Nå sliter vi skikkkelig....

[AnonymBruker]

Min lille store familie har det ikke bra nå. Vi har flyttet til utlandet hvor min mann har store drømmer/planer om jobb. Dette har han ventet i 10 år på og er nøye planlagt og vi har alltid vært enige. Vi har tre små fra 5 år og nedover. Det har vært et utrolig tøft halvår med alle tre hjemme i påvente av skoleplass og bgh plass. Vi skjønner jo nå at vi skulle ha flyttet på høsten og ikke våren. Jeg er ikke fornøyd med bgh og skole og jeg vil hjem til Norge og min familie. Jeg merker at barna mine savner familien min, og jeg har konstant dårlig samvittighet. Nå bor vi i nærheten av min manns familie og han er jo strålende fornøyd. Han tok akkurat med seg de to eldste på hotelltur så de kan være med sine gjengane fettere og kusiner. Jeg har fått mange venninner her så sånn sosialt sett så trives jeg. Jeg og mannen krangler endel og det er selvfølgelig ikke hyggelig for barna. Vi elsker hverandre jo egentlig og i utgangspunktet har vi en veldig hyggelig familie, men denne situasjonen ødelegger oss føler jeg.

vi har blitt enige om å prøve 100% frem til sommeren hvis ikke då flytter vi tilbake til Norge. Men jeg klarer ikke roe meg og vil egentlig flytte hjem til jul. mannen sier det er greit, men han kommer ikke etter. Han sier at hvis jeg presser han til å flytte tilbake uten at han fikk prøve seg skikkelig vil han mest sannsynlig være bitter resten av livet. Jeg skjønner han godt.

Jeg bare føler at barna vil tilbake og at de nesten trenger min familie mer enn pappaen sin. Kan noen fortelle meg st det er helt  "høl i huet" !!

denne situasjonen har gjort mannen min er smule mer irritert og sliten pappa, men i utgangspunktet er han verdens beste pappa. (Med sine feil og mangler såklart) 

Hva skal jeg gjøre???

 

Anonymkode: 686ec...882

[Gjest supernova_87]

Skolen har vel nettopp startet for barna sin del, og det å ha funnet ut allerede at de ikke trives det tror jeg ikke noe på. Man må gi det litt mer tid. 

Kan det ikke for øvrig være det at du og din mann krangler som gjør at barna evt. vil tilbake til Norge og "din familie". Det er klart barna forbinder Norge og "din familie" med da ting var bra, siden det virker som det har blitt mer krangling mellom deg og mannen din etter at dere flyttet. For barna er det kanskje kranglingen som er problemet, og da blir den logiske løsningen på det Norge, selv om det egentlig er at dere slutter å krangle. 

Hadde det vært jeg så hadde jeg gitt det til kommende sommer. Om det er sånn som du sier at barna trenger Norge og din familie der, så kan dere vel nærmest se på dette som et utvekslingsår. Jeg har lite tro på at et og et halvt år i utlandet sammen med mor og far og fars familie er skadelig for dem. 

Din holdning påvirker dem. Gir du det virkelig en sjanse? Prøver du å gjøre det slik at det er hjemmekoselig der, og at de før god kontakt med sine besteforeldre og søskenbarn? Dere er kommet til et nytt sted og det å få opp et nytt nettverk som man kjenner seg skikkelig trygg på det tar tid, rett og slett. Bare de helt enkle tingene som skaper trygghet, den lokale matbutikken, å vite hvor man skal gå når man trenger medisiner, alle disse tingene er ikke helt trygt enda, men det kan det bli. 

Men du må gi det en skikkelig sjanse! Jeg ville brukt litt tid med mannen, vært litt dere! Bestemt deg for å "suck it up" og gjøre det beste ut av det! Om ingenting var forandret til sommeren igjen, så kan du tenke på det igjen. 

