Vanskeligere å få A på konte-eksamen enn ordinær?

[AnonymBruker]

Er den vanskeligere, evt. sensorene strengere siden man allerede har vist svakhet i første runde? Tar folk som vil forbedre en B konteeksamen eller må de vente til neste ordinære? Er konte kun for de som stryker eller trekker seg?

Anonymous poster hash: 312de...965

[AnonymBruker]

Vanligvis er det enklere

Anonymous poster hash: 2920a...751

[lille_fiol]

Jeg synes det er lettere. Men det er fordi man har gått igjennom pensumet to ganger og ting begynner å feste seg. I tillegg ser man jo et visst mønster etter hva de synes er viktig i de gamle eksamenene.

På uib så er ikke konte kun for de som stryker eller trekker seg, jeg har nettopp forbedret en av karakterene mine. Men tror ikke dette gjelder for alle universitet/høgskoler i Norge dessverre.

[AnonymBruker]

På NTNU (hvertfall for siv.ing) er det per dags dato konten kun for de som stryker, evnt har rett til utsatt eksamen (sykemelding eller at to eksamner er samme dag). Taktisk kont er derfor relativt vanlig (at man stryker med vilje, dersom du ser at de hadde uflaks med oppgaven eller vil ha sommeren å lese på). Du kan ta opp fag så mange ganger du vil men bare på ordinær eksamen. 

Dette er gjeldende til fusjonen trer i kraft 1. januar, og hva som skjer etter det er det vel ingen som vet. 

Anonymous poster hash: fc307...d25

[AnonymBruker]

Går på NTNU, så kan bare snakke for de som går der.
Konten er for de som stryker eller leverer blankt på eksamen. Har du karakter i emnet fra før, får du ikke melde deg opp til kont. Da må du ta ordinær eksamen.

 

Jeg har opplevd at konten både kan være vanskeligere og lettere. Noen ganger er man heldig med oppgavene, andre ganger ikke.

Anonymous poster hash: c9fa7...df8

[Ginny]

På NTNU skilles det mellom siv.ing og "alt annet". Alle andre fag enn siv.ing-fagene har ikke konten i august, men ordinær eksamen to ganger i året (stort sett, det finnes unntak). Hvis det er siv.ing-fag er det bare de som stryker eller leverer blankt som får ta eksamen i august, hvis du skal forbedre må du vente til faget har ordinær eksamen igjen. I de andre fagene kan du ta eksamen høst eller vår alt etter hva som passer deg, men du får bare én sjanse til å forbedre karakteren. 

 

Og som noen over her sa, gjelder jo dette bare fram til fusjonen. Alt kan skje etter den tid (jada, jeg er bitter. Fusjonen er en elendig løsning. Men nok om det...)

 

Konten kan være lettere og den kan være vanskeligere. Jeg har møtt faglærere som har sagt rett ut at de gjør konten vanskeligere, fordi man da har lengre tid (da siv.ing-fag, hvor man kan lese hele sommeren). Andre har sagt at de følger samme standard uansett. Har prøvd begge deler, og det varierer fra fag til fag og avhenger av hvem som lager eksamen.. 

[AnonymBruker]

^ Nei, ikke "siv.ing" og alt annet. Gløs og alt annet, kan du heller si. Er flere linjer enn siv.ing på gløs, og funker på samme måte for de som det gjør for siv.ing.

Anonymous poster hash: c9fa7...df8

[AnonymBruker]

På NTNU skilles det mellom siv.ing og "alt annet". Alle andre fag enn siv.ing-fagene har ikke konten i august, men ordinær eksamen to ganger i året (stort sett, det finnes unntak). Hvis det er siv.ing-fag er det bare de som stryker eller leverer blankt som får ta eksamen i august, hvis du skal forbedre må du vente til faget har ordinær eksamen igjen. I de andre fagene kan du ta eksamen høst eller vår alt etter hva som passer deg, men du får bare én sjanse til å forbedre karakteren. 

