snakker man om sånt?

[Gjest Anonymous]

Pleier dere å snakke om hverandres fortid? Utover det å fortelle sånn omtrentlig hvor mange/lange forhold man har hatt, feks? Jeg merker at jeg kan bli veldig nysgjerrig på kjærestens tidligere liv, selvsagt særlig i forhold til jenter. Han fortalte noen historier i starten, kanskje delvis for å motbevise min teori om at han var en psyko einstøing og at det var bare fordi han var desperat at han ville ha meg :oops: Og han sier jeg kan spørre om hva jeg vil, og at han ikke har noe å skjule. Samtidig blir vi begge ukomfortable når vi tar opp sånt - jeg blir fort sjalu (heldigvis gjelder ikke dette nåtiden - jeg stoler fullt ut på han), og tankene har lett for å spinne videre på alt som blir sagt. Det gjør de forresten når det iKKE blir sagt noe også...Dessuten føler vi jo at dette er private ting - jeg vet jo at de erfaringene jeg har fra før hverken truer han eller betyr noe for meg lenger, men jeg liker ikke å snakke om dem... Samme tror jeg gjelder for han.

Og så sier jo mange at fortiden ikke skal bety noe - men det mener jeg den gjør. Jeg hadde hatt problemer med å akseptere at kjæresten min hadde vært en player, feks, men det skyldes at jeg nok har litt dårlig selvtillit og ikke hadde kunnet la være å tenke på hvordan han hadde forholdt seg til (mange) andre jenter, og om jeg egentlig betydde noen mer...

Jeg tror også jeg til en viss grad ville blitt stressa uansett hva slags bakgrunn kjæresten hadde... Fordi jeg uten å ville det sammenlikner meg og forholdet vårt med andre...

Men altså - hvor mye snakker dere om sånt, og føler dere at det er bedre å "klarlegge" alt dere måtte finne på å lure på enn å skyve evt spørsmål vekk og glemme dem? Eller lurer dere ikke på noe? ikke innerst inne en gang?

[Gjest agurk]

Vi snakker om alt sånt vi. Men det anbefales ikke dersom du blir fort sjalu.

[Gjest Gjesta]

Jeg har problemer med å forholde meg til samboern min sin fortid. Av en eller annen grunn ønsker jeg ikke å vite noe som helst om den annet enn sånne hverdagslige ting.

Jeg tror det henger sammen med at jeg er fryktelig sjalu og har ganske dårlig selvtillit. Vet ikke om jeg hadde taklet å vite hvem han har hatt før meg.

Jeg vet at han ikke har lange, seriøse forhold bak seg, men jeg husker at han fortalte meg helt i starten av forholdet vårt, at han hadde hatt med seg ei dame hjem en eller annen gang.

Jeg kan ikke for det, men jeg klarer ikke å glemme det - og jeg må faktisk innrømme at jeg lurer på hvem det er...men jeg vil egentlig ikke vite det - ikke for noen pris. Det er litt motstridende det der...

Jeg har ikke problemer med å fortelle han om min fortid - fordi det ikke er noe å fortelle.

Kunne ønske jeg ikke var så usikker - det er litt slitsomt til tider.

K

[Gjest Anonymous]

(det var jeg som begynte...)

egentlig burde det jo være greit om man kunne bruke erfaringen som eksempler e.l når man snakker om bestemte ting, det gjør jeg jo av og til når jeg snakker med venninner... Går riktignok aldri i detalj om følelser eller unødvendige fakta om den det gjelder, men noen ganger ER det jo naturlig å koble noe man snakker om til feks ekser? At man assosierer helt av seg selv..? men kjæresten min gjør kanskje ikke det så mye, og så tror jeg han er blitt mer tilbakeholden med å fortelle sånt fordi jeg som jeg nevnte kan bli opphengt i å få vite mer (sikkert mer enn jeg VIL vite også).

Når det er sagt vet jeg hvem en av eksene hans er, uten at jeg kjenner henne, men dette er noe jeg aldri har hatt problemer med å forholde meg til (de var sammen en liten stund halvannet år før jeg ble kjent med han, så hun utgjorde ikke akkurat noen trussel. og etter det har det ikke vært noen lengre forhold...). Verre med de jeg bare kan "tro" ting om, muligens.