[AnonymBruker]

Ungene er så små at for dem spiller det ingen rolle så lenge de ar trygge omsorgspersoner rundt seg, så her er det rett og slett du som må gjøre noe med holdningene dine. At ungene skulle ha større behov for din familie enn sin far er idioti. Du overfører dine behov til barna, og skyver dem foran deg for å få viljen din om å flytte tilbake til Norge allerede nå.

Dere får ønske din familie og dine/deres felles venner fra Norge velkommen på besøk.

Du og din mann har en avtale om å bo der dere bor nå fram til sommeren. Den avtalen skal du naturligvis holde. Du har hatt 10 ÅR på å forberede deg på denne perioden. På å lære språket, lære å skjønne kulturen etc. Ja, barnehager og skoler er annerledes i ande land. Men det betyr ikke at de ikke er bra for barna.

Så min konklusjon er at du er "høl i huet", og du trenger å skjerpe deg kraftig. I stedet for å bruke energien din på å irritere deg over kole og barnehage og å lulle deg inn i selvmedlidenhet, så foreslår jeg at du bruker energien din på å piffe opp forholdet til mannen. For det er ikke rart at han er frustrert og dermed blir kranglete når du oppfører deg slik du gjør.

Anonymkode: bcecf...5ac

[AnonymBruker]

Har dere meldt flytting til utlandet? Altså at dere har fast bosted i utlandet? Da må du passe deg! Du kan IKKE ta med deg barna og flytte tilbake til Norge bare fordi du føler for det. Er mannen uenig har han retten på sin side og du risikerer at barna blir igjen hos faren dersom retten i det aktuelle land bestemmer at det er bedre.

Anonymkode: 77f6b...873

[AnonymBruker]

Og forresten: ja selvsagt er du høl i hue. Du hadde massevis med tid å forberede deg selv og ikke minst barna. Du trives ikke, til tross for nye venner, og bruker barna som unnskyldning for å fremskynde flytting til Norge og familien der.

Anonymkode: 77f6b...873

[AnonymBruker]

Er det du som har skrevet her tidligere om den lenge planlagte flyttingen til Tyrkia? 

I så fall huske jeg også godt at "alle" her på KG advarte deg. 

Uavhengig av om det er deg eller en annen:

Du har sagt ja til denne flyttingen og den har vært planlagt lenge. Da bør du, for alles del, gi den en real sjanse og ikke gi opp så fort. Ville du egentlig blitt boende i Norge, burde du sagt det først som sist og ikke utsatt familien for denne flyttingen. Nå som du først har flyttet, så må du faktisk gi det skikkelig tid. Å flytte hjem allerede til jul, blir bare hit og dit og ingen ro for noen.

Anonymkode: 190a9...c99

[AnonymBruker]

Jeg fatter ikke at folk kan være så idiotiske at de drar med seg barna og flytter til utlandet. Iallfall ikke til muslimske land. Fy faen så tragisk. Nei nå får du bare sitte der, din tosk.

Anonymkode: 36fda...169

[AnonymBruker]

Jeg synes du er urettferdig mot mannen din. Du var enig i flyttingen, og da får du gi det mer tid. Og her skyver du ungene foran deg. Unger som er så små som dine, venner seg fort til sin nye livs situasjon og jeg tror ikke noe på at de savner så veldig Norge og sin familie. Ikke tror jeg at din familie kan være viktigere enn hans heller for barna. Her tror jeg du tilegner dine egne følelser over på barna.

Når det er sagt, jeg hadde aldri i verden gått med på en flytting som du har gjort. Men når du først har valgt som du har gjort, synes jeg ikke du kan gjøre det så vanskelig for mannen din at han ikke en gang får en sjanse.

Anonymkode: 19260...366

[AnonymBruker]

Ja det er helt høl i hue å påstå at barna DERES trenger DIN familie mer enn de trenger sin egen pappa. Så utrolig egoistisk sagt

 

 

Anonymkode: f5736...4e2