Er man så spesiell som man tror?

[AnonymBruker]

Setter pris på alle tilbakemeldinger her, dette plager meg litt. Så håper på hjelp!:-o)

Jeg går rundt å føler alle ser på meg, jeg føler meg så spesiell, at jeg har problemer med å være meg selv.

Noe sier meg at man ikke er så spesiell som man tror? Eller?

Dette plager meg som sagt, og gir meg litt "angst"( og ja, jeg vet at jeg missbruker ordet angst).

Anonymous poster hash: 35f28...c83

[AnonymBruker]

Du kan se det slik: Enten er alle spesielle, eller så er ingen spesielle. Du skiller deg dermed ikke noe mere ut enn andre, og det er nok bare den underliggende angsten din som føler at alle ser på deg og syns det er noe snodig, fint eller spesielt ved deg.

Anonymous poster hash: b6d2f...2d7

[AnonymBruker]

Uansett hvor jeg går så føler jeg meg så spesiell, at alle har blikket rettet mot meg! Føler det som en kjendis status, uten at jeg har noen grunn til det.. Det gir meg jo helt "angst" dette

TS

Anonymous poster hash: 35f28...c83

[Gjest Gjest_Balian de Ibelin]

Nei det er man ikke

[AnonymBruker]

Hvis du tenker at andre tenker som deg, vil du fort innse at andre legger like mye merke til deg som du gjør til dem, og det er kanskje ikke særlig mye siden du er så opptatt av hvordan du fremstår? De fleste er mest oppsatt av sitt eget.

Anonymous poster hash: 0a6dc...dba

[AnonymBruker]

Om jeg går en tur, handler på butikken, tar en tur på stranden osv så husker jeg ingen av de jeg så der etterpå med mindre det er noen som jobber der (og som jeg dermed har sett før) eller de jeg møtt var noen jeg kjente.

Jeg har vært på stranden og hjulpet en dame å lete etter barnet sitt (vi fant det fort altså, takk og lov!), dette var i sommer og nå husker jeg ikke ansiktet hennes lenger. Om hun passerte meg på gaten nå hadde jeg nok ikke kjent henne igjen.

Andre som shopper i samme butikk f.eks hadde jeg hatt nubbesjans til å huske.

Kanskje jeg husker deg en liten stund dersom du gjør noe gigateit, som han superdusten som var dritings og trodde han kunne få oppmerksomheten min ved å kaste en hamburger på meg, men selv han tror jeg ikke lenger at jeg kunne beskrevet tydelig til en tegner f.eks...

Poenget er: Hvor mange husker DU av de du treffer/ser en helt vanlig dag? Ikke så mange? De husker nok ikke deg heller ☺

Anonymous poster hash: 3394e...4e7

[AnonymBruker]

Forstår! Takk for at dere belyser det så klart for meg.

 

Jeg føler jeg har et ansikt som gjør at folk husker meg uansett (i positiv forstand), så for meg har det vært veldig vanskelig.

 

Bare jeg skal på butikken, eller uans. hvor jeg står, så er blikket rettet mot meg.. 

 

TS

Anonymous poster hash: 35f28...c83

[AnonymBruker]

 

Forstår! Takk for at dere belyser det så klart for meg.

 

Jeg føler jeg har et ansikt som gjør at folk husker meg uansett (i positiv forstand), så for meg har det vært veldig vanskelig.

 

Bare jeg skal på butikken, eller uans. hvor jeg står, så er blikket rettet mot meg.. 

 

TS

Anonymous poster hash: 35f28...c83

 

Jeg føler det samme, men det er fordi jeg er godt over gjennomsnittet pen. Men jeg ville kanskje ikke ment at jeg er så eksepsjonelt spesiell likevel...

Anonymous poster hash: 3d819...190

[AnonymBruker]

 

Jeg føler det samme, men det er fordi jeg er godt over gjennomsnittet pen. Men jeg ville kanskje ikke ment at jeg er så eksepsjonelt spesiell likevel...

Anonymous poster hash: 3d819...190

 

 

Er ikke lett.. Det er nok det psykiske (?)

 

Jeg er også gutt, vel og merke.

Anonymous poster hash: 35f28...c83

[AnonymBruker]

Takk til dere over!

 

Andre som har noe å tilføye her? Tenker at dette er jo noe som andre også har problem med kanskje

 

Kjærlig hilsen

TS

Anonymous poster hash: a2029...510

[AnonymBruker]

Du kan se det slik: Enten er alle spesielle, eller så er ingen spesielle. Du skiller deg dermed ikke noe mere ut enn andre, og det er nok bare den underliggende angsten din som føler at alle ser på deg og syns det er noe snodig, fint eller spesielt ved deg.

Anonymous poster hash: b6d2f...2d7

feil. vi har ei her på jobb som absolutt kan karateriseres som mer spesiell enn andre

Anonymous poster hash: 167ac...f36

[AnonymBruker]

uff da. jeg tror ikke alle ser på deg - sånn negativt sett.

i såfall er det nok fordi du er søt.

