Har ikke kontakt med søsteren min...

[AnonymBruker]

Jeg har en søster på godt opp i 40 årene som bor hjemme hos foreldrene mine. Selv har jeg samboer og et barn på litt over to år som jeg bor sammen med. Jeg inviterer familien inkludert henne på besøk jevnlig. Hun kommer aldri.

 

Når vi inviteres til foreldrene mine sier hun at hun er på jobb, så i praksis har jeg ikke sett henne de siste årene i det hele tatt. For ca en måned siden, mens foreldrene mine var på ferie ble det observert at posten hopet seg opp utenfor postkassen der hjemme og politiet ble tilkalt da noen var bekymret for at hun kunne være død der hjemme. Etter hvert viste det seg at hun var hentet til psykiatrisk klinikk men at hun ikke ville si hvem hun var slik at ingen fikk beskjed. 

 

Jeg besøkte henne der og observerte at hun hadde en del vrangforestillinger, noe som for så vidt ikke kom som en bombe. Der kunne hun i hvert fall ikke stikke av så jeg fikk pratet med henne.

 

Jeg bestemte meg for å ta henne med på en større lekeplass med datteren min på permisjon for å gi henne en positiv opplevelse og for å la henne møte datteren min for første gang.

 

Jeg la merke til at datteren min reagerte litt negativt på henne da hun hadde et veldig passivt uttrykk og lite entusiasme i forhold til datteren min som barn.

 

Enden på visa var at jeg fortalte henne at kroppsspråk er viktig for barn som ikke kan prate mye og at dette for så vidt er noe som også er viktig for voksne mennesker. Hun sa da at jeg behandlet henne som er 5 åring og at hun ikke er stokk dum og for å si det kort ble det ikke noen hyggelig avslutning på dagen. Nå har deg sendt melding til henne og fortalt at det var hyggelig at hun ble med og at jeg håper hun blir med en gang til om ikke alt for lenge, men hun svarer ikke.

 

Hun forteller hun at hun har folk som liker henne og at hun har muligheter til å få jobb nærmest på dagen enkelte steder fordi hun har jobbet der hardt tidligere. Nå går hun så vidt jeg vet på NAV og er sykemeldt. Hun er skrevet ut fra sykehuset og bor hjemme igjen så mest sannsynlig vil hun fortsette å stikke av.

 

Jeg har egne problemer om ikke jeg skal løpe etter henne, og få høre at hun egentlig har det bedre uten oss som hen har fortalt en gang.

 

Hva skal jeg gjøre?

 

 

Anonymous poster hash: b8186...b48

[Cinder]

Her tenker jeg du må tenke gjennom hvor mye energi du har til overs som du kan bruke på henne. Hun er søsteren din så jeg synes ikke du skal gi henne opp, men samtidig kan dette bli et stort sort hull som suger energi og tid.

Husk at hun er syk og prøv å ikke ta personlig de tingene hun sier. Prøv heller å vise at du er der, at du er glad i henne, men ikke ha så høye forventninger til at du kommer så mye lengre før hun er blitt frisk.

[Gjest Jessica]

Jeg ville stilt opp for min søster i en slik situasjon 💖

[AnonymBruker]

Her tenker jeg du må tenke gjennom hvor mye energi du har til overs som du kan bruke på henne. Hun er søsteren din så jeg synes ikke du skal gi henne opp, men samtidig kan dette bli et stort sort hull som suger energi og tid.

Husk at hun er syk og prøv å ikke ta personlig de tingene hun sier. Prøv heller å vise at du er der, at du er glad i henne, men ikke ha så høye forventninger til at du kommer så mye lengre før hun er blitt frisk.

Jeg tviler litt på at hun kommer til å bli frisk, selv om alt er relativt. Hun er skrevet ut fra psykiatrisk i hvert fall, men må møte på poliklinikken jevnlig.

Anonymous poster hash: b8186...b48

[AnonymBruker]

Jeg ville stilt opp for min søster i en slik situasjon

Hvordan da? Hun stikker av, skal jeg løpe etter henne? Jeg har en datter og får et barn til om en måned. Hun gjemmer seg sikkert fordi hun ikke føler at hun er bra nok, men kommuniserer at vi kun krever at hun er tilstede fordi vi er i familie. Hun sier at hun har venner, kollegaer osv. Hun gir meg ikke rett til å komme med noe som helst av anbefalinger fordi jeg ikke vet noe om henne. Dette er også sant, for hun gjemmer seg og vil ikke engang fortelle hvor hun har jobbet.

