Begynner å bli redd

[AnonymBruker]

.. for å bli alene resten av livet og for at det er noe galt med meg. 

Nærmer meg 30 med stormskritt og er singel kvinne. Har hatt noen litt lengre forhold men som endt med at jeg blitt dumpet. 

Har veldig lyst til å dele tilværelsen og livet med en bra mann. Vil ha et par unger også før det blir for sent.

Selv er jeg snill, omtenksom, godt utdannet, sosial og tar godt vare på meg selv. Tror jeg er ganske pen også. Og for ordens skyld, jeg har hobbyer/interesser utenom jobb som er givende for meg. Men noe mangler jeg, fordi mennene jeg elsket har alle forlatt meg. Alle har oppgitt ulike og motstridende grunner til at følelsene kjølnet. 

Frem til nå har jeg ikke stresset og hatt håp. Men merker uroen for dette begynt å komme. Lite respons å få på tinder (ja jeg tar initiativ)  mindre oppmerksomhet fra menn på byen og generelt. Mange fine menn er allerede i forhold. 

Noen fler som har det sånn akkurat nå? Trenger noen oppløftende ord, innspill.. Er oppriktig lei meg idag. 

Anonymkode: e06af...0ed

[Hanna!]

Om de hadde hat sammenfallende grunner til at følelsene falmet, hadde det vært greit ja. Men siden de ikke har det, kanskje prøve å date andre type menn? Går du etter menn som ønsker familie? Be venner gi deg ærlige tilbakemeldinger om hva de tror du burde gjøre anderledes. Ellers er ikke 30 så ille gammelt da. Ja, du burde lete seriøst om du ønsker barn, men har da fremedeles noen år på deg.

[Summers]

 

Frem til nå har jeg ikke stresset og hatt håp. Men merker uroen for dette begynt å komme. Lite respons å få på tinder (ja jeg tar initiativ)  mindre oppmerksomhet fra menn på byen og generelt. Mange fine menn er allerede i forhold. 

Anonymkode: e06af...0ed

Lurt å  ta litt initiativ på byen også. Mange pene jenter man ser ønsker å bli sjekket opp som ikke får så mye respons

Er i tillegg bankers at det ordner seg for deg når du har alle de kvalitetene du lister opp, er på tinder/byen og har vært i lengre forhold tidligere. 

Endret 29. oktober 2015 av Summers

[guttemann]

Jeg er mann, ikke ALT for langt unna tredve, og skjønner følelsen din veldig godt, selv om jeg ikke er der selv enda. Siden tidligere damer har "dukket opp" når jeg minst venter det, tenker jeg det er viktig å slappe av og ha det gøy, men samtidig må man jo oppsøke arenaer der man kan treffe noen. Og når antallet single kompiser når null og antallet single kvinner i kretsen av bekjente blir ganske lavt, blir det jo vanskeligere. Det er jo ekstra ille på høsten, når "alle" drar på romantiske hytteturer og har sex foran peisen mens jeg... ja, hva skal jeg finne på?

Nå har jeg heldigvis nok å henge fingrene i i høst både med jobb og noen interesser utneom, så jeg blir ikke sittende å kjede meg. Med det er jo ting jeg gjør sammen med andre som deler samme interesser som meg, og ikke helt det samme som da kompisgjengen dro på byen, på hyttetur, guttetur e.l. tidligere. Nå har jo gutteturen blitt en årlig greie!

Satser på at jeg kommer over drømmekvinnen med forstuet ankel en helg jeg er på fisketur, og at hun faller pladask for meg etter at jeg har båret henne ned fra fjellet og til tryggheten. Eller vent, det hørtes mer ut som starten på en dårlig kioskroman, enn noe jeg hadde gjort. Stort sett er det jo dekning så man får ringt 113...

Ellers trenger du neppe å være redd for å finne noen, det har du jo klart før. Men det kan jo være en idé å tenke litt på hva det var med dem som gjorde at det gikk galt forrige gang, og være OBS på de egenskapene fremover. Det er jo dumt å gå for "feil" mann når man nærmer seg tredve. Men man kan jo bli for kresen også. Jeg er nok litt for kresen fordi jeg tenker at neste kvinne skal være Den Rette™, og det gjør det jo strengt tatt ganske vanskelig å finne noen. Prøver å skjerpe meg deg.

[AnonymBruker]

30 er ingen alder. Når du begynner å bli 37-38 er det mere rasjonelt å stresse med disse tankene, men selv da er det viktig å akseptere situasjonen slik den er og ikke hige etter en illusjon som andre har skapt om at "nå" må det skje. Det skjer når det skjer .