Anonymous poster hash: 8908c...a5e

[Daniel123]

Forstår! Takk for at dere belyser det så klart for meg.

 

Jeg føler jeg har et ansikt som gjør at folk husker meg uansett (i positiv forstand), så for meg har det vært veldig vanskelig.

 

Bare jeg skal på butikken, eller uans. hvor jeg står, så er blikket rettet mot meg.. 

 

TS

Anonymous poster hash: 35f28...c83

Vel, har du et spesielt utseende? I så tilfelle er det godt mulig at mennesker faktisk legger spesielt godt merke til deg, og husker deg. Jeg for min del sveiper blikket mitt helt overfladisk over vanlige mennesker, men jeg legger merke til godt over gjennomsnittlig vakre mennesker - og usedvanlig heslige mennesker. Men jeg pleier ikke å "huske" dem.   

[Daniel123]

Forstår! Takk for at dere belyser det så klart for meg.

 

Jeg føler jeg har et ansikt som gjør at folk husker meg uansett (i positiv forstand), så for meg har det vært veldig vanskelig.

 

Bare jeg skal på butikken, eller uans. hvor jeg står, så er blikket rettet mot meg.. 

 

TS

Anonymous poster hash: 35f28...c83

Ah, oki; jeg leste ikke teksten din nøye nok

[AnonymBruker]

Jeg har litt rødlig hår, så skiller meg vel ut ...

Anonymous poster hash: a2029...510

[AnonymBruker]

Høres veldig psykisk ut. Når begynte det? Høres ut som tankenen dine har hengt seg opp og nå klarer du ikke komme deg ut av tankesporet.

Anonymkode: eca22...008

[AnonymBruker]

 

Høres veldig psykisk ut. Når begynte det? Høres ut som tankenen dine har hengt seg opp og nå klarer du ikke komme deg ut av tankesporet.

Anonymkode: eca22...008

Starta på ungdomsskolen!

 

TS

Anonymkode: a2029...510

[AnonymBruker]

Høres veldig psykisk ut. Når begynte det? Høres ut som tankenen dine har hengt seg opp og nå klarer du ikke komme deg ut av tankesporet.

Anonymkode: eca22...008

Har du noe tips ?

Anonymkode: a2029...510

[Gjest The damned]

Jeg var slik før,og jeg har sosial angst så det er jo en del av det. Man blir litt for opptatt av hva andre tenker og mener om en,og det blir et overdrevet negativt fokus. Jeg gikk rundt og tenkte at folk SÅ på meg,og tolket at alle tenkte negativt om meg og mislikte meg.

Det blir jo kanskje litt annerledes,men samtidig litt likt siden man blir overopptatt av at andre ser på en og tror at man er "spesiell" på en eller annen måte.

Det som hjalp meg var kognitiv terapi. Spesielt ABC-modellen. Det fikk meg virkelig til å bli kritisk til egne tanker,og sette spørsmålstegn om det jeg tenkte var korrekt. 

Det er jo ganske usannsynlig at alle er veldig opptatt av deg. De fleste er opptatt med seg selv,og det at noen ser på deg trenger ikke å bety noe spesielt. Det kan være at du er akkurat der de ser,at du har en fin genser,at du er fin på håret og en hel haug med andre grunner.

Og siden du har disse tankene så føler du jo at alle har blikket sitt på deg selv om de ikke har det. Eventuelt så betyr ikke blikkene noe spesielt. Folk sveiper jo over andre når de er ute og går,og det gjør du nok selv også

 

[AnonymBruker]

Jeg var slik før,og jeg har sosial angst så det er jo en del av det. Man blir litt for opptatt av hva andre tenker og mener om en,og det blir et overdrevet negativt fokus. Jeg gikk rundt og tenkte at folk SÅ på meg,og tolket at alle tenkte negativt om meg og mislikte meg.

Det blir jo kanskje litt annerledes,men samtidig litt likt siden man blir overopptatt av at andre ser på en og tror at man er "spesiell" på en eller annen måte.

Det som hjalp meg var kognitiv terapi. Spesielt ABC-modellen. Det fikk meg virkelig til å bli kritisk til egne tanker,og sette spørsmålstegn om det jeg tenkte var korrekt. 

Det er jo ganske usannsynlig at alle er veldig opptatt av deg. De fleste er opptatt med seg selv,og det at noen ser på deg trenger ikke å bety noe spesielt. Det kan være at du er akkurat der de ser,at du har en fin genser,at du er fin på håret og en hel haug med andre grunner.

Og siden du har disse tankene så føler du jo at alle har blikket sitt på deg selv om de ikke har det. Eventuelt så betyr ikke blikkene noe spesielt. Folk sveiper jo over andre når de er ute og går,og det gjør du nok selv også

 

Du beskriver det akkurat slik jeg har det! 

Ja, jeg har også sosial angst, men lar ikke det styre noe av dagene mine. Det er nok den sosiale angsten som er årsaken bak det hele. 

Var du hos terapeut ?

 

mvh

TS

Takk for ditt innlegg

Anonymkode: a2029...510