Hvor lenge "teller" fortiden?

[AnonymBruker]

Jeg er alene med barnet mitt som er 1 år og snart 6 mnd. Barnefar sin advokat har tatt kontakt og ytret at han ønsker samvær.  Han har kun hatt "besøkssamvær" med tilsyn 2 ganger per år fra før. Vi har en utrolig ekkel og stygg fortid hvor jeg ble utsatt for mye. preget av vold, psykoser, psykisk terror, seksuell vold, drapsforsøk og rus. 

 

Men dette var jo før barnet ble født fordi i graviditeten så ble jeg fulgt opp av barnevernet pga det var bekymring rundt om jeg skulle gå tilbake til eksen og han kunne skade meg og dermed det ufødte barnet. 
Han kom med mye trusler under svangerskapet og veldig mye grov, fæle uttalelser om barnet bl.a. skulle han "sørge for" at det endte i en spontan abort. (etter 12 uker)

Han var veldig klar på at han ikke ønsket kontakt med barnet. 

 

Han ruset seg rundt fødselen og jeg var "hemmelig" (husker ikke hva det kalles nå) innlagt på sykehuset.  Jeg svarte sjeldent eller aldri på truslene/kjeften hans, kommunikasjonen gikk gjennom barnevernet/advokater. 

 

Da barnet var bortimot to mnd sluttet han å trakassere meg per sms/tlf. Vi to har siden da ikke hatt noen direkte kontakt. Han har vært rusfri i 6 måneder (ruset seg 4 ganger etter barnet ble født) når det gjelder rusmidler. Selv har han uttalt at han benytter seg av anabole steroider, men dette er sjeldent noe som blir testet. 

 

Så tilbake til det jeg begynte med, advokaten hans har altså bedt om mer samvær..  Jeg personlig synes jo at mannen er gal og jeg ønsker ikke at han skal nærme seg barnet mitt for alt i verden. Jeg føler meg som en dårlig mamma hver gang han har møtt henne, føler på en måte at jeg legger henne i armene på en kriminell psykopat. Noe jeg jo også på en måte gjør..   Så hvordan fikser man sånt? Fortjener han å møte barnet nå? Fortjener barnet å bli utsatt for han? 

Bør barnet bli kjent med "pappa" til en hver pris? Er det bedre for barnet å kjenne han enn å ikke kjenne han, på godt og vondt? Og kan en ett-åring i det hele tatt bli kjent med noen det møter ett par ganger i året bare?
Og har det noe å si at jeg som er primær omsorgsgiver blir psykisk utslitt etter disse samværene og ikke klarer å være mammaen jeg ønsker? Vet at dette ikke skal handle om meg, men virkeligheten er jo at det går jo utover barnet også.

 

Må si noe til slutt:  Jeg har allerede daglig dårlig samvittighet for at barnet mitt lever i denne situasjonen. Uansett om han kommer til å skade henne (psykisk el fysisk) eller om jeg klarer å beskytte henne så skulle jeg ønske at hun slapp denne belastningen med å ha en slik biologisk far. Og jeg vet at man har abort som valg i Norge. Men det virkelige livet er mer komplisert enn som så og nå er jo barnet her i levende livet. Så jeg trenger ikke masse kommentarer på hvordan man bør unngå å få barn med en slem mann. Det hjelper ikke meg eller barnet mitt nå. Det vil jo gjøre at du føler deg hevet over meg, ja, men det er ikke hensiktsmessig nå.

Anonymous poster hash: 93fba...505

[AnonymBruker]

Jeg synes det er vondt at siste avsnittet ditt faktisk må omhandle en bønn om å slippe å få stygge kommentarer. Slik burde det ikke være, men jeg forstår at KG ikke er ment for å hjelpe, men for å komme med spydigheter og uverdige synspunkter på et annet individs liv. 

 

Jeg synes det er ekkelt at en slik mann skal ha kontakt med barnet, på bakgrunn av deres fortid og hans tidligere utvist temperament og voldelige sider. Kjenner advokaten hans til disse? Skulle ønske jeg kunne gi deg et konkret svar på det, men jeg synes det er rart at ikke hans fortid blir tatt mer i betraktning i denne saken. 

 

At han har forbedret seg og ønsker å "starte på nytt" er vel gjerne det advokater og barnevern ser på som positivt, hvor det er bedre å prøve det ut, enn å avfeie tanken. Jeg ville heller tenkt føre-var i en slik sak du kommer med.

 

At du sliter er fullt forståelig, og det er ganske naturlig å være redd for eget barn. Men om mer samvær fungerer, får man håpe på at de sakkyndige faktisk er det, kyndige til å ta en slik avgjørelse basert på hvordan mannen er.

