Master Card: noen er faktisk avhengig for livet!

[AnonymBruker]

Hva er årsakene til at noen er flinke til å spare og alltid ha en buffer  - mens andre må kjøpe, kjøpe, kjøpe hver dag! Pengene brenner i lommene på enkelte og skal alltid bruke opp og gjerne gå i minus og ha gjelden høyest mulig.

1) Hva er den psykologiske forklaringen?

2) Hvorfor brenner pengene i lommen på en delmennesker - de bare MÅ bruke alt?!

3) Vet om et par kjente som har Master Card gjeld på 70.000,- De har flotte jobber, tjener meget bra og har også boliglån.

Hvorfor sparer de ikke og er fornuftige? Ja, de elsker å reise, kjøpe klær og flotte seg på byen men...deres lønninger er såpass høye at de burde klare dette på lønnen og i tillegg spare til pensjon, buffer, reiser etc.

De vet jo selv at det ikke er "bra" og at de kunne ha vært mer fornuftige men...hvordan forklare dette psykologisk? Disse har også høyere og lange utdannelser, kommer fra sterke hjem med god økonomi osv. å hvorfor er de slik?!

 

Er ute etter å diskutere dette...synes det er interessant. De jeg sikter til med Master Kort gjeld e ikke som de man er i Luksusfellen. Men de har jo noen fellestrekk.

Håper på en del innspill som kanskje kan hjelpe å forstå fenomenet bedre...

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: badf4...b58

[AnonymBruker]

Jeg tror kanskje de har en defekt i impulskontrollen. Vanligvis, når mam ser for eksempel en dyr og fin jakke, så tenker man litt på det for å være sikker på at det er noe man virkelig har lyst på før man bruker så mye penger. Og i de fleste tilfellene blir det til at man ikke kjøper den tingen. For sånne folk med kjøpe-problemer tror jeg de ikke har den samme evnen til å utsette ting, at det er der noe mangler kanskje?

Jeg tror også at folk som har fått ting etterhvert når de har spurt om det av foreldrene sine blir litt dårligere til å håndtere penger. Hvis de alltid kan gå til mamma/pappa når pengepungen er tom, så har de aldri opplevd at pengepungen faktisk ER tom, så de tar ikke det med penger så alvorlig.

Jeg kan ingenting om dette altså, det er ren spekulasjon. Men jeg har lurt på det samme selv.

Anonymkode: 8b862...50f

[AnonymBruker]

Jeg tror kanskje de har en defekt i impulskontrollen. Vanligvis, når mam ser for eksempel en dyr og fin jakke, så tenker man litt på det for å være sikker på at det er noe man virkelig har lyst på før man bruker så mye penger. Og i de fleste tilfellene blir det til at man ikke kjøper den tingen. For sånne folk med kjøpe-problemer tror jeg de ikke har den samme evnen til å utsette ting, at det er der noe mangler kanskje?

Jeg tror også at folk som har fått ting etterhvert når de har spurt om det av foreldrene sine blir litt dårligere til å håndtere penger. Hvis de alltid kan gå til mamma/pappa når pengepungen er tom, så har de aldri opplevd at pengepungen faktisk ER tom, så de tar ikke det med penger så alvorlig.

Jeg kan ingenting om dette altså, det er ren spekulasjon. Men jeg har lurt på det samme selv.

Anonymkode: 8b862...50f

Virker som om du har noen gode betraktninger her.

 

Jeg bre reagerer på at voksne i 30-40-årene med solide og godt betalte jobber og med boliglån og som er "vel etablert" - som egentlig burde ha råd til det meste (inntekten) og et meget godt liv  - likevel alltid har et stort forbrukslån so Master Kort på kr 70.000,- En av disse jeg kjenner har til og med i tillegg til Master-gjelden også et forbrukslån i banken sin på kr 30.000,- med høy rente - og boliglån på ca 4.000.000.- og en inntekt på rundt kr 700.000,-

Vet dette fordi vi snakket om det her forleden, om hvorvidt vi sparte til privat pensjon..

