AnonymBruker Skrevet 24. oktober 2015 #1 Skrevet 24. oktober 2015 Sukk!! En litt oppgitt mor som skriver nå. Jeg ønsker sterkt at min datter skal gå på en aller annen form for fysisk aktivitet. Hun har prøvd det meste. Håndball,fotball,dansing,judo, turning, svømming. Dansing er vel det som "har holdt lengst", uten at det har vært det helt store engasjementet. De andre tingene har holdt et halvt til et år, så går hun lei. Nå går hun siste året på barneskolen og jeg føler at det begynner å "spøke litt" for hennes fritidsaktivitetskarriere. Jeg er langt i fra en sånn mor som presser barna, hun har fått lov til å prøve mye forskjellig, etter eget ønske. Men kjenner jeg blir litt fortvila. De aller fleste andre har en aktivitet de trives med nå, og har gått på en stund. Jeg har jo også fulgt opp så godt jeg kan, vet jo at foreldrenes engasjement er viktig for å motivere barna. Har sittet timesvis på tribunen diverse idrettshaller, kjørt på cuper tidlige helgemorgener, sittet på venterom og tørrpratet i det uendelige med andre foreldre...stått på sidelinja og heiet i all slags vær, sett på forestillinger, vært med på dugnader og kjøpt inn utstyr til den store gullmedalje. Jenta er kanskje ikke et TALENT sånn sportslig, men har en myk og smidig kropp og ellers i normalt hold og med god helse. Hva skal vi egentlig gjøre med det? Kjenner jeg er litt lei hele greia og det går nok litt utover henne også stakkar. Er nok litt oppgitt over at "barn nå til dags" skal ha det så enkelt, og god gammeldags sportsånd er den på vei ut?? Vet liksom ikke mer hva jeg kunne gjort. Har aldri vært noen idrettsjente selv, eier ikke konkurranseinstinkt..har aldri vært "god i noe", men har aldri ønsket det heller. Er det dette genet jeg har overført til mine barn? Eller går det ann å finne glede og mestring uten å nødvendigvis være så god? Skal jeg bare la henne slippe?Anonymous poster hash: 4cb71...8a3
Cashbah Skrevet 24. oktober 2015 #2 Skrevet 24. oktober 2015 Hvorfor er det så viktig at hun deltar i noe? Selv var jeg aktiv i alle mulige ting ila barndommen, det var bare midlertidige hobbyer. Hva med veldedighet? 10
skruf Skrevet 24. oktober 2015 #3 Skrevet 24. oktober 2015 MÅ hun drive med noe trening på fritiden da? Ikke alle er sportslige anlagt. Er helt for at man skal engasjere seg i noe, men det må nødvendigvis ikke være sport. 12
Valetta Skrevet 24. oktober 2015 #4 Skrevet 24. oktober 2015 Jeg synes hun blir så passivisert i hverdagen. Gym to ganger i uka er ikke nok. Det blir mye innsetting da det er mye det de driver med alle sammen. Jeg ønsker at hun skal bruke kroppen...jobber selv med barn og ser hvordan ting har utviklet seg siden jeg var liten. Mye overvekt. Det er trist. Barn er ikke så aktive i hverdagen lenger.
Supernova17 Skrevet 24. oktober 2015 #5 Skrevet 24. oktober 2015 Jeg anbefaler teater på det sterkeste. Der lærer man å bli trygg på seg selv og man kan få bruk for mye videre i livet. Det er aldri feil å tørre å snakke foran folk. På et teater blir man kjent med mange og kommer i gode miljøer. Hva med orientering, ridning eller klatring? Ellers kan hun prøve en annen type dans? 5
AnonymBruker Skrevet 24. oktober 2015 #6 Skrevet 24. oktober 2015 Jeg drev heller ikke med sport på den alderen, men jeg var mye ute og lekte. Ser ikke helt hvorfor man må være med på en idrett? Anonymous poster hash: d8625...c1b 5
Valetta Skrevet 24. oktober 2015 #7 Skrevet 24. oktober 2015 Somsagt litt lenger oppe her. Barn er jo ikke ute å leker lenger! Nei, skal ikke dra alle over en kam. Men det er mindre og mindre av det. De sitter hjemme med mobilen sin. Når vi var små syklet vi rundt og "hang" på lekeplasser osv...nå blir de så fort "voksne", og skal liksom gjøre det samme som foreldrene. Synes liksom at skille mellom voksne og barn viskes ut... 3
Wonderbitch Skrevet 24. oktober 2015 #8 Skrevet 24. oktober 2015 Det må vel ikke være organisert idrett? Om hun liker dyr kan hun kanskje gå turer med hundene i nabolaget eller begynne å ri? Eller en fast avtale om å handle på butikken/ klippe gress el. for noen eldre? Det er kanskje ikke all verdens mosjon, men det er noe annet enn å sitte inne med mobilen da. Ellers tror jeg de fleste som ble gode i, og fortsatte med en sport hadde foreldre som nektet dem å slutte. 3
Tanuki Skrevet 24. oktober 2015 #9 Skrevet 24. oktober 2015 Hva med ridning? det hadde jeg mye glede av paa den alderen:) 3
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2015 #11 Skrevet 25. oktober 2015 Hva med teater, kor eller korps? Man oppdager ganske raskt at msn må være i god form for å få utvikling innen disse fritidsaktivitetene. Ellers så foreslår jeg at du tar en prat med din datter om hvor viktig det er å være i aktivitet, og at så lenge hun ikke driver med organisert idrett, så skal hun og du gå tur halvannen time i raskt tempo to faste dager i uka.Anonymous poster hash: cee21...de5 1
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2015 #12 Skrevet 25. oktober 2015 Det er mye ansvar over mange år, men kanskje dere kan skaffe en hund? Anonymous poster hash: b689d...6fd
skruf Skrevet 25. oktober 2015 #13 Skrevet 25. oktober 2015 Hva med kor? Eldste datteren min er ikke noe glad i sport, så hun synger i kor. Det er som jeg skrev i min tidligere post ikke alle unger som trives med idrett/sport. Jeg har to jenter, veldig forskjellige interesser og typer. Minsten har mark i baken og må være aktiv, elsker sport og generell trening. Så hun spiller fotball, to treningsdager i uken forutenom kampdager. I tillegg går hun på ballett og har tre timer i uka med det. Eldstejenta derimot er en mere forsiktig og rolig type som ikke trives med ballspill eller annen idrett. Så hun har gått i kor siden hun var 3 år. Utrolig givende, og det er godt miljø i koret. De er flinke, og har mange konserter både her vi bor og på turne.
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2015 #14 Skrevet 25. oktober 2015 Finn på en uorganisert aktivitet du og henne sammen. Tur i skog og mark, fjellturer