Si ifra?

[AnonymBruker]

Det er vel egentlig ikke lov for meg å reagere på dette, da jeg ikke har barn selv, men jeg gjør nå det - og derfor spør jeg her; Hva ville dere gjort i min situasjon?

 

Jeg har en kollega som er "alene" med to barn. Jeg skriver "alene" fordi hun bor sammen med en mann som hun kaller for samboeren sin, men som hun NEKTER å involvere offisielt i noe som helst (han får feks ikke eie deler av huset de bor i, men må betale mat, husleie, 50 % av kommunale avgifter, strøm etc). Hva de to gjør og ikke gjør er forsåvidt likegyldig - det er unga jeg reagerer på. Den minste av dem startet nemlig på skolen i høst - og hen er en veldig liten førsteklassing med bursdag helt på slutten av året. For at det ikke skal bli så mye styr for mamma må dette knøttet dog ta ungdomsskolebussen hjem i tretida, og gå de siste tre km hjem i håp om at storesøsknet er hjemme og kan passe på hen. Mammaen kommer hjem ca halv fem, så det er mer enn en time at disse to - eller bare den minste, er alene. Den eldste er riktignok sjuendeklassing så jeg har ikke noe problem med det når de er sammen, men det er jo "urettferdig" mot hen også at det aldri er mulig å være med venner hjem fordi det kommer et småsøsken hjem som må passes på.

 

Det er som sagt mulig at det er jeg som er hysterisk, som reagerer på at en femåring skal ta bussen hjem sammen med masse tenåringer og være alene mer enn en time.. men hva tenker dere?

Anonymous poster hash: 5f188...276

[Gjest Franke Ann]

I og med at det første du gjør er å legge ut om hvilke ordninger hun har med "samboeren", på tross av at du mener det er "likegyldig", får jeg inntrykk av at du forsøker å lage en kontekst som setter henne i et dårlig lys, før vi da skal svare på det som "egentlig" er spørsmålet ditt. Så beklager, men jeg kjøper rett og slett ikke den at du er opptatt av hennes barns ve og vel. Jeg tror du er ute etter å ta denne dama på en eller annen måte, og at du er villig til å bruke ungene hennes som våpen for å oppnå dette. Mitt tips blir derfor at du holder deg langt unna ting du ikke har noe med.

Endret 25. oktober 2015 av obstanazi

[ops2]

Jeg er i utgangspunktet enig i at det er tidlig for 5-åring som skal passe på å gå av på rett sted og gå hjem i tre kilometer. Hen er nok vant til å omgås eldre barn, siden hen har et søsken i sjuende klasse. Tre kilometer er langt. Jeg gikk like langt hjem fra skolen, men jeg startet på skolen som 7-åring. Vi hentet og gikk med min første, hele første året. I andre klasse begynte han å gå hjem selv. Han var maks en halv time alene hjemme i andre klasse, siden han ikke hadde eldre søsken. Jeg vet ikke hvor lang skoleveien er her heller, men tror den er 1,5 - 2 km.

 

Det er ikke mange år siden "nøkkelbarn" var helt vanlig, og at ingen ville ha reagert på det. http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/257141

 

For en del år siden var det helt godtatt at eldre søsken passet de yngste. Den eldste kan ha det som en fast plikt og få lommepenger. På ungdomsskolen har de mer enn nok lekser til at de må være hjemme en time, og etter middag kan vel storesøskenet ha fri. 

 

Du virker ganske fordømmende siden du kunne startet tråden din "Min kollegas minste barn startet skole i høst og hen er en veldig liten førsteklassing..." uten å si noe om samboeren. Samboer eller ikke, hvis moren ikke vil gå ned til deltid så blir det slik som dette. Hun kunne ha jobbet redusert ihvertfall i vinter slik at barnet slapp skoleveien alene, rakk å fylle 6 år, og kunne begynne å gå hjem når det ble vår. Det hadde vært mitt valg. Men er hjemveien veldig trygg og 5-åringen er moden, det vet ikke du noe om.