår at det er sårt å ikke få flere, men jeg har ærlig talt tenkt lite på det ettersom tiden har gått. Man blir veldig bevisst på at barnet må ha venner, og ellers at man forsøker å ha et så godt nettverk som mulig rundt familien. 

Anonymkode: 823f7...1e0

[AnonymBruker]

Økonomisk sett sparer man jo en del kroner ved å ikke ha flere barn enn 1.

 

Som de andre sier får man mer krefter til å fokusere på oppfølging av barnet. Samtidig bør man jo være veldig bevisst på å vedlikeholde omgangskretsen til barnet, og sørge for at barnet har nok av venner. Prøve å lære barnet så godt som mulig hvordan man kan tilpasse seg ulike sosiale kontekster. 

 

Samtidig kan det være lettere å hente seg selv inn igjen dersom man skulle være sliten/syk ved at det er lettere å avtale at det ene barnet man har kan besøke andre en stund/at ens partner går ut med det på tur.

 

 

 

 

Anonymkode: 0f79d...578

[AnonymBruker]

Jeg har bare et barn, barnet er nå ti år gammelt. 

 

Fordeler: Jeg har mulighet til å delta på alle fotballkamper, alle treninger, ha god tid til å snakke sammen, full oppfølging etc. Bare med et barn så føler jeg det er mye noen ganger, mange ting som skjer, møter, treninger osv, jeg ser for meg kaos hvis jeg hadde hatt flere barn. 

Anonymkode: 741e5...5b0

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke å ha empati for de som har sorg over å ha fått kun en. Jeg har ingen, og kjenner en sorg over flere SA og MA. 

Fordelen med å ha en er at du er heldig nok til å ha barn. Du burde virkelig være lykkelig over å ikke være ufrivillig barnløs, for DET skaper sorg. 

 

Anonymkode: 03417...3aa

Jeg klarer ikke ha empati for de som ønsker seg barn, er ulykkelig og ufrivillig barnløs, men som likevel ikke velger adopsjon eller å være fosterfamilie. DET skaper sorg hos meg. 

Anonymkode: 61d5f...bc1

[AnonymBruker]

Jeg har "bare" ett barn, men samboer har et barn fra før av så barnet mitt har dermed et halvsøsken. Jeg ønsker meg ikke flere barn, har alt jeg ønsker meg i barnet jeg har, så sier meg fornøyd med det. Begge søstrene mine har også bare ett barn og planlegger ikke flere, niesen min på 20 år sier hun aldri har savnet søsken, hun synes det er deilig å kommer hjem der det er stille og rolig i forhold til hjemme hos venner med flere søsken. Venninnen min er enebarn og har alltid trivdes med det og har derfor bare ett barn, som forøvrig også trives med det.

Jeg synes det er dumt at det blir sett på som negativt å være enebarn, selv har jeg mange søsken og tør å påstå at søsken av og til ikke trenger å være en velsignelse, selv om man er søsken er det nemlig ingen garanti for at man går over ens.

Anonymkode: ca89f...cbf

[Gjest Raindrops]

Jeg tror jeg hadde elsket å være enebarn jeg altså, men det er kanskje lett å si når man har mange søsken. Synes iallefall ikke det trenger å være en negativ ting.

[AnonymBruker]

Poenget er at ts burde være veldig glad for den hun har, i stedet for å sørge over de hun ikke vil få. Det er ikke snakk om å konkurrere sorg, men gi et perspektiv over hvor jævlig heldig hun er som har et barn hun kan elske.

Hvorfor vil du konkurrere i sorg? 

Anonymkode: 7585e...002

Anonymkode: 03417...3aa

[AnonymBruker]

Ikke se på det som en sorg TS. Du har jo fått et velskapt barn. Du er heldig! Søsken er ikke alt. Det er klart detcer hyggelig å gi barna søsken, men det kan være like hyggelig for barna å vokse opp uten også. Selv har jeg en sønn og usikker på om jeg ønsker flere.

jeg liker å ha det beste fra to verdener, og med ett barn får jeg det. Sønnen min er akkurat nok for meg. 