Anonymkode: 5c965...2b8

[Okapi]

Kjenner meg veldig igjen i tankene, selv om jeg verken er kvinne, spesielt kjekk eller ønsker barn.  Det føles litt tungt å ikke finne noen når alle rundt ser ut til å gjøre det. Prøver jo, men kommer liksom aldri lenger enn et treff eller to.

[WubWub]

30 er ingen alder. Når du begynner å bli 37-38 er det mere rasjonelt å stresse med disse tankene, men selv da er det viktig å akseptere situasjonen slik den er og ikke hige etter en illusjon som andre har skapt om at "nå" må det skje. Det skjer når det skjer .

Anonymkode: 5c965...2b8

Og om man ikke legger i en innsats selv så vil det aldri skje. 

Floskel og klisjeer om at "den rette dukker opp når du minst venter det" kan man kjøre langt oppi ræva så spy det ut igjen.

[AnonymBruker]

Skjønner hva du mener. Selv er jeg bare 19, men sliter med spiseforstyrrelser og takler ikke intimitet etter jeg ble syk.

Klarer ikke å bli frisk og kan ikke se for meg et forhold noensinne. Ser for meg livet mitt som ensom og alene.. Trist men sant.

 

Håper det ordner seg for deg! 

Anonymkode: f6c1b...747

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måte, men har aldri vært i et ordentlig forhold og har passert 30. Ønsker meg ikke barn nå, og har aldri gjort det, men det kan jo kanskje forandre seg. Skulle gjerne funnet en mann, men det er ikke så lett. Jeg treffer så få nye, og de har det med å være i forhold. Uansett er jeg ikke voldsomt attraktiv, så jeg må nok være ganske heldig for å finne en jeg liker som liker meg tilbake. Det er synd hvis jeg blir alene for alltid, men blir det sånn, så blir det sånn. Jeg er veldig passiv nå, men jeg finner ikke motivasjon til å prøve å finne noen for tiden. Egentlig er det litt fint, for akkurat nå tenker jeg lite på det, er fornøyd med tilværelsen selv om jeg er alene. Håper det holder seg sånn lenge.

Anonymkode: 7ba32...f10

[AnonymBruker]

Syntes det er litt merkelig med dere som sier:

30 er ingen alder. Når du begynner å bli 37-38 er det mere rasjonelt å stresse med disse tankene, men selv da er det viktig å akseptere situasjonen slik den er og ikke hige etter en illusjon som andre har skapt om at "nå" må det skje. Det skjer når det skjer .

Anonymkode: 5c965...2b8

Om du ønsker barn er 30 en alder hvor det kanskje begynner å haste litt om du enda ikke har funnet en mann. De fleste ønsker jo gjerne noen år på å bare være "dere to" og å finne ut om man passer godt nok sammen og klarer å holde ut, selv med barn.

Føler mange kvinner i alder ca 30 begynner å stresse og går for det første og beste de finner. Rett og slett av panikk for å ende helt alene og barnløs. Tror faktisk det er en større del av grunnen til skilsmisser enn de som blir sammen tidlig og bruker mange år på å gifte seg - fordi de har så god tid.

Jeg forstår stresset ditt, jeg ville stresset som F selv. Noe jeg ville gjort om jeg var deg er å ta en tur til legen for å sjekke fruktbarhet! Rett og slett så du har en viss pekepinn på hvor landet ligger, for alt du vet kan du allerede være litt sent ute. Eller så kan det betrygge deg med at du fremdeles har flere år før det begynner å haste. Kan være greit å vite i forhold til familieplanlegging - sånn at du ikke venter for lenge.

Ellers ville jeg anbefalt deg å virkelig være på markedet. Ikke bare tinder, men kanskje litt mer seriøse datingsider? Og vær klar på at du ønsker noe seriøst fra starten av, så du ikke bruker tid på menn som ikke ønsker det samme. 

Lykke til

Anonymkode: cc730...032

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måte, men har aldri vært i et ordentlig forhold og har passert 30. Ønsker meg ikke barn nå, og har aldri gjort det, men det kan jo kanskje forandre seg. Skulle gjerne funnet en mann, men det er ikke så lett. Jeg treffer så få nye, og de har det med å være i forhold. Uansett er jeg ikke voldsomt attraktiv, så jeg må nok være ganske heldig for å finne en jeg liker som liker meg tilbake. Det er synd hvis jeg blir alene for alltid, men blir det sånn, så blir det sånn. Jeg er veldig passiv nå, men jeg finner ikke motivasjon til å prøve å finne noen for tiden. Egentlig er det litt fint, for akkurat nå tenker jeg lite på det, er fornøyd med tilværelsen selv om jeg er alene. Håper det holder seg sånn lenge.

Anonymkode: 7ba32...f10

Sånn har jeg det også. Har helt gitt opp å finne meg en mann og har det egentlig fint med det. Håper det blir greit å bli gammel slik også. 

Anonymkode: 96df7...140

[AnonymBruker]

.. for å bli alene resten av livet og for at det er noe galt med meg. 

Nærmer meg 30 med stormskritt og er singel kvinne. Har hatt noen litt lengre forhold men som endt med at jeg blitt dumpet. 

Har veldig lyst til å dele tilværelsen og livet med en bra mann. Vil ha et par unger også før det blir for sent.

Selv er jeg snill, omtenksom, godt utdannet, sosial og tar godt vare på meg selv. Tror jeg er ganske pen også. Og for ordens skyld, jeg har hobbyer/interesser utenom jobb som er givende for meg. Men noe mangler jeg, fordi mennene jeg elsket har alle forlatt meg. Alle har oppgitt ulike og motstridende grunner til at følelsene kjølnet. 

Frem til nå har jeg ikke stresset og hatt håp. Men merker uroen for dette begynt å komme. Lite respons å få på tinder (ja jeg tar initiativ)  mindre oppmerksomhet fra menn på byen og generelt. Mange fine menn er allerede i forhold. 

Noen fler som har det sånn akkurat nå? Trenger noen oppløftende ord, innspill.. Er oppriktig lei meg idag. 

Anonymkode: e06af...0ed

Her er det noe som ikke stemmer. Du er ganske pen, men får ikke respons på Tinder? Du er sykt kresen da, siden du sier alle fine menn er opptatt?

Anonymkode: 471f2...093

[AnonymBruker]

Jeg har vært alene siden min mann døde for 38 år siden.

Anonymkode: 4c8d6...256

[Teethgrinding]

Og når antallet single kompiser når null og antallet single kvinner i kretsen av bekjente blir ganske lavt, blir det jo vanskeligere. Det er jo ekstra ille på høsten, når "alle" drar på romantiske hytteturer og har sex foran peisen mens jeg... ja, hva skal jeg finne på?

Det er jo ikke sikkert at de har det så voldsomt ålreit der de sitter foran peisen med hver sin laptop heller. Ikke når hun prøver å skjule sin utroskap, eller han forsøker å slippe maset i bare ti små sekunder. Poenget er at ikke alt er så rosenrødt som det ser ut på Facebook. Alle par er bare nyforelskede en kort stund. Så går det over til den samme gamle tralten. Jeg tror ikke man skal legge så enormt mye press på at tomsomheten alltid er bedre enn ensomheten. Det er jo ikke sant. Det finnes ulykkelige par også. 

Det stemmer forsåvidt heller ikke at "alle" har kjæreste. Det er beviselig ganske mange single der ute. Tallet kryper kanskje noe mot 30-årene når folk blir mer stabile, men i det store og det hele mener jeg det er nok av single mennesker i alle aldre. Det som hindrer at disse single menneskene finner hverandre er grunnene til at de er single. Kanskje man er litt sær, ikke så super pen, sosialt isolert eremitt, osv. 

Personlig skjønner jeg ikke hvordan noen får til å være så ufrivillig single. Selv når jeg bokstavelig talt ikke går ut av huset utenom jobb og trening blir jeg omtrent fotfulgt av damer. Selv i mitt mest desperate øyeblikk hadde jeg kunnet tatt en telefon for å fikse en date på timen. (Misforstå meg ikke, det er jo hyggelig med oppmerksomhet, men jeg er opptatt og ikke interessert i et bytte). Jeg skjønner bare ikke hva dere karer gjør feil som gjør at dere er så fullstendig uten valg, helt seriøst. Jeg er ikke spesielt mye vakrere enn andre menn der ute? Det er ingenting ekstraordinært over meg. Helt vanlig fyr. Det er mange som er både kjekkere og rikere. Jeg skjønner ihvertfall ikke jenter som sliter med å finne seg en mann! Det er jo faktisk bare å velge en. For å sitere helten Dag; "Det er et hav av pikk der ute". Ta de ti første og beste på Sukker.no, gå på date og velg en av dem. Det vil antakeligvis være helt flotte normale menn med fantastiske kvaliteter. Det er jo så mange muligheter!

