Barn som ikke spiser

[AnonymBruker]

Hva gjør dere med barn i 3-5 års alderen som ikke spiser mat. Som verken spiser varmmat, pålegg eller brød. Som kun tar litt syltetøy, eller som ikke smaker på varmmaten? 

Tips og erfaringer?

Anonymous poster hash: da78c...6b4

[AnonymBruker]

Lar barnet være med på måltidet, la maten stå framme og tilby uten å presse. For noen hjelper det å ignorere så barnet kan utforske og smake i fred. Kan du lage en lek av det utenom mattidene? Leke at dere lager mat, spiser og alle må smake (selv om det bare er "luft-mat")? Hva med frukt, smoothies, juice, vann??

Anonymous poster hash: 6279d...74f

[AnonymBruker]

Vann går greit, spiser ikke frukt, yoghurt, smoothie, yoghurt, går helst i tørre ting uten pålegg med vann ved siden av(ikke melk), søtsaker kan slukes 

Anonymous poster hash: da78c...6b4

[AnonymBruker]

Jeg tok med meg barnet ut på kjøkkenet når jeg laget mat, og så spiste vi alt med fingrene; Vi smakte på alt jeg hadde kjøpt inn. Ellers så ville jeg generelt ha laget fargerik mat med masse god smak og sagt ifra hver dag at man må smake før man vet om man liker eller ikke.

Jeg skjønner godt det er vanskelig å få barna til å spise når alt annet rundt er så utrolig spennende og fasinerende! 

Anonymous poster hash: 64d42...6c2

[Tibbie]

Jeg var sånn (og er sånn ennå ). Mine foreldre prøvde og prøvde og prøvde, men ingenting fikk meg til å spise noe annet enn pannekaker og pommes frites. Jeg kunne ikke en gang spise brød. Nå lever jeg med å kun like type fire-fem retter i hele verden, og det er noe dritt. Tenker ofte på hva mine foreldre kunne gjort annerledes for at jeg skulle tørre å smake helt vanlige ting, men det er litt vanskelig siden jeg ennå ikke har lært meg det.

Nå prøver jeg meg med å smake nye ting, som er innenfor en kategori som ikke er så skummel. Om det så bare er å prøve rare potetgullsmaker, nøtter eller krydder. Håper at en suksess med å kjenne nye smaker, lærer min underbevissthet at det ikke er så farlig (selv om jeg har øvd meg på ting som ikke er det jeg "frykter mest".

Jeg føler det funker så langt. Har lært meg å like ost, litt pasta, brød, knekkebrød, Nugatti... Ting som ikke var aktuelt for noen år siden.

Så kanskje du kan introdusere ny smaking som noe spennende, og ikke som noe ekkelt som må gjøres fordi mamma tvinger.

Håper det hjelper  Ellers finnes det nok en del psykologiske ernæringsfysiologer som kanskje har noen gode råd.

Endret 28. oktober 2015 av Tibbie

[absinthia]

Jeg har en 3åring, som er fryktelig skeptisk til svært mye og som vegret seg for å spise alt av grønnsaker, mye av frukt, det meste av middagsretter, mange pålegg mm.  

For oss har det hjulpet å innføre dessert på mange hverdager. Kravet for å få dessert er at man spiser noen biter med grønnsaker og litt annen mat.  Ganske ofte utsetter han å spise, frem til vi andre har fått begynt på desserten - da får han farta opp med smakingen og spisingen. Iblant blir han selv så overrasket over at han liker maten, at han begynner å le og forlanger mer. Det har hendt en gang, at han ikke fikk dessert, fordi han ikke oppfylte " dessertkravene" 

Denne desserten trenger ikke å være noen store greier, iblant er det en kjeks, andre ganger en kanelsnurr, byggrynslunch, rislunch, en muffins eller to sjokoladeruter. Innføring av dessert har også redusert søtsuget hos oss voksne i huset ofte har hatt på kveldstid, så det har vært bra for flere ting. Dersom vi spiser mat som vi har rundstykker ved siden av, må han smake på maten, før han får et halvt rundstykke, da dette er noe han virkelig liker. 

De største barna mine spiste omtrent alt da de var på den alderen, så at de neste i rekka skulle være så kresne og skeptiske, var en overraskelse. 

Endret 28. oktober 2015 av absinthia

[Orchideae]

Vi tilbyr, men maser ikke. Noen dager spør vi hva hun ønsker til middag, og da lager jeg det. Selv om jeg vet at hun kanskje ikke liker det.