Alt er meg!

[AnonymBruker]

Jeg har krig i meg! Dårlig samvittighets, selvtillit og bilde! ALLTID og hvor hen jeg går uansett hva.

Hver gang bekjente, venner el kolleger tar opp noe føler jeg meg truffet. Negativt! Tror hver gang noen tysker at dem prater om meg. Om noen har en dårlig dag, tenker jeg det er noe meg meg el pga meg. Om noen ikke prater med meg går jeg hen og spør er det noe galt jeg har gjort osv.... Tror folk i gata ser kun meg og hvor stygg og fæl jeg er.. Dem ser gjennom meg føler jeg! Noen her som er så ufattelig usikre på seg selv og hvordan har dere klart dere å vinne over det? Jeg drømmer om det, får mareritt og tenker på slikt itillegg til alle problemene jeg har å slite med!

Anonymous poster hash: 368a9...757

[AnonymBruker]

Oi dette høres ut som meg eksagt, og jeg trodde jeg var helt ekstrem og den "eneste".
Føler alltid at jeg har skyld i alt! Jeg føler meg liten fra før av og dette gjør jo at jeg føler meg enda mindre.
Er veldig vondt. Om noen jeg nesten ikke kjenner engang på byen knuser ølglasset sitt så føler jeg at det var min skyld og tilbyr meg å kjøpe ny og underkaster meg kjempe, om noen er lei seg tenker jeg at det er fordi jeg har gjort noe (at de tror jeg har gjort noe mot de som jeg ikke har) , om noen krangler med kjæresten føler jeg at det er pga meg som sa en setning feil for flere uker siden eller fordi jeg bare er vennen dems og "i veien", og spesielt det du sier om når du går på gata og at alle bare tenker at jeg er fæl og stygg, føler at alle ser på meg og tenker "der kommer hun, tidenes katastrofe som aldri gjør noe riktig".  Og jeg har også mareritt og drømmer om det, og noen ganger blir drømmene så virkelig at følelsene blir enda sterkere i det våkne , kan drømme at de står rundt meg og sier "alt er din skyld!!" og spytter på meg osv, og når jeg våkner så tror jeg at det har skjedd, eller tenker at det er telepati fra ønskene dems at det er sånn de selv drømmer om å få gjøre mot meg osv. Har ikke greid å jobbe meg gjennom det og syntes det bare blir værre egentlig... Er et stort problem og jeg går rundt med en skamfølelse i meg konstant, skulle gjerne visst om dette var noe man kunne jobbe seg igjennom og evn hvordan jeg også..

Anonymous poster hash: 0776b...d1a

[Gjest Blomsterert]

Det må være utrolig slitsomt å ha det sånn. Har selv alltid tenkt at jeg er mer eller mindre "usynlig"for andre,at de ikke hverken ser spesielt på meg,eller vurderer meg.

Har jo erfart at andre både vurderer og snakker,men jeg har hverken interesse eller tid til å dvele ved sånt.Jeg er høflig,jeg er i utgangspunktet sympatisk,og jeg tenker sjelden negativt om andre.Så da er det greit.

Vi er i motsatt situasjon,og jeg tenker at dere har fått denne dårlige selvsikkerhet tilbake i tid.Men det kan gjøres noe med. For det første har dere egentlig svært liten negativ innvirkning på dagliglivet til andre,det er tvangstanker å tro at dere er skyld i alt negativt rundt dere.Det er helt feil,tro meg!

Jeg har nemlig en bekjent som dere,hun spør ofte om hun har gjort noe feil.Jeg skjønner ikke hva hun mener en gang,og dette har jeg snakket med henne om.Jeg blir jo lei også,av at hun tror det.Hun har blitt mye bedre,for jeg sier fra.Det kan bli plagsomt for andre også,om dere tror det alltid handler om dere,skjønner?

Legg vekt på å oppføre dere hyggelig,ikke løp rundt og gjør andre til lags,ikke si og gjør ting dere tror er forventet,dere har en personlighet dere også,og er da ikke andres undersåtter!

Tenk etter,og skriv gjerne ned deres sterke sider,deres talenter og interesser.Gå for den dere er,glem at alle ser og mener noe om dere.

De fleste av oss er glemt idet vi passerer noen,sånn er det faktisk: -)