Anonymous poster hash: b8186...b48

[Gjest Jessica]

Hvordan da? Hun stikker av, skal jeg løpe etter henne? Jeg har en datter og får et barn til om en måned. Hun gjemmer seg sikkert fordi hun ikke føler at hun er bra nok, men kommuniserer at vi kun krever at hun er tilstede fordi vi er i familie. Hun sier at hun har venner, kollegaer osv. Hun gir meg ikke rett til å komme med noe som helst av anbefalinger fordi jeg ikke vet noe om henne. Dette er også sant, for hun gjemmer seg og vil ikke engang fortelle hvor hun har jobbet.

Anonymous poster hash: b8186...b48

Du nevnte at du hadde alt på stell mens hun bodde hos foreldrene og hadde psykiske utfordringer. Kan det være at hun føler hun er i veien ? Familie er det viktigste vi har. Det må Også være en grunn til at hun har den holdningen til deg. Nå hører vi vi jo bare din versjon og kan bare dømme utifra det

[AnonymBruker]

Jeg synes det var ganske unødvendig av deg å diktere hennes kroppsspråk og mimikk. Hun har helt rett i at du behandlet henne som en 5-åring, og det er ikke rart at hun ble irritert over situasjonen. Hva var intensjonen din? Stod datteren din i noe som helst fare ved hennes passivitet? Hvis ikke er det helt absurd at du i det hele tatt tok opp dette. Mennesker er forskjellige og uttrykker seg forskjellig, og du kan nesten ikke diktere andre menneskers kroppsspråk ut ifra hva som er mest behagelig for barnet ditt. Etter årevis med mangel på kontakt, så bruker du tiden dere har sammen på DETTE? 

 

Jeg synes også det er ganske svakt å gi opp kontakten med sin søster, med mindre det er ekstraordinære tilstander. Du sier ikke stort om hennes situasjon, men det er tydelig at hun sliter. 

Anonymous poster hash: f151f...dca

[AnonymBruker]

Hun er syk, og det er mulig hun skammer seg veldig over livssituasjonen hun er i. Du kan prøve å la henne vite at du ikke dømmer eller ser ned på henne, men det er mulig det bare vil føre til at hun blir enda mer defensiv.

Anonymous poster hash: b2972...8b6

[AnonymBruker]

Jeg synes det var ganske unødvendig av deg å diktere hennes kroppsspråk og mimikk. Hun har helt rett i at du behandlet henne som en 5-åring, og det er ikke rart at hun ble irritert over situasjonen. Hva var intensjonen din? Stod datteren din i noe som helst fare ved hennes passivitet? Hvis ikke er det helt absurd at du i det hele tatt tok opp dette. Mennesker er forskjellige og uttrykker seg forskjellig, og du kan nesten ikke diktere andre menneskers kroppsspråk ut ifra hva som er mest behagelig for barnet ditt. Etter årevis med mangel på kontakt, så bruker du tiden dere har sammen på DETTE?

Jeg synes også det er ganske svakt å gi opp kontakten med sin søster, med mindre det er ekstraordinære tilstander. Du sier ikke stort om hennes situasjon, men det er tydelig at hun sliter.

Anonymous poster hash: f151f...dca

Kunne ikke vært mer enig!! 👏👏

Anonymous poster hash: 487e8...7c3

[AnonymBruker]

Sykt merkelig å dra med seg ungen sin for å besøke noen som er innlagt på psykiatrisk og så forvente at det skal bli et hyggelig lite selskap ut av det. Når man er innlagt har man det ille nok med seg selv og sitt eget hode, om ikke noen skal komme og diktere hvordan man skal oppføre seg i tillegg. Du virker ganske selvsentrert og lite empatisk.

Anonymous poster hash: b0995...e61

[AnonymBruker]

Du nevnte at du hadde alt på stell mens hun bodde hos foreldrene og hadde psykiske utfordringer. Kan det være at hun føler hun er i veien ? Familie er det viktigste vi har. Det må Også være en grunn til at hun har den holdningen til deg. Nå hører vi vi jo bare din versjon og kan bare dømme utifra det

Tidligere pleide jeg alltid å feire jul hjemme hos foreldrene mine uten samboeren min ene og alene pga henne, så da traff jeg henne en gang i året,.Men hun fortalte lite og om jeg f.eks spurte hvor hun jobbet svarte hun bare at det var hemmelig. Hun stakk ikke av da. Etter at jeg fikk en unge var ikke dette aktuelt lenger så jeg kom alltid med samboeren min og ungen. Dette var tiden hvor jeg virkelig ikke traff henne lenger.

 

For ca 8 år siden inviterte jeg henne hjem til samboeren min som en bror for å prøve å bygge opp kontakten. Hun hadde inntrykk av at det bare var jeg som var der og var innstilt på å komme over, men når hun fikk vite at samboeren min også skulle være der så var det for vanskelig for henne. Så det er klart, hun har aldri møtt samboeren min, og har ikke hørt noe om henne så det er ingen grunn til at hun skulle være redd for henne. Dette er bare en idé hun har.

