Bør jeg invitere broren min i dåpen?

[AnonymBruker]

Jeg har flere halvsøsken, to søstre og en bror. De er mye eldre enn meg, så jeg har aldri bodd sammen med dem. Anser meg derfor som enebarn. Kontakten har vært varierende hele tiden, men jeg har aldri hatt et nært forhold til noen av dem. Aldri feiret høytiden sammen, aldri dratt på ferie eller turer sammen. Spesielt broren min har jeg vel kun truffet i store familiesammenkomster som begravelser, bryllup, konfirmasjon og dåp, også til hans egne barn. Da har jeg alltid vært så ung at jeg har blitt invitert med foreldrene mine.

 

Nå som jeg planlegger dåp for mitt eget barn, er jeg usikker på hvem jeg skal invitere. Søstrene mine har vært mer ivrig på kontakt enn broren min, selv om ikke det har vært spesielt mye. Jeg føler uansett at jeg kjenner dem bedre. Broren min har jeg ikke sett eller snakket med på tre år. Vi bor langt fra hverandre.

 

Jeg vet at resten av familien, også han, kommer til å regne med å bli invitert. Det er tross alt snakk om søsken. Men jeg er usikker. Det føles rart å ha noen der som egentlig er som en fremmed, spesielt siden vi ønsker et lite og intimt selskap hjemme. Hva tenker dere? Jeg vil jo ikke såre noen.

Anonymous poster hash: 8935e...d23

[Anim92]

Ville bedt Se på det som en anledning til å vise et ekstra intiativ til å bli bedre kjent, så har han valget om å benytte sjansen:)

[Tøytigern]

Ja.

[AnonymBruker]

Be han

Anonymous poster hash: 65022...f87

[Sirah]

Jeg hadde bedt han

[Dovenpeis]

Ja, selvsagt. Blodsbånd er viktig.

[Gjest Blomsterert]

Ville bedt Se på det som en anledning til å vise et ekstra intiativ til å bli bedre kjent, så har han valget om å benytte sjansen:)

Tenkte nøyaktig det samme: -)

[AnonymBruker]

Ser det er et klart flertall for å be, og jeg heller vel mest mot det selv også. Samtidig vil jo ikke dette (etter all sannsynlighet) være en person som kommer til å være tilstede for barnet mitt senere. Vi har aldri hatt noen tradisjon for å gi hverandre gaver til jul og bursdager eller å besøke hverandre, altså null kontakt. Jeg har prøvd å snakke med dem tidligere om at det hadde vært hyggelig å bli invitert med på disse søskenturene til Syden og lignende, men fikk da til svar at siden jeg var så ung og ikke hadde barn, var det ikke naturlig å invitere meg med. Er vel kanskje det som gjør hele dilemmaet ang. dåpen litt sårt. Men kanskje det vil endre seg nå som jeg er mer i samme livssituasjon.

Anonymous poster hash: 8935e...d23

[AnonymBruker]

Gjør det du føler er best for deg. Ikke sikkert jeg hadde kommet til å invitert han om det var meg som hadde dilemmaet...

Anonymous poster hash: d5ee2...e45

[AnonymBruker]

 

Gjør det du føler er best for deg. Ikke sikkert jeg hadde kommet til å invitert han om det var meg som hadde dilemmaet...

Anonymous poster hash: d5ee2...e45

Føles både galt og riktig å invitere, på en måte, så det er vanskelig. På den ene siden er det jo mitt eget kjøtt og blod, men han er likevel en fremmed...Huff, jeg er så usikker

Anonymous poster hash: 8935e...d23

[AnonymBruker]

 

Føles både galt og riktig å invitere, på en måte, så det er vanskelig. På den ene siden er det jo mitt eget kjøtt og blod, men han er likevel en fremmed...Huff, jeg er så usikker

Anonymous poster hash: 8935e...d23

 

Be han, så slipper du han og kanskje resten av familien blir fornærma og slipper du masse drama.

