Om ditt barn ville at du skulle ha slått opp med din nye kjæreste

[AnonymBruker]

Hadde du gjort det ?

Anonymous poster hash: 88385...291

[Surriball]

Nei. Det kommer vel an på grunnen til at barnet ønsker det, men barn får ikke styre mitt kjærlighetsliv sånn i utgangspunktet. Hvis kjæresten er normal, snill og grei ser jeg ingen grunn til at man ikke kan ta tiden til hjelp og la barn og mann bli kjent.

[AnonymBruker]

Ja, hvis vi hadde prøvd å få det til, men barnet rett og slett ikke liker/går overens med vedkommende så gjør jeg det. Barnet er viktigst.

Anonymous poster hash: 1fd71...08d

[peppermyntete]

Nå har ikke jeg barn selv, men jeg har hatt en fæl stemor. Så jeg ville absolutt lyttet til barnet og funnet ut hvorfor det ikke likte kjæresten.

[Cashbah]

Hvis barnet må bo med kjæresten, synes jeg det skal ha noe å si i saken.

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg barn selv, men jeg har hatt en fæl stemor. Så jeg ville absolutt lyttet til barnet og funnet ut hvorfor det ikke likte kjæresten.

Dette!!!

 

Fikk selv en grusom stefar brått og brutalt inn i livet mitt. Er nå godt voksen, men må innrømme at min mors valg har preget livet mitt i sterk grad på en negativ måte. Jeg er svært skeptisk når det kommer til å skulle velge ny mann og eventuelt stefar for barnet mitt. Skrekken for at dette ikke nødvendigvis vil telle positivt for barnet gjør at jeg heller velger å avstå.

Anonymous poster hash: 1804d...105

[GammelKaktus]

Ja, det hadde jeg. Kunne aldri vært sammen med en som ikke hadde kjemi med barnet mitt. Hensynet til sønnen min kommer foran alt annet.

[Valetta]

Det kommer jo veldig ann å hva som ligger til grunn. Det er mange barn som "nekter" å ta en ny mann/dame inn i livet sitt fordi det fortsatt er sårt etter skilsmisse o.l. Da må man jo bare ta tiden til hjelp, la barnet få rom til å sørge og omstille seg. Det er veldig individuelt hvor lang tid dette tar. Er den nye typen/dama ikke interessert i å bli kjent med barna, lite hensynsfull osv, så ville jeg jo absolutt ha vurdert om dette er noe å satse på selv om selve kjærsteforholdet er bra. Nå ville jeg i utgangspunktet ikke blitt sammen med noen som ikke likte barn osv, men desverre så er det jo ting som kan komme opp etterhvert. Jeg ville helt klart valgt barna da, om den nye ikke var i stand til å tilpasse seg en stefarrolle.

[AnonymBruker]

Nei. Det kommer vel an på grunnen til at barnet ønsker det, men barn får ikke styre mitt kjærlighetsliv sånn i utgangspunktet. Hvis kjæresten er normal, snill og grei ser jeg ingen grunn til at man ikke kan ta tiden til hjelp og la barn og mann bli kjent.

 

Så du driter i ditt barns ønsker. ?

Anonymous poster hash: 88385...291

[AnonymBruker]

Jeg skulle ønske min far kunne hørt på oss søsknene da vi var små. Nå har det gått over 20 år, og stemor er like usympatisk. Livet vårt hadde vært bedre om hun aldri hadde kommet inn i det. Hun har blant annet ødelagt vårt forhold til far. 

Anonymous poster hash: aafe2...fec

[AnonymBruker]

Hadde du gjort det ?

Anonymous poster hash: 88385...291

Absolutt.

Barnet går foran alt.

Anonymous poster hash: 2084b...50a

[AnonymBruker]

Så du driter i ditt barns ønsker. ?

Anonymous poster hash: 88385...291

"Driter"...?

😁😱😠

Anonymous poster hash: 2084b...50a

[AnonymBruker]

 

Jeg skulle ønske min far kunne hørt på oss søsknene da vi var små. Nå har det gått over 20 år, og stemor er like usympatisk. Livet vårt hadde vært bedre om hun aldri hadde kommet inn i det. Hun har blant annet ødelagt vårt forhold til far. 

Anonymous poster hash: aafe2...fec

 

Det er vel strengt tatt din far som har ødelagt forholdet deres. Min far er også sammen med ei heks, men han har en egen hjerne han kan tenke med selv. 

 

TS, jeg hadde hørt på barnet, og mest sannsynlig gjort det slutt, ja. Med mindre det var helt tullete grunner som at mamma ikke får lov til å ha kjæreste.

Anonymous poster hash: 77190...4c2

[Surriball]

Så du driter i ditt barns ønsker. ?

Anonymous poster hash: 88385...291

Kommer helt an på grunnen. Jeg hadde lyttet til barnet, og vurdert situasjonen. Hvis det var "mamma skal ikke ha annen enn pappaen min" eller "jeg vil bestemme hvem mamma skal være sammen med" eller sjalusi hadde jeg ikke slått opp pga det. Kjærlighetslivet til voksne er ikke barnas sak, så lenge det foregår på en ordentlig, hensynsfull måte. Ville ikke rushet inn i noe, men barna kan ikke styre alle aspekter av livet.

[Calleia]

Kommer helt an på grunnen. Jeg hadde lyttet til barnet, og vurdert situasjonen. Hvis det var "mamma skal ikke ha annen enn pappaen min" eller "jeg vil bestemme hvem mamma skal være sammen med" eller sjalusi hadde jeg ikke slått opp pga det. Kjærlighetslivet til voksne er ikke barnas sak, så lenge det foregår på en ordentlig, hensynsfull måte. Ville ikke rushet inn i noe, men barna kan ikke styre alle aspekter av livet.

Signerer! Helt enig!

[AnonymBruker]

Nei, ikke viss vi bor fra hverandre tror jeg. Men hadde vi bodd sammen, hadde barnet mitt fått bestemme at han skulle ut.

Anonymous poster hash: d9aee...79d

[AnonymBruker]

Barn kan ha mange motiver for sånt. Hvem har vel ikke komt i situasjon når forholdet blir varmt at ungen slår seg vrang?

 

Unger skal ikke bestemme over foreldre

Anonymous poster hash: a18d9...e9d

[AnonymBruker]

Er vel mange ting som spiller inn her tenker jeg. Hvis man ser at kjæresten har en kjølig tone med barnet, og rett og slett er litt ekkel mot barnet så er vel saken enkel. Da flytter man i alle fall ikke sammen, men treffer kjæresten uten at barnet er med. Også tror jeg det er lurt å ta tiden til hjelp, og introdusere sakte. Men hvis barnet/barna er store (i slutten av tenårene f.eks) synes jeg det ville være dumt å ødelegge et ellers kanskje godt forhold (da regner jeg selvsagt med at barna og kjæresten har en grei tone). Ingen vil vel være alene resten av livet, og man skal ha det godt selv om man har barn også. Men som sagt, har barnet og kjæresten en dårlig kjemi - så har man det ikke godt selv heller.

Anonymous poster hash: 8f941...e14