Oppmerksomhetssyk kollega eller snill?

[AnonymBruker]

Det siste året ble jeg nærmere kjent med en kollega. Hun er på alle måter hyggelig, men no vennskap utenfor jobben hadde jeg ikke tenkt. Det har vært ok å snakke med henne, men etterhvert la jeg merke til at det var hun selv som bl.a. var den store jungeltelegrafen på jobben. Dette har gjort til at jeg deler lite, spesielt fra mitt privatliv. Hun vet i litt overkant mye om folk på jobben mener jeg, og vi er tohundre ansatte! På facebook og sosiale medier er hun overivrig og poster mye vær dag, legger ut bilder av ungen , skryter av familien sin osv ( litt barnslig når man er 40 er det ikke?) Jaja, jeg kan velge bort newsfeed fra henne, så det er jo greit, men på jobb må hun likevel forsikre seg om jeg har fått med meg hva hun la ut dagen før osv. Skryter mye av ungen sin det er lov det. Men det ha gjort at det er så mye for min del at jeg mister jo helt interessen for dette barnet . 

Nå har det seg sånn at jeg har vært dum og latt henne og ungen komme på besøk. Jeg har møtt barnet på jobb, og hun har tydeligvis snakket en del om meg til det. Det er jo hyggelig å bli likt, joda. Nå opplever jeg at denne kollegaen kanskje opplever at vi er gode venner, at jeg liker henne og barnet. Men saken er at jeg har fått så nok. Hun har gitt meg masse gaver i forbindelse med at vi fikk barn, og tok  med ungen sin på uanmeldt besøk, men vi var heldigvis ikke hjemme. ( ja, vet det høres sært ut å klage på, men.....!!) . Da  jeg så alle gavene, tegninger fra ungen osv (det var mye og mer enn hva en av mine nærmeste venner vil gi), så lurte jeg virkelig på hva dette dreide seg om, dreide det seg om snillisme eller oppmerksomhet og bekreftelse, slik jeg har opplevd henne på jobb?Det virket så sykt da jeg så det. Vi er da ikke så nære venner, eller i mine øyne ikke venninner i det hele tatt.   Fillern, hva har jeg gjort?  Hun har sagt at hun og familien ønsker å komme på besøk osv. Jeg kjenner jeg ikke vil dette, min sambo vil ikke. Da jeg fikk melding på termindato sa det stopp hos meg og jeg svarte ikke. Nok mas nå, men hun oppfatter det nok som om at hun er bare en som bryr seg osv. Skal jeg bare la det gå ut i sanden? Føler jo at hun forventer at jeg skal gi barnet julegave nå og slikt. Det kjenner jeg at jeg ikke kan begynne med, da har jeg det vel gående? Jeg er usikker på om hun vil ta et hint, jeg tror hun vil bli såra om jeg sier det som det er, så det akter jeg ikke å gjøre. 

Dette ble kanskje vanskelig å oppfatte, men hva skal jeg gjøre uten at hun blir såra? samt hun kan jo finne på å gå ut med jungeltelegrafhornet, for der stoler jeg ikke på henne, etter alt hun har fortalt om kollegaer rundt omkring. 

Anonymkode: 0d379...828

[AnonymBruker]

Kanskje hun har adhd eller noe. Eller rett og slett føler at hun kom godt overens med deg. Noen er bare mer åpne enn andre.

Anonymkode: e1b82...2e1

[Calleia]

Altså.. Er hun ikke bra nok for deg som venn?  Er det slik jeg oppfatter det?  

Om du ikke liker henne, så får du bare si at du har nok venner da... 

-Noen vil ha flere venner, andre vil ha færre.. 

 

[Berit]

Jeg forstod ikke hvorfor du oppfattet at det var gale å melde om hennes termindato? Da ville jeg selvfølgelig sagt så spennende, så hyggelig.

 

Og hva mente du med at hun kan jo finne på å gå ut med jungeltelegrafen, hva frykter du hun skal forteller?

 

Hvorfor er det så gale å gi en liten julegave til barnet? Det kan stå at det er fra ditt barn. Er jo veldig koselig, også for ditt barn senere når det blir eldre å ha en å gi gave til. Men er absolutt enig i at det ikke er så greit å gi så veldig mye i gaver. Det ville jeg sagt til henne, og sagt at det er hyggelig å gi hverandre en liten oppmerksomhet, men ikke i overkant og så mye.