Teit egentlig - jeg bør jo være glad han har kommet godt ut av det med jenter før (feks at han har foretrukket forhold framfor one night stands og sånt..), hadde faktisk vært mer å lure på om han hadde vært jomfru, med hans utseende og livsstil...

[Shagya]

Vi har vel begge fortalt ting fra fortiden vår, som vi sammen har funnet ut av at vi kanskje heller kunne latt vær å si.

Alle detaljer må ikke nødvendigvis plukkes fra hverandre og legges på bordet.

[Gjest Ano2]

Har vært inne på dette i en annen tråd, og synes det er en vanskelig sak.

Med de jentene jeg har vært sammen med før har det vært greitt. Vi har hatt våree forhold, hatt kjærester osv, men det har vært ting som ikke har vært vanskelige å forholde seg ti for noen av oss. Men vi har stort sett gjort oss "ferdig med" det ganske tidlig, ikke noen vits å grave seg ned i detaljer stadig vekk.....

Nå er heg i et forhold med ei jente som har ei ganske anne fortid enn meg selv, hatt forhold med menn som allerede var "opptatt", og hun sier de fleste av forholdene var betydningsløse.

For meg blir det da vanskelig, og jeg skulle nok helst sett at hun IKKE hadde fortalt om det.

Så det gjelder kanskje å være litt forsiktig. Men har man ikke altfor ulik fortid, og har de samme verdiene, stiller det seg kanskje litt annerledes.

Tror det uansett er smart å leve slik at man bevarer selvrespekten og kan være rak i ryggen overfor en fremtidig partner. Men kanskje ikke alltid like lett å tenke på i en spennende ungdomstid........

[Gjest GreenSky]

Slik jeg ser det, er et sterkt vennskap viktig i et kjæresteforhold. Og som venner kan vi godt snakke om ekser, men alt med måte. :-)

[Laban]

Har ingen problemer med å snakke om ekser. Gjør det ikke ofte, men jeg og sambo gjorde det endel i begynnelsen, rett og slett fordi vi var nysgjerrige - jeg synes ofte det forteller noe om personen når man får høre litt om tidligere forhold.

Synes igrunnen det er vanskelig å generere sjalusi på fortiden.

[aline]

de fleste snakker vel om fortiden sin, på ett eller annet nivå.

Selv synes jeg det kan være greit å vite litt om han har vært i seriøse forhold, hva som ble feil,hva som var bra, om han er ferdig med sine xer etc.

Det er ikke noe som er avgjørende for meg, så det er vel heller noe som blir samtaleevne etterhvert, når de andre bitene er mer på plass. (bortsett fra det at han er ferdig med xene da, men det regner jeg jo forsåvidt med)

Takler du ikke helt fortiden hans pga manglende selvtillit, så vil jeg råde deg til å jobbe litt med selvtillitten din og tillitten din til ham, før du spør videre.

[Bandula]

Samboeren min og jeg har et åpent forhold der vi snakker om ALT, inkludert eks'er... Jeg er ikke så veldig sjalu av meg, men merker det stikker litt når hun han hadde et ordentlig seriøst forhold til blir samtaleemne. Jeg bryr meg ikke om hvor mange andre forhold han har hatt, eller hvor mange han har ligget med..Det er KUN henne jeg reagerer på at det er snakk om. Men det er hvertfall godt å kunne være åpne med hverandre!

[Gjest lilletroll]

Vi HAR fortalt alt som er å fortelle om fortiden, så den snakker vi ikke mer om!!

[Arkana]

Vi snakker om alt, inkludert tidligere forhold/fortid, der det faller seg naturlig. Jeg mener bestemt at folk som ikke har noe å skjule, heller ikke skjuler det. Om en kjæreste ikke ville fortelle meg om sin fortid ville jeg ta det som et dårlig tegn. Fortiden er det som har gjort samboeren min til den han er, det er derfor viktig for meg å vite om det. Heldigvis er min samboer av samme mening, vi er bestevenner i tillegg til kjærester, og vet alt om hverandre.

