Føler dommere tilfredsstillelse av å dømme mennesker til et liv bak murene?

[AnonymBruker]

Å være dommer, og dømme noen til et liv bak murene, tror dere de føler tilfredsstillelse? Tenker da spesielt i USA der man kan dømme folk til livstid og dødsstraff. De kan gå hjem og være med sin familie, og vite at de nettopp har sendt et annet menneske i døden eller til et liv bak murene.

Må jo være en viss tilfredsstillelse bak dette, eller? Makt er jo noe alle mennesker i bunn og grunn søker, men veldig få oppnår.

Anonymkode: 5e3ba...4a7

[AnonymBruker]

"et liv bak murene" LOL

Slutt å se på TLC

Anonymkode: 47922...7ee

[AnonymBruker]

Svigerfar var dommer og fant ikke glede i det på den måten. Han mente som regel at folk fikk den straffen de fortjente, men i mange tilfeller syns han det var utrolig leit at personen hadde endt som kriminell, og sa mange ganger at han drømte om et samfunn hvor dommere ville være i stor grad overflødige.

Anonymkode: 2c9b9...c79

[jabx]

Å være dommer, og dømme noen til et liv bak murene, tror dere de føler tilfredsstillelse? Tenker da spesielt i USA der man kan dømme folk til livstid og dødsstraff. De kan gå hjem og være med sin familie, og vite at de nettopp har sendt et annet menneske i døden eller til et liv bak murene.

Må jo være en viss tilfredsstillelse bak dette, eller? Makt er jo noe alle mennesker i bunn og grunn søker, men veldig få oppnår.

Anonymkode: 5e3ba...4a7

Det er ikke akkurat følelsen av makt man sitter med som dommer. Alt er gjennomregulert. Det er bevisene som skal si om tiltalte er skyldig eller ikke, og straffeutmålingen er som regel diktert av tidligere rettspraksis.

Søker man makt trenger man ikke prøve seg som dommer.

Det som er tilfredsstillende er at man kan bidra til at onde mennesker må ta konsekvensene av sine handlinger.

[AnonymBruker]

Det som er tilfredsstillende er at man kan bidra til at onde mennesker må ta konsekvensene av sine handlinger.

Den som ser på (enkelte) mennesker som "onde" egner seg ikke som dommer.

Anonymkode: e3649...bfe

[jabx]

Joda. Det går helt fint.

[AnonymBruker]

Jeg tror nok at dommere føler, kanskje ikke glede, men rettferdighet ovenfor å sende noen i fengsel. 

Men det kommer vel litt av på forbrytelsen også da.. Er forskjell på å dømme en førstegangs tyv og en pedofil.

Anonymkode: 4b75f...5b2

[jabx]

Det kan like gjerne føles feil å dømme noen. For eksempel noen man synes synd på. Men har de likevel utvilsomt gjort handlingen så må de nesten dømmes med mindre loven åpner for en annen løsning.

[AnonymBruker]

Dommerne (i Norge) er blandt de dyktigste juristene vi har, det stilles strenge karakterkrav. Dyktige jurister er som regel levende opptatt av et samfunn der vi kan leve med rettsikkerhet og vite at ting går riktig for seg. Straff er den ytterste konsekvens når du med din handlefrihet har krenket en annens handlefrihet. Det kan diskuteres om det i det hele tatt er noe vi burde gjøre, det koster samfunnet millioner og stenger mennesker ute fra samfunnet den tiden de er inne. Det er dermed ikke ønskelig, men per dags dato det "beste" alternativet vi har som en straff for å bryte samfunnets normer og for å sikre nettopp din frihet. Ingen føler vel på noe glede eller makt ved å gjennomføre dette, men som et nødvendig grep for å sikre borgere frihet og trygghet.

Anonymkode: 639de...2e1

[AnonymBruker]

Selv om dommerens prosess i stor grad er regelstyrt, er det ikke til å komme bort fra at dommerens ( dommerene i høyere rettsinstanser) personlige oppfatninger, politiske ståsted, tanker om etikk og moral, til og med dagsform kan virke inn på hvordan dommerens rettsanvendelseprossess utspiller seg. Det kan i teorien gi store utslag for den domfelte. I dette ligger det helt klart makt, og kan ses på som en naturlig bivirkning av maktfordelingsprinsippet.

Makt kan som kjent korrumpere, og faren for at den enkelte dommer føler han eller hun over lengre tid har så mye makt at han går inn i en slags boble er absolutt til stede.