Jeg ser for meg en mye mere stressende hverdag for de dom har både to og tre barn. Flere som skal følges opp både med lekser, fritidsaktiviteter ol. Jeg føler man får mere tid til å kose seg og ha kvalitetstid når man har ett barn. Man kan også finne på mere ting, siden det er rimeligere. Man kan oftere dra i svømmehallen, gå på kino, reise på ferie ol. Det koster å ha barn og jeg ser stor forskjell på meg og min venninne som har to. Hun kan aldri gjøre noe spontant for hun har ikke råd denne måneden. "Begge barna må ha nye vintersko og vinterdresser." 

Jeg syntes det er positivt med ett barn på mange områder. All min tid går til han og jeg har mye overskudd til å gjøre kjekke ting med han. Ikke føl det som en sorg TS. Tenk på at du er heldig som har en vakker liten jente, og at all din fritid er bare hennes. Gjør mye koselig sammen og nyt at hverdagen ikke er så altfor stressende. Den hadde vært mer stressende om du hadde hat et barn til, garantert!

Anonymkode: 6c376...579

[AnonymBruker]

Mer oppmerksomhet til barnet. Mer oppfølging. Bedre økonomi. Mindre krangling. Mindre logistikk. Mer stillhet (har to barn, støynivået er til tider absurd). Alt er jo enklere med ett barn? Misunner av og til venner som har ett...

Anonymkode: b4dd3...433

[Rosamuffins]

Jeg er enebarn og har aldri følt noe negativt ved det. Merker at jeg er bedre på å "kjede meg" og aktivisere meg selv, enn enkelte av vennene mine, da jeg har vært vant til å være alene hjemme etter skole osv. Jeg er glad i stillheten man får ved å være helt alene:) I tillegg har jeg alltid fått mine foreldres fulle oppmerksomhet, og vi har et nært forhold. Ferier har ofte vært lagt opp slik at vi har reist sammen med venner, eller besøkt vennefamilier underveis. Jeg har også flere venninner som er enebarn, og vi har nok et nærmere forhold til foreldrene våre. Kanskje særlig til mammaen! Som jo er bare min

Nå som jeg har blitt voksen ser jeg at det har sine fordeler å være enebarn. Mamma er også enebarn, og da min mormor skulle flytte i leilighet var det ingen å krangle med for å få ting man hadde lyst til å arve/overta! Selvfølgelig hadde det vært kjekt med noen å støtte seg til når ulike omsorgsoppgaver dukker opp, men dette er bagateller. Jeg er veldig fan av ordtaket "Friends are familiy you choose". Det er nemlig ikke gitt at søsken blir bestevenner for resten av livet.

Lykke til! Å være enebarn har flere fordeler enn ulemper slik jeg har erfart det

[Gjest lisemm]

Enebarn arver mye mer og mottar langt mer økonomisk støtte enn barn med søsken. Vanligvis arver de fra både mor og far (og besteforeldre), noe som gjør at de blir svært formidlet. I familier med flere søsken spes denne arven ut. I dagens samfunn er arv den viktigste faktoren for fremtidig økonomisk suksess, dessverre. Noe som betyr at enebarn får et fortrinn (økonomisk sett).

For mange enebarn betyr dette at de får muligheter til å gjøre investeringer slik at de blir enda rikere, r > g. I tillegg er arven ofte så stor at det blir en sovepute som gjør at man ikke er like avhengig av å ha en anstendig arbeidsinntekt. Man kan rett og slett bruke tiden sin på andre ting enn å jobbe.

Dersom man f.eks. arver 2 mill. (som kun et lite fåtall gjør) tilsvarer dette ca. 20 år med normal sparing dersom man har en gjennomsnittlig inntekt (500 000 kr). Som du ser betyr inntekt minimalt for fremtidig økonomisk suksess. Arv er langt mer betydningfullt. Derfor er jeg for en kraftig progressiv arveavgift og formuebeskatning.

Endret 21. mars 2016 av lisemm