Nysgjerrig på hvorfor det er så stor forskjell...

[lille_fiol]

Jeg og kjæresten er så nysgjerrig hvordan enkelte unge (da tenker jeg fra ca(20-25) åringer har råd til bolig og andre dyr ting.

Jeg selv tror det handler om at enkelte er utrolig flinke til å spare, og noen har foreldre som kan være kausjonister når man f.eks kjøper en bolig, eller kan hjelpe til med å ta opp lån..?

 

Jeg og kjæresten min er i midten av tyveårene, jeg har fond og et beskjedent beløp på BSU kontoen min, men bortsett fra det har jeg ingenting annet enn det jeg bruker til mat,husleie og for å leve av.

 

Traff nettopp en venninne av en venninne, og hun har kjøpt seg ny bil,i tillegg til større leilighet/hus. Hvordan har folk råd til dette?

 

Jeg hadde aldri hatt råd til den nyeste elbilen på markedet, og heller ikke en fin leilighet med masse fine og dyre møbler i.

 

Føler nesten at vi må skjerpe oss litt.. plutselig virker ikke møblene fra ikea og den gamle leiligheten så "grei" lengre. Trodde det var det de fleste studenter hadde råd til, men folk har  dyre møbler,husleier eller ja HUS og BIL! Hun som har hus og bil bor sammen med en samboer da, så de deler jo på kostnadene, men hun er jo student....

 

Føler noen av dere at det er utrolig store forskjeller i levestandard og boforhold i denne alderen?

De venninnene jeg har som har kjøpt seg bil eller leilighet er folk som er ferdig med utdannelsen og har fått jobb med ganske grei lønn..

[Cashbah]

Jeg har det ganske fint hos meg. Delvis fordi jeg jobber utrolig mye og er flink til å spare. Jeg bruker ikke mye penger på klær, sko, mat osv., prioriterer heller å ha det pent i hjemmet. Og delvis fordi jeg er flink til å dra på loppemarkeder, bruktbutikker og søker mye etter ting fra Finn. Jeg gjør også dette samtidig som jeg klarer å spare mye til ny leilighet. Jeg er absolutt ikke rik, men det handler om prioriteringer.

[Sugar&Spice]

Prioriteringer, rett og slett.

Jeg prioriterer å sette pengene inn på sparekonto. Venninnen min prioriterer å drikke, shoppe og spise de bort!

Gjett hvem som klager over lite sparepenger.... Jo- hun. Prioriteringer prioriteriger prioriteringer. Rett og slett.

(Men! Du skal nok ikke se bort fra at noen av de med bil og hest osv som student, eeegentlig ikke har råd til det! Typ Luksusfellen, kredittkort, låne av foreldre etc.)

[AnonymBruker]

Nå er jeg bare 22, men har ikke sjans til å kjøpe noe enda, tror det handler om mer enn bare å være flink til å spare. Fordi jeg er ekstremt flink til å spare, bruker ikke noe penger på meg selv så og si, utenom sminke. Bruker first price shampo og balsam liksom... Kjøper bare klær/sko når jeg virkelig må, for eksempel gummistøvler som har store hull i seg, da trenger jeg nye. Til jul og bursdag ønsker jeg meg enten sminke eller ting jeg trenger til huset, og penger til sparing. Men likevel har jeg ikke mer enn rundt 100 000 på spar. Og øker ikke akkurst raskt når jeg er student heller, så kommer nok ikke til å kjøpt noe før jeg er nærmere 30

Bor også ganske billig, betaler 4500 for leie i måneden, med strøm og Internett inkludert. og diverse regninger, billigste mobilabonnement jeg kan ha, 300 kr for trening osv. Og i tillegg har jeg kjæledyr som så klart får det han trenger

Anonymous poster hash: cfaa7...174

[lille_fiol]

Ja, det er vel bare noe så enkelt som det.

Når jeg hadde jobb utenom studiene så sparte jeg 250 på bsu'en...men nå som jeg ikke har jobb lengre blir det ikke mye sparing.

[lille_fiol]

Men hvis jeg og kjæresten skulle kjøpt en leilighet til si ca. 2.5 millioner.. Hvor mye må man da ha i egenkapital? Er litt nysgjerrig på hva det egentlig ligger på,har jo sånn lånekalkulator på sr bank sine sider, men vet ikke hvor nøyaktige de er. Skjønner bare ikke at folk som må betale ned på lånet på sånn 10 000 kr i mnd enda klarer å leve helt fint og kjøpe god mat,ha husdyr og andre dyre utgifter i tillegg.

