AnonymBruker Skrevet 28. oktober 2015 #1 Skrevet 28. oktober 2015 Dere som har barn med ADHD (spesielt skolebarn), hva var det som gjorde at barnet ble henvist til utredening? Hva slags hjelp fikk dere? Ble det medisiner med en gang eller prøvde de annen behandling/hjelp først? Anonymous poster hash: a8916...51b
Papirfly Skrevet 28. oktober 2015 #2 Skrevet 28. oktober 2015 Han er nå 10 år gammel, fikk diagnosen da han var 6. Han ble ikke utredet før det, for det skal helst ikke gjøres før. Men mistanken har jo vært der siden han var 2. Han hadde konsentrasjonsvansker, vansker med samspill med andre barn, nedsatt evne til selvregulering av følelser og aktivitetnivå, manglende impulskontroll, manglende evne til å tilpasse seg verbalt og fysisk til ulike situasjoner, snakket svært høyt og uavbrutt, kunne ikke vente på tur, kunne ikke bearbeide informasjon som ble gitt ham, flakkende blikk, uroligheter med fingre og bein. Han fikk først diagnosen og så årlig oppfølging. Han har assistent 100% av skoleuken som PPT ordnet før skolestart. Så fort det begynte å bli vanskeligheter med å følge med på skolen og holde tritt med de andre, begynte vi med medisinering. Den har gjort underverker og gutten er i dag mer tilfreds og har det bedre med seg selv. Kunne vi valgt om igjen, ville vi begynt medisinering allerede i første klasse. Han har det uten tvil bedre nå.
Missy1 Skrevet 29. oktober 2015 #3 Skrevet 29. oktober 2015 Min sønn har ikke ennå fått diagnosen, men jeg vet han har det og han skal utredes. Vanligvis utredes det ikke før barnet er i skolealder, men tror også det er vanlig å utrede siste året før skolestart dersom det er stor mistanke. Jeg tenker at det beste er å ha utredet før skolestart hvis barnet sliter veldig, for da vil man kunne få på plass nødvendige tiltak fra første skoledag og kunne forhindre at barnet blir hengende etter. Medisinering er ikke vanlig før skolealder, men det er unntak der også. Vi har fått beskjed om at de ikke ønsker å medisinere før fylte 6år, men det er heller ikke mitt ønske å gå rett på medisinering. Jeg ønsker å få utredet slik at vi kan få riktig hjelp med tanke på veiledning osv. Barnet har autismediagnose så vi er allerede inni systemet. Det du kan gjøre er å snakke med fastlegen og få hans/hennes synspunkter. Snakk også med barnehagen/skolen om hvordan barnet oppleves der. Fastlegen kan henvise til spesialisthelsetjenesten for utredning og barnehage/skole kan kontakte ppt for å få en vurdering på om barnet trenger noe ekstra oppfølging. Noen ganger kan det være vanskelig å bli hørt og bli tatt på alvor når man har slike bekymringer så det kan ta tid å komme til utredning. om barnet får diagnosen og begynner på medisinering så vil det kunne hjelpe, men husk at medisiner alene ikke er tilstrekkelig.
Celtic Heart Skrevet 29. oktober 2015 #4 Skrevet 29. oktober 2015 Jeg har 2 barn med diagnosen adhd. Den eldste fikk diagnosen da han var 4. Han er ekstremt hyperaktiv og klarte aldri å holde på med noe mer enn 1 minutt av gangen. Vi har brukt en kombinasjon av tilrettelegging, kosthold og medisiner. Han blir snart 16 og vi har forsøkt uten medisiner, men da fungerer han ikke verken på skole eller I jobb. Da han var 9 fikk han I tillegg diagnosen asperger syndrom. Han hadde spesialpedagogiske timer I 1 klasse, men klarer seg greit uten. Han har også mulighet for utvidet tid på eksamener med ekstra luftepauser.Den yngste har vi slitt langt mer med å få hjelp til. Han fikk diagnosen først da han var 9. Han har vansker med å komme I gang med ting og deretter å fullføre dem. Han sliter med manglende impulskontroll og oppmerksomhet. Samt noe adferdsproblematikk. Han er fortsatt innunder bup og utredes for en psykisk tilstand som jeg ikke går I detaljer på her.Av tiltak på skole så bruker han pc til alle skriftlige arbeider, han har muntlige prøver og fremlegg 1 til 1.
AnonymBruker Skrevet 29. oktober 2015 #5 Skrevet 29. oktober 2015 Jeg har ikke barn og medisinering er for noen,men ikke alle med ADHD. Har en fetter som godt utbytte av det.Dette er noen år siden så forhåpendligvis blitt bedre.Jeg følte meg som en quini pig ang medisinering, fra jeg var 8-9 til 14.Mange forskjellige typer med liten til ingen virkning og en hel haug av bivirkninger som ble oversett.Jeg var konstanst dårlig, den ene slo meg helt ut, den andre måtte jeg veie meg hver dag, fordi jeg ikke spiste og måtte slutte med fordi jeg ble undervektig, nr 3 mistet jeg hår og var dårlig, nr 4 gjorde meg mer deprimert og jeg prøvde å ta livet mitt, (dette er det mest alvorligeste bivirkningene)Når jeg ville slutte med de ble jeg ikke tatt alvorlig og fikk høre at jeg var en sta frøken og alle stier måtte gå slik jeg ville.Jeg ble tatt i gjemme pillene engang, likevel ikke tatt alvorlig etter den siste ta jeg prøvde å ta livet mitt nektet jeg ta mere tabletter, da var det jeg som var urimelig og kun gjorde det fordi jeg ville ha det slik jeg ville.jeg gikk på spesial skole først det siste året (13-14) kjørte tabletter og en belønnings model (jeg fikk en premie viss jeg gjord en viss mengde ting pr uke) Det hjalp som bare det den belønnings modelen, men selvfølgelig hadde de ikke penger til fortsette det. Er mange undersøkelser som viser at hvis man har mild ADH hjelper ikke medisingering, og at slike belønning/adferds trening hjelper mer enn medisingering. så det er som den andre brukern sier her oppe det nytter ikke men kun medsinering. Anonymkode: de88c...74c
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå