Hvordan få venner i nabolaget?

[AnonymBruker]

Vi har bodd her i ett år allerede. Vi har ett barn på 2 år.

Vi inviterte de nærmeste naboene tre ganger i sommer (de har ett barn på alder med vårt). De kom hver gang på grilling middag, og vi hadde inntrykk av at alle koste seg. De forteller stadig når de treffer oss ved postkassestativet hvor koselig de syns det var - men de inviterer oss aldri over tilbake?

I et annet nabohus bor et par som tidligere har klagd over at de ikke kjente så mange i området. Når de fikk sitt første barn nylig gikk vi innom med en liten gave til den nyfødte.

Vi stiller alltid opp når velforeningen har dugnader, f.eks på lekeplassene i nabolaget. På de tre siste dugnadene har vi vært totalt 2-4 personer, av 60 medlemmer i velforeningen.

Dersom jeg tar med barnet på lekeplassen en formiddag en helg er vi som regel alene der. Lekeplassen (stor og flott plass) står som regel tom døgnet rundt.

Dette er så langt fra det vi er vant til hjemmefra begge to (nå bor vi i en middels stor by, kommer fra en småby begge to). Vi er vant til fulle lekeplasser i helgene og på ettermiddagene. Vi er vant til naboer som prater med hverandre/inviterer hverandre over på kaffe/grilling eller hva det måtte være. Vi er vant til at folk stiller opp på dugnader.

Er nabolag ofte slik som her vi bor? Er det vi som forventer for mye/har folk nok med seg og sitt?

Dette er et typisk middelklassenabolag litt utenfor byen, med mange småbarnsfamilier.

Anonymous poster hash: 7bc08...ac5

[AnonymBruker]

Typisk norsk vil jeg si?

 

savner litt mer initiativ og inkludering her i nabolaget jeg også, men velger heller å tenke at folk har dårlig tid og nok med seg selv, enn at de ikke vil være med meg/oss...

Anonymous poster hash: ff469...c61

[Gjest Mrs. Random Nick]

Du har gjort det du kan. Mer kan du ikke gjøre. Fortsett i det samme sporet, og vær positiv så kan det ikke bli verre i det minste.  Jeg tror dessverre at mange har det alt for travelt i dag, og en del folk har full rulle allerede med de man alt kjenner. 

[AnonymBruker]

Har det på samme måte her jeg bor nå. Før bodde jeg i borettslag, vi var som en stor familie, kom på kafe til hverandre, slo av en prat og bare møttes på lekeplassen med ungene.

 

Da jeg flyttet tenkte jeg det sikkert kom til å bli noe slikt her også , jeg er utadvent og sosial og kommer lett i kontakt med folk, men her er det som om de vil være alene, hilser bare lett og går inn.

 

Savner  familien min :'(

Anonymkode: 7c561...66a

[Millimani]

Vi har bodd her i ett år allerede. Vi har ett barn på 2 år.

 

Vi inviterte de nærmeste naboene tre ganger i sommer (de har ett barn på alder med vårt). De kom hver gang på grilling middag, og vi hadde inntrykk av at alle koste seg. De forteller stadig når de treffer oss ved postkassestativet hvor koselig de syns det var - men de inviterer oss aldri over tilbake?

 

I et annet nabohus bor et par som tidligere har klagd over at de ikke kjente så mange i området. Når de fikk sitt første barn nylig gikk vi innom med en liten gave til den nyfødte.

 

Vi stiller alltid opp når velforeningen har dugnader, f.eks på lekeplassene i nabolaget. På de tre siste dugnadene har vi vært totalt 2-4 personer, av 60 medlemmer i velforeningen.

 

Dersom jeg tar med barnet på lekeplassen en formiddag en helg er vi som regel alene der. Lekeplassen (stor og flott plass) står som regel tom døgnet rundt.

 

Dette er så langt fra det vi er vant til hjemmefra begge to (nå bor vi i en middels stor by, kommer fra en småby begge to). Vi er vant til fulle lekeplasser i helgene og på ettermiddagene. Vi er vant til naboer som prater med hverandre/inviterer hverandre over på kaffe/grilling eller hva det måtte være. Vi er vant til at folk stiller opp på dugnader.

 

Er nabolag ofte slik som her vi bor? Er det vi som forventer for mye/har folk nok med seg og sitt?

 

Dette er et typisk middelklassenabolag litt utenfor byen, med mange småbarnsfamilier.

 

Anonymous poster hash: 7bc08...ac5

Det kan faktisk komme an på hvor i landet dere bor Har dere tidligere bodd langs kysten av vestlandet eller nordover i landet, så er folk mer åpne der enn hva de er i byer f.eks. på det indre østlandet. Det trenger ikke ha noe med liten eller stor by å gjøre. Mer hva folk er vant med. I gamle dager kom folk rekende langs kysten fra fjern og nær, f.eks. pomor-handelen, og hanseatene. Mens de fra indre dalstrøk ikke har opplevd noe som det. Jeg har selv erfaring med dette ettersom jeg flytta fra vest til nord og så til øst, for endel år tilbake. Riktignok var jeg barn den gang, men de voksne som var med på lasset har jo sine erfaringer/fortellinger som jeg har fått høre hele tiden. 

Ang dugnader så er det dessverre alltid noen som ikke møter opp. 

[AnonymBruker]

De indre dalstrøkene på østlandet er verst. Der prater ikke folk med deg, men de prater gjerne om deg.

 

har du prøvd FAU i barnehage og skole? Eller barnas fritidsaktiviteter? 

Anonymkode: ff469...c61

[Gjest Asmir]

Stå på videre! Du prøver å skape god stemning, og det er bra. Dessverre er ikke alle folk like åpne, og mottagelige for nye impulser. Ikke alle er like inkluderende. La det surre og gå en stund til, og se om det blir bedre.

[Rotemor]

Stå på videre! Du prøver å skape god stemning, og det er bra. Dessverre er ikke alle folk like åpne, og mottagelige for nye impulser. Ikke alle er like inkluderende. La det surre og gå en stund til, og se om det blir bedre.

Helt enig.

 

Nordmenn er trege å bli kjent med.

Noen er veldig dårlig på å invitere (jeg feks  ), men det betyr ikke at man kke vil bli kjent.

Jeg synes ikke du skal gi opp men heller belage deg på at det tar tid

[Gjest Asmir]

Helt enig.

 

Nordmenn er trege å bli kjent med.

Noen er veldig dårlig på å invitere (jeg feks  ), men det betyr ikke at man kke vil bli kjent.

Jeg synes ikke du skal gi opp men heller belage deg på at det tar tid

Det er også min oppfatning. Noen må man bare være tålmodige med. De får man gradvis på gli. Sakte, men sikkert, vil de etter hvert hoppe på snøret.

[AnonymBruker]

Jeg kan synes det blir litt too much hvis folk er veldig utagerende sosiale. I mitt nabolag var det noen slike som flyttet inn. De var sosiale på en litt ufin måte, kom hele tiden bort og skulle låne noe, melk, sukker el.l. (selv om matbutikken er 1 minutts gange unna). Etter å ha bodd her et halvt år hadde de ennå ikke kjøpt seg utstyr som gressklipper og slikt, og gikk alltid en runde rundt i nabolaget for å låne ting hver gang de skulle gjøre noe arbeid. Og det var ikke slik at de leverte det tilbake uten at man selv måtte be om det. Barna kom ringende på dørene våre sent og tidlig, og jeg måtte begynne å sette foten ned. Greit med besøk, altså, men jeg foretrekker at det er avtalt, og at de ikke ringer på etter leggetid eller før vi har stått opp i helgene. Hverdagen vår er stappfull av gjøremål, alle har sin greie og aktiviteter, vi har besteforeldre som må besøkes, jobbreiser, overnattinger av venner... Sosialisering må rett og slett planlegges hvis det ikke skal bli en stressfaktor for meg.

Jeg tror de andre naboene har satt foten ned også, for det er svært lite ringing på dørene for tiden. Nå er vi sikkert et sånt typisk kjipt nabolag som er asosiale. MEN det er bare det at det må gå i et rolig tempo! Når en nabo har mye bær igjen i hagen, hender det at denne naboen sender melding til de andre i nabolaget og sier: Kom og spis blåbærpai og plukk rips i hagen vår kl 17:00 på lørdag! Eller lignende. Det er veldig koselig!

 

Anonymkode: 1d9e1...4d3

[AnonymBruker]

Hvor bor dere?

Anonymkode: ff469...c61