 

Og som noen over her sa, gjelder jo dette bare fram til fusjonen. Alt kan skje etter den tid (jada, jeg er bitter. Fusjonen er en elendig løsning. Men nok om det...)

 

Konten kan være lettere og den kan være vanskeligere. Jeg har møtt faglærere som har sagt rett ut at de gjør konten vanskeligere, fordi man da har lengre tid (da siv.ing-fag, hvor man kan lese hele sommeren). Andre har sagt at de følger samme standard uansett. Har prøvd begge deler, og det varierer fra fag til fag og avhenger av hvem som lager eksamen.. 

 

Er ntnu siving jeg går. Det telles altså ikke som et forsøk om man leverer blankt og går etter 30 min? Trodde det telte som et forsøk hvis man hadde sett oppgavene og deretter leverte blankt?

 

Hvorfor misliker du fusjonen? Tror du at de kommer til å myke opp regelverket rundt at man bare kan ta opp fag en gang? De fleste universiteter har jo tre ganger? Eller tror du at de kommer til å gjøre det strengere når det gjelder antall ganger man kan stryke og likevel ta opp faget?

Anonymous poster hash: 312de...965

[Ginny]

 

^ Nei, ikke "siv.ing" og alt annet. Gløs og alt annet, kan du heller si. Er flere linjer enn siv.ing på gløs, og funker på samme måte for de som det gjør for siv.ing.

Anonymous poster hash: c9fa7...df8

 

Hvilke da mener du? Jeg går selv på Gløs, men ikke siv.ing, og de fagene som ikke er siv.ing-fag har ikke samme opplegg, med unntak av MA- og ST-fag...

[Ginny]

 

Er ntnu siving jeg går. Det telles altså ikke som et forsøk om man leverer blankt og går etter 30 min? Trodde det telte som et forsøk hvis man hadde sett oppgavene og deretter leverte blankt?

 

Hvorfor misliker du fusjonen? Tror du at de kommer til å myke opp regelverket rundt at man bare kan ta opp fag en gang? De fleste universiteter har jo tre ganger? Eller tror du at de kommer til å gjøre det strengere når det gjelder antall ganger man kan stryke og likevel ta opp faget?

Anonymous poster hash: 312de...965

 

Du kan levere blankt etter 1 time, og det teller ikke som et forsøk. Når du først har bestått eksamen, teller det som forsøk, og du har etter det ett forsøk for å forbedre. Det kan selvfølgelig være unntak, men generelt vil det gjelder for de fleste fag. Hvis du vil levere blankt så sitter du bare i eksamenslokalet og koper fram til det har gått en time, så sier du fra at du vil levere blankt. Da får du et eget ark du fyller ut, og så går du. Så må du bare huske å melde deg opp til konten  

 

Det er mange grunner til at jeg misliker fusjonen. Jeg tror ikke de kommer til å myke opp regelen om å kunne forbedre bare én gang, men de prøver jo å endre antall ganger du får ta en eksamen og stryke. Dette vil gå hardt ut over f.eks studentfrivilligheten, som er en veldig viktig del av studentlivet i Trondheim. 

Men hovedsakelig er det andre grunner som gjør at jeg er motvillig. Husk at det er ikke mange år siden NTNU var i ganske alvorlig trøbbel angående kvaliteten på fagene sine, og de av oss som har satt vår fot både innom Gløshaugen og Dragvoll kan si et og annet om forskjellen på kvaliteten på undervisningen der. I tillegg har du skillet mellom siv.ing og realfag på Gløs f.eks, generelt skillet mellom siv.ing og andre linjer. Det er store forskjeller der som NTNU burde jobbe mer med, i tillegg til å skjerpe inn kvaliteten på undervisningen sin, i stedet for å prøve å bli så uendelig mye større. 

 

En annen sak er at NTNU nå velger å fusjonere ikke med én, men tre andre institusjoner, hvorav to av dem ikke gir noen mening i det hele tatt mtp lokalisering. At HiST skulle bli slukt kom ikke som en stor overraskelse, men at de tok inn Gjøvik og Ålesund virker litt spesielt. Det er snakk om å få samlet miljøene, men hvor samlet blir de egentlig? Hvilke miljøer skal de samle hvor? NTNU trengte ikke å fusjonere med noen i det hele tatt, men de valgte det likevel, på tross av at de ansatte sa nei. Hvilken bedrift hører ikke på de ansatte, men tvinger gjennom store endringer heller? 

 

En annen grunn er at jeg ikke er for at alt skal være universitet. Universiteter er generelt mer teoretisk rettet enn høyskoler, og hva vil skje med linjene på høgskolene når alt skal bli universitet? Hva skjer med karakterene? Generelt er det vanskelig å komme inn på utdanninger på Gløs, men nå finnes det jo tilsvarende utdanninger (hvertfall på lavere nivå) hos andre steder, som Gjøvik/HiST/Ålesund. Da kan de som er interessert i utdannelsen, men kanskje ikke har gode nok karakterer til NTNU, fremdeles ha en sjanse til å ta den utdannelsen de ønsker seg. Vil denne fusjonen føre til at man fjerner denne muligheten? Hvilke krav til utdanning skal man følge? 

 

NTNU skal i tillegg jobbe med samlokaliseringen. Nå skal alt samles rundt Gløs, selv om det er ganske fult der fra før av. Så for å oppsummere litt, så skal NTNU i stedet for å jobbe for å bli bedre selv, slå seg sammen i nærmest ekstreme proporsjoner. Bare overgangen til et elektronisk studentsystem som dekker alles behov og faktisk fungerer på tvers av alle institusjoner krever ganske mye arbeid. Dette er et massivt arbeid, og det krever veldig mye av veldig mange mennesker. Jeg sier ikke at ikke en fusjon kunne være en ide på sikt, men hva er greia med å bite over så uendelig mye? Se på hvor integrert og samlet NTNU er fra før, de som tilhører gamle NTH nekter jo fortsatt å bli nevnt i samme setning som Dragvoll omtrent. 

 

Så ja.. NTNU går fra å skulle være best (på teknologi, that is..), til å skulle være størst. Bovim virker nærmest besatt av å bli større og større og større, uten å tenke på en allerede haltende kvalitet.. 

 

Jeg hadde visst mange meninger om fusjonen  

[AnonymBruker]

Du kan levere blankt etter 1 time, og det teller ikke som et forsøk. Når du først har bestått eksamen, teller det som forsøk, og du har etter det ett forsøk for å forbedre. Det kan selvfølgelig være unntak, men generelt vil det gjelder for de fleste fag. Hvis du vil levere blankt så sitter du bare i eksamenslokalet og koper fram til det har gått en time, så sier du fra at du vil levere blankt. Da får du et eget ark du fyller ut, og så går du. Så må du bare huske å melde deg opp til konten

 

Det er mange grunner til at jeg misliker fusjonen. Jeg tror ikke de kommer til å myke opp regelen om å kunne forbedre bare én gang, men de prøver jo å endre antall ganger du får ta en eksamen og stryke. Dette vil gå hardt ut over f.eks studentfrivilligheten, som er en veldig viktig del av studentlivet i Trondheim. 

Men hovedsakelig er det andre grunner som gjør at jeg er motvillig. Husk at det er ikke mange år siden NTNU var i ganske alvorlig trøbbel angående kvaliteten på fagene sine, og de av oss som har satt vår fot både innom Gløshaugen og Dragvoll kan si et og annet om forskjellen på kvaliteten på undervisningen der. I tillegg har du skillet mellom siv.ing og realfag på Gløs f.eks, generelt skillet mellom siv.ing og andre linjer. Det er store forskjeller der som NTNU burde jobbe mer med, i tillegg til å skjerpe inn kvaliteten på undervisningen sin, i stedet for å prøve å bli så uendelig mye større. 