 

Sender deg varme tanker og håper du får kloke svar. Og husk, aldri ha dårlig samvittighet for at du har beholdt barnet med en slik mann. Aldri tenk vonde tanker over at du har vært dum. Livet er slik livet er, og du har i dag et nydelig barn som du elsker. Du og barnet fortjener å ha det godt, og jeg håper du får den hjelp du trenger til at barnet skal være trygg.  

Anonymous poster hash: f548d...258

[AnonymBruker]

Du bør ikke legge så mye lettgjenkjennelig info ut på nettet!

Anonymous poster hash: 38eee...98a

[AnonymBruker]

Du bør ikke legge så mye lettgjenkjennelig info ut på nettet!

 

Er dette lett gjenkjennelig? 

Anonymous poster hash: f548d...258

[Millimani]

 

Er dette lett gjenkjennelig? 

Anonymous poster hash: f548d...258

 

 

Det kan det være for noen som kjenner TS. Selv om hun er anonym her

[AnonymBruker]

Er dette lett gjenkjennelig?  Anonymous poster hash: f548d...258

Ja, tilstrekkelig til at jeg vet hvem ts er.

Anonymous poster hash: 38eee...98a

[AnonymBruker]

Du bør ikke legge så mye lettgjenkjennelig info ut på nettet!

Anonymous poster hash: 38eee...98a

Hva er det som er det da mener du? Jeg prøvde iallefall å skrive veldig løst og lite detaljert. Får dessverre ikke forandret det heller nå pga jeg er anonym bruker. Dessverre er det mange som er i lignende situasjoner og jeg har ofte lest om situasjoner hvor det kunne vært meg de skrev om. 

Men si da, hvis vi tenker det verste, at noen som kjenner til historien min leser dette og skjønner at det handler om meg, er det alvorlig? Det står ingen navn, ingen er hengt ut. Jeg skriver dette for å høre andre sine meninger for det er vanskelig å være objektiv når man er et offer (liker ikke det ordet;P) og samtidig mamma. Som mamma så skal jeg både sørge for at barnets rettigheter er ivaretatt (for eks retten til å kjenne begge foreldrene sine) og samtidig sørge for at barnet ikke blir utsatt for unødig fare og påkjenninger. Hvis noen skjønner hvem dette handler om så betyr det jo at de allerede kjenner til historien min.  Så lenge jeg skriver som AB så kan det jo kun spekuleres i hvem jeg er også. 

Anonymous poster hash: b9a55...a9b

[Gjest Evans]

Jeg vet dessverre ikke nok om hva du bør gjøre, men jeg tenker at med en slik fortid dere har hatt sammen bør det kunne veie i en omsorgssak. Dessverre vet jeg som sagt ikke om det vil gjøre det. Kan du ta kontakt med barnevernet, eventuell egen advokat for gode og presise råd? 

[Rotemor]

Jeg synes det er vondt at siste avsnittet ditt faktisk må omhandle en bønn om å slippe å få stygge kommentarer. Slik burde det ikke være, men jeg forstår at KG ikke er ment for å hjelpe, men for å komme med spydigheter og uverdige synspunkter på et annet individs liv.

Jeg synes det er ekkelt at en slik mann skal ha kontakt med barnet, på bakgrunn av deres fortid og hans tidligere utvist temperament og voldelige sider. Kjenner advokaten hans til disse? Skulle ønske jeg kunne gi deg et konkret svar på det, men jeg synes det er rart at ikke hans fortid blir tatt mer i betraktning i denne saken.

At han har forbedret seg og ønsker å "starte på nytt" er vel gjerne det advokater og barnevern ser på som positivt, hvor det er bedre å prøve det ut, enn å avfeie tanken. Jeg ville heller tenkt føre-var i en slik sak du kommer med.

At du sliter er fullt forståelig, og det er ganske naturlig å være redd for eget barn. Men om mer samvær fungerer, får man håpe på at de sakkyndige faktisk er det, kyndige til å ta en slik avgjørelse basert på hvordan mannen er.

Sender deg varme tanker og håper du får kloke svar. Og husk, aldri ha dårlig samvittighet for at du har beholdt barnet med en slik mann. Aldri tenk vonde tanker over at du har vært dum. Livet er slik livet er, og du har i dag et nydelig barn som du elsker. Du og barnet fortjener å ha det godt, og jeg håper du får den hjelp du trenger til at barnet skal være trygg.

Anonymous poster hash: f548d...258

Dette var veldig fint formulert:)

Signerer gjerne og vil understreke at det er ikke du, TS som skal ta stilling til dette.

Ihvertfall ikke alene.

Her syns jeg du skal kontakte BV og la de være "advokat" for deg.

[AnonymBruker]

Ts:
Takk for innspill. Jeg ville bare høre tankene folk har rundt dette som tema. Jeg selv har tenkt meg litt blind på det rett og slett. Og nei, tror ikke advokaten hans vet om hvor ille ting har vært i forholdet vårt. 

