Gå til innhold

Føler meg som en dårlig mor :-(


Anbefalte innlegg

Skrevet

Er alenemor for min datter på 2 1/2 år. Jeg ble alene med henne da hun var ett år. Jeg brøt ut av forholdet pag trakasering fysisk og psykisk.

I mars dette år møtte jeg en mann som jeg ble kjent med, vi er like gamle. Det ble etterhvert oss to, og vi snakker i disse dager om å flytte sammen. Han er en snill mann og har en utrolig fin familie som stiller opp 100 % både for meg og min datter.

Men får så dårlig samvittighet ovenfor min datter, fordi at hun skal få en ny mann og forholde seg til, er redd for at det skal bli slutt.

Er så redd for å gjøre noe galt for henne. Hva må til for at et barn skal ha det godt?

Jeg gir henne så mye kjærlighet jeg kan, koser og leker med henne når jeg har tid. Men er streng også. Hun må pusser tenner, hun må legge seg, og hun får ikke viljen sin med tanke på at hun vil ha godteri og brus så ofte hun kan. Dette får hun kun i helgene.

Det som gjør at jeg får dårlig samvittighet er at når hun ikke får det som hun vil, begynner hun å gråte, og sier hun vil til pappa, for der får hun alt hun vil ha.

Vil så gjerne gjøre det beste for datteren min, vil at hun skal se tilbake på barndommen som god og harmonisk, og ikke minst trygg.

Vet ikke helt hvor jeg hva jeg vil med dette, men måtte bare få det ut.

Videoannonse
Annonse
Gjest Anonymous
Skrevet

Du høres ut som en god mor du.

At datteren din vil til pappa når hun ikke får det som hun vil hos deg, er helt normalt. Hun vil jo bare få det som hun vil vet du. Kjenner igjen den der skjønner du..

Kanskje du skulle ta en prat med pappa? Skjønner at det ikke er lett. Regner med at han har henne annen hver helg og da er det lett og skjemme henne bort. Det samme gjorde min far mot meg da jeg var på helgebesøk. "jeg har jo bare disse helgene" var hans unnskyldning...

Når det gjelder å flytte sammen med din nye kjærste, så skal du ikke ha dårlig samvittighet ovenfor dattern din. Synes ikke du skal la denne sjansen her gå fra deg fordi du er redd det skal bli slutt.

Jeg har selv en samboer som ikke er faren til sønnen min. Gutten synes det er helt topp med stepappa.

Ønsker deg lykke til

Skrevet

Hei

Jeg tror alle har sin egen mening om barne oppdragelse.Men jeg kan si min mening så håper jeg ikke det blir misforstått.Jeg har selv en datter på to år.Jeg sliter selv med dårlig samvitighet når hun gråter for at hun ikke får viljen sin.Men jeg har også den oppfattningen at grenser gir trygghet.Barn blir usikkre av å ikke ha grenser å forholde seg etter.Barn er veldig utspekulerte i den alderen.Jeg er sammen med barne faren,men datteren min gjør akkuratt det samme.Roper på papa når hun ikke får viljen av meg,og roper på mamma når pappa har sagt nei.Du har ingen grund til å ha dårlig samvitighet når det er vanlige grenser.Hvis pappan lar henne gjøre som hun vil så tror jeg det er han som får problemene når hun blir større.

Når det gjelder å flytte sammen!Hun er jo ikke stor,hun kommer ikke til å huske mye av at dere to har bodd alene.Å ikke hvis han har vert inni bilde en stund.Så lenge han er en snill fyr.Man har aldri noen garanti for at ett forhold skal vare.Man må ta noen sjangser,ellers blir man alene resten av livet.Datteren din kan få masse positivt ut av det.Synes ikke du skal tenke på "hvis det ryker" ta det HVIS det skulle dukke opp.Men hvis mage følelsen er skurren så blir det litt anneledes.Ikke gjør noe hvis du føler du ikke er klar.Men jeg fikk inntrykk av at du tenker på datteren din.Å det forstår jeg veldig godt.Men etter min mening så synes jeg det er lov å prøve ut ett forhold så lenge man har brukt litt tid i forkant.Lykke til.Håper jeg klarte å ordlegge meg riktig.

