Tråd for oss som gruer oss litt eller veldig til julen.

[AnonymBruker]

Er det flere enn meg som ikke gleder seg til jul? Jeg gruer meg veldig siden det er så vanskelige familieforhold i min familie. Vi er ikke sammen i julen.. Synes det er utrolig stusselig og kunne ønske alle kom overens å var sammen på julaften. Vurderer faktisk å gjøre noe helt annet i år som å jobbe frivillig for røde kors eller lignende. Noen her inne som har gjort det? Hvordan var det? Julen handler jo om å glede andre også, så hvorfor ikke gjør noe nytt istedenfor å grue seg til julen pga familieforhold som aldri blir bra.

Anonymous poster hash: 95a7b...b3f

[Gjest Herr Heftig]

Jeg gruer meg litt, fordi noen familiemedlemmer har dødd siden sist jul. Jeg har kommet over det, og det har de fleste andre også, men regner med at andre familiemedlemmer kommer til å lage deprimerende stemning.

[AnonymBruker]

Jeg gruer meg litt, fordi noen familiemedlemmer har dødd siden sist jul. Jeg har kommet over det, og det har de fleste andre også, men regner med at andre familiemedlemmer kommer til å lage deprimerende stemning.

Håper dere får det fint likevel

Anonymous poster hash: 95a7b...b3f

[AnonymBruker]

Gruer meg, ikke bare til julaften men hele julen... Satt alene i fjor, ser ut som det blir sånn i år også. 

 

Anonymous poster hash: 63d47...bdf

[AnonymBruker]

Tror jeg tar denne som anonym, litt redd for å bli gjenkjent. 

 

Jeg gruer meg også, selv om jeg elsker tanken på julen. 

 

Min mor sin samboer sine (voksne, midten av 20årene til midten av 30årene)) barn er så ufyselig å ha med å gjøre. Og spesielt ille blir det i julen. Jeg har de siste årene sagt at jeg ikke ønsker å feire jul "hjemme", men min mor og søster har kommet grinende å klart å overtale meg til å komme.  

 

I fjor så gav jeg beskjed da de sto grinende på døren min på morgenen på julaften, at det kom til å bli siste gang. Så i år bli jeg alene, selv om det er mitt valg er det ikke så kjekt.

 

Har ikke lyst til å være med kjæresten min, da jeg føler vi ikke har vært sammen lenge nok. Og jeg ønsker ikke å forstyrre deres jul. Min far er også uaktuell å dra til.

 

Det jeg syntes er verst er at min mor hater å feire jul med samboeren sin sine barn. Hun klager hver år, og hvert år så oppfører de seg som 3 åringer.

Jeg har foreslått flere ganger om ikke min mor, min søster og jeg kan reise bort bare oss tre. Mor er veldig med på det, helt til desember kommer og jeg presser på igjen. Da snakker hun det bort. Velger heller å være der hun ikke trives. 

 

Samboeren sine unger sitter i sofaen hele julen, roter, klager over at de ikke får mat, klager over at det er rotete, og klager over at vi har andre tradisjoner og ønsker om julen enn det de har (vi har prøvd å inngå kompromisser, men de klikker). Jeg har stått i mange timer å ryddet, vasket og laget mat til dem. Og når jeg spør om hjelp så slenger de asjetter, bestikk vegg i mellom. De hyl skriker (sant) når ikke juletreet blir sånn som det "alltid" har vært. The list goes on....

Som sagt dette er voksne mennesker.

Det går heller ikke ann å snakke med dem, de blir sint (ja egentlig rasende) hvis man ikke er enig med dem. Å holde en samtale er ikke mulig, for det er ikke bra nok. Man må diskutere kvantefysikk eller andre matematiske ting som bare de kan.  Jepp, man får litt Sheldon (i big bang theory) følelse av dem. 

 

Føler at min mor velger meg helt bort i julen, og det er ganske vondt (selv om jeg er voksen).