Skulle også tro det er en psykisk belastning  vite at det kommer betalingskrav hver måned til høye kredittlån med høye renter..

 

Anonymkode: badf4...b58

[AnonymBruker]

 

Skulle også tro det er en psykisk belastning  vite at det kommer betalingskrav hver måned til høye kredittlån med høye renter..

 

Anonymkode: badf4...b58

Tror mange også blir "lurt" av kredittkortene, fordi betalingsfeltet på fakturaen faktisk ikke sier hvor mye du skylder. Det står kun minimumsbeløpet, og da føler folk at de har betalt regningen når det har betalt det. Kredittkortselskapene prøver jo å kommunisere på en sånn måte at folk kun betaler et minimum, sånn at rentene begynner å løpe.

Om gjelden til dine venner er relativt ny, så kan det hender de føler seg helt ubekymret fordi de fint klarer å betale regningene, og de syns de har god råd.

Mange er også ikke helt vant med å ha mye penger etter en lang studietid, og blir helt overvelda når de får høye lønninger. Så tar de kanskje ikke helt høyde for at høy lønn ikke er det samme som ubegrensa med penger fordi de føler seg så rike?

 

Igjen: ren spekulasjon altså. Jeg er ikke psykolog

Anonymkode: 8b862...50f

[AnonymBruker]

Tror mange også blir "lurt" av kredittkortene, fordi betalingsfeltet på fakturaen faktisk ikke sier hvor mye du skylder. Det står kun minimumsbeløpet, og da føler folk at de har betalt regningen når det har betalt det. Kredittkortselskapene prøver jo å kommunisere på en sånn måte at folk kun betaler et minimum, sånn at rentene begynner å løpe.

Om gjelden til dine venner er relativt ny, så kan det hender de føler seg helt ubekymret fordi de fint klarer å betale regningene, og de syns de har god råd.

Mange er også ikke helt vant med å ha mye penger etter en lang studietid, og blir helt overvelda når de får høye lønninger. Så tar de kanskje ikke helt høyde for at høy lønn ikke er det samme som ubegrensa med penger fordi de føler seg så rike?

 

Igjen: ren spekulasjon altså. Jeg er ikke psykolog

Anonymkode: 8b862...50f

Kredittkortselskapene gi jo inntrykk av at det "bare " er å betale et lite beløp men så er gjelden skyhøy.

 

Man kan jo si at det er opp til hver og en å betale inn mer enn hva som står på fakturaen - men jeg tror mennesker som har lav impulskontroll og er "fanget" i kredittgjelden ikke klarer å tenke slik. Jeg tipper de betaler inn minimum og blir "aldri" ferdig.

 

De o jeg siktet til som jeg kjenner er godt etablerte menn mellom 36 og 44 år, så tenker at de har levd en stund og har tjente sine gode penger.

Shoppingavhengighet er et annet fenomen...pengene brenner i lommene og man MÅ handle for å føle seg bedre. å inn i butikken, velge en vare og dra kortet. Noen fler livet er meningsløst hvis de har en dag uten shopping.

 

http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=417396&a=3

 

Anonymkode: badf4...b58

[AnonymBruker]

Hva er årsakene til at noen er flinke til å spare og alltid ha en buffer  - mens andre må kjøpe, kjøpe, kjøpe hver dag! Pengene brenner i lommene på enkelte og skal alltid bruke opp og gjerne gå i minus og ha gjelden høyest mulig.

1) Hva er den psykologiske forklaringen?

2) Hvorfor brenner pengene i lommen på en delmennesker - de bare MÅ bruke alt?!

3) Vet om et par kjente som har Master Card gjeld på 70.000,- De har flotte jobber, tjener meget bra og har også boliglån.

