Dere med sosial angst som dater

[AnonymBruker]

Dette er ikke ment slemt, men det vil nok høres litt lite sensitivt ut. 

 

Nå har jeg to ganger møtt menn som sliter med sosial angst. Med begge har det vært helt tydelig med en gang, selv om de ikke har sagt det. Begge har vært fine fyrer som jeg ville bli mer kjent med, men det har vært vanskelig å få dem til å slappe av med meg og ta noe initativ. 

 

Med begge endte det med at jeg ikke orket å være den som alltid holdt samtalen i gang, og at de virket så stressa med meg selv etter en del møter. Han ene datet jeg faktisk i 3 måneder, og han var like nervøs hver gang, men han var samtidig søt og snill, så jeg ønsket at det skulle funke.

Jeg vil oppriktig høre hva dere med sosial angst tenker om å date. Det må jo være en ubehagelig situasjon, og jeg applauderer dere veldig for å utsette dere selv for det. Samtidig er jeg nysgjerrig på om dere selv mener det fungerer å date når man har sosial angst? Burde man kanskje være mer åpen om det med en gang? Hvor mye kan man egentlig jobbe med angsten sin? 

Jeg vil vite litt hva jeg kan gjøre hvis jeg for tredje gang er ute med en fyr jeg mistenker har sosial angst. Det virker som jeg kanskje tiltrekker meg det litt, og ønsker ikke å avfeie fine fyrer, men til nå har det vært en dealbreaker for meg.

Anonymous poster hash: 6b7f3...f19

[eeeeh]

spør om noe er i veien og hvis de svarer at de har det (angst) kan du si noe som gjør at de føler seg bedre. for eksempel at hvis de vil kan de si det de er stresset om eller om de vil snakke om hva som er i veien. si at du alltid er der for dem. vær den personen om tar bort angsten litt. jeg har angst og når jeg holdt på med denne fyren, gjorde han jeg glemte alt når jeg var med han. vær den personen.

[AnonymBruker]

spør om noe er i veien og hvis de svarer at de har det (angst) kan du si noe som gjør at de føler seg bedre. for eksempel at hvis de vil kan de si det de er stresset om eller om de vil snakke om hva som er i veien. si at du alltid er der for dem. vær den personen om tar bort angsten litt. jeg har angst og når jeg holdt på med denne fyren, gjorde han jeg glemte alt når jeg var med han. vær den personen.

Takk for råd, men for min egen del tror jeg det er unaturlig å si med en gang. Man bruker jo litt tid på å bli komfortabel selv uten noen form for angst. Tror litt av problemet mitt er at jeg føler jeg ikke har klart å bli kjent med menn som er så nervøse rundt meg, og kanskje føler det blir litt "mye" å måtte jobbe med å dempe angsten deres. 

Anonymous poster hash: 6b7f3...f19

[AnonymBruker]

Holder meg unna det. Er ikke håp uansett.

Anonymous poster hash: b7d74...011

[AnonymBruker]

Jeg har sosial angst og det gjør dating fullstendig uaktuelt for min del. Jeg kan nesten ikke fatte at det finnes menn med sosial angst som har hybris nok til å karre seg ut på sjekkemarkedet.

Anonymous poster hash: e31f3...220

[AnonymBruker]

Det heter ikke sosial angst bare fordi man er nervøs på date, som er like naturlig som å være nervøs før man skal holde foredrag for klassen. Slutt å diagnosere helt vanlige reaksjoner.

Helt vanlig å være nervøs på date, og noen ganger er andre desverre så nervøse at man er den eneste (eller at den andre parten er den eneste) som holder samtalen i gang.
Kanksje du er litt for intens og ikke gir de rom for å slappe av?

 

Anonymous poster hash: b4912...ab1

[AnonymBruker]

Jeg har sosial angst og det gjør dating fullstendig uaktuelt for min del. Jeg kan nesten ikke fatte at det finnes menn med sosial angst som har hybris nok til å karre seg ut på sjekkemarkedet.

Anonymous poster hash: e31f3...220

Uff, trist å høre. Er jo vanskelig nok å date uten angst, så forstår at det ikke er aktuelt. Men hva med å øve seg på å treffe ukjente via f.eks fest? Kan tro det er lettere enn en litt intens 1:1 situasjon.

 

Det heter ikke sosial angst bare fordi man er nervøs på date, som er like naturlig som å være nervøs før man skal holde foredrag for klassen. Slutt å diagnosere helt vanlige reaksjoner.

Helt vanlig å være nervøs på date, og noen ganger er andre desverre så nervøse at man er den eneste (eller at den andre parten er den eneste) som holder samtalen i gang.

Kanksje du er litt for intens og ikke gir de rom for å slappe av?