Nå som Tøffe-Arcturus har fått sagt sin mening, vil Empatiske-Arcturus også nevne i farta at jeg føler deres smerte. Jeg mener alle fortjener et shot på true love. Alle har verdi. Det jeg tror er noe av problemet med single mennesker er at tunnellsynet har skapt litt vel forvridde perspektiver på menneskers verdi. Skjev nese? No go. Liker Star Wars? No go. Fotballfan? No go. Eller hva med klassikere; sosseklær?? No go! Det sier seg jo selv at når man ekskluderer så mange mennesker på bakgrunn av helt overfladiske og forbigående kvaliteter reduserer man sjansene sine. Ingen snakker om indre kvaliteter lengre. Hvor snill er han? Hvor gavmild er hun? Er hun omsorgsfull? Er han en narsissist og egoist, eller er han flink til å se dine behov? Mye kan gjøres ved å ha et litt mer menneskelig perspektiv på datingen mener jeg. Gi folk en sjanse. Det handler ikke om at man skal kysse tusen frosker, men at man kanskje ikke skal være så kvikk til å dømme.

 

[Teethgrinding]

Jeg tror også noe av problemet ligger i at mange antar at et forhold skal løse en haug med problemer. Ingen venner? Finn deg en kjæreste og ta hans venner. Ingen penger? Finn deg en rik type. Livet er kjedelig? Finn deg en fyr som "finner på masse gøy" og snylt på hans spennende initiativer (iallefall inntil han skjønner at du er en tiltaksløs og urkjedelig kjerring og ditcher deg for å endelig kunne gjøre hyggelige ting uten dårlig samvittighet for å ikke drasse på deg dagen lang). Lei deg? Verden er et trist sted? Finn deg en dame sånn at det ikke er så kaldt i livet lengre. I tillegg kommer all statusen involvert. Her har mange kvinner mye svin på skogen. Det er veldig lett å gjøre et kvantesprang i sosial anseelse og status ved å være "dama til" en kul fyr. Da plutselig skinner det litt av deg også? Kvalmt. Slikt lurer ingen; det har absolutt ingenting med kjærlighet å gjøre. 

Men, et forhold er jo noe helt annet enn løsninger på dine personlige problemer. Det er et partnerskap. Gi-og-ta. Det tror jeg mange single sliter litt med å forstå. Det kan også forklare hvorfor noen legger hele sitt liv og psyke på gavebordet i letingen etter en sjelevenn. Det er jo nesten som de leter etter jesus. Da er fallhøyden igrunn svært høy.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ihvertfall ikke jenter som sliter med å finne seg en mann! Det er jo faktisk bare å velge en. For å sitere helten Dag; "Det er et hav av pikk der ute". Ta de ti første og beste på Sukker.no, gå på date og velg en av dem. Det vil antakeligvis være helt flotte normale menn med fantastiske kvaliteter. Det er jo så mange muligheter!

nei, det er ikke sånn at man bare kan velge og vrake i menn på sukker fordi man er jente. For det første må ha litt kjemi, jeg kan ikke bli sammen med en som liker meg, men som jeg ikke har noen som helst kjemi med, det er ikke rettferdig for noen. For det andre skjer det stadig vekk at en lovende samtale på sukker tar slutt før det i det hele tatt ble noen date fordi han bare sluttet å svare. Det er IKKE sånn at jeg kan (eller ønsker å) få hvem som helst fordi jeg er jente, og det tror jeg du skjønner, du vil ikke bli sammen med en hvilken som helst dame du snubler over. Menn har, ikke overraskende, også preferanser.

Jeg skjønner at jeg ikke er ei drømmedame. Jeg er ikke superfin og jeg er litt sær, likevel ønsker jeg meg en mann som jeg har noe til felles med, en som det klikker med og som har det lille ekstra. Det finner man neppe ved å bare velge en tilfeldig fyr på sukker. Så klart er det delvis min egen skyld at jeg aldri finner en kjæreste, men løsningen er ikke å ta hvem som helst bare for å ha en.

Anonymkode: 7ba32...f10

[Teethgrinding]

nei, det er ikke sånn at man bare kan velge og vrake i menn på sukker fordi man er jente. For det første må ha litt kjemi, jeg kan ikke bli sammen med en som liker meg, men som jeg ikke har noen som helst kjemi med, det er ikke rettferdig for noen. For det andre skjer det stadig vekk at en lovende samtale på sukker tar slutt før det i det hele tatt ble noen date fordi han bare sluttet å svare. Det er IKKE sånn at jeg kan (eller ønsker å) få hvem som helst fordi jeg er jente, og det tror jeg du skjønner, du vil ikke bli sammen med en hvilken som helst dame du snubler over. Menn har, ikke overraskende, også preferanser.

Jeg skjønner at jeg ikke er ei drømmedame. Jeg er ikke superfin og jeg er litt sær, likevel ønsker jeg meg en mann som jeg har noe til felles med, en som det klikker med og som har det lille ekstra. Det finner man neppe ved å bare velge en tilfeldig fyr på sukker. Så klart er det delvis min egen skyld at jeg aldri finner en kjæreste, men løsningen er ikke å ta hvem som helst bare for å ha en.

Anonymkode: 7ba32...f10

Nei, og det er jo fint at du tar opp det. Jeg tror du misforstår meg litt når du tolker det på den måten. Det jeg snakker om er at det går an å finne noen du klikker godt med på et relativt lite utvalg mennesker. Men, der ufrivillig langtidssingle mennesker kanskje skiller seg negativt ut er ved at de kanskje har et mindre utvalg personligheter de matcher. Kanskje man er litt sær? Det er også flere sider av å være "kresen". Det handler ikke bare om utseende. 

Kanskje noe av løsningen er å åpne skylappene litt og vide ut synsfeltet for hvem du kunne passet med? 

[AnonymBruker]

Jeg vil heller anbefale deg å forsone deg med at du skal være singel. Selv er jeg 40 år, og jeg er så stygg at jeg har aldri holdt noen i hånden en gang. Noen av oss er simpelthen for stygge eller har andre dårlige egenskaper som gjør at vi ikke passer inn i et moderne samfunn. Dette har jeg forsont meg med for å klare å leve videre. Det fungerer faktisk. Det går an å leve som singel, forutsatt at man ikke omgir seg med attraktive folk i parforhold som bare bidrar til å redusere ens egen selvtillit. 

Anonymkode: 6a3c4...33c

[AnonymBruker]

Syntes det er litt merkelig med dere som sier:

Om du ønsker barn er 30 en alder hvor det kanskje begynner å haste litt om du enda ikke har funnet en mann. De fleste ønsker jo gjerne noen år på å bare være "dere to" og å finne ut om man passer godt nok sammen og klarer å holde ut, selv med barn.

Føler mange kvinner i alder ca 30 begynner å stresse og går for det første og beste de finner. Rett og slett av panikk for å ende helt alene og barnløs. Tror faktisk det er en større del av grunnen til skilsmisser enn de som blir sammen tidlig og bruker mange år på å gifte seg - fordi de har så god tid.

Jeg forstår stresset ditt, jeg ville stresset som F selv. Noe jeg ville gjort om jeg var deg er å ta en tur til legen for å sjekke fruktbarhet! Rett og slett så du har en viss pekepinn på hvor landet ligger, for alt du vet kan du allerede være litt sent ute. Eller så kan det betrygge deg med at du fremdeles har flere år før det begynner å haste. Kan være greit å vite i forhold til familieplanlegging - sånn at du ikke venter for lenge.

Ellers ville jeg anbefalt deg å virkelig være på markedet. Ikke bare tinder, men kanskje litt mer seriøse datingsider? Og vær klar på at du ønsker noe seriøst fra starten av, så du ikke bruker tid på menn som ikke ønsker det samme. 

Lykke til

Anonymkode: cc730...032

Etter man har fylt 30 så er mange mer famileorientert og man venter ikke åresvis med å få barn hvis man møter den rette. Jeg skjønner at TS stresser, men det er helt uten grunn. Det er mange damer som har møtt menn i voksen alder. Bare se på kjendiser som Elisabeth Andreassen, Kari Traa, Andrine Flemmen, hun programlederen fra Sunnmøre som er venninne med Pia Tjelta. OG Pia Tjelta forsåvidt. Alle disse damene har møtt menn når de selv var mellom 35 og 38 og har fått flere barn. Kjære TS, jeg lover deg at det er et liv etter 30. Du kan fortsatt få barn i mange år til. Prøv å lev livet ditt hver dag, gjør ting som du synes er gøy, ta vare på venner og familie. Selv om sikkert noen av venninnene dine er etablert så er det ikke sikkert de er lykkelige. Mange går fra hverandre i midten og slutten av 30-årene etter å ha slitt i mange år. Det å ha mann og familie er ikke ensbetydende med lykke. Det er en klisje, men det er mye riktig i den; du må ha det bra med deg selv før du kan ha det bra med andre. Jeg kunne gjerne sagt mer her, men poenget er at så lenge du prøver å lene deg litt tilbake samtidig som du har antennene åpen for en bra mann så kommer det til å ordne seg. 

Anonymkode: 9e445...196

[AnonymBruker]

en kvinne over 30 år, burde aldri i livet få barn... det får hun gjøre mens kroppen er mest egnet for det... under 30

Anonymkode: 97972...fdc