 

En annen sak er at NTNU nå velger å fusjonere ikke med én, men tre andre institusjoner, hvorav to av dem ikke gir noen mening i det hele tatt mtp lokalisering. At HiST skulle bli slukt kom ikke som en stor overraskelse, men at de tok inn Gjøvik og Ålesund virker litt spesielt. Det er snakk om å få samlet miljøene, men hvor samlet blir de egentlig? Hvilke miljøer skal de samle hvor? NTNU trengte ikke å fusjonere med noen i det hele tatt, men de valgte det likevel, på tross av at de ansatte sa nei. Hvilken bedrift hører ikke på de ansatte, men tvinger gjennom store endringer heller? 

 

En annen grunn er at jeg ikke er for at alt skal være universitet. Universiteter er generelt mer teoretisk rettet enn høyskoler, og hva vil skje med linjene på høgskolene når alt skal bli universitet? Hva skjer med karakterene? Generelt er det vanskelig å komme inn på utdanninger på Gløs, men nå finnes det jo tilsvarende utdanninger (hvertfall på lavere nivå) hos andre steder, som Gjøvik/HiST/Ålesund. Da kan de som er interessert i utdannelsen, men kanskje ikke har gode nok karakterer til NTNU, fremdeles ha en sjanse til å ta den utdannelsen de ønsker seg. Vil denne fusjonen føre til at man fjerner denne muligheten? Hvilke krav til utdanning skal man følge? 

 

NTNU skal i tillegg jobbe med samlokaliseringen. Nå skal alt samles rundt Gløs, selv om det er ganske fult der fra før av. Så for å oppsummere litt, så skal NTNU i stedet for å jobbe for å bli bedre selv, slå seg sammen i nærmest ekstreme proporsjoner. Bare overgangen til et elektronisk studentsystem som dekker alles behov og faktisk fungerer på tvers av alle institusjoner krever ganske mye arbeid. Dette er et massivt arbeid, og det krever veldig mye av veldig mange mennesker. Jeg sier ikke at ikke en fusjon kunne være en ide på sikt, men hva er greia med å bite over så uendelig mye? Se på hvor integrert og samlet NTNU er fra før, de som tilhører gamle NTH nekter jo fortsatt å bli nevnt i samme setning som Dragvoll omtrent. 

 

Så ja.. NTNU går fra å skulle være best (på teknologi, that is..), til å skulle være størst. Bovim virker nærmest besatt av å bli større og større og større, uten å tenke på en allerede haltende kvalitet.. 

 

Jeg hadde visst mange meninger om fusjonen

 

Da forstår jeg, ikke lett å prøve å finne ut på nett, det er så kryptisk skrevet

 

Har lest at mange må bruke 1-2 år lengre på studiene pga studentfrivilligheten. Er ikke helt oppdatert på hva slags foreninger som er populært å delta i og hvor tidkrevende det er. Har fått med meg Uka og diverse dans, musikk og idrettslinjer men utover det visste jeg ikke at det tok så mye tid at man satset på å utsette og å ta opp.

 

Enig i at det er merkelig at de trekker inn de to andre ja, lurer på hvordan det tiltaket startet. Det er jo en unaturlig fusjon egentlig. Men hadde NTNU dårlige læringskrefter for ikke lenge siden? Jeg har hatt inntrykk av at alle foreleserne er professorer og er gode i sitt fag. Hva slags problemer var det ang. kvalitet? Dårlige resultater?

Det med Dragvoll og NTH har jeg også hørt. Virker som om de gamle NTH'erne har et ganske nedlatende syn på humaniora. Har du noen teori på hvorfor de føler så sterkt rundt dette?

 

Dette virker absolutt som om et forsøk på å bli større og større. Det er vel noe med å kunne reklamere for mange studenter og mange ulike retninger og fagfelt.

Anonymous poster hash: 312de...965

[AnonymBruker]

Hvilke da mener du? Jeg går selv på Gløs, men ikke siv.ing, og de fagene som ikke er siv.ing-fag har ikke samme opplegg, med unntak av MA- og ST-fag...

De andre linjene som ikke er sivilingeniør.

Ja, man har mange av de samme emnene, men ikke bare. Da hadde jo alle blitt sivilingeniører.