[AnonymBruker]

Jeg ønsker ikke å fortelle alt her, som dere kanskje forstår, vil ikke at det skal bli gjenkjent. Jeg opplever at vi er ganske forskjellige, og at jeg ikke ser noen grunn til å henge med henne på fritida og ha den relasjonen. Det handler ikke om at hun ikke er bra nok, men mer om forskjelligheten og at hun blir litt for mye for meg. Når det gjelder gavene var det såpass mye at vi ble sittende en stund måpende å se på. Det føltes bare helt feil, noe var galt. Når det er sagt har hun også gitt gaver/blomster til kollegaer når de har bursdag osv. Det hele virker på meg bare så rart, men for all del kan være fint med oppmerksomhet fra kollega, men nå opplever jeg at noe skurrer, men vet ikke helt hva.

 

Jeg forstod ikke hvorfor du oppfattet at det var gale å melde om hennes termindato? Da ville jeg selvfølgelig sagt så spennende, så hyggelig.

 

Og hva mente du med at hun kan jo finne på å gå ut med jungeltelegrafen, hva frykter du hun skal forteller?

 

Hvorfor er det så gale å gi en liten julegave til barnet? Det kan stå at det er fra ditt barn. Er jo veldig koselig, også for ditt barn senere når det blir eldre å ha en å gi gave til. Men er absolutt enig i at det ikke er så greit å gi så veldig mye i gaver. Det ville jeg sagt til henne, og sagt at det er hyggelig å gi hverandre en liten oppmerksomhet, men ikke i overkant og så mye.

Det var hun som meldte meg på min termindato kl seks om morran, og jeg følte at det var det nok med mas (som sagt ønsker ikke å fortelle i detalj).

Jeg frykter i grunn ikke hva hun kan fortelle, men jeg klarer likevel ikke stole helt på henne. Da hun fikk f.eks vite at jeg var gravid (ble avslørt av oppkast/kvalme) og jeg ba henne vente med å fortelle det, fortalte hun det likevel videre.

 Det er hun som har begynt med gaver, jeg har ikke bedt om noe, er man virkelig pliktig til å gi igjen? Jeg forstår tankegangen din, det er ikke så gale, men jeg ønsker i grunn ikke denne relasjonen utenfor jobb.

TS

Anonymkode: 0d379...828

[Berit]

 

Det var hun som meldte meg på min termindato kl seks om morran, og jeg følte at det var det nok med mas (som sagt ønsker ikke å fortelle i detalj).

Jeg frykter i grunn ikke hva hun kan fortelle, men jeg klarer likevel ikke stole helt på henne. Da hun fikk f.eks vite at jeg var gravid (ble avslørt av oppkast/kvalme) og jeg ba henne vente med å fortelle det, fortalte hun det likevel videre.

 Det er hun som har begynt med gaver, jeg har ikke bedt om noe, er man virkelig pliktig til å gi igjen? Jeg forstår tankegangen din, det er ikke så gale, men jeg ønsker i grunn ikke denne relasjonen utenfor jobb.

TS

Anonymkode: 0d379...828

Nei, man er ikke pliktig å gi igjen. Det skal man ikke gjøre hvis man ikke føler for det. Jeg kan forstå deg bedre nå når du gir eksempel på hva hun kan finne på å si, f.eks å si videre at du var gravid uten at du ville det, var utrolig dårlig av henne.

 

Ville nok ikke hatt så mye med henne å gjøre. Kanskje si til henne at det er hyggelig at vi er gode venner på jobb, men liker best   å holde det der.

[AnonymBruker]

Nei, man er ikke pliktig å gi igjen. Det skal man ikke gjøre hvis man ikke føler for det. Jeg kan forstå deg bedre nå når du gir eksempel på hva hun kan finne på å si, f.eks å si videre at du var gravid uten at du ville det, var utrolig dårlig av henne.

 

Ville nok ikke hatt så mye med henne å gjøre. Kanskje si til henne at det er hyggelig at vi er gode venner på jobb, men liker best   å holde det der.

jo, har vært inne på tanken, men vil ikke såre henne heller.

Anonymkode: 0d379...828

[AnonymBruker]

Syns du er ganske shallow som anklager henne for å være oppmerksomhetssyk bare fordi hun liker å være snill mot andre.

Anonymkode: ef240...7b9

[minister-mio]

Kanskje hun har adhd eller noe. Eller rett og slett føler at hun kom godt overens med deg. Noen er bare mer åpne enn andre.