 

Hun fortalte i korte trekk da at hun hadde planer om å flytte til utlandet og at hun mest sannsynlig så for seg en fremtid uten meg og den andre søsteren min. Jeg spurte om hun hadde det bra og hun sa at hun hadde det. Og når jeg sa at jeg syntes synd på henne så mente hun at det hadde jeg i hvert fall ingen grunn til. Nå jeg konfronterte henne med at hun bodde hjemme svarte hun at hun selvfølgelig hadde en plan ho at det var grunnen til at hun bodde der. Hun fortalte at hun følte at hun hadde det bedre uten oss. Jeg sa at dersom hun hadde det bedre uten oss så var jeg fornøyd og det mente jeg. For jeg ville bare hennes beste og om hun følte at hun hadde andre som hun fungerte bedre med så ville hun kanskje vokse seg sterkere. Jeg vet med meg selv at jeg vokser best med dem jeg er mest på bølgelengde med.

Anonymous poster hash: b8186...b48

[AnonymBruker]

 

Tidligere pleide jeg alltid å feire jul hjemme hos foreldrene mine uten samboeren min ene og alene pga henne, så da traff jeg henne en gang i året,.Men hun fortalte lite og om jeg f.eks spurte hvor hun jobbet svarte hun bare at det var hemmelig. Hun stakk ikke av da. Etter at jeg fikk en unge var ikke dette aktuelt lenger så jeg kom alltid med samboeren min og ungen. Dette var tiden hvor jeg virkelig ikke traff henne lenger.

 

For ca 8 år siden inviterte jeg henne hjem til samboeren min som en bror for å prøve å bygge opp kontakten. Hun hadde inntrykk av at det bare var jeg som var der og var innstilt på å komme over, men når hun fikk vite at samboeren min også skulle være der så var det for vanskelig for henne. Så det er klart, hun har aldri møtt samboeren min, og har ikke hørt noe om henne så det er ingen grunn til at hun skulle være redd for henne. Dette er bare en idé hun har.

 

Hun fortalte i korte trekk da at hun hadde planer om å flytte til utlandet og at hun mest sannsynlig så for seg en fremtid uten meg og den andre søsteren min. Jeg spurte om hun hadde det bra og hun sa at hun hadde det. Og når jeg sa at jeg syntes synd på henne så mente hun at det hadde jeg i hvert fall ingen grunn til. Nå jeg konfronterte henne med at hun bodde hjemme svarte hun at hun selvfølgelig hadde en plan ho at det var grunnen til at hun bodde der. Hun fortalte at hun følte at hun hadde det bedre uten oss. Jeg sa at dersom hun hadde det bedre uten oss så var jeg fornøyd og det mente jeg. For jeg ville bare hennes beste og om hun følte at hun hadde andre som hun fungerte bedre med så ville hun kanskje vokse seg sterkere. Jeg vet med meg selv at jeg vokser best med dem jeg er mest på bølgelengde med.

Anonymous poster hash: b8186...b48

 

Det virker ikke som om du har særlig innsikt og forståelse for psykisk sykdom. 

Anonymous poster hash: f151f...dca

[AnonymBruker]

 

Jeg synes det var ganske unødvendig av deg å diktere hennes kroppsspråk og mimikk. Hun har helt rett i at du behandlet henne som en 5-åring, og det er ikke rart at hun ble irritert over situasjonen. Hva var intensjonen din? Stod datteren din i noe som helst fare ved hennes passivitet? Hvis ikke er det helt absurd at du i det hele tatt tok opp dette. Mennesker er forskjellige og uttrykker seg forskjellig, og du kan nesten ikke diktere andre menneskers kroppsspråk ut ifra hva som er mest behagelig for barnet ditt. Etter årevis med mangel på kontakt, så bruker du tiden dere har sammen på DETTE? 

 

Jeg synes også det er ganske svakt å gi opp kontakten med sin søster, med mindre det er ekstraordinære tilstander. Du sier ikke stort om hennes situasjon, men det er tydelig at hun sliter. 

Anonymous poster hash: f151f...dca

 

Jeg pratet i tredje person og sa ikke direkte at hun hadde passivt kroppsspråk. Jeg sa at barn leser kroppsspråk. Selvfølgelig kan hun trekke konklusjonen at jeg pratet om henne, men jeg ville bare hjelpe henne. Min eneste intensjon med det var å gi henne input som hun kan ha glede av. Jeg prøvde et par ganger la ungen være sammen med henne alene og jeg syntes ikke det fungerte veldig bra. Ungen rakk seg unna. Hun er nesten alltid glad og smiler, men hun gjorde ikke det lenger. Jeg var rett og slett redd for at jeg ikke kunne la henne være mye sammen med søsteren min.

Anonymous poster hash: b8186...b48

[AnonymBruker]

 

Det virker ikke som om du har særlig innsikt og forståelse for psykisk sykdom. 

