Så lei meg..

[Tilde]

Hei alle sammen

Nå har mannen min og jeg prøvd i to år...

Jeg får tårer i øynene bare av å tenke på det nå.Det har vært så mange skuffelser, så mange menser som likevel har kommet når vi har håpet, håpet.. :cry:

Nå sist da vi var på ferie var jeg 3 dager for sein, og vi ble såå glade, men samtidig såå redde for å håpe for mye, og det gjorde vi ..

Har mistet litt troen på at jeg noen gang kan bli gravid. Føler at alle andre rundt meg blir gravide.Har tre venninner som har fått, tre som er gravide og fem på jobb som skal ha/har fått og ei svigerinne som fortalte for to veker siden at hun skulle ha igjen.

Jeg kan ikke for det , jeg blir så lei meg, griner og føler at det er så urettferdig.. Selvfølgelig blir jeg glad for de som forteller meg at de er gravide, men det er som et slag i ansiktet hver gang. Begynner å bli litt vanskelig å ikke vise det.På veien hjem fra svigerinna mi begynte jeg å grine i bilen. Mannen min ble da kjempelei seg han også. Har ikke fortalt ham hvor mange ganger jeg griner aleine..

Har vært hos legen begge to, fant ingenting galt og har derfor blitt henvist videre nå til spesialist.Gruer meg. Vet ikke helt hva som skal skje nå.Redd for at det skal være meg det er noe galt med. At jeg aldri kan få...

Har vel egentlig ikke noe spørsmål til dere. Ville bare fortelle noen hvordan jeg har det.Vil ikkje plage mannen min for mye.Vet han også er lei seg og skuffa. Har snakka en del med mor også, men vil ikke helt snakke med venninnene mine om dette...

[Thea]

Ville bare gi deg en stooooooor klem og si at det sikkert blir baby på dere snart.Enkelte ting skal ikke være enkelt :-?

Lykke til videre.

Klem fra meg

[Ellen]

Hei Tilde.

Det er bare å stå på, så skal du se dere finner ut av det til slutt. Hvet hvordan det er når du er i en viss alder, så plutselig skal alle rundt deg ha barn. Og da er det sikkert ekstra sårt å gå å vente på å få det selv også. Er selv bare i 5 prøvemåned, så jeg er bare nybegynner. Men jeg synes det er ille allerede nå, synes alle andre har klart det så fort.. Men det er nok mange man ikke vet om som prøver, så det er nok mange som strever lenge også. Godt du iallefall kan snakke med moren din om det, at det er noen som vet det og kan trøste deg (i tillegg til mannen din).

Lykke til ialle fall!

[prinsessa]

For jeg har det akkurat på sammen måten. Nå har vi prøvd å bli gravide i et år og det skjer jo ingenting.

Mannen min har levert sædprøve og den var bra. Jeg har også vært å tatt diverse prøver hos fastlegen min og alle de prøvene var bra.

Så nå skal jeg bestille time hos spesialist etter sommern.

Jeg trodde aldri at jeg var så uheldig at jeg måtte vente så lenge for å få barn. Husker jeg tenkte i fjor sommer at neste sommer har også jeg barn. Eller hvordan jeg planla og iallefall være gravid til jul i år. At kanskje jeg skulle fortelle det på julaften.

Og alle sammen rundt meg blir også gravide. Det er så inmari urettferdig, jeg og mannen min har alt et barn kan ønske seg men får ikke barn.

Mens andre får barn med en gang og de klarer ikke å ta vare på seg selv engang.

Ser kvinner med barnevogn som røyker mens de triller med 2 skitene barn ved siden av som spiser bare godteri. Er så utrolig urettferdig. Eller helt unge jenter som har barnevakt hele tiden for de skal fly på byn.

Eller for å ikke snakke om de lure jentene som skal redde forholdet med et barn , så går det 1 år så er de alenemødre.

Men jeg syns ikke du skal grue deg til utredning. Da kan de iallefall begynne med utredning så du får vite om noe er galt. Og er noe galt kan dere begynne med prøverør e.l.

Lykke til Tilde, du kan godt sende PM om du vil det er bestandig greit å snakke med en som vet hvordan du har det!

[Gjest Anonymous]

hei!forstår innmari godt at du er lei deg, MEN du skal vite at jeg og typen min har prøvd i 3 år ca, og først nå er jeg blitt gravid! så du er ikke alene om dette...

noen personer har bare vanskelig for å bli gravide, og jeg gikk og innbilte meg at jeg var helt sikkert ufrivillig barnløs, men så skjedde mirakelet: jeg og ble gravid!