Jeg har sett at andre har spurt om lignende ting inne på diverse facebook grupper og da er svarene alt fra at selv om far har vært slem mot mor så kan han jo være en god far til at jeg ville aaldri latt barnet mitt være i samme rom som en som er i stand til å gjøre slike ting.  Det gjør at jeg blir sånn i tvil på hva som er rett og galt. Mammafølelsen sier jo bare: beskytt barnet ditt!   Men nei, jeg skal selvsagt (heldigvis) ikke ta denne avgjørelsen(e) på egen hånd. Jeg skal få en fast kontakt person innen barnevernet.  

Anonymous poster hash: b9a55...a9b

[Gjest Blomsterert]

Du bør ikke legge så mye lettgjenkjennelig info ut på nettet!

Anonymous poster hash: 38eee...98a

Dette er da vitterlig ikke gjenkjennende,for tror du Dette er et engangstilfelle?

Dette gjelder mange flere.Dessverre!

[Rotemor]

Advokaten hans er ansatt for å fremme hans (mulige) rettigheter og bruker språk deretter.

Han eller hun tar ikke side rent personlig, så det må du ikke tenke på

[Gjest Blomsterert]

Ts:

Takk for innspill. Jeg ville bare høre tankene folk har rundt dette som tema. Jeg selv har tenkt meg litt blind på det rett og slett. Og nei, tror ikke advokaten hans vet om hvor ille ting har vært i forholdet vårt.

Jeg har sett at andre har spurt om lignende ting inne på diverse facebook grupper og da er svarene alt fra at selv om far har vært slem mot mor så kan han jo være en god far til at jeg ville aaldri latt barnet mitt være i samme rom som en som er i stand til å gjøre slike ting. Det gjør at jeg blir sånn i tvil på hva som er rett og galt. Mammafølelsen sier jo bare: beskytt barnet ditt! Men nei, jeg skal selvsagt (heldigvis) ikke ta denne avgjørelsen(e) på egen hånd. Jeg skal få en fast kontakt person innen barnevernet.

Anonymous poster hash: b9a55...a9b

Jeg er av dem som mener at barn har rett til å kjenne/treffe begge foreldre,men i ditt tilfelle så skjønner jeg godt bekymringen din!

Ettersom jeg forstår,så vil han neppe få ha barnet uten tilsyn,så det du bare må gjøre,er å stole på de som eventuellt gir han mer samvær,om det i det hele tatt skjer.

Jeg tviler litt fordi han blir beskrevet som han blir,og bare noen måneder uten rus er ikke noe argument.

Vær ærlig om dine bekymringer,har du ikke selv advokat? Det vil vel lønne seg,men ta det opp med barnevernet.

Så reagerer jeg litt på at du ikke fungerer optimalt etter barn,-og far-møtene.

Du,ikke la det ødelegge din omsorgsevne og energi! Stol på at intet vil skje så lenge det er andre tilstede.Det er jo ikke rett at han skal klare psyke deg ned nå,du må stå oppreist og være den gode moren du gir inntrykk av i innlegget ditt,hele tiden.Klart en har dårlige dager,og ingen er perfekte,men tenk at det du gjør og ikke,er det som er vesentlig for barnet ditt/deres.

Har du det godt,så har barnet ditt det bra,husk det:-)

Vil bare ønske deg alt godt,husk du må tørre stole på de som gir råd og veiledning,men si hva du mener,det er ditt barn.Og det er dessverre sånn at alle foreldre er ikke bra for barna og være for mye med.Trist,men sant.

[Hanna!]

Fortiden teller. Men man kan først legge den bak seg når man er sikker på at det kun er fortid og ikke fremdels nåtid.

[AnonymBruker]

6 mnd rusfri er ikke lenge.

Han trenger lengre tid på å komme over dette. Han kan slite med abstinenser osv.

Han bruker anabole nå? Det er ikke bra, det gjør noe med hodet til folk.

 

Siden du har vært gjennom det du har, vært i bvsystemet, så har jeg ikke turt å gjort avtale med advokaten at han skal ha barnet alene.

 

Jeg hadde tatt kontakt med bv, og bedt de ta det med besøk med advokaten.

Jeg hadde forlangt at det ble med tilsyn av bv. Ikke gå inn på avtale med advokaten alene.

Plutselig har du bv på døren.

 

Barn har krav på å kjenne sine foreldre, også de med fortid.

Du kan ikke si i dag at han ikke kan bli et bra menneske, og en god far senere, men jeg syns det er fortidlig

Rus gjør noe med folk, og jeg vet hva det gjør med hodet deres i rus.

De gjør ting, sier ting de aldri ville gjort om de ikke brukte rusmidler

Anonymous poster hash: 5ec59...9f5