Anonymous poster hash: f151f...dca

 

Det kan være, men spørsmålet er når hun ble psykisk syk.

Anonymous poster hash: b8186...b48

[AnonymBruker]

 

Det kan være, men spørsmålet er når hun ble psykisk syk.

Anonymous poster hash: b8186...b48

 

 

Du sier at hun er i førtiårene og bor hjemme, at hun "stikker av," at hun enten lyver eller har vrangforestillinger om jobb osv., at hun faktisk, ifølge dine observasjoner, har vrangforestillinger, og at hun har vært innlagt pga psykisk sykdom - selvsagt er hun psykisk syk!

Anonymous poster hash: b2972...8b6

[AnonymBruker]

 

Jeg synes det var ganske unødvendig av deg å diktere hennes kroppsspråk og mimikk. Hun har helt rett i at du behandlet henne som en 5-åring, og det er ikke rart at hun ble irritert over situasjonen. Hva var intensjonen din? Stod datteren din i noe som helst fare ved hennes passivitet? Hvis ikke er det helt absurd at du i det hele tatt tok opp dette. Mennesker er forskjellige og uttrykker seg forskjellig, og du kan nesten ikke diktere andre menneskers kroppsspråk ut ifra hva som er mest behagelig for barnet ditt. Etter årevis med mangel på kontakt, så bruker du tiden dere har sammen på DETTE? 

 

Jeg synes også det er ganske svakt å gi opp kontakten med sin søster, med mindre det er ekstraordinære tilstander. Du sier ikke stort om hennes situasjon, men det er tydelig at hun sliter. 

Anonymous poster hash: f151f...dca

 

Ellers kan det nevnes at jeg var sammen med henne i 5 timer, og nevnte dette som et velmenende råd helt på slutten. Det er ikke slik at jeg sa dette etter 5 minutter. Jeg ville at hun skulle prøve å vise litt livsglede dersom det skulle være mulig for henne å kommunisere med datteren min...

Anonymous poster hash: b8186...b48

[AnonymBruker]

 

Jeg pratet i tredje person og sa ikke direkte at hun hadde passivt kroppsspråk. Jeg sa at barn leser kroppsspråk. Selvfølgelig kan hun trekke konklusjonen at jeg pratet om henne, men jeg ville bare hjelpe henne. Min eneste intensjon med det var å gi henne input som hun kan ha glede av. Jeg prøvde et par ganger la ungen være sammen med henne alene og jeg syntes ikke det fungerte veldig bra. Ungen rakk seg unna. Hun er nesten alltid glad og smiler, men hun gjorde ikke det lenger. Jeg var rett og slett redd for at jeg ikke kunne la henne være mye sammen med søsteren min.

Anonymous poster hash: b8186...b48

 

Hvorfor er det så ille at hun har en passiv måte å uttrykke seg selv på?

 

Søsteren din er antakeligvis i en ganske tøff periode akkurat nå, særlig med tanke på at hun ble lagt inn på psykiatrisk avdeling. Jeg synes det er litt underlig at du tok med datteren din. Når det er så lenge siden dere har hatt kontakt er det rart at du får hele møtet til å dreie seg om hvordan datteren din reagerer på henne. 

Anonymous poster hash: f151f...dca

[AnonymBruker]

 

Du sier at hun er i førtiårene og bor hjemme, at hun "stikker av," at hun enten lyver eller har vrangforestillinger om jobb osv., at hun faktisk, ifølge dine observasjoner, har vrangforestillinger, og at hun har vært innlagt pga psykisk sykdom - selvsagt er hun psykisk syk!

Anonymous poster hash: b2972...8b6

 

Idag ja, men var hun det for 8 år siden når hun begynte å avvise meg?

Anonymous poster hash: b8186...b48

[Alice123]

Du tok med et lite barn for å besøke søsteren din du ikke har møtt på flere år, som er innlagt på psykriatisk klinikk?? Hvordan trodde du det kom til å gå?!

[AnonymBruker]

 

Hvorfor er det så ille at hun har en passiv måte å uttrykke seg selv på?

 

Søsteren din er antakeligvis i en ganske tøff periode akkurat nå, særlig med tanke på at hun ble lagt inn på psykiatrisk avdeling. Jeg synes det er litt underlig at du tok med datteren din. Når det er så lenge siden dere har hatt kontakt er det rart at du får hele møtet til å dreie seg om hvordan datteren din reagerer på henne. 

Anonymous poster hash: f151f...dca

 

Jeg tok med datteren min fordi

1) Jeg ville at hun skulle treffe henne

2) Jeg ville at hun skulle få være med på noe gøy når hun sikkert ikke hadde veldig mye underholdning på den psykistriske klinikken.

3) Dette var andre møtet med henne, den første gangen kom jeg alene.

Anonymous poster hash: b8186...b48