Hvorfor sparer de ikke og er fornuftige? Ja, de elsker å reise, kjøpe klær og flotte seg på byen men...deres lønninger er såpass høye at de burde klare dette på lønnen og i tillegg spare til pensjon, buffer, reiser etc.

De vet jo selv at det ikke er "bra" og at de kunne ha vært mer fornuftige men...hvordan forklare dette psykologisk? Disse har også høyere og lange utdannelser, kommer fra sterke hjem med god økonomi osv. å hvorfor er de slik?!

 

Er ute etter å diskutere dette...synes det er interessant. De jeg sikter til med Master Kort gjeld e ikke som de man er i Luksusfellen. Men de har jo noen fellestrekk.

Håper på en del innspill som kanskje kan hjelpe å forstå fenomenet bedre...

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: badf4...b58

Det enkleste for deg er jo bare å spørre dem.

Jeg har ikke anelse om hvorvidt eller hvor mye hverken mine venner eller min familie har utestående på kredittkort, så jeg undrer meg litt over hvorfor i alle dager du har slik kontroll på hvor mye mennesker i din omgangskrets har brukt Master Card'et sitt ?

Det er jo en viss sannsynlighet for at disse menneskene gjør det samme som jeg gjør: Betaler med Master Card og fører over pengene til kortet fra bufferkontoen eller sparekontoen min.

Buffer- og sparekonto har jeg ikke kort på, sånn i tilfellet noen skulle få tak i kortet eller kortinformasjonen. 

Anonymkode: e7ec4...f31

[AnonymBruker]

Det enkleste for deg er jo bare å spørre dem.

Jeg har ikke anelse om hvorvidt eller hvor mye hverken mine venner eller min familie har utestående på kredittkort, så jeg undrer meg litt over hvorfor i alle dager du har slik kontroll på hvor mye mennesker i din omgangskrets har brukt Master Card'et sitt ?

Anonymkode: e7ec4...f31

Hei!

 

Nei, det vanskeligste for meg er å spørre de det gjelder.

Mener jeg skrev i HI hvorfor jeg kjenner til dette. Vi var i en diskusjon om privat pensjonssparing.

 

Ha en strålende fin kveld du også! : - ))

Anonymkode: badf4...b58

[Harmankaya]

Keeping up with the Joneses.

[The Kitten]

Hva er årsakene til at noen er flinke til å spare og alltid ha en buffer  - mens andre må kjøpe, kjøpe, kjøpe hver dag! Pengene brenner i lommene på enkelte og skal alltid bruke opp og gjerne gå i minus og ha gjelden høyest mulig.

1) Hva er den psykologiske forklaringen?

2) Hvorfor brenner pengene i lommen på en delmennesker - de bare MÅ bruke alt?!

3) Vet om et par kjente som har Master Card gjeld på 70.000,- De har flotte jobber, tjener meget bra og har også boliglån.

Hvorfor sparer de ikke og er fornuftige? Ja, de elsker å reise, kjøpe klær og flotte seg på byen men...deres lønninger er såpass høye at de burde klare dette på lønnen og i tillegg spare til pensjon, buffer, reiser etc.

De vet jo selv at det ikke er "bra" og at de kunne ha vært mer fornuftige men...hvordan forklare dette psykologisk? Disse har også høyere og lange utdannelser, kommer fra sterke hjem med god økonomi osv. å hvorfor er de slik?!

 

Er ute etter å diskutere dette...synes det er interessant. De jeg sikter til med Master Kort gjeld e ikke som de man er i Luksusfellen. Men de har jo noen fellestrekk.

Håper på en del innspill som kanskje kan hjelpe å forstå fenomenet bedre...

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: badf4...b58

På en måte så er jeg blant dem som bruker penger med en gang jeg får lønn. Den dagen jeg får lønn føler jeg meg superrik, men i realiteten så vet jeg at jeg ikke er det. 