 

 

Anonymous poster hash: fe23e...b81

[AnonymBruker]

Tror jeg tar denne som anonym, litt redd for å bli gjenkjent.  Jeg gruer meg også, selv om jeg elsker tanken på julen.  Min mor sin samboer sine (voksne, midten av 20årene til midten av 30årene)) barn er så ufyselig å ha med å gjøre. Og spesielt ille blir det i julen. Jeg har de siste årene sagt at jeg ikke ønsker å feire jul "hjemme", men min mor og søster har kommet grinende å klart å overtale meg til å komme.   I fjor så gav jeg beskjed da de sto grinende på døren min på morgenen på julaften, at det kom til å bli siste gang. Så i år bli jeg alene, selv om det er mitt valg er det ikke så kjekt. Har ikke lyst til å være med kjæresten min, da jeg føler vi ikke har vært sammen lenge nok. Og jeg ønsker ikke å forstyrre deres jul. Min far er også uaktuell å dra til. Det jeg syntes er verst er at min mor hater å feire jul med samboeren sin sine barn. Hun klager hver år, og hvert år så oppfører de seg som 3 åringer.Jeg har foreslått flere ganger om ikke min mor, min søster og jeg kan reise bort bare oss tre. Mor er veldig med på det, helt til desember kommer og jeg presser på igjen. Da snakker hun det bort. Velger heller å være der hun ikke trives.  Samboeren sine unger sitter i sofaen hele julen, roter, klager over at de ikke får mat, klager over at det er rotete, og klager over at vi har andre tradisjoner og ønsker om julen enn det de har (vi har prøvd å inngå kompromisser, men de klikker). Jeg har stått i mange timer å ryddet, vasket og laget mat til dem. Og når jeg spør om hjelp så slenger de asjetter, bestikk vegg i mellom. De hyl skriker (sant) når ikke juletreet blir sånn som det "alltid" har vært. The list goes on....Som sagt dette er voksne mennesker.Det går heller ikke ann å snakke med dem, de blir sint (ja egentlig rasende) hvis man ikke er enig med dem. Å holde en samtale er ikke mulig, for det er ikke bra nok. Man må diskutere kvantefysikk eller andre matematiske ting som bare de kan.  Jepp, man får litt Sheldon (i big bang theory) følelse av dem.  Føler at min mor velger meg helt bort i julen, og det er ganske vondt (selv om jeg er voksen).   Anonymous poster hash: fe23e...b81

Slitsomt.. Kunne ønske jeg hadde noen nye koslige mennesker å være med i julen. Ønsker deg en så god jul spm mulig! Ts

Anonymous poster hash: 95a7b...b3f

[Ruskemor]

Slitsomt.. Kunne ønske jeg hadde noen nye koslige mennesker å være med i julen. Ønsker deg en så god jul spm mulig! Ts

Anonymous poster hash: 95a7b...b3f

Takk det samme  

 

Man kan jo heldigvis kose seg selv om man er alene (hvis man ser bort i fra ensomheten)

[minister-mio]

Jeg både gleder og gruer meg egentlig

[SillyFlamingo]

Jeg gruer meg litt, julaften er ikke så stort for meg men å ikke bli invitert til familie eller venner er litt leit. Pleier å få levert/bytte gaver på julaften før dem reiser videre til sitt.

[AnonymBruker]

Mistet en av mine foreldre på selveste julaften da jeg var 14 år gammel. Jul blir nok ikke det samme igjen...

Anonymous poster hash: 5af60...e98

[AnonymBruker]

Er det flere enn meg som ikke gleder seg til jul? Jeg gruer meg veldig siden det er så vanskelige familieforhold i min familie. Vi er ikke sammen i julen.. Synes det er utrolig stusselig og kunne ønske alle kom overens å var sammen på julaften. Vurderer faktisk å gjøre noe helt annet i år som å jobbe frivillig for røde kors eller lignende. Noen her inne som har gjort det? Hvordan var det? Julen handler jo om å glede andre også, så hvorfor ikke gjør noe nytt istedenfor å grue seg til julen pga familieforhold som aldri blir bra.

Anonymous poster hash: 95a7b...b3f

det er ganske smart hvis du ikke er glad i julen. frivillighetsarbeid og sånt.

jeg kjenner noen som treffes på julaften og går ut i sammen uten å ta ting så høytidelig. De drikker et glass vin eller noe sånt den dagen og det virker for dem.

 

selv legger jeg meg tidlig for jeg syntes dagen er skikkelig kjedelig. mye deprimerende på tv og sånn propaganda-reklamer om alle verdensproblemene (og jeg får nesten ikke hjulpet til med noen av dem - men hey, se hvor bra frivillighetsarbeid er nå).