[Sugar&Spice]

Nå er jeg bare 22, men har ikke sjans til å kjøpe noe enda, tror det handler om mer enn bare å være flink til å spare. Fordi jeg er ekstremt flink til å spare, bruker ikke noe penger på meg selv så og si, utenom sminke. Bruker first price shampo og balsam liksom... Kjøper bare klær/sko når jeg virkelig må, for eksempel gummistøvler som har store hull i seg, da trenger jeg nye. Til jul og bursdag ønsker jeg meg enten sminke eller ting jeg trenger til huset, og penger til sparing. Men likevel har jeg ikke mer enn rundt 100 000 på spar. Og øker ikke akkurst raskt når jeg er student heller, så kommer nok ikke til å kjøpt noe før jeg er nærmere 30

Bor også ganske billig, betaler 4500 for leie i måneden, med strøm og Internett inkludert. og diverse regninger, billigste mobilabonnement jeg kan ha, 300 kr for trening osv. Og i tillegg har jeg kjæledyr som så klart får det han trenger

Anonymous poster hash: cfaa7...174

Jeg syns 100k på sparekonto er flott, jeg! Det er jo mye mer enn MANGE andre har.

Grunnen til at jeg sparer mye, er fordi jeg har mye penger. Fordi ved siden av studiene jobber jeg nesten 70%. Det blir det jo penger av. Jeg skjønner at ikke alle har muligheten til å jobbe like mye. Men man gjør det beste ut av sin situasjon, og så driter man i de andre.

Det er mange som er langt over 30 første gang de kjøper leilighet. Noen kjøper aldri. Noen kjøper raskt, prioriterer å jobbe og spare istedenfor å dra på byen eller shoppe. Folk er forskjellig. Gjør det DU føler er best for deg. Gjør det beste ut av din situasjon.

For hvis du gjør det beste ut av din situasjon, kan du prøve å drite i de andre.

Og igjen, 100k er dødsbra. Du er foran mange andre. En jeg kjenner blir 30 til våren. Hun har 500k i studielån, 40k i mastercardgjeld og 20k på BSU.

Fortsett den gode jobben, så blir det din tur også.

[AnonymBruker]

Det handler om hva du prioriterer :-) Jeg er student og har på to måneder spart 22 000! Det er ikke fordi jeg tjener veldig bra, men fordi jeg prioriterer riktig :-) Har nesten gjort det til en slags sport for å se hvor mye jeg har kunnet spare. Jeg har levd utrolig enkelt og rimelig. - Og har rett og slett hatt shoppestopp. Det er faktisk ingen menneskerett å shoppe hver måned, så det er helt greit.

 

Ei jeg studerer med snakker stadig om dårlig råd - som om hun ikke kan noe for dette. Hun shopper/kjøper drikke ute på byen hver uke for 500-2000 kr. Hun kjøper også dyrere mat. Jeg må himle litt med øynene av det... Jeg hadde selv også hatt dårlig råd hadde jeg hatt denne prioriteringen

 

Tror det aller viktigste er å være bevisst på å heller leve litt under evne enn over.

Anonymous poster hash: 3f2bd...7f9

[lille_fiol]

Nå er jeg bare 22, men har ikke sjans til å kjøpe noe enda, tror det handler om mer enn bare å være flink til å spare. Fordi jeg er ekstremt flink til å spare, bruker ikke noe penger på meg selv så og si, utenom sminke. Bruker first price shampo og balsam liksom... Kjøper bare klær/sko når jeg virkelig må, for eksempel gummistøvler som har store hull i seg, da trenger jeg nye. Til jul og bursdag ønsker jeg meg enten sminke eller ting jeg trenger til huset, og penger til sparing. Men likevel har jeg ikke mer enn rundt 100 000 på spar. Og øker ikke akkurst raskt når jeg er student heller, så kommer nok ikke til å kjøpt noe før jeg er nærmere 30

Bor også ganske billig, betaler 4500 for leie i måneden, med strøm og Internett inkludert. og diverse regninger, billigste mobilabonnement jeg kan ha, 300 kr for trening osv. Og i tillegg har jeg kjæledyr som så klart får det han trenger

Anonymous poster hash: cfaa7...174

Ikke mer en rundt 100 000!? Det er jo kjempebra! Jeg ligger på 33 000 og er eldre enn deg, så du bør være fornøyd med deg selv

[AnonymBruker]

Vi har et greit hjem, med det vi trenger. Men så sitter jeg daglig på finn gis bort sine sider. Der har vi fått utrolig mye fint. Alt fra krystallglass til nesten ny Miele vaskemaskin.

