Å bli invitert til middag rett før....

[AnonymBruker]

Jeg er en voksen dame med ett barn. De får gangene jeg (vi) blir invitert til middag hos mine foreldre skjer det over telefonen ca 1 time før middagen skal spises. Jeg har prøvd flere ganger å nevne til min mor at det hadde vært hyggelig om vi hadde visst det litt før, men det er alltid ulike forklaringer. 

Hva hadde dere tenkt om denne typen invitasjon? 

Anonymous poster hash: 03222...c02

[Kragebein]

Vi takker konsekvent nei til alle invitasjoner med kort varsel, jeg hater det. Å bli spurt om morgenen om vi vil komme innom på ettermiddagen/kvelden er greit, men vi må vite om det i hvert fall noen timer på forkant.

[minister-mio]

Litt vanskelig for dere å planlegge når de gjør det sånn men..

[AnonymBruker]

Irriterende! Eneste gangene jeg synes det er helt innenfor å bli invitert sånn 1 time før er vis man allerede er på besøk og de spør vil du spise middag med oss? eller man allerede har planer om å finne på noe å så ringer 1 time før man skal finne på noe om man vil komme å spise. 

Anonymous poster hash: 0fc8b...aa8

[Gjest]

Aldri tenkt særlig over det

Selv planlegger jeg middagene gjennom å skrive ukemenyer og tar opp kjøtt fra fryseren om morgenen osv, men likevel så takker jeg ofte ja til middag hos andre selv om innbydelsen kommer brått på. Da lager jeg heller middagen dagen etter

 

Kan også finne på å be andre på middag om jeg plutselig føler meg litt ensom dersom mannen er bortreist eller noe, og mine venner har ofte kommet på kort varsel

[Sirah]

Aldri tenkt særlig over det

Selv planlegger jeg middagene gjennom å skrive ukemenyer og tar opp kjøtt fra fryseren om morgenen osv, men likevel så takker jeg ofte ja til middag hos andre selv om innbydelsen kommer brått på. Da lager jeg heller middagen dagen etter

 

Kan også finne på å be andre på middag om jeg plutselig føler meg litt ensom dersom mannen er bortreist eller noe, og mine venner har ofte kommet på kort varsel

Samme her. Blir jeg invitert på kort varsel sier jeg ja og det passer og nei dersom det ikke gjør det. Aldri tenkt noe over det. Har også invitert på kort varsel dersom ting har passet sånn. Senest for noen dager siden ringte jeg en venninne og sa at: Setter lasagnen i ovnen nå dersom du er sulten  Hun kom hun. Planen min var egentlig å slappe av alene den kvelden men så ble jeg selskapssyk

[hjertesukka]

Jeg er en av dem som ikke liker å kaste meg rundt når jeg blir invitert i siste liten. Det er noe med å kunne glede seg også, kanskje ha litt tid å pynte seg osv, ikke bare stresse, så jeg pleier som regel å takke nei. Invitasjon dagen før er ok.

[AnonymBruker]

Hvilke ulike forklaringer for eksempel?

Det er jo bare å takke nei hvis det ikke passer. Men rart det ikke tas til etterretning at du gjerne vil vite tidligere... 

Jeg setter pris på å få invitasjon senest dagen før. Spør man en time før, er det jo mulig at den man spør allerede har spist, eller er i gang med matlaging, eller har tint noe fra fryseren som må brukes den dagen..

 

Anonymous poster hash: 747b7...884

[AnonymBruker]

Hadde tenkt at det var hyggelig, og forstår at det også for de er vanskelig å planlegge eller vite når de har overskudd til gjester. Passer det ikke så sier jeg bare at det blir vanskelig å få til i dag, men håper at det kanskje lar seg gjøre neste gang og oppfordrer de til å ringe med invitasjon igjen når det skulle passe for de - for plutselig passer det for oss samtidig også

Anonymous poster hash: 0ee48...8b7

[Gjest Blomsterert]

Jeg er en voksen dame med ett barn. De får gangene jeg (vi) blir invitert til middag hos mine foreldre skjer det over telefonen ca 1 time før middagen skal spises. Jeg har prøvd flere ganger å nevne til min mor at det hadde vært hyggelig om vi hadde visst det litt før, men det er alltid ulike forklaringer. 

Hva hadde dere tenkt om denne typen invitasjon? 

Anonymous poster hash: 03222...c02

Det er jo hyggelig å bli invitert uansett? Iblant kan det passe,andre ganger ikke.Om de blir fornærmet om du har andre planer,så får de be deg litt i for vei,det må de forstå.

Så entetake ja hvis det passer og kommer som en beleilig overraskelse,eller,takke nei fordi dere har planer,kort og godt.

Siden de inviterer sjelen,og de har barnebarn,hva med å invitere dem til dere,så får barnebarnet møte de oftere?

Endret 29. oktober 2015 av Blomsterert
Så enten takke ja,når det passer! skulle det stå.

[AnonymBruker]

Enkelt: Du takker pent nei om du ikke kan eller så takker du ja dersom du har mulighet. 

Jeg er veldig enig med Hello Kitte sitt innlegg:

Aldri tenkt særlig over det

Selv planlegger jeg middagene gjennom å skrive ukemenyer og tar opp kjøtt fra fryseren om morgenen osv, men likevel så takker jeg ofte ja til middag hos andre selv om innbydelsen kommer brått på. Da lager jeg heller middagen dagen etter

Kan også finne på å be andre på middag om jeg plutselig føler meg litt ensom dersom mannen er bortreist eller noe, og mine venner har ofte kommet på kort varsel

Mtp. at det er foreldrene dine er jo ikke invitasjonen så høytidelig heller. Det er vel ganske vanlig å ha besøk med kort varsel nærfamilien (så fremt man bor i nærheten av hverandre). 

Anonymkode: f5cec...504

[AnonymBruker]

Om du ikke ønsker å bli invitert på kort varsel, så begynner du å konsekvent takke nei, når du blir invitert på kort varsel. Svar ting som "nei, vet du nå er vi allerede i gang med middagsforberedelsene vi" ol. Klager de over at du alltid svarer nei, forklarer du at du trenger litt lengre varsel. 

Anonymkode: 82a9f...973

[AnonymBruker]

Enkelt: Du takker pent nei om du ikke kan eller så takker du ja dersom du har mulighet. 

Jeg er veldig enig med Hello Kitte sitt innlegg:

 

Mtp. at det er foreldrene dine er jo ikke invitasjonen så høytidelig heller. Det er vel ganske vanlig å ha besøk med kort varsel nærfamilien (så fremt man bor i nærheten av hverandre). 

Anonymkode: f5cec...504

Tja, med mindre det er som mine foreldre, som inviterer maks en time før, blir sure hvis vi da ikke kan komme, og som senere slenger "Vi inviterer dere ganske så ofte, men dere ønsker visst ikke å besøke oss!"

Anonymkode: b6617...774

[makkapakka]

jeg er nok en av dem som klikker i vinkel når jeg får invitasjon 1 time før, hvis ikke det er noe jeg har gått å ventet på og bare tidspunktet ikke er fastsatt. 

[AnonymBruker]

Tja, med mindre det er som mine foreldre, som inviterer maks en time før, blir sure hvis vi da ikke kan komme, og som senere slenger "Vi inviterer dere ganske så ofte, men dere ønsker visst ikke å besøke oss!"

Anonymkode: b6617...774

Da må man holde roen og si at "en invitasjon som er på så kort varsel at vi ikke har mulighet til å få det til, er faktisk ingen reell invitasjon. Vi har sagt det før og jeg sier det igjen; vi vil gjerne komme på besøk, men da må dere invitere oss i så god tid at vi har mulighet til å få det til uten å kaste oss rundt."

Anonymkode: 82a9f...973

[Calleia]

Det hender jeg også får slike invitasjoner. Noen ganger passer det, andre ikke. Det har de som inviterer full forståelse for.

Jeg orker ikke å bli irritert for slikt, men ser på det som en hyggelig greie. Takknemlig for at noen tenker på meg!

[AnonymBruker]

Det hender jeg også får slike invitasjoner. Noen ganger passer det, andre ikke. Det har de som inviterer full forståelse for.

Jeg orker ikke å bli irritert for slikt, men ser på det som en hyggelig greie. Takknemlig for at noen tenker på meg!

Jeg er i utgangspunktet enig. Problemet er når det som i TS sitt tilfelle blir en gjenganger hos mennesker man egentlig har lyst til å ha et aktivt forhold til. Da oppstår det fort konflikter, når den ene parten mener de inviterer mye, mens den andre parten føler invitasjonen gjøres på en måte som ikke fungerer i deres hverdag.

Da må man snakke skikkelig sammen, og så vise ved handlig i ettertid at man ikke lar seg presse til å aksepterer motpartens premisser.

Anonymkode: 82a9f...973

[Calleia]

Jeg er i utgangspunktet enig. Problemet er når det som i TS sitt tilfelle blir en gjenganger hos mennesker man egentlig har lyst til å ha et aktivt forhold til. Da oppstår det fort konflikter, når den ene parten mener de inviterer mye, mens den andre parten føler invitasjonen gjøres på en måte som ikke fungerer i deres hverdag.

Da må man snakke skikkelig sammen, og så vise ved handlig i ettertid at man ikke lar seg presse til å aksepterer motpartens premisser.

Anonymkode: 82a9f...973

Da får man bare takke nei, frem til de forstår det..   Dette er foreldrene hennes det er snakk om.. Er det noe verre en å ringe de søndag kveld, og spørre om de skal spise middag en dag påfølgende uke?

[AnonymBruker]

Da får man bare takke nei, frem til de forstår det..   Dette er foreldrene hennes det er snakk om.. Er det noe verre en å ringe de søndag kveld, og spørre om de skal spise middag en dag påfølgende uke?

Enig. Man må snakke med dem, og så stå for det man sier. Men å ringe å be om å bli invitert på middag...? Det hørtes litt for spesielt ut, og jeg skjønner ikke at det fikser problemet heller. Om de fremdeles venter med invitasjonen til en time før, hjelper det jo lite å vite at de kom til å invitere "en dag denne uka"

Anonymkode: 82a9f...973

[Calleia]

Enig. Man må snakke med dem, og så stå for det man sier. Men å ringe å be om å bli invitert på middag...? Det hørtes litt for spesielt ut, og jeg skjønner ikke at det fikser problemet heller. Om de fremdeles venter med invitasjonen til en time før, hjelper det jo lite å vite at de kom til å invitere "en dag denne uka"

Anonymkode: 82a9f...973

Jeg har ihvertfall et slikt forhold til mine foreldre. Vi prøver å spise sammen et par tre ganger i mnd. Jeg ringer jeg, spør om vi skal ta middag hos oss eller dem, og evt når.

 Og det hjelper selvsagt å kontakte de før uka starter, og dermed PLANLEGGE en dag som passer begge... Om de da ikke klarer å bestemme seg, så blir det ikke noe , enkelt og greit..