Helt satt ut

[AnonymBruker]

Lang historie kort; Jeg ble mobbet på ungdomsskolen og beskyldt for ting jeg ikke hadde gjort. Alle snudde ryggen til meg, inkludert folk som snakket til meg tidligere. En av dem var jeg litt forelska i, han visste det, og jeg tror nok det var litt følelser på gang fra ham en kort periode også.

Uansett, etter disse beskyldningene, har jeg ikke snakket med ham. For noen år siden begynte foreldrene våre å omgås mye. I dag er foreldrene våre omgangsvenner, og jeg regner med at jeg må se fyren (skal bo hjemme en periode).

Så, for at det ikke skulle bli ultra flaut, sendte jeg fyren en melding og sa at 'Hei, bare så du vet, jeg gjorde ikke det jeg bør beskyldt for, men no hard feelings.' Hadde egentlig forventet meg en slags beklagelse, men hva får jeg tilbake? 'Det hadde jeg helt glemt, en annen tid, men anse luften som rensket:).'

Alle i den klassen så og visste at jeg ble mobbet, det er ikke mulig å ikke ha sett det. Foreldrene mine har ofte spurt om han tok del i det, jeg har sagt nei. Nå har jeg nesten lyst å fortelle dem hva som egentlig skjedde.

For ordens skyld; er i dag forlovet, har det bra på alle måter, så har ingen følelser for fyren, eller ønske om å omgås ham. Ville bare unngå at det ble skikkelig kleint, han vet jo hvordan han behandlet meg, og jeg har jo ikke utvekslet et ord med ham siden.

Så, er responsen hans ok, og overreageree jeg, eller hva tenker dere?

Anonymous poster hash: 0aa23...71d

[Gjest supernova_87]

Jeg synes det er vanskelig å svare på om responsen hans er OK utifra at jeg ikke vet hva han gjorde mot deg. For de som har blitt mobbet blir det kapittelet i livet stående som et gammelt betent sår, arret er stort og man husker hvor vondt det var, mens for andre så husker de det på en annen måte, dessverre. 

 

Du skal få lov til å føle at han burde ha beklaget seg, men å henge seg opp i dette og tenke på det ødelegger bare for deg selv. Som han sa "Det hadde jeg helt glemt...", han har sikkert også glemt at han svarte deg på den måten. Ikke kast vekk mer tid på å ergre deg over det, om du klarer. Men jeg kan skjønne at du blir irritert, sånn "hva faen, det er jo HAN som skal beklage, wtf!?", men ... ingenting godt kommer ut av å føle og tenke på det noe mer. 

[AnonymBruker]

Lang historie kort; Jeg ble mobbet på ungdomsskolen og beskyldt for ting jeg ikke hadde gjort. Alle snudde ryggen til meg, inkludert folk som snakket til meg tidligere. En av dem var jeg litt forelska i, han visste det, og jeg tror nok det var litt følelser på gang fra ham en kort periode også.

Uansett, etter disse beskyldningene, har jeg ikke snakket med ham. For noen år siden begynte foreldrene våre å omgås mye. I dag er foreldrene våre omgangsvenner, og jeg regner med at jeg må se fyren (skal bo hjemme en periode).

Så, for at det ikke skulle bli ultra flaut, sendte jeg fyren en melding og sa at 'Hei, bare så du vet, jeg gjorde ikke det jeg bør beskyldt for, men no hard feelings.' Hadde egentlig forventet meg en slags beklagelse, men hva får jeg tilbake? 'Det hadde jeg helt glemt, en annen tid, men anse luften som rensket:).'

Alle i den klassen så og visste at jeg ble mobbet, det er ikke mulig å ikke ha sett det. Foreldrene mine har ofte spurt om han tok del i det, jeg har sagt nei. Nå har jeg nesten lyst å fortelle dem hva som egentlig skjedde.

For ordens skyld; er i dag forlovet, har det bra på alle måter, så har ingen følelser for fyren, eller ønske om å omgås ham. Ville bare unngå at det ble skikkelig kleint, han vet jo hvordan han behandlet meg, og jeg har jo ikke utvekslet et ord med ham siden.

Så, er responsen hans ok, og overreageree jeg, eller hva tenker dere? Anonymous poster hash: 0aa23...71d

Han skrev altså at han hadde glemt det? Vel, jeg tror nok du bare må gå videre. Han vet hvordan han behandlet deg sier du, det virker som om det ikke har gått inn på han. Life's a bitch sometimes.

Anonymous poster hash: 0230c...013

[AnonymBruker]

Er overhodet ikke bitter, ofrer det knapt en tanke, men når familien hans omgås min så ofte, regner jeg med at jeg vil se dem, og muligens også han. Foreldrene hans har jo nevnt vi gikk i samme klasse til mine, så regnet med det kommer opp på et tidspunkt.

Jeg forventet ingen stor unnskyldning, men å late som om det aldri skjedde. Mulig han ikke husker detaljene, men han husker jo meg, og dette ble en stor mobbesak, så at det er helt fjernt, er vanskelig å tro.

Hadde vel trodd at 'Ja, synd det der' var et minimum av hva han kunne koste på seg. Flere eks-mobbere har unnskyldt seg, og har grei kontakt med et par i dag...

Anonymous poster hash: 0aa23...71d

[AnonymBruker]

Han skrev altså at han hadde glemt det? Vel, jeg tror nok du bare må gå videre. Han vet hvordan han behandlet deg sier du, det virker som om det ikke har gått inn på han. Life's a bitch sometimes.Anonymous poster hash: 0230c...013

Han pleide å forsvare meg når folk mobbet meg, vi satt sammen i timene, gikk på samme aktivitet, og en kamerat sa til venninna mi at han likte meg en periode. Så fra å være hyggelig til å totalt vende noen ryggen... Jeg mener, selv han må jo forstå at det er spesielt. Antakeligvis er han bare den dusten jeg trodde han var etter det skjedde, men jeg tror nok jeg kommer til å være ærlig hvis noen spør om hvordan vi kjenner hverandre igjen. I sivilisert form, selvsagt.

Anonymous poster hash: 0aa23...71d

[AnonymBruker]

Jeg syntes svaret hans er veldig ok!

Han har glemt det og gått videre og forteller deg at dette ikke er noe for deg å bekymre deg over fordi folk har glemt det for lengst.

Anonymous poster hash: e391c...706