Jeg kjøper mye på 70 % av klær og andre husting. Følger med på tilbudsaviser hver uke og handler det som er billig når det er billigere. Fryser ned mat, har lager på andre husholdningsartikler, toalettpapir m.m. For å slippe å kjøpe dette dyrt, når det vi har er oppbrukt.

På den måten har vi et greit pent hjem, nye biler og hva mange vil betegne som en knalldyr bolig.

Det hele handler om å kunne stokke pengene slik at de strekker mest mulig til, og å finne alternativer til dyre butikker.

Anonymous poster hash: 49ab7...d8d

[AnonymBruker]

Både jeg og kjæresten har vært heldige og fått forskudd på arv etter at besteforeldre (dessverre) har gått bort. Jeg har også vært flink til å spare, til og med konfirmasjonspengene ble spart til bolig!

Dessuten har vi stabile og godt betalt jobber begge to etter endt utdannelse

Anonymous poster hash: a04c9...f4b

[AnonymBruker]

Jeg syns 100k på sparekonto er flott, jeg! Det er jo mye mer enn MANGE andre har.

Grunnen til at jeg sparer mye, er fordi jeg har mye penger. Fordi ved siden av studiene jobber jeg nesten 70%. Det blir det jo penger av. Jeg skjønner at ikke alle har muligheten til å jobbe like mye. Men man gjør det beste ut av sin situasjon, og så driter man i de andre.

Det er mange som er langt over 30 første gang de kjøper leilighet. Noen kjøper aldri. Noen kjøper raskt, prioriterer å jobbe og spare istedenfor å dra på byen eller shoppe. Folk er forskjellig. Gjør det DU føler er best for deg. Gjør det beste ut av din situasjon.

For hvis du gjør det beste ut av din situasjon, kan du prøve å drite i de andre.

Og igjen, 100k er dødsbra. Du er foran mange andre. En jeg kjenner blir 30 til våren. Hun har 500k i studielån, 40k i mastercardgjeld og 20k på BSU.

Fortsett den gode jobben, så blir det din tur også.

Jeg sliter med kronisk sykdom så klarer ikke jobbe ved siden av studiene, og før jeg ble student gikk jeg på aap og fikk 10 000 i måneden, så sånn sett er det jo bra å ha spart 100 000. Men føler det er så langt igjen til bolig har en venninne på samme alder med over 500 000 på spar, og hun jobber ikke ved siden av studiene, er ute og fester minst 2 ganger i uken og bruker mellom 1-2 tusen på drikke, mat og taxi hver gang hun er ute :0 skjønner ikke hvor hun får alle pengene fra... Tror jeg bar vært ute kanskje 4 ganger i hele 2015 og har en sprit flaske som jeg heller så mye jeg skal ha for kvelden, og pleier å blande med saft bare. Så da koster det ikke mye for drikke den sjeldne gangen jeg er ute heller

Men jaja, er ikke annet enn å forsette å spare og en dag kunne kjøpe bolig ^^ takk for koselig svar forresten!

Anonymous poster hash: cfaa7...174

[AnonymBruker]

Vi er i slutten av tjueårene, ble sammen for 12 år siden (på VGS). Allerede da sparte vi begge i BSU, ingen av oss hadde rørt konfirmasjonspengene, og vi sparte begge to hver mnd (da sparte jeg 5000 per mnd). Vi jobbet begge ved siden av skolen, jeg jobbet mye. Alle helger, alle ferier, og 2-4 kvelder i uka.

Da vi flyttet sammen etter VGS leide vi en relativt beskjeden leilighet, til 5000 kr mnd. Strøm utenom. Selv da vi var studenter klarte vi derfor å spare hver mnd, fordi vi begge jobbet ved siden av studiene og hadde lave kostnader.

Når vi var ferdig med studiene hadde vi absolutt råd til å kjøpe noe billig eller leie dyrere, men valgte å bo i den lille "drittleiligheten" i noen år til for å rett og slett spare mest mulig. De årene fikk vi spart mye! Vi hadde rundt 50 000 utbetalt per mnd, men kun 15000 totalt i kostnader. Resten ble spart.

Man kan fint klare å spare om man er litt nøye med pengene, ikke unner seg absolutt alt her i verden, og det er enda lettere om man er to (det skal jeg ikke legge skjul på).

I dag har vi to biler uten lån, og bor i enebolig vi betaler ned så mye som mulig på. Jeg kjenner mange på vår alder som ikke er i nærheten av å ha råd til å eie noe eget, selv om de ikke har dårlig lønn. Vi tjener ikke spesielt godt, men har alt vi trenger.

