AnonymBruker Skrevet 31. oktober 2015 #1 Skrevet 31. oktober 2015 Har nettopp slått opp med kjæresten min etter 4 år, fordi følelsene ikke lenger var der. Dette kombinert med avstandsforhold gjorde det vanskelig å få ting til å funke. Nå er jeg redd og jeg angrer. Han er helt perfekt. Kjekk, sporty og muskuløs, humoristisk, omsorgsfull, amazing i senga, og ikke minst helt utrolig snill... Snilleste mannen jeg har møtt. Han viste hele tiden at han elsket meg, holdt rundt meg hele tiden, kysset meg, ga meg masse komplimenter hele tiden... Sånne ting som jeg har inntrykk av at mangler i mange forhold. Hva gjør jeg nå? Kommer ALDRI til å finne en så bra mann igjen, det vet jeg... Angrer meg så mye nå at jeg har ikke ord. Noen som har vært i samme situasjon? Anonymkode: 4804b...932
AnonymBruker Skrevet 31. oktober 2015 #2 Skrevet 31. oktober 2015 vell gi det litt tid... å si du aldri finner en så bra mann igjen er bare tull;)må jo være en grunn for at damen sier de aldri har møtt noen så unike å herlige som meg;) Anonymkode: 4b357...f4a 1
Gjest Franke Ann Skrevet 31. oktober 2015 #3 Skrevet 31. oktober 2015 Har nettopp slått opp med kjæresten min etter 4 år, fordi følelsene ikke lenger var der. Dette kombinert med avstandsforhold gjorde det vanskelig å få ting til å funke. Nå er jeg redd og jeg angrer. Han er helt perfekt. Kjekk, sporty og muskuløs, humoristisk, omsorgsfull, amazing i senga, og ikke minst helt utrolig snill... Snilleste mannen jeg har møtt. Han viste hele tiden at han elsket meg, holdt rundt meg hele tiden, kysset meg, ga meg masse komplimenter hele tiden... Sånne ting som jeg har inntrykk av at mangler i mange forhold. Hva gjør jeg nå? Kommer ALDRI til å finne en så bra mann igjen, det vet jeg... Angrer meg så mye nå at jeg har ikke ord. Noen som har vært i samme situasjon? Anonymkode: 4804b...932Kanskje han gjorde deg for komfortabel, og at det var derfor følelsene forsvant? Hvis reptilhjernen først har fått for seg at man er av en høyere kaste, tror jeg ikke det har så mye å si hva fornuften sier. Kjærligheten hører tross alt hjemme i den primitive delen av hjernen.
Summers Skrevet 31. oktober 2015 #4 Skrevet 31. oktober 2015 Kan han ha vært et fjols? Virker som om uansett hva fjols gjør så blir man irritert. 1
waco Skrevet 31. oktober 2015 #5 Skrevet 31. oktober 2015 Kanskje han gjorde deg for komfortabel, og at det var derfor følelsene forsvant? Hvis reptilhjernen først har fått for seg at man er av en høyere kaste, tror jeg ikke det har så mye å si hva fornuften sier. Kjærligheten hører tross alt hjemme i den primitive delen av hjernen.Hun følte vel at det var litt kjedelig å være sammen med han da. Han var jo så perfekt, ikkenoe å rette på, ikkerart hun gikk lei.Etter at hun har gjort det slutt så husket hun at han var flink ryddehjelp, god sjåfør og flink bærer, - så hun angrer jo litt også. 1
Gjest AnonGangerTo Skrevet 31. oktober 2015 #6 Skrevet 31. oktober 2015 Hun følte vel at det var litt kjedelig å være sammen med han da. Han var jo så perfekt, ikkenoe å rette på, ikkerart hun gikk lei.Etter at hun har gjort det slutt så husket hun at han var flink ryddehjelp, god sjåfør og flink bærer, - så hun angrer jo litt også.Der sier du noe. Hvorfor klarer ikke par å sette pris på hverandre før det er for sent?