Anonymkode: e1b82...2e1

vet du hva ADHD er?

[strawberry]

Jobbet selv med ei som var lignende, jeg prøvde å kutte kontakten, men hun maset stadig om "bli med på en gåtur",  "Vi må dra på kafé sammen, passer det på torsdag? Ånei, fredag da? Ånei, lørdag da?" og "Vi må gjøre sånn at mennene våre får møte hverandre også, det hadde vært så koslig!". Jeg var heldigvis i en periode hvor jeg hadde mye annet på gang, slik at jeg hadde unnskyldninger om å ikke finne på ting, men noen ganger var det vanskelig og jeg endte opp med å finne på noe sammen likevel (jeg får dårlig samvittighet på et blunk..) Og jeg kunne aldri fortalt henne at jeg faktisk ikke var interessert i å være venner med henne, for da hadde jo det blitt snakket dritt om meg bak ryggen (slik hun gjorde om alle andre, til meg). Heldigvis flyttet jeg og skiftet jobb, og har siden ikke hørt noe som helst.

Jeg mener du bare bør finne på unnskyldninger og håpe at det dabber av. Og angående julegaver, si at du ikke har tenkt å gi julegaver til andre enn familien? Ikke føl deg presset til å kjøpe noe. Om det så blir at barnet ditt får julegave mens du ikke gir tilbake, så tenker jeg at det får bare være, så kanskje hun lar være å kjøpe noe til bursdag/jul neste gang og skjønner hintet. Utrolig vanskelig når man jobber sammen, for da vil du jo måtte forholde deg til henne på en eller annen måte :/

[absinthia]

Skjønner godt at du er skeptisk, antagelig er det bare magefølelsen din som synes at noe skurrer. Jeg ville bare latt dette fade ut og passe på å være opptatt med andre ting, til det dør ut.

Her er et innlegg jeg en gang hadde i en tråd som omhandlet naboer, om et mennesker som var svært likt det du forteller om: 

 

Du kan få min gamle nabo: tilsynelatende svært sosial, fanatisk når det gjelder renhold og ivrig etter å bli kjent med deg, ivrig etter at dere skal finne på ting sammen, begynner å interessere seg for det samme som og ha de samme meningene som deg.  

Etterhvert løper hun ned dørene dine til enhver tid og skravlet i vei om alskens merkelige ting som foregår i omgangskretsen og temmelig negativt om de fleste. I tillegg til detaljerte beskrivelser om fordøyelsen sin og planen sin for tørkingen av støv i skap og skuffer.

Når dere en og annen gang befinner dere på byen sammen, blir hun desperat om du får mer oppmerksomhet enn henne og gjør en eller flere av følgende ting: snakker så høyt at hun overdøver alle, setter seg i fanget på ham du snakker med, med ryggen mot deg, slik at dere er avskåret fra enhver samtale. Forsøker å latterliggjøre deg om noen kommer med komplimenter, leker at hun blir dårlig og må følges hjem.  

Etterhvert oppdager du at folk du ikke kjenner skuler litt på deg. Da du til slutt aner ugler i mosen angående forskjellige ting rund damen og avslutter " vennskapet" løper vedkommende rundt og sprer rykter om deg, til alt fra dine barns lærere, venner av svigerforeldrene dine og postvesenet ( man har altså blitt like gal som resten av den tilsynelatende uskikkete omgangskretsen hennes) ..og du oppdager daglig at hun står og stirrer inn i leiligheten din - spesielt når du har besøk, slik at også besøket synes at det er påfallende og kommenterer dette. 

I årevis etterpå får du høre av folk at hun advarte dem mot deg før de ble kjent ( men det skal sies at de forholdsvis kjapt enten fikk erfare eller høre av andre, hvem de egentlig burde passe seg for - i ditt mareritt tror de alt hun sier for evig og alltid) 

Kunne ha skrevet bok om dette mennesket og alle de merkelige krumspringene hennes.

Endret 29. oktober 2015 av absinthia

[AnonymBruker]

Syns du er ganske shallow som anklager henne for å være oppmerksomhetssyk bare fordi hun liker å være snill mot andre.

Anonymkode: ef240...7b9

som sagt ønsker ikke fortelle alt her, men med oppmerksomhetssyk mener jeg mer om at det virker som om hun er opptatt av å få bekreftelse og oppmerksomhet på sine gjerninger. Jeg lurer på hva dette dreier seg om.