Vi unner oss ting vi også, vi tar byturer og går ut og spiser av og til, har vært på noen få ferieturer osv, men vi sparer til det, og er nøye med å overholde budsjettet vårt.

Anonymous poster hash: 8042c...01c

[Surriball]

Samboer og jeg sparte. Vi sparte en god del av det vi tjente på sommerjobbene våre som studenter, og da vi var ferdigutdannet og begynte å jobbe leide vi relativt billig (8500 kr i måneden) langt fra sentrum. Vi økte forbruket vårt litt, men bare noen tusenlapper ekstra i måneden i forhold til hvordan vi levde som studenter. Vi kjøpte en billig bil som var gammel, men i god stand, og fikk lav forsikring og årsavgift. Tilsammen satt vi igjen med en god del siden vi hadde to inntekter, men i praksis levde på én. Dette sparte vi og det ble til egenkapital. Banken ble så imponert over hvor mye vi sparte på kort tid at vi fikk lov å låne over 85% av boligens pris. Slik fikk vi råd til å kjøpe et rekkehus i byen, men ikke i sentrum. Vi har uansett ikke lyst til å bo i sentrum.

Vi fikk også en liten dæsj med arv, som vi brukte til å kjøpe en litt nyere bil uten å ta opp lån. Fortsatt ikke en helt ny, kul bil, men en brukbar en som er i grei stand. Huset er innredet med en blanding av brukte møbler kjøpt på Finn eller Fretex, litt Ikea, litt Bohus, osv. Vi handler ikke på de dyreste butikkene stort sett, men kan fleske til innimellom hvis det er noe vi har veldig lyst på. Huset er heller ikke helt nytt akkurat. Grei stand, men med behov for oppussing. Det tar vi over tid.

Jevnt over har vi prioritert, og prioriterer fortsatt, å spare og å tenke langsiktig. Det betyr ikke at vi ikke koser oss i hverdagen, men at vi har et relativt nøkternt forbruk. Det er viktigere for meg at huset mitt er i orden og at vi har råd til å gjøre ting med det, ha kjæledyr, ha friheten til å reise hvis det passer oss enn å spise mye ute, kjøpe alt interiør nytt, ha en fancy bil eller å ha nye klær hver måned.

[AnonymBruker]

Kan ta min "historie" her også:

 

Jeg har klart å kjøpe i ung alder delvis grunnet hardt arbeid, gode valg og delvis fordi jeg rett og slett er heldig. 

 

Mamma og pappa opprettet sparekonto til meg når jeg ble født, og denne var det omlag 300.000 på når jeg ble 18 og fikk tilgang til den. Rørte ikke disse pengene før boligkjøp. 

 

Fikk min første jobb når jeg var 16 år, og beholdt denne og fikk høyere stillingsprosent med årene og gjennom studietiden. Sparte mye av dette, selv om jeg definitvt kunne spart mer. 

 

Fikk også 200.000 av mor/far når jeg kjøpte leilighet. La inn ca. 570.000 i egenkapital på en leilighet til 1,9 millioner. Beholdt BSU-en min, som jeg har ca. 125.000 på idag, i tillegg til en sparekonto med ca. like mye (denne har jeg spart opp en del av beløpet på i etterkant).

 

Når jeg kjøpte valgte jeg også bevisst andelsleilighet, for å slippe dokumentavgift (siden jeg kommer til å flytte senere uansett, pga. jobb og ønske om å bo mer sentralt). Jobber også nesten 50% ved siden av studiene, selv om dette er hardt og krever en del prioritering. Har f.eks. veldig få venner fra uni, fordi jeg jobber så mye og sjelden har tid til fest og slikt. Det er veldig sårt, men jeg vet at jeg om få år vil få betaling for det, når jeg endelig kan jobbe 8-16 og prioritere venner og konserter og slikt, samtidig som jeg kan kjøpe "drømmeleiligheten" og slå meg til ro.

Anonymous poster hash: a67f9...fe2

[Sugar&Spice]

Jeg sliter med kronisk sykdom så klarer ikke jobbe ved siden av studiene, og før jeg ble student gikk jeg på aap og fikk 10 000 i måneden, så sånn sett er det jo bra å ha spart 100 000. Men føler det er så langt igjen til bolig har en venninne på samme alder med over 500 000 på spar, og hun jobber ikke ved siden av studiene, er ute og fester minst 2 ganger i uken og bruker mellom 1-2 tusen på drikke, mat og taxi hver gang hun er ute :0 skjønner ikke hvor hun får alle pengene fra... Tror jeg bar vært ute kanskje 4 ganger i hele 2015 og har en sprit flaske som jeg heller så mye jeg skal ha for kvelden, og pleier å blande med saft bare. Så da koster det ikke mye for drikke den sjeldne gangen jeg er ute heller

Men jaja, er ikke annet enn å forsette å spare og en dag kunne kjøpe bolig ^^ takk for koselig svar forresten!