Gjest AnonGangerTo Skrevet 31. oktober 2015 #7 Skrevet 31. oktober 2015 Har nettopp slått opp med kjæresten min etter 4 år, fordi følelsene ikke lenger var der. Dette kombinert med avstandsforhold gjorde det vanskelig å få ting til å funke. Nå er jeg redd og jeg angrer. Han er helt perfekt. Kjekk, sporty og muskuløs, humoristisk, omsorgsfull, amazing i senga, og ikke minst helt utrolig snill... Snilleste mannen jeg har møtt. Han viste hele tiden at han elsket meg, holdt rundt meg hele tiden, kysset meg, ga meg masse komplimenter hele tiden... Sånne ting som jeg har inntrykk av at mangler i mange forhold. Hva gjør jeg nå? Kommer ALDRI til å finne en så bra mann igjen, det vet jeg... Angrer meg så mye nå at jeg har ikke ord. Noen som har vært i samme situasjon? Anonymkode: 4804b...932Jeg ville aldri i livet avsluttet et slikt forhold med en som jeg oppfattet som "perfekt". Beklager å si det men du har tabbet deg ut. Håper virkelig han finner seg noen som setter pris på han. P.S. Oppfatter min kjæreste som "perfekt". Ikke på tale at jeg skal gå fra han tross at vi har et midlertidig avstandsforhold.
Berit Skrevet 31. oktober 2015 #9 Skrevet 31. oktober 2015 Har nettopp slått opp med kjæresten min etter 4 år, fordi følelsene ikke lenger var der. Dette kombinert med avstandsforhold gjorde det vanskelig å få ting til å funke. Nå er jeg redd og jeg angrer. Han er helt perfekt. Kjekk, sporty og muskuløs, humoristisk, omsorgsfull, amazing i senga, og ikke minst helt utrolig snill... Snilleste mannen jeg har møtt. Han viste hele tiden at han elsket meg, holdt rundt meg hele tiden, kysset meg, ga meg masse komplimenter hele tiden... Sånne ting som jeg har inntrykk av at mangler i mange forhold. Hva gjør jeg nå? Kommer ALDRI til å finne en så bra mann igjen, det vet jeg... Angrer meg så mye nå at jeg har ikke ord. Noen som har vært i samme situasjon? Anonymkode: 4804b...932Som sagt, jeg har gjort den dumheten. Jeg prøvde faktsik litt på å få han tilbake, men det var for sent. Han hadde funnet seg en ny. Jeg ville jo ha prøvd å få ham tilbake, men likevel forstå at han ikke vil mer og at toget er kjørt.For min del den gangen, stolte jeg ikke helt på meg selv. Så kanskje prøvde jeg ikke hardt nok. Jeg tenkte at siden jeg hadde gjort det slutt, vil jeg kanskje igjen komme til den avgjørelsen til slutt, og jeg vet det hadde såret ham noe fryktelig om så. Hadde ikke kunnet leve med det. Og kanskje hadde det blitt slik også. Han var rett og slett så god, at han gav meg dårlig samvittighet (uten at han mente det). Han hadde sine meninger og det var initiativ i han, men jeg var sterkere likevel på en måte, likevel ikke ? Vsnskelig.Men jeg var og ung. Hadde jeg truffet han i dag, så hadde det blitt oss. Fortell ham at du angrer, fortell hvor høyt du elsker han. Da har du gjort det du kan. Men aksepter at det nå er for sent.Du treffer helt sikkert på en annen som muligens er bedre for deg tilogmed. Akseptere. 1
AnonymBruker Skrevet 31. oktober 2015 #10 Skrevet 31. oktober 2015 Jeg kommer ikke til å trygle han om å ta meg tilbake, for jeg tror faktisk at jeg trenger litt tid for meg selv. Og som sagt, følelsene mine hadde dabbet veldig av. Det føles helt forferdelig ut akkurat nå, og jeg angrer veldig, men magefølelsen sier meg at jeg har gjort det rette.Selv om han tilsynelatende var "perfekt" så slet vi med mange ting i forholdet som jeg ikke vil utdype her. Det er med andre ord mange ting jeg ikke kommer til å savne. Så føler ikke jeg har tabbet meg ut, hadde faktisk tenkt grundig gjennom dette i flere måneder. Håper det bare finnes en like "perfekt" mann for meg der ute.... Akkurat nå føler jeg meg helt hjelpesløs og alene Anonymkode: 4804b...932