Og til den som stiller spm om ADHD...mmmm nei det kan jeg ikke si det kan være. Vil ikke sette diagnose, men uansett opplever jeg det som utenfor normalen. På et vis.

Jobbet selv med ei som var lignende, jeg prøvde å kutte kontakten, men hun maset stadig om "bli med på en gåtur",  "Vi må dra på kafé sammen, passer det på torsdag? Ånei, fredag da? Ånei, lørdag da?" og "Vi må gjøre sånn at mennene våre får møte hverandre også, det hadde vært så koslig!". Jeg var heldigvis i en periode hvor jeg hadde mye annet på gang, slik at jeg hadde unnskyldninger om å ikke finne på ting, men noen ganger var det vanskelig og jeg endte opp med å finne på noe sammen likevel (jeg får dårlig samvittighet på et blunk..) Og jeg kunne aldri fortalt henne at jeg faktisk ikke var interessert i å være venner med henne, for da hadde jo det blitt snakket dritt om meg bak ryggen (slik hun gjorde om alle andre, til meg). Heldigvis flyttet jeg og skiftet jobb, og har siden ikke hørt noe som helst.

Jeg mener du bare bør finne på unnskyldninger og håpe at det dabber av. Og angående julegaver, si at du ikke har tenkt å gi julegaver til andre enn familien? Ikke føl deg presset til å kjøpe noe. Om det så blir at barnet ditt får julegave mens du ikke gir tilbake, så tenker jeg at det får bare være, så kanskje hun lar være å kjøpe noe til bursdag/jul neste gang og skjønner hintet. Utrolig vanskelig når man jobber sammen, for da vil du jo måtte forholde deg til henne på en eller annen måte :/

Jeg tenker det samme. Godt tips med å si at jeg bare gir til familie f.eks. Jeg bare vet at jeg må la vær å si hva jeg tenker og mener. Spesielt at jeg opplevde at det ble for mye og masete. Jeg har ikke lyst til å være kjip på noen måte, men jeg ser at vi er forskjellige og relasjonen forblir på jobb.

TS

Anonymkode: 0d379...828

[minister-mio]

som sagt ønsker ikke fortelle alt her, men med oppmerksomhetssyk mener jeg mer om at det virker som om hun er opptatt av å få bekreftelse og oppmerksomhet på sine gjerninger. Jeg lurer på hva dette dreier seg om.

Og til den som stiller spm om ADHD...mmmm nei det kan jeg ikke si det kan være. Vil ikke sette diagnose, men uansett opplever jeg det som utenfor normalen. På et vis.

Jeg tenker det samme. Godt tips med å si at jeg bare gir til familie f.eks. Jeg bare vet at jeg må la vær å si hva jeg tenker og mener. Spesielt at jeg opplevde at det ble for mye og masete. Jeg har ikke lyst til å være kjip på noen måte, men jeg ser at vi er forskjellige og relasjonen forblir på jobb.

TS

Anonymkode: 0d379...828

du "vil" ikke sette diagnose? Du kan ikke

[AnonymBruker]

du "vil" ikke sette diagnose? Du kan ikke

jaja, stemmer. Hehe ....

TS

Anonymkode: 0d379...828

[AnonymBruker]

Altså.. Er hun ikke bra nok for deg som venn?  Er det slik jeg oppfatter det?  

Om du ikke liker henne, så får du bare si at du har nok venner da... 

-Noen vil ha flere venner, andre vil ha færre.. 

 

Det handler mer om forskjelligheten, hun kanskje ikke ser. Og ja, da blir det kanskje ikke bra nok da, et vennskap. Der det ene vil bare gi og gi, søke bekreftelser på at hun er bra nok osv. Noe i den duren. Som sagt tidligere i tråden, føler jeg også at noe skurrer, henger ikke på greip, og da backer jeg ut, det blir for mye + forskjelligheten.

Blir litt merkelig for meg å si det. Det blir heller å la det fade ut, men jeg lurer likevel på om hun tar hintet. Jeg har blitt bedt på bursdag og middag hos dem, men takket nei vær gang, klarte alltid å finne en unnskyldning, og så når det gjelder at hun ønsker å komme på besøk, men. Et besøk ble det altså, og truffet henne på kafé med barnet. (Ugh). 

Det blir litt kjipt med mange unnskyldninger eller å la vær å svare og. TS

Anonymkode: 0d379...828