Bare gå til utredning , det må bare være en lettelse at det kan være små bagateller som kan gjøre at du blir vanskelig gravid, f.eks bakoverbøyd livmor, som jeg har, da har jeg hørt at man kan ha vanskeligheter med fruktbarheten.

Røyker du forresten? jeg ville kuttet ut så mye som mulig med røyking, ikke drikke kaffe og har hørt at te styrker egget ditt.

Prøv å lev et rolig liv og ikke stress, tenk at du er en kjempefruktbarkvinne, og overfør positive tanker til deg selv, og prøv å overbevise deg selv om at du er kjempefruktbar, tankene påvirker kroppen de også, det er jeg overbevist om.

jeg f.eks

Ble gra vid nå i vår, da jeg fant ut at staten hadde tenkt å betale for de som ikke fikk barn.

Da ble jeg så glad og lykkelig og avslappet, at jeg tenkte at : jammen da har jeg jo sjans til å få barn jeg ogda, uten å bli gjeldsslave!

Og noen mnd. etterpå ble jeg gravid ved hjelp av naturmetoden, og jeg er overbevist om at det var det at jeg slappet av i kroppen som gjorde det slik at jeg ble gravid, når jeg hadde gått å vært engstelig om jeg var steril eller ikke, og om jeg noengang hadde råd til å få barn, i hele forrige høst og forvåren!

dette var en historie til ettertanke for alle.

Lykke til videre med befruktningen da!

[Gjest Anonymous]

Det heter seg at hvis en tenker på det å bli gravid ofte, vil en som regel ikke slappe av under samleie og det kan føre til at det blir vanskelig å bli gravid.

Slapp av nyt samleie uten å tenke på at en skal bli gravid. Anbefaler dere å dra evt. på ferie å slappe av, kos dere og nyt hverandre. Plutselig finner du ut at du er gravid.

Det finnes ei bok som heter "Naturmetoden". den er bra.

Kos deg videre med samboeren din, så skal du se at babyen snart er på vei.

Lykke til

Klem fra meg

[Tilde]

Takk for svar!!

Vet at dere har rett, og at det ikke trenger å være noe galt. Men jeg blir litt deppa og sippete av og til.. :oops:

Sikkert helt riktig det med å slappe av under samleie.. det kan jeg vel si at jeg egentlig ikke gjør.. Det blir liksom " nå MÅ vi gjøre det" og det blir jo litt feil.. I går ville ikke mannen min heller..he he..det er jeg som driver sexpress her igården

PS.Vi hadde det utrolig fint på ferie helt til tante rød kom...

[gulle]

Vi har også prøvd over to år nå. Har bestemt meg for å ringe å bestille time til legen på mandag for å sjekke om det er noe galt med oss. Kan noen fortelle meg om denne prosessen?? Hva er det legen undresøker??

[Thea]

Ville bare gi deg en stoooor klem til

[Tilde]

Hei igjen..

I morgen tidlig skal vi på utredning..gulp... :o

Endelig skjer det noe liksom.

Men gruer meg ennå da for jeg vet liksom så lite om hva som skal skje.Har aldri vært hos en mannlig gynekolog før og dessuten skal mannen min være med....jaiks!!

Virker ikke spesielt gøy, og han gleder seg ikke helt til å være med han heller..he he..

Men jeg har lovt å hjelpe han litt med sædprøven før vi reiser da...

[Smurfemor]

Ville bare sende et STOOOOORT lykke til og tvi.tvi! :smile:

[Tilde]

Takk for det smurfemor!

Det gikk kjempefint.Var ingenting å grue seg for egentlig.(Legen kjente jeg nemlig igjen som den koselige onkelen til ei venninne fra barndommen...Men holdt fint tett om det da..)

Men vi fikk da vite at problemet var litt for få sædceller og blir nå henvist videre til Bergen for prøverør.

YEEESSS!!! Er så glaaad!! :D

Legen sa det gikk kjappere å komme til i Bergen enn i Haugesund så da valgte vi det.Syns vi har ventet lenge nok!! (Et halvt år til ett år i H. og noen måneder i B.) Bergen hadde visst hatt dårlig rykte på seg før, men i de siste årene skulle resultatene være like gode der som i Haugesund.

Trallallalalala!!!

Tilde er glad i dag... :

[Smurfemor]

Det var kjempegode nyheter!!! :D

Lykke, lykke til!! Håper det får fart på sakene!