Ankemuligheten til høyere rettsinstanser hvor straffeutmålingen ikke foretas av bare én dommer skal blant annet avhjelpe dette. Men heller ikke dette vil gjøre det pottetett, men ett sted må vi sette grensen.

Særlig i USA hvor en kriminell handling er av en sånn karakter at dommeren ender opp med å kunne velge mellom livstid i fengsel eller døddstraff, skal en ikke se bort fra at noe som for eksempel er blitt hauset opp i mediene i det siste vil kunne påvirke dommeren til å vippe til den ene eller andre siden. Og sånn sett er det ikke utenkelig at en dommer kan få en viss tilfredstillelse av å ha makt.

 

Anbefaler dokumentaren "Kids For Cash"

 

Anonymkode: 83e42...a63

[AnonymBruker]

Det finns en del mennesker som søker seg til slike stillinger for maktens del ja. Men kanskje mer politi eller vekter, enn jurist, for juss faget er et ganske intellektuelt og krevende fag, som de fleste med så liten hjerne så de får glede ut av makt ikke greier eller gidder.

Er stor forskjell på å være dommer i usa og dommer i norge, og jeg tror opprinnelig at de fleste dommere faktisk er ute etter et mer rettferdig og fredfullt samfunn, hvertfall her i norge.
I usa kan det nok virke som de fleste dommerne bare gir faen siden vi vet hvor urettferdig dommene kan bli satt, men det syntes jeg er mere politiets skyld som lager fiktive bevis og historier, enn dommerens.

Anonymkode: 36e45...1a8

[AnonymBruker]

DERIMOT gir det dommere en viss grad av tilfredsstillelse å avsløre løgnere. Og det er våre norske dommere meget drevne og flinke til. Så den som vurderer å lyve for en dommer: en gjør klokere i å være ærlig og spille med åpne kort. Det gjelder ikke bare de som er tiltalte, det gjelder også de som vitner mot en tiltalt. 

Anonymkode: e3649...bfe

[AnonymBruker]

Det finns en del mennesker som søker seg til slike stillinger for maktens del ja. Men kanskje mer politi eller vekter, enn jurist, for juss faget er et ganske intellektuelt og krevende fag, som de fleste med så liten hjerne så de får glede ut av makt ikke greier eller gidder.

Er stor forskjell på å være dommer i usa og dommer i norge, og jeg tror opprinnelig at de fleste dommere faktisk er ute etter et mer rettferdig og fredfullt samfunn, hvertfall her i norge.
I usa kan det nok virke som de fleste dommerne bare gir faen siden vi vet hvor urettferdig dommene kan bli satt, men det syntes jeg er mere politiets skyld som lager fiktive bevis og historier, enn dommerens.

Anonymkode: 36e45...1a8

I forhold til det TS tar opp, er det ikke vesentlig forskjell mellom dommere i USA og dommere i Norge. Forskjellige rettstradisjoner, men like høye krav til dommerstillingen i begge land.

I de aller, aller fleste tilfeller er det som med gynekologen som ikke blir kåt av se vaginaer hele dagen, så får dommeren heller ingen tilfredstillelse av å ilegge noen en fengselsstraff. Og det finnes nok flere tilfeller hvor en dommer må ilegge hardere straff enn det dommeren synes den kriminelle fortjener, men dommeren er bundet av loven og er nødt.

Men det jeg opplever at TS ønsker å diskutere er om det ligger makt i dommerrollen, noe det helt klart gjør. Og om makt kan føre til at dommeren får et litt forskrudd syn på seg selv som person. Det mangler ikke på eksempler, særlig fra politikkens verden, hvor idealisme var den drivende kraften i starten, før makten overtok personligheten totalt. Å ha stor hjerne er i alle fall ingen beskyttelse mot makten korrumperende effekt.

Anonymkode: 83e42...a63

[AnonymBruker]

DERIMOT gir det dommere en viss grad av tilfredsstillelse å avsløre løgnere. Og det er våre norske dommere meget drevne og flinke til. Så den som vurderer å lyve for en dommer: en gjør klokere i å være ærlig og spille med åpne kort. Det gjelder ikke bare de som er tiltalte, det gjelder også de som vitner mot en tiltalt. 

Anonymkode: e3649...bfe

Dommere er ikke noe bedre til å avsløre løgnere enn andre yrkesgrupper, heller tvert i mot. Skal man avsløre en løgner i retten hadde det nok vært bedre å tilkalle en psykolog, psykiater, politimann eller til og med en bilselger.

Anonymkode: 83e42...a63