Jeg tror du er en veldig god mor ellers hadde du ikke fått dårlig samvittighet,eller tenkt tankene rundt det å flytte sammen. :klem:

Skrevet

Har vært i samme situasjon, på alle områder som du har vært gjennom også. Når det gjelder at din datter spør etter sin far, så kan jeg si meg enig i den som skrev innlegget over at dette er normalt og at alle unger i samme situasjon vil gjøre det samme. Inkludert mine egene. Men dog bare når de ikke får det som de vil.

Når det er bare da hun spør, så kan du trøste deg med at da har hun det godt hos deg og du har ingen grunn til drålig samvittighet og bekymring. Unger er flinke til å spille på foreldrenes dårlige samvittighet.

At dere skal flytte sammen,vil jeg se på som positivt, MEN...... det er viktig at dere blir enig i å sammkjøre oppdragelsen og at hun også må lære seg å dele deg med ham. Tror unger blir mindre egoistiske av det også.

Samt at du forbereder henne til at han kommer til å flytte inn. Fokuser på det positive og la henne få være med å delta i prosesen, vist du forstår. Viktig at dere ALLTID innkluderer henne.

Skrevet

skjerp deg gjest..

Tror din redsel om å være en dårlig mor er helt vanlig jeg. Men en skal leve også, livet består gennerelt av ting en ikke alltid vet hvordan konsekvensene blir. Regner med at du kjenner dennne mannen godt og at han behandler din lille bra.. Så hopp i det da vel..

Gjest Anonymous
Skrevet

Spør du meg så høres du ut som en fantastisk mor med et helt naturlig barn som vet og utnytte situasjoner- det lærer de utrolig tidlig. :klem:

Gjest Anonymous
Skrevet
skjerp deg gjest..

Hø??? :o Hvorfor skal jeg skjerpe meg? Har da ikke sagt noe negativt jeg da.

Kan noen vennligst fortelle meg hva galt jeg sa?????

Skrevet

Hø??? :o Hvorfor skal jeg skjerpe meg? Har da ikke sagt noe negativt jeg da.

Kan noen vennligst fortelle meg hva galt jeg sa?????

Tror ikke det var en negativ skjerp deg gjest... tror det bare var et spark bak om å tenke på deg selv.

Jeg tror som alle de andre som har svart her at du er en god mor, og at den gråtingen etter pappa er noe som skjer med alle når de ikke får det som de vil.

Hvis du er sikker på kjæresten din, syns jeg du burde hoppe i det og være samboer og kjæreste og mor og ha det fint...

Lykke til :-)

Gjest Anonymous
Skrevet

Hø??? :o Hvorfor skal jeg skjerpe meg? Har da ikke sagt noe negativt jeg da.

Kan noen vennligst fortelle meg hva galt jeg sa?????

Ikke deg men den andre gjest ( en god grunn til å skaffe seg nick) Gjeste innlegget ble slettet som Liv henviser til

Skrevet

Okay, jeg rakk ikke å lese det jeg...så jeg bare regnet med at det var sånn godt ment som et spark i baken... men jeg så jo nå også at hun som begynte tråden ikke var gjest uansett...

Så her var jeg med på enda en misforståelse, for jeg hadde fått det for meg at det var en gjest som hadde startet innlegget her...

Unnskyld, skal lese bedre neste gang - og så blir det ikke misforståelser her...kanskje :ler:

Enig at det er greit om gjester skriver et eller annet nick så det går an å skille gjester fra hverandre (men det var ikke debatten her...)

Skrevet

Synes du høres ut som en kjempe flink mor, jeg.

Klart ungen vil til pappa når den ikke får gjøre som den vil.

Lykke til!

Skrevet

Tusen takk for alle svar. :-)

De var gode svar og lese.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...