Har du blitt skuffet over noen du respekterte?

[AnonymBruker]

Ja om det er en venninne,  kollega,  sjefen,  et familiemedlem eller andre? 

Jeg har blitt skuffet et par ganger,  men den jeg kanskje ble mest skuffet over var en sjef jeg hadde.  Jeg respekterte han utrolig mye også viste det seg at han prøvde å gjøre livet mitt ugreit på mange måter uten grunn. Jeg gjorde så godt jeg kunne på jobben men det var ikke bra nok for han og han hadde tydelig plukket meg ut,  føler jeg, og prøvde å stikke kjepper i hjulene for en del ting i livet mitt, noe han ikke greide. Men jeg er utrolig skuffet over han som person,  fordi jeg trodde han var et mye bedre menneske enn det han viste meg.  Jeg følte også at han kunne ha nådd mye lenger i eget liv om han hadde brukt seg selv til noe positivt heller enn å bruke energi på å prøve å ødelegge for andre. 

Noen flere? 

Anonymkode: 4eb07...f45

[AnonymBruker]

Mange. Det er fordi jeg generelt har høy respekt for andre i utgangspunktet. Jeg har også generell høy moral og høye forventninger til folk (og meg selv). Dette fører desverre ofte til skuffelser. Jeg har blitt rundere i kantene med åra, og har lært meg å bry meg mindre med folk som skuffer meg. F.eks har jeg alltid vært skuffet over min mor, men har lært at hun aldri kommer til å forandre seg, så jeg må ta henne som hun er. De gangene jeg har jobbet i bedrifter med en sjef jeg har mistet respekten for, har jeg funnet meg ny jobb. Det er vanskelig å gjøre en god jobb når man ikke respekterer sin leder. Et arbeidsmiljø under en slik leder er gift. 

 

Anonymkode: b3bd3...26c

[AnonymBruker]

Jeg ble skuffa da venninna fortalte at hun stemte MDG på valget.

Anonymkode: f7824...3cd

[Charmander]

Det kan man vel si at jeg har blitt, og det er stort sett kvinner.

[Gjest Gjest_Balian de Ibelin]

Jeg forventer at mennesker jeg kjenner vil skueffe meg. Dermed blir jeg ikke skuffet når de gjør det. Det bare bekrefter det jeg viste ville skje.

[AnonymBruker]

 

Ett nært familie-medlem faktisk.

Jeg var veldig glad i ham, og respektere ham høyt. Men etter hvert oppdaget jeg at han drev og baksnakket (og slengte masse dritt) om meg heile tiden. Blant annet til foreldrene mine, søsken og andre familie-medlemmer / slektninger.

Anonymkode: 21bcc...a9a

[AnonymBruker]

Ja, jeg har blitt skuffet noen ganger. Da mest over uærlighet og upålitelighet. Og noen ganger over at folk ikke har evnen til å tilgi feiltrinn.

Anonymkode: 31499...26b

[makkapakka]

opptil flere ganger, og det er det samme som går igjen, uærlig og upålitelig. Stort sett er jeg blitt skuffet over meg selv om at jeg ikke har gjennomskuet det før 

[peppermyntete]

Ja, over en god venninne når hun var utro og over flere barndomsvenner den gangen en av dem skrek til meg at jeg var ei forbanna hore som var "ødelagt" (dvs kom aldri til å få meg kjæreste, siden jeg hadde hatt sex med noen utenfor forhold) og ingen prøvde å si henne i mot. 

[Summers]

Blir skuffa når folk jeg trodde var oppegående har kjipe venner/kjærester/idoler.

Endret 4. november 2015 av Summers

[AnonymBruker]

Ja, flere. Det mest irriterende er en sjef som gav inntrykk av å være "venn" (ingen romantikk involvert) i lange perioder. Jeg er generelt skeptisk til å ha sjefen som venn, et høflig og nøytralt forhold mener jeg er ryddigere, og prøvde derfor å holde en viss avstand. Etterhvert begynte jeg imidlertid å tenke på ham som en slags venn siden han brukte meg som diskusjonspartner både i direkte jobbrelaterte spørsmål og i mer mellommenneskelige og almenne spørsmål. 