[AnonymBruker]

På en måte så er jeg blant dem som bruker penger med en gang jeg får lønn. Den dagen jeg får lønn føler jeg meg superrik, men i realiteten så vet jeg at jeg ikke er det. 

Du er ikke alene! Mange vil nok kjenne seg igjen..

jeg tror noe av problemet ligger i manglende læring om praktisk og personlig økonomi fra foreldrene og i skolen .

Anonymkode: badf4...b58

[Kamikatze]

Den beste gaven mine foreldre ga meg, var å lære gleden ved sparing. Ja, det er digg å føle seg rik på lønningsdagen. Men hjelpes, hvor digg det er å føle seg rik den dagen vaskemaskinen ryker, og en kan få ny i hus samme dagen. Kjøpe den ut i fra spesifikasjoner og finesser, ikke pris. Og vite at den er din, og at du ikke behøver å holde styr på mange ekstraregninger i årene som kommer. Vissheten om at hvis jeg blir arbeidsledig, så vil jeg fremdeles gå i pluss, når jeg har betalt alle utgifter, fordi de begrenser seg for det meste til mat, klær og vedlikehold.

Synes det er forferdelig få foreldre som forbereder barna sine på voksenlivet. Sikkert derfor det sitter så mange single førtiåringer i kjellerstua hjemme hos mamma. Mange unger blir aldri oppdradd til å bli noe annet enn store barn...

[AnonymBruker]

Den beste gaven mine foreldre ga meg, var å lære gleden ved sparing. Ja, det er digg å føle seg rik på lønningsdagen. Men hjelpes, hvor digg det er å føle seg rik den dagen vaskemaskinen ryker, og en kan få ny i hus samme dagen. Kjøpe den ut i fra spesifikasjoner og finesser, ikke pris. Og vite at den er din, og at du ikke behøver å holde styr på mange ekstraregninger i årene som kommer. Vissheten om at hvis jeg blir arbeidsledig, så vil jeg fremdeles gå i pluss, når jeg har betalt alle utgifter, fordi de begrenser seg for det meste til mat, klær og vedlikehold.

Synes det er forferdelig få foreldre som forbereder barna sine på voksenlivet. Sikkert derfor det sitter så mange single førtiåringer i kjellerstua hjemme hos mamma. Mange unger blir aldri oppdradd til å bli noe annet enn store barn...

Så enig! 

 

Mange foreldre der sier også "det er viktig å spare" og "ikke bruk opp alle pengene med en gang"...

men det å SI det lærer ikke barna noe.

Barn må praktisere og lære.

 

Anonymkode: badf4...b58

[Kamikatze]

På en måte så er jeg blant dem som bruker penger med en gang jeg får lønn. Den dagen jeg får lønn føler jeg meg superrik, men i realiteten så vet jeg at jeg ikke er det. 

Så... - egentlig sier du at du kunne følt deg rik alle de resterende dagene i måneden, ved å knipe igjen på lønningsdagbonanzaen?

[Gjest Blondie65]

Med unntak av noen svært få som har en diagnose som gjør at de ikke forstår sammenhengen mellom penger tjent og penger brukt, er det for de aller fleste snakk om å rettvende økonomien.

Når man har infisert økonomien sin med kreditt fra kredittkort eller forbrukslån og dette spinner ut av kontroll, så må man rettvende økonomien. Det betyr at man må gå fra å leve på forskudd til å leve på etterskudd. Dette tar vanligvis noen måneder, og betyr at man innfører shoppestopp, sier opp abonnementer o.l. helt til utgifter og inntekter står i forhold til hverandre. Kort klippes, og kredittramme på forbrukslån fjernes slik at innbetaling hver måned medfører at gjelden synker, ikke at kredittrammen øker. Dersom man ikke har betalingsanmerkninger vil det ikke være usannsynlig at en etterhvert kan samle dyre småkreditter i et større forbrukslån med vesentlig bedre rente (10-14 % fremfor 20-25 %).