 

Anonymous poster hash: b4912...ab1

Formulerte meg kanskje litt klønete i HI. Med begge mennene mistenkte jeg at de hadde sosial angst, og de sa begge to etter hvert at de hadde det. Dette var også nervøsitet som ikke gikk over, selv etter flere uker. 

Nei, jeg vil ikke si at jeg er for intens, men klart jeg kanskje overkompserer og prøver å holde samtalen mer i gang når de er så stille. Med han siste kunne jeg sitte leeeenge uten å si noe, og noen ganger begynte han å prate, men plutselig ble han helt stille igjen.

Anonymous poster hash: 6b7f3...f19

[kisskissbangbang]

Jeg som så for meg en tråd om en som sendte den sosiale angsten sin ut på date ...

Det er vel ikke så mye annet å gjøre enn å gi det tid? Selv synes jeg det høres slitsomt ut, jeg hadde ikke orka å gå på dater der jeg var den som måtte holde samtalen i gang hele tiden.

[eeeeh]

Takk for råd, men for min egen del tror jeg det er unaturlig å si med en gang. Man bruker jo litt tid på å bli komfortabel selv uten noen form for angst. Tror litt av problemet mitt er at jeg føler jeg ikke har klart å bli kjent med menn som er så nervøse rundt meg, og kanskje føler det blir litt "mye" å måtte jobbe med å dempe angsten deres. 

 

Anonymous poster hash: 6b7f3...f19

ja, det skjønner jeg godt. men bare hvis du fant en du virkelig likte som hadde angst

[Rammfrø]

Hvor har dere date? Kanskje finne et sted hvor de kan slappe litt mer av?
Det at de har sosialangst og allikevel går på date sier stort spør du meg.
Det viser at de prøver å komme over angsten og de kommer ikke til å være nervøse i lengden,
Men prøv heller å finne situasjoner og steder hvor de kan legge ned skuldrene.

[Okapi]

Jeg vet ikke helt om sosial angst er helt dekkende for det jeg sliter med, men en kombinasjon av sjenerthet og lavt selvbilde gir sikkert noenlunde like symptomer. Dating er, for å være helt ærlig, ganske ukomfortabelt. Jeg har lett for å se avvisning der det ikke nødvendigvis er, og om jeg får noen hint av interesse vil jeg nesten aldri skjønne det med mindre det er helt eksplisitt. Når forventningen om avvisning er såpass sterk, kombinert med en enda sterkere frykt for avvisning, blir det litt som å gå opp til eksamen uten å ha lest. Prøver jo å skjule det, men antar det skinner gjennom iblant, og det har helt sikkert blitt en selvoppfyllende profeti et par ganger.

Man kan jo spørre seg hvorfor man driver på sånn, selvsagt. Svaret jo egentlig ganske åpenbart: Selv om man ikke liker selve prosessen kan man jo like resultatet. Jeg er ikke så gira på eksamenerer heller, og synes jobbsøking er om mulig enda verre enn dating. Greia er bare at man liksom må gjennom det for å kunne få noe slags liv. Enkelte ting er bare vanskeligere for noen, enn for folk flest.

[AnonymBruker]

Som andre sier, det er ikke sikkert at alle har hatt sosial angst. MEN, -om- de har sosial angst, så bør du i alle fall ikke legge datene til steder med mange til stede. Hold det enkelt, i en-til-en-situasjoner. Gå gjerne en tur, piknikk i parken istedet for på restaurant. Unngå situasjoner der mannen kommer i fokus. Husk at en date-situasjon er angstskapende i seg selv. Det er jævlig tøft av de som stiller opp at de i det hele tatt utsetter seg for daten. Det må jo bare bety at de er veldig lysten på å treffe deg, så det er et veldig godt utgangspunkt. 

Finn ut om de er gode på noe. Kopier den situasjonen, slik at de føler mestring. Er han god i bowling, drar dere å spiller bowling. Er han en friluftsmann går dere tur i skauen eller tenner bål på stranda. Finn situasjoner der han slapper av. Mange med sosial angst er folk som analyserer mye. De er ikke så glad i overfladisk prat, men liker å ha dypere samtaler om gitt tema. Du må med andre ord være litt interessant. Spør gjerne "hva syns du om den nye boken/filmen til ...?" eller andre konkrete spørsmål. (Snakk om ting du selv er interessert i, slik at dere kan ha en diskusjon.) Om du bare sitter og småprater om løs og fast, uten å stille konkrete spørsmål eller snakke noe rundt et tema, men bare hopper fra det ene til det andre, har disse guttene ofte lite å følge opp med. De klarer ikke å bidra i samtalen. Er dette for krevende for deg, bør du satse på andre menn. Vi mennesker er forskjellige når det gjelder snakking og samtaler. Noen elsker å prate, bare for å prate, andre må ha et tema for å være interessert. 

 

 

Anonymkode: 59ea5...bd6