Det viste seg at det "vennskapet" stoppet brått fra hans side da han rykket opp i systemet. Ikke et ord mer fra den kanten, med mindre det er strengt jobbrelatert og knapt nok da heller. Det hadde vært enklere å forholde seg til om han hadde holdt seg til det prinsippet fra dag 1 siden jeg er av typen som bruker tid på å definere noen som venn og enda mer tid på å klare å avskrive dem som det. 

Anonymkode: c5b19...7f3

[AnonymBruker]

Jeg ble skuffa da venninna fortalte at hun stemte MDG på valget.

Anonymkode: f7824...3cd

Det er vel gjerne mennesker som ikke er særlig politisk engasjerte som stemmer MDG? 

Anonymkode: dd07a...878

[Cordelia]

De nærmeste er det vel ganske normalt at skuffer iblant. 

Det som kan skuffe mye er folk i visse stillinger i samfunnet som snakker stort og lover gull og grønne skoger. Ikke minst later til at de er kompetente og andre kjøper det til gangs. Men når man kommer litt nærmere eller de får litt press på seg, så fiser lufta ut av ballongen rimelig fort.  

Men man venner seg fort til det og. 

 

 

[Gjest Raindrops]

Ja, det skjedde hele tiden før. Nå forventer jeg ikke spesielt mye fra andre mer, så de gangene jeg blir skuffet nå gjelder det stort sett i veldig nære relasjoner, der jeg ikke kan unngå å ha forventninger i en eller annen form.

[Vampen]

Ja, det har jeg. Det har ikke skjedd ofte, for jeg er også av den typen som ikke har så mange forventninger til folk. Men de gangene jeg har blitt skuffet har jeg blitt fryktelig skuffet. 

[hjertesukka]

Noen vinner seg ved nærmere bekjentskap og noen taper seg, sies det. Har opplevd begge deler, men heldigvis mest de som vinner seg. Har blitt skuffet over folk i mer jobbrelaterte situasjoner, der man burde tilgi folk (les; meg) små feiltrinn i stedet for å latterliggjøre folk foran andre arbeidskollegaer. Og det var en sjef som jeg respekterte veldig en stund.

Ellers har broren min skuffet meg og det var en bagatell som blei blåst opp til uante dimensjoner.

[Cathrine88]

Jeg blir egentlig mest skuffet over meg selv ettersom jeg liker å se på meg selv som en fantastisk menneskekjenner.

Så når jeg virkelig liker en person og vedkommende viser seg å være Satans onde tvilling, så tenker jeg at jeg burde ha visst bedre.

[Vampen]

Jeg blir egentlig mest skuffet over meg selv ettersom jeg liker å se på meg selv som en fantastisk menneskekjenner.

Så når jeg virkelig liker en person og vedkommende viser seg å være Satans onde tvilling, så tenker jeg at jeg burde ha visst bedre.

Jeg hater det når det skjer.  Slektninger av Satan burde definitivt ha et merke i panna, slik at man vet at det er på tide å løpe skrikende avgårde. 

[AnonymBruker]

Jeg har blitt så utrolig skuffet over sjefen min. I 1.5 år var han en kollega som lure seg unna og baksnakket sjefene. Men han var grei og real mot alle andre, så vi la ikke så mye i det. Han er flink å snakke for seg, så sjefene trodde han var arbeidssom og ærlig.

Så ble han sjef selv... Og gud hvor stygt det er å se på! Det virker som at makten har gått han til hodet, og han baksnakker ansatte og peker konstant på feil folk gjør (i stedet for å veilede dem). 

Tror jeg leverer oppsigelsen min på mandag. Vi jobber med mennesker...

Anonymkode: b64a1...a88

[AnonymBruker]

ja. av en venn. skikkelig skuffet. jeg visste nesten ikke hva jeg skulle svare eller gjøre.

 

Anonymkode: f3dad...733