Velger han og ikke å komme, er det han sitt valg-du har værtfall det på tørre.

 

Og uansett så koster vel ikke særlig mye med å ha en ekstra person i selskapet Regner med at han klarer å oppføre seg på en voksen og ordenli måte

Anonymous poster hash: 65022...f87

[AnonymBruker]

Føles både galt og riktig å invitere, på en måte, så det er vanskelig. På den ene siden er det jo mitt eget kjøtt og blod, men han er likevel en fremmed...Huff, jeg er så usikker Anonymous poster hash: 8935e...d23

Og han vil jo for alltid forbli en fremmed om dere nå skal slutte med å sees i familiesammenkomster (hvor dere hittil har møttes). Inviter han.

Anonymous poster hash: d26a8...03a

[AnonymBruker]

Jeg syns det er rimelig spesielt å ikke invitere, og at man da bør ha en veldig god grunn. Det er jo i slike settinger som en dåp, at man treffer familiemedlemmer man ikke ser så ofte. Hvordan hadde du reagert hvis han fikk et barn til nå, og inviterte søstrene, men ikke deg?

Anonymous poster hash: 6d67a...8f6

[AnonymBruker]

Jeg syns det er rimelig spesielt å ikke invitere, og at man da bør ha en veldig god grunn. Det er jo i slike settinger som en dåp, at man treffer familiemedlemmer man ikke ser så ofte. Hvordan hadde du reagert hvis han fikk et barn til nå, og inviterte søstrene, men ikke deg?

Anonymous poster hash: 6d67a...8f6

Helt ærlig, så hadde jeg ikke regnet med å bli invitert om det var motsatt. Han har også hatt større familietilsetninger (type 40-årsdag) med hele familien, foruten meg, tilstede. Grunnen til at jeg har vært invitert tidligere er at jeg har vært så liten at jeg har kommet i følge med foreldrene mine. Jeg har aldri blitt invitert alene eller sammen med partner før for eksempel.

 

Grunnen til at jeg er usikker på om jeg bør invitere, er at jeg ser på dåpen som barnet mitt sin store dag, ikke familien forøvrig. Synes derfor det er rart å invitere noen som sannsynligvis ikke vil stille opp for barnet i ettertid. Sitter med invitasjonene nå, så for å unngå ytterligere splid i familien, så kommer jeg til å invitere ham.

Anonymous poster hash: 8935e...d23

[AnonymBruker]

Hvis han ikke har bedt deg tidligere, kunne jeg vært mer tilbøyelig til å ikke be ham...

Anonymous poster hash: 6d67a...8f6

[AnonymBruker]

Ja, selvsagt. Blodsbånd er viktig.

Hvorfor det nøyaktig? Selv om man deler gener betyr det ikke at det er noe hellig. Mange har ingen kontakt med biologiske familiemedlemmer, og skaper sin egen "familie" med nære venner som de har valgt selv framfor noen man deler samme blod med.

Jeg ville ikke invitert, eller vi var i en lignende situasjon når vårt barn skulle døpes. Biologisk sett har samboer ekstremt stor familie og jeg har veldig liten, og dåpen var en en intim feiring med våre nærmeste. De som er en del av livet vårt og som vi har kontakt med. Samboer inviterte ikke de fleste av sine søsken da de ikke har noe kontakt med han og de hadde heller aldri møtt barnet vårt.

Anonymous poster hash: e0e9d...00e

[AnonymBruker]

Har også en del halvsøsken, på begge sider. De på ene siden har jeg nesten ingen kontakt med og vi inviterer ikke hverandre. De på andre siden har jeg møtt jevnlig og ofte og vi inviterer hverandre til alt.

Nå virker det som om du har nesten lik kontakt med alle søsknene, så der hadde jeg invitert alle eller ingen.

Anonymous poster hash: c7f0b...c5d