AnonymBruker Skrevet 31. oktober 2015 #11 Skrevet 31. oktober 2015 Jeg kommer ikke til å trygle han om å ta meg tilbake, for jeg tror faktisk at jeg trenger litt tid for meg selv. Og som sagt, følelsene mine hadde dabbet veldig av. Det føles helt forferdelig ut akkurat nå, og jeg angrer veldig, men magefølelsen sier meg at jeg har gjort det rette.Selv om han tilsynelatende var "perfekt" så slet vi med mange ting i forholdet som jeg ikke vil utdype her. Det er med andre ord mange ting jeg ikke kommer til å savne. Så føler ikke jeg har tabbet meg ut, hadde faktisk tenkt grundig gjennom dette i flere måneder. Håper det bare finnes en like "perfekt" mann for meg der ute.... Akkurat nå føler jeg meg helt hjelpesløs og alene Anonymkode: 4804b...932
AnonymBruker Skrevet 31. oktober 2015 #12 Skrevet 31. oktober 2015 Som sagt, jeg har gjort den dumheten. Jeg prøvde faktsik litt på å få han tilbake, men det var for sent. Han hadde funnet seg en ny. Jeg ville jo ha prøvd å få ham tilbake, men likevel forstå at han ikke vil mer og at toget er kjørt.For min del den gangen, stolte jeg ikke helt på meg selv. Så kanskje prøvde jeg ikke hardt nok. Jeg tenkte at siden jeg hadde gjort det slutt, vil jeg kanskje igjen komme til den avgjørelsen til slutt, og jeg vet det hadde såret ham noe fryktelig om så. Hadde ikke kunnet leve med det. Og kanskje hadde det blitt slik også. Han var rett og slett så god, at han gav meg dårlig samvittighet (uten at han mente det). Han hadde sine meninger og det var initiativ i han, men jeg var sterkere likevel på en måte, likevel ikke ? Vsnskelig.Men jeg var og ung. Hadde jeg truffet han i dag, så hadde det blitt oss. Fortell ham at du angrer, fortell hvor høyt du elsker han. Da har du gjort det du kan. Men aksepter at det nå er for sent.Du treffer helt sikkert på en annen som muligens er bedre for deg tilogmed. Akseptere.Takk for et fint svar. Anonymkode: 4804b...932
AnonymBruker Skrevet 1. november 2015 #13 Skrevet 1. november 2015 Jeg er i samme situasjon som deg TS. Husk at de fleste angrer, dere har jo hatt mye bra sammen og som du sier så er du nå alene, noe som er skummelt. Da kan det være veldig fristende å gå tilbake til tryggheten. I min situasjon prøver jeg å fokusere på det negative som jeg ikke kommer til å savne, og huske på at det var en grunn til at det ble slutt. Det går bedre for hver dag, og jeg er ganske sikker på at det er noen bedre for meg der ute! Husk at fyren din ikke var helt perfekt, det var jo en god grunn til at du gjorde det slutt i utgangspunktet. Det er nok bare usikkerheten som herjer litt med deg, og det er helt normalt Anonymkode: 3cae5...afc 1
Erazor Skrevet 1. november 2015 #14 Skrevet 1. november 2015 Noen ganger er det lett for å ha selektiv hukommelse. Når du føler deg usikker slik som nå, husker du gjerne på de positive sidene og ignorerer de negative. Dersom han var perfekt for deg, ville du ikke hatt noe behov for å slå opp. 1
qwhei Skrevet 11. august 2021 #15 Skrevet 11. august 2021 On 10/31/2015 at 5:26 PM, AnonymBruker said: Jeg kommer ikke til å trygle han om å ta meg tilbake, for jeg tror faktisk at jeg trenger litt tid for meg selv. Og som sagt, følelsene mine hadde dabbet veldig av. Det føles helt forferdelig ut akkurat nå, og jeg angrer veldig, men magefølelsen sier meg at jeg har gjort det rette. Selv om han tilsynelatende var "perfekt" så slet vi med mange ting i forholdet som jeg ikke vil utdype her. Det er med andre ord mange ting jeg ikke kommer til å savne. Så føler ikke jeg har tabbet meg ut, hadde faktisk tenkt grundig gjennom dette i flere måneder. Håper det bare finnes en like "perfekt" mann for meg der ute.... Akkurat nå føler jeg meg helt hjelpesløs og alene Anonymkode: 4804b...932 Hvordan gikk det til slutt, ts?
Gjest lurven Skrevet 11. august 2021 #16 Skrevet 11. august 2021 Det finnes ingen perfekte mennesker, men følelser går jo litt opp og ned, altfor mange som bare slår opp
AnonymBruker Skrevet 11. august 2021 #17 Skrevet 11. august 2021 Jeg gjorde det.. Fordi han og jeg ønsket å bo forskjellige steder. Jeg sitter her etter seks år, fremdeles hjerteknust. Anonymkode: 0c019...628
Antiviruset Skrevet 11. august 2021 #18 Skrevet 11. august 2021 Gjest AnonGangerTo skrev (På 2015-10-31 den 16.28): Der sier du noe. Hvorfor klarer ikke par å sette pris på hverandre før det er for sent? Fordi vi har noe som heter SOME! Veldig mange klarer ikke slå seg til ro når de finner "gullkornet" Da tror de at det er noe bedre rundt neste sving. "Gullkorn" er det ikke mange av der ute i dagens datingmarked. Det oppdager man når det glipper, og det kan ta år og finne det rette igjen. Om man lykkes i det hele tatt. Joda man kan finne en annen som det gnister av og masse god sex de første ukene og månedene til det skjærer seg fordi man ikke passer sammen med alt det andre som må klaffe for at et langvarig forhold skal vare. "følelsene" spiller mange kvinner og menn et stort puss. Følelser er flyktige og endrer seg hele tiden. Kjærlighet og det å elske er et valg man tar, mange forstår ikke dette og går bare for "forelskelsen" og begjæret. Da blir det slik. 2
AnonymBruker Skrevet 11. august 2021 #19 Skrevet 11. august 2021 Antiviruset skrev (36 minutter siden): Fordi vi har noe som heter SOME! Veldig mange klarer ikke slå seg til ro når de finner "gullkornet" Da tror de at det er noe bedre rundt neste sving. "Gullkorn" er det ikke mange av der ute i dagens datingmarked. Det oppdager man når det glipper, og det kan ta år og finne det rette igjen. Om man lykkes i det hele tatt. Joda man kan finne en annen som det gnister av og masse god sex de første ukene og månedene til det skjærer seg fordi man ikke passer sammen med alt det andre som må klaffe for at et langvarig forhold skal vare. "følelsene" spiller mange kvinner og menn et stort puss. Følelser er flyktige og endrer seg hele tiden. Kjærlighet og det å elske er et valg man tar, mange forstår ikke dette og går bare for "forelskelsen" og begjæret. Da blir det slik. Takk for klokt svar. Føler (og kanskje håper?) det var sånn for min eks. Vi hadde et forhold med veldig mange kvaliteter og han dumpet meg for noen andre helt plutselig og sa at følelsene hadde brått endret seg. Aldri fått så sjokk! Håper følelsene for henne endrer seg også så kan han ha det så godt. Anonymkode: d5f51...6a1
AnonymBruker Skrevet 12. august 2021 #20 Skrevet 12. august 2021 Ja, jeg gjorde det. Han er verdens snilleste, perfekt far, god kommunikasjonspartner og satte barna og meg alltid først. Men, vi vokste fra hverandre, var på to forskjellige planeter så det gikk ikke i lengden dessverre. Gode venner og godt samarbeide i dag. Anonymkode: 5d123...49b
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå