Alltid en klagemur og ei søppelbøtte i alle relasjoner

[AnonymBruker]

Ok, nå trenger jeg tips til å bryte ut av et mønster, som jeg har selvinnsikt nok til å forstå at jeg har min del av skylden for selv, men som er veldig sårt for meg.

Jeg er en kvinne som har mye tid, og har stort sett kun ansvar for meg selv. Dette vet jo de som kjenner meg godt.

Jeg opplever at det alltid er en skjevhet i alle vennskapsrelasjonene, og at jeg alltid blir sittende som en klagemur og får alles problemer øst utover meg, alltid. Tendensen er også slik at de en del mennesker skygger unna meg når de har det bra eller når det foregår noe positivt i livene deres, men det slår aldri feil: Trenger de en tjeneste, eller går noe til helvete, så ringer de meg. Spør meg om råd, ber meg hente dem, ber meg stå opp klokka fem på natta fordi de har behov for å prate, og lista går videre. Hvis jeg er ærlig med meg selv, så tror jeg neppe dette går begge veier, jeg tror ingen av disse hadde orka å høre på meg, støtte meg, interessere seg for meg og livet mitt på samme måte.  På en eller annen måte har jeg satt meg i den selvutslettende posisjonen at jeg tror de fleste beholder meg som venn fordi de vet at jeg alltid stiller opp, nesten betingelsesløst. Det er så jævla tydelig at alle ser på meg som hun som aldri krever noe tilbake. Det er så utrolig leit å være såpass alene, og samtidig så til stede for alle. Jeg prøver ikke å sette meg selv i en glorifisert martyrrolle, for i min mening er det ikke noe nobelt over dette, jeg vil heller kalle det patetisk.

Det er vel innlysende, men nå har dette gått for langt for meg. Hva kan jeg gjøre for å endre meg? Hvordan setter jeg grenser for meg selv? Jeg vet det er en ryggrad et sted inni der, men jeg føler dette mønsteret og denne rollen min i alle relasjoner sitter så dypt i meg nå, at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal komme meg ut. Når det skjer gang på gang, med flere mennesker, og den eneste fellesnevneren er meg sjøl, så er det jo der problemet ligger også, tenker jeg.

Anonymkode: 2f45d...fb8

[AnonymBruker]

Ok, nå trenger jeg tips til å bryte ut av et mønster, som jeg har selvinnsikt nok til å forstå at jeg har min del av skylden for selv, men som er veldig sårt for meg.

Jeg er en kvinne som har mye tid, og har stort sett kun ansvar for meg selv. Dette vet jo de som kjenner meg godt.

Jeg opplever at det alltid er en skjevhet i alle vennskapsrelasjonene, og at jeg alltid blir sittende som en klagemur og får alles problemer øst utover meg, alltid. Tendensen er også slik at de en del mennesker skygger unna meg når de har det bra eller når det foregår noe positivt i livene deres, men det slår aldri feil: Trenger de en tjeneste, eller går noe til helvete, så ringer de meg. Spør meg om råd, ber meg hente dem, ber meg stå opp klokka fem på natta fordi de har behov for å prate, og lista går videre. Hvis jeg er ærlig med meg selv, så tror jeg neppe dette går begge veier, jeg tror ingen av disse hadde orka å høre på meg, støtte meg, interessere seg for meg og livet mitt på samme måte.  På en eller annen måte har jeg satt meg i den selvutslettende posisjonen at jeg tror de fleste beholder meg som venn fordi de vet at jeg alltid stiller opp, nesten betingelsesløst. Det er så jævla tydelig at alle ser på meg som hun som aldri krever noe tilbake. Det er så utrolig leit å være såpass alene, og samtidig så til stede for alle. Jeg prøver ikke å sette meg selv i en glorifisert martyrrolle, for i min mening er det ikke noe nobelt over dette, jeg vil heller kalle det patetisk.

Det er vel innlysende, men nå har dette gått for langt for meg. Hva kan jeg gjøre for å endre meg? Hvordan setter jeg grenser for meg selv? Jeg vet det er en ryggrad et sted inni der, men jeg føler dette mønsteret og denne rollen min i alle relasjoner sitter så dypt i meg nå, at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal komme meg ut. Når det skjer gang på gang, med flere mennesker, og den eneste fellesnevneren er meg sjøl, så er det jo der problemet ligger også, tenker jeg.

Anonymkode: 2f45d...fb8

Du nevner at den eneste fellesnevneren er deg selv. Det er i tillegg en ting til: Det at enkelte mennesker er flinke til å plukke seg ut noen som de kan utnytte.

Begynn med å sette grenser.

Ta vare på deg selv

Ta hensyn til deg selv

Tenk på dine behov

Slå av telefonen i perioder for å unngå mas, og begynn å si nei

Gjør ting som du ønsker å gjøre

Finn andre mennesker å ha i livet ditt, som gir deg noe

Anonymkode: ba0ca...4de

[AnonymBruker]

De er sånn med deg fordi du tillater at de er sånn mot deg. Dette må du nå stoppe. Bestem deg for at 1 november 2015, skal du ikke gå på akkord med deg selv lenger. Vær bestemt, og tør å avvise folk. Tør og vise at du ikke pleaser alle lenger, ingen kan please alle. Hvis noen av vennene dine skulle forsvinne, vil du jo og se at de var ikke ekte venner. Å være ekte venner handler om at man må kunne få være seg selv, på godt og vondt. Du må og kunne få være hun som trenger råd og trøst, ikke alltid omvendt. Sett deg selv først nå.

Anonymkode: 6736d...1f0

[AnonymBruker]

Jeg behandlet ei som en klagemur en gang, fordi jeg var forelsket i henne og hun prøvde "å ghoste meg" (som jeg har funnet ut at det heter), så den jævla feige bitcha fikk som fortjent. Hun hadde ikke guts nok til å gi meg en beskjed på en respektfull måte at hun ikke følte det samme, eller å ta styringa over vennskapet selv (aka. sette grenser og definere selv hvordan hun ville ha det) så til helvete med jævelskapen. Det forventes at man har ryggrad, selv om man er kvinne. Ingen som liker geleklumper.

Anonymkode: 7eb09...712

[Knocks]

Du kan jo begynne å teste ut i det små bare for å se at det går bra. Som f.eks ikke ta telefonen etter et viss tidspunkt, ikke ha lengre samtaler enn 5 min som er av den slags type. Erfar at det går helt fint! Etterhvert vil du sikkert styre det mer og mer og kanskje bli mer komfortabel med å ta plass på dine premisser 

[Knocks]

Kanskje folk tror at du trives best i den "dårlige tider" rollen og at det blir en selvforsterkende sirkel. 

[AnonymBruker]

Er du litt kjedelig, TS? 

Ikke for å være slem, men du spiller kanskje på at du stiller opp, for å få venner? Mange har ulike venner til ulike behov, det er helt naturlig. Og hvis du fronter at du er hun man kan ty til, tror folk at det er det du ønsker. 

Anonymkode: 4a645...f99