Anonymous poster hash: cfaa7...174

 

Jeg skjønner at ikke alle har mulighet til å jobbe like mye. Gjør det beste ut av din situasjon. Sett pris på de 100 000 kr du har stående(de forrenter seg jo av seg selv også- egentlig ganske fint å tenke på!), som mange andre ikke har. Det føles eeevig langt igjen til boligkjøp, det føles sånn for meg også! Men tiden, den kommer til å gå uansett. Så spar det du klarer, og vips har det gått 5 år - og du er MYE nærmere boligdrømmen din enn i dag.

 

Jeg får heller ikke venninnen din sin økonomi til å stemme... Hun er student uten deltidsjobb? Og hun brukre så mye penger i måneden? Enten så minsker den sparekontoen på 500.000 kr hver måned, eller så får hun mye hjelp fra familien sin. Men det du gjør riktig da, er at du fokuserer på deg selv. Du tenker på din økonomi. Du drar sjelden ut, og når du gjør det så gjør du det billig. Du står på. DU kommer til å nå målet ditt. Jaja, det tar litt tid. Men det er jo mye penger det er snakk om også da.

 

TENK deg den følelsen vi får når vi kjøper egen leilighet med sparepengene våre. ÅH, jeg gleder meg SÅ til den følelsen - selv om den virker laaangt unna. Vi er der snart. Og vi er på vei. Og det er fokuset vi må holde!

[AnonymBruker]

Er 25 år nå, har eid hus i snart tre år. Jeg og mannen leide billig de første årene og sparte mest mulig ved siden av jobb/studier/siviltjeneste. Da vi hadde spart opp 350 000 kjøpte vi hus. Nå har vi nedbetalt ny bil i tillegg Men selv om vi tjener myye mer nå enn for et par år siden, sløser vi mye mer også Må skjerpe oss.

Anonymous poster hash: 3b591...42f

[AnonymBruker]

Men hvis jeg og kjæresten skulle kjøpt en leilighet til si ca. 2.5 millioner.. Hvor mye må man da ha i egenkapital? Er litt nysgjerrig på hva det egentlig ligger på,har jo sånn lånekalkulator på sr bank sine sider, men vet ikke hvor nøyaktige de er. Skjønner bare ikke at folk som må betale ned på lånet på sånn 10 000 kr i mnd enda klarer å leve helt fint og kjøpe god mat,ha husdyr og andre dyre utgifter i tillegg.

Du må ha 15% egenkapital, dvs 300 000 kr i egenkapital ved kjøp av bolig til 2,5 mill.

Dersom man ikke klarer 10 000 i boligutgifter i måneden som par, så har man svært lav inntekt.

Anonymous poster hash: 2748f...35e

[Marie90]

Det er jo som regel en kombinasjon av faktorer.

 

- Bidrag fra familie. Enten foreldre eller besteforeldre. Noen ganger er det arv etter dødsfall, noen ganger er det et lån, noen ganger er det kun i form av å stille som kausjonist.

- Par vs. singel. Har du en partner å kjøpe med, som har like god eller bedre råd enn deg, er det klart alt blir lettere. Da jeg kjøpte første bolig kjøpte jeg med søster - var singel, men det var slik vi kunne komme inn på markedet.

- Sparing. Du har mulighet til å tjene gode penger når du er ung og bor hjemme, om du jobber effektivt i ferier og/eller etter skolen og sparer det meste.

- Prioriteringer. Som regel må du prioritere kjedelig en periode for å kunne prioritere 'moro' senere.

- Ikke alt er så dyrt som du tror. Jeg har selv funnet ting under "Gis bort" som jeg har shinet opp og satt inn i en Frognerleilighet tror de fleste at jeg har brukt mye på møbler. Samme gjelder klær fra ebay om man er flink å kombinere.

 

For de jeg kjenner som "sitter godt i det" i ung alder (med noen få unntak) er det en kombinasjon av alle faktorene over.

Endret 25. oktober 2015 av Marie90

[lille_fiol]

Du må ha 15% egenkapital, dvs 300 000 kr i egenkapital ved kjøp av bolig til 2,5 mill.

Dersom man ikke klarer 10 000 i boligutgifter i måneden som par, så har man svært lav inntekt.

Anonymous poster hash: 2748f...35e

tenkte egentlig for en person