[Gjest 1111]

Vi har fortalt hverandre det meste om fortiden, så det er ikke noe vi snakker om daglig. men av og til kommer det opp selvfølgelig.

[Gjest Anonymous]

Selv synes jeg det kan være greit å vite litt om han har vært i seriøse forhold, hva som ble feil,hva som var bra, om han er ferdig med sine xer etc.

...

Takler du ikke helt fortiden hans pga manglende selvtillit, så vil jeg råde deg til å jobbe litt med selvtillitten din og tillitten din til ham, før du spør videre.

(det var jeg som begynte. skjønner nu poenget med nick)

Det å vite litt om hva som funket og ikke funket føler jeg egentlig at kunne vært interessant, sånn for å få et inntrykk av hvordan han tenkte - men nå har vi vært sammen forholdsvis lenge og vet jo ganske mye om hvordan vi fungerer sammen. Så da "trenger" vi kanskje ikke å sammenlikne. Helt generelt, uten å referere til konkrete forhold, har vi nok også snakket om sånt.

Tror jeg innimellom prøver å danne meg et bilde av hva slags jenter han har vært sammen med, det var det der med sammenlikning... Men føler jo at det hadde vært urettferdig å skulle dømme MEG pga tidligere erfaringer, og at jeg ikke kan eller vil sammenlikne han med disse.

Og å spørre eller svare om antall sexpartnere ønsker jeg IKKE, så lenge jeg kan få bekreftet at han ikke har en helt annen innstilling enn meg...

Og takk for rådet - selv om jeg er klar over det...

Tillit til han HAR jeg, jeg bekymrer meg aldri for at han skulle finne på å være utro eller gå fra meg, eller hvor glad han er i meg. Så det er selvtilliten som er bøygen.

[aline]

...Så det er selvtilliten som er bøygen.

den kan være tøff nok den, men så lenge du har tillit til ham, så er du jo langt på vei. Da kan du ihvertfall ha trygghet i forholdet underveis, selv om du ikke helt har selvtillitten. Det går an å jobbe med den.

[Gjest Gunnbjørg]

Husk at fortiden - og tidligere erfaringer har gjort oss til de personer vi er idag! På godt og vondt!

Fortiden får du uanett ikke gjort om igjen - så det nytter jo ikke å dvele ved den - og å bruke energi på "hva skulle jeg gjort, hva burde jeg gjort"...................................

LIVET ER NÅ!

[Gjest Ano2]

Men likevel to tankekors:

1: Det skader ikke å tenke seg om noen ganger, det kan gjøre framtida lettere å leve.

2: Det er ikke nødvendigvis farlig å erkjenne noen feil, innrømme at man angrer på noe man har gjort (eller ikke har gjort).

[entertain]

Jeg var også nysgjerrig på kjæresten min i starten, men har heldigvis kommet over det nå.

For meg er det best å ikke vite alle mulige detaljer om hans fortid, da tror jeg at jeg lett kan bli sjalu. Jeg har bare gitt beskjed om at hvis jeg treffer en han har vært sammen med på byen eller noe sånt, så vil jeg vite det, så slipper jeg å stå der som et brød.

[Gjest Poirot]

Vi snakker om alt sånt, men ikke hele tiden. Men nå kjente vi hverandre før vi ble sammen, og ble sammen når vi var ca 21, så han visste mye fra før. Lite vits i å plutselig legge lokk på det da. Er også litt begrenset hvor mye man har rukket å oppleve, kan være annerledes om man møter en med flere samboerskap bak seg kanskej.

[Gjest Liljedugg]

Jeg har ikke fortalt like mye nå, som da jeg var yngre... (det kan bli brukt mot meg...i en evt. krangel senere, så hva er vitsen. At jeg var litt vilter av meg i ungdommen, er min sak...)

Kanskje også fordi vi ble kjærester så fort, og ikke gikk veien via vennskap.

Men jeg fortalte han hva jeg "hadde på gang" /hvem jeg datet på den tida vi møtte hverandre, og som jeg måtte melde avbud til...

(Det måtte jo opp, telefonen ringte osv.)

Jeg forventer ikke at han forteller meg så mye heller, i alle fall ikke detaljer, tvert i mot...