Så lager man et realistisk budsjett for hvor mye som kan brukes hver måned, inkludert sparing.

Følger man denne oppskriften vil man snart få det som Kamikatze, der penger og økonomi blir et virkemiddel fremfor en bekymring.

Men jobben starter oppe i ens eget hode, med en endring av innstilling.

Endret 31. oktober 2015 av Blondie65

[AnonymBruker]

Grunnen til at noen er sånn, er fordi materialistiske ting (midlertidig) dekker andre behov hos en person som mangler noe vesentlig i livet. Man kan være deprimert, ha mistet jobben, mistet kjæresten, gjøre det dårlig i karrieren - også prøver man å trøste seg selv med ting.

 

Skummel sirkel!

Anonymkode: 162ae...e9d

[AnonymBruker]

Ja, tror at forbruk ut av kontroll har med følelser å gjøre. 

 

Bruke penger blir en erstatning for noe annet: noe som personen vil fortrenge eller kompensere for.

Anonymkode: badf4...b58

[AnonymBruker]

Må være forferdelig å ha Master-gjeld på kr 80.000,- , bli kvitt gjelden for SÅ å ta opp ny kreditt!

 

Da blir en aldri fri! :-/

Anonymkode: badf4...b58

[AnonymBruker]

Med unntak av noen svært få som har en diagnose som gjør at de ikke forstår sammenhengen mellom penger tjent og penger brukt, er det for de aller fleste snakk om å rettvende økonomien.

Når man har infisert økonomien sin med kreditt fra kredittkort eller forbrukslån og dette spinner ut av kontroll, så må man rettvende økonomien. Det betyr at man må gå fra å leve på forskudd til å leve på etterskudd. Dette tar vanligvis noen måneder, og betyr at man innfører shoppestopp, sier opp abonnementer o.l. helt til utgifter og inntekter står i forhold til hverandre. Kort klippes, og kredittramme på forbrukslån fjernes slik at innbetaling hver måned medfører at gjelden synker, ikke at kredittrammen øker. Dersom man ikke har betalingsanmerkninger vil det ikke være usannsynlig at en etterhvert kan samle dyre småkreditter i et større forbrukslån med vesentlig bedre rente (10-14 % fremfor 20-25 %).

Så lager man et realistisk budsjett for hvor mye som kan brukes hver måned, inkludert sparing.

Følger man denne oppskriften vil man snart få det som Kamikatze, der penger og økonomi blir et virkemiddel fremfor en bekymring.

Men jobben starter oppe i ens eget hode, med en endring av innstilling.

Jeg tror at de som virkelig har problemer med dette - kredittgjeld - de evner ikke å leve etter planen som de rasjonelt sett vet er riktig.

De kan sette seg opp planer om ditt og datt men det samme skjer igjen og igjen:

 

de de bruker mer enn hva de har og tar opp kreditt igjen og igjen. Et slags fangenskap og diagnose.

 

 

 

Anonymkode: badf4...b58

[Gjest Blondie65]

Jeg tror at de som virkelig har problemer med dette - kredittgjeld - de evner ikke å leve etter planen som de rasjonelt sett vet er riktig.

De kan sette seg opp planer om ditt og datt men det samme skjer igjen og igjen:

 

de de bruker mer enn hva de har og tar opp kreditt igjen og igjen. Et slags fangenskap og diagnose.

 

 

 

Anonymkode: badf4...b58

Dette gjelder nok noen, men ikke alle. Jeg selv er et eksempel på en som har gått fra å leve på forskudd og kreditt til å spare først og bruke siden. Jeg liker å shoppe, det kan til og med muntre meg opp når jeg er nedfor. Men jeg har lært meg at det gir større glede å spare til det jeg vil shoppe enn å ta kreditt og betale i evigheter på det etterpå

Ingen diagnose i mitt tilfelle, bare havnet i en karusell som var vanskelig å komme av. Tviler på at de fleste med forbruksgjeld har en diagnose.