Anonymous poster hash: d3c7e...378

[AnonymBruker]

Jeg gruer meg litt, julaften er ikke så stort for meg men å ikke bli invitert til familie eller venner er litt leit. Pleier å få levert/bytte gaver på julaften før dem reiser videre til sitt.

Vet de at du sitter alene?

Anonymous poster hash: 95a7b...b3f

[AnonymBruker]

Takk det samme  

 

Man kan jo heldigvis kose seg selv om man er alene (hvis man ser bort i fra ensomheten)

Joda, men jeg synes det er så stusselig jul. Drømmer om en jul med mange rundt borde. Har tenkt tanken på å invitere noen helt fremmede, men synes det er litt skummelt. Tenker en enslig alenemor eller lignende

Anonymous poster hash: 95a7b...b3f

[Haugenjenta]

Jeg gleder meg mest, men jeg gruer meg litt også.
Dette blir den første julen uten mormor (gikk bort i juni), så det blir veldig rart.
Feiret annet hvert år med henne, og i år skulle hun vært med oss..
 

[SillyFlamingo]

Vet de at du sitter alene?

Anonymous poster hash: 95a7b...b3f

Ja, det gjør dem! 3. året nå det ikke kommer en invitasjon.

[AnonymBruker]

Føler meg veldig alene om å IKKE glede meg til jul. Det er jo nesten det eneste folk snakker om. Spesielt på jobb. Åh det blir så koselig med jul, familien samles, god mat, gaver, pynting, juleshopping osv. Jeg blir alene i år og det blir ikke så veldig stas. Stusslig, men sånn er det.

Anonymous poster hash: cbf32...afc

[AnonymBruker]

Føler meg veldig alene om å IKKE glede meg til jul. Det er jo nesten det eneste folk snakker om. Spesielt på jobb. Åh det blir så koselig med jul, familien samles, god mat, gaver, pynting, juleshopping osv. Jeg blir alene i år og det blir ikke så veldig stas. Stusslig, men sånn er det.Anonymous poster hash: cbf32...afc

Samme her.. Derfor jeg opprettet denne tråden, så kan vi som føler oss alene om å grue oss til julen dele litt tanker.. Sender deg en klem ts

Anonymous poster hash: 95a7b...b3f

[AnonymBruker]

Ja, det gjør dem! 3. året nå det ikke kommer en invitasjon.

Liht å høre ts

Anonymous poster hash: 95a7b...b3f

[Ms.Sommerfugl]

Åh, så utrolig trist å lese! Jeg har alltid hatt en stor familie, så julen har alltid vært høydepunktet på året for meg. Men jeg vet også at det er ikke alle som har like store familier, eller har mistet noen, eller andre ting.

 

Jeg vet at sjømannskirken arrangerer jul, har noen prøvd det?

 

Er det eventuelt mulig å kanskje arrangere noe her inne? F.eks at en stiller seg som vert (bruker hus eller leilighet), og andre kan f.eks kjøpe inn til middag, kjøpe en liten ting til hver osv? Ikke alle som har råd, selvfølgelig, men da går det jo an å fordele litt?

 

Skulle ønske hver og en av dere kunne hatt en fantastisk jul og ikke gruet dere til det 

[AnonymBruker]

Åh, så utrolig trist å lese! Jeg har alltid hatt en stor familie, så julen har alltid vært høydepunktet på året for meg. Men jeg vet også at det er ikke alle som har like store familier, eller har mistet noen, eller andre ting.

 

Jeg vet at sjømannskirken arrangerer jul, har noen prøvd det?

 

Er det eventuelt mulig å kanskje arrangere noe her inne? F.eks at en stiller seg som vert (bruker hus eller leilighet), og andre kan f.eks kjøpe inn til middag, kjøpe en liten ting til hver osv? Ikke alle som har råd, selvfølgelig, men da går det jo an å fordele litt?

 

Skulle ønske hver og en av dere kunne hatt en fantastisk jul og ikke gruet dere til det 

Takk for fint innlegg Jo, kunne muligens vært en mulighet kanskje. Tenker virkelig på å jogge frivillig på julaften. Heller fokusere på andre ting og samtidig kunne glede andre. Er så belastende å ikke ha gode relasjoner til familien, og det merker man jo ekstra godt i høytider.. Ts

Anonymous poster hash: 95a7b...b3f