Jeg snakker om de som tar bachelor + ev. master i biologi, fysikk, matematikk, informatikk, geologi og kjemi. De fleste av emnene på gløshaugen har kont. De på dragvoll har ikke.

 

Når folk snakker om NTNU Gløshaugen, så er det alltid bare siv.ing som blir nevnt. Virker som folk kun tenker på de som går sivilingeniør og at det er de som er i fokus, men det er faktisk en del andre linjer på gløs også. Derfor jeg påpekte det

Anonymous poster hash: c9fa7...df8

[Ginny]

 

De andre linjene som ikke er sivilingeniør.

Ja, man har mange av de samme emnene, men ikke bare. Da hadde jo alle blitt sivilingeniører.

Jeg snakker om de som tar bachelor + ev. master i biologi, fysikk, matematikk, informatikk, geologi og kjemi. De fleste av emnene på gløshaugen har kont. De på dragvoll har ikke.

 

Når folk snakker om NTNU Gløshaugen, så er det alltid bare siv.ing som blir nevnt. Virker som folk kun tenker på de som går sivilingeniør og at det er de som er i fokus, men det er faktisk en del andre linjer på gløs også. Derfor jeg påpekte det

Anonymous poster hash: c9fa7...df8

 

Jeg er fullstendig enig med deg i at det er for mye fokus på siv.ing, men de fleste emnene på Gløs har fremdeles ikke kont i tradisjonell forstand. Den konten det menes med da er den i August, og den er det bare siv.ing-fag + MA/ST-fag som har. De andre fagene, som alle biologi, kjemi, informatikk-fagene, har ordinær eksamen to ganger i året, ved slutten av høst- og vårsemesteret. Dette er likt for de aller fleste fagene som ikke er siv.ing, enten det er på Dragvoll eller Gløs. Dette er forskjellig fra den konten som er i august, som man bare får ta hvis man har strøket/levert blankt på ordinær eksamen. 

[fullførsetningen]

Mitt inntrykk er at det kan være både og. De eksperimenterer mer med oppgaver på konteeksamen for å teste ut oppgaver. Så noen ganger er det for enkelt, andre ganger for vanskelig.

[AnonymBruker]

jeg tok konten til fysikk på uis og den var MYE vannskeligere enn vanlig eksamen. 80 % strøk på den. ( vanlig stryk prosent er 30 - 40 på det kurset ) 

Mange spurte fysikk professoren hvorfor og han sa at det var for å "ta" de som konter taktisk. Altså de som melder seg opp i for mange fag og ikke dukker opp til eksamen i noen av fagene for å heller ta den eksamen etter jul. Så han laget en eksamen som tilsa at du hadde lest fra august til februar. altså laget han en eksamen som var laget med hensyn på at du hadde hatt 3mnd lengre tid å lese på. 

 

Så hvordan en konte eksamen er varierer. Beste måten for deg å finne ut om du bør satse på en konte eller ikke er å snakke med noen som tok konten i det faget du tenker på. Det er de som best mulig kan gi den en ide om den eksamenen er vanskeligere, like vanskelig eller enklere enn den orginale eksamen. 

Beste er jo selvfølgelig å bestå den orginale eksamen da  

Anonymous poster hash: dacce...5a3

[Ginny]

 

Da forstår jeg, ikke lett å prøve å finne ut på nett, det er så kryptisk skrevet

 

Har lest at mange må bruke 1-2 år lengre på studiene pga studentfrivilligheten. Er ikke helt oppdatert på hva slags foreninger som er populært å delta i og hvor tidkrevende det er. Har fått med meg Uka og diverse dans, musikk og idrettslinjer men utover det visste jeg ikke at det tok så mye tid at man satset på å utsette og å ta opp.

 

Enig i at det er merkelig at de trekker inn de to andre ja, lurer på hvordan det tiltaket startet. Det er jo en unaturlig fusjon egentlig. Men hadde NTNU dårlige læringskrefter for ikke lenge siden? Jeg har hatt inntrykk av at alle foreleserne er professorer og er gode i sitt fag. Hva slags problemer var det ang. kvalitet? Dårlige resultater?

Det med Dragvoll og NTH har jeg også hørt. Virker som om de gamle NTH'erne har et ganske nedlatende syn på humaniora. Har du noen teori på hvorfor de føler så sterkt rundt dette?

 

Dette virker absolutt som om et forsøk på å bli større og større. Det er vel noe med å kunne reklamere for mange studenter og mange ulike retninger og fagfelt.

Anonymous poster hash: 312de...965

 

Det er gjerne ting som Samfundet, UKA og Isfit som tar en del tid over lengre tid, og eventuelle verv i f.eks linjeforeninger, NTNUI eller studenttinget som gjør at folk blir hengende etter. Deltidsjobb kan også være en grunn til det, eller f.eks sykdom. Som student har du skremmende få rettigheter når det gjelder sykdom, og det skal i grunn ikke mer til enn en dårlig dag på eksamensdagen så henger du etter. Dårlig dag på eksamen er vanskeligere å skulle forklare en eventuell arbeidsgiver enn å si at det var den høsten du var ukefunk  

 

Langt fra alle forelesere er professorer, og blandt de som faktisk er professor er det mange av dem som aldri burde undervist i det hele tatt. Jeg har hatt alt fra stipendiater til professorer som forelsere, noen av dem veldig flinke og engasjerte, mens andre ser ut til å hate hele opplegget. For et par år siden ble det stort oppstyr fordi noen brukte konteeksamen som ordinær eksamen, på en eksamen hvor man kunne ha med hjelpemidler. Så for de som hadde skrevet ut LF for denne eksamenen ble det jo fryktelig enkelt. I tillegg lå denne eksamenen ute bare en liten stund, og det var derfor ikke alle som hadde fått skrevet den ut. Så gjorde de akkurat det samme året etter eller noe, det ble hvertfall et veldig styr  

 

Det med å opprette nye fag var det en stor sak om for noen år siden, noe om at hvis ikke kvaliteten ble bedre på eksisterende fag så fikk de ikke lov til å opprette nye. Jeg kjenner ikke detaljene, da jeg var en forholdsvis fersk student på det tidspunktet og var mest opptatt av øl, og de fiksa jo opp i problemene som var. Men i forbindelse med kvalitet går det jo litt på f.eks øvingsopplegget, lab, HMS, forelesere, eksamen, strykprosent osv.. Mange faktorer som spiller inn  

 

Det er ikke bare gamle NTH som "hater" Dragvoll. Det er ikke all verden igjen av det som engang var NTH, men det er en ganske inngrodd greie med Gløs at alle der hater dragvoll Utdanningsforløpene er ganske forskjellig der, gløsinger er generelt mest glad i ting som kan måles fysisk, mens humaniora har en del fag som innebærer følelser. For en gløsing er det veldig vanskelig å ta på alvor et fagfelt som baserer seg på "jeg føler, jeg tror og jeg mener", når du er strengt opplært i å sammenligne verdier uten å føle noe  

Og jeg er ikke bedre selv, de fagene jeg har tatt på dragvoll har vært veldig rare. De dragvollingene jeg har bodd med har og hatt type en forelesning i uka og kanskje et seminar, mens jeg har hatt fult kjør fra morgen til kveld hver eneste dag, da bare med obligatorisk undervisning. Det er forskjell på prioriteringene på Gløs og Dragvoll, ting er lagt opp forskjellig og gløsinger er ofte sære, sære mennesker som er litt for glade i datamaskinen sin. Men alle kjenner jo trivelige dragvollinger, så det sitter ikke så veldig dypt  

 

Når det er sagt så er det veldig mye viktig som kommer fra humaniora, det er bare større grad av "tullefag" som ikke gir folk arbeid videre.. 

[AnonymBruker]

Det er gjerne ting som Samfundet, UKA og Isfit som tar en del tid over lengre tid, og eventuelle verv i f.eks linjeforeninger, NTNUI eller studenttinget som gjør at folk blir hengende etter. Deltidsjobb kan også være en grunn til det, eller f.eks sykdom. Som student har du skremmende få rettigheter når det gjelder sykdom, og det skal i grunn ikke mer til enn en dårlig dag på eksamensdagen så henger du etter. Dårlig dag på eksamen er vanskeligere å skulle forklare en eventuell arbeidsgiver enn å si at det var den høsten du var ukefunk

 

Langt fra alle forelesere er professorer, og blandt de som faktisk er professor er det mange av dem som aldri burde undervist i det hele tatt. Jeg har hatt alt fra stipendiater til professorer som forelsere, noen av dem veldig flinke og engasjerte, mens andre ser ut til å hate hele opplegget. For et par år siden ble det stort oppstyr fordi noen brukte konteeksamen som ordinær eksamen, på en eksamen hvor man kunne ha med hjelpemidler. Så for de som hadde skrevet ut LF for denne eksamenen ble det jo fryktelig enkelt. I tillegg lå denne eksamenen ute bare en liten stund, og det var derfor ikke alle som hadde fått skrevet den ut. Så gjorde de akkurat det samme året etter eller noe, det ble hvertfall et veldig styr

 

Det med å opprette nye fag var det en stor sak om for noen år siden, noe om at hvis ikke kvaliteten ble bedre på eksisterende fag så fikk de ikke lov til å opprette nye. Jeg kjenner ikke detaljene, da jeg var en forholdsvis fersk student på det tidspunktet og var mest opptatt av øl, og de fiksa jo opp i problemene som var. Men i forbindelse med kvalitet går det jo litt på f.eks øvingsopplegget, lab, HMS, forelesere, eksamen, strykprosent osv.. Mange faktorer som spiller inn

 

Det er ikke bare gamle NTH som "hater" Dragvoll. Det er ikke all verden igjen av det som engang var NTH, men det er en ganske inngrodd greie med Gløs at alle der hater dragvoll Utdanningsforløpene er ganske forskjellig der, gløsinger er generelt mest glad i ting som kan måles fysisk, mens humaniora har en del fag som innebærer følelser. For en gløsing er det veldig vanskelig å ta på alvor et fagfelt som baserer seg på "jeg føler, jeg tror og jeg mener", når du er strengt opplært i å sammenligne verdier uten å føle noe

Og jeg er ikke bedre selv, de fagene jeg har tatt på dragvoll har vært veldig rare. De dragvollingene jeg har bodd med har og hatt type en forelesning i uka og kanskje et seminar, mens jeg har hatt fult kjør fra morgen til kveld hver eneste dag, da bare med obligatorisk undervisning. Det er forskjell på prioriteringene på Gløs og Dragvoll, ting er lagt opp forskjellig og gløsinger er ofte sære, sære mennesker som er litt for glade i datamaskinen sin. Men alle kjenner jo trivelige dragvollinger, så det sitter ikke så veldig dypt

 

Når det er sagt så er det veldig mye viktig som kommer fra humaniora, det er bare større grad av "tullefag" som ikke gir folk arbeid videre.. 

 

Mange interessante tanker du har Takker for svar. Står det på vitnemålet om man har tatt konte eller ordinær eksamen? F.eks "høst 15 ordinær" eller "høst 15 utsatt"? Er det som på vgs-vitnemålet at det står semester ved siden av faget og karakteren?

Anonymous poster hash: 312de...965

[AnonymBruker]

Mange interessante tanker du har Takker for svar. Står det på vitnemålet om man har tatt konte eller ordinær eksamen? F.eks "høst 15 ordinær" eller "høst 15 utsatt"? Er det som på vgs-vitnemålet at det står semester ved siden av faget og karakteren?

Anonymous poster hash: 312de...965

Ja, det står årstall og semester, for eksempel Vår 2015, Høst 2015 eller Sommer 2015. Det står ikke utsatt eller ordinær bak, men sommer-semesteret tilsvarer konte-eksamener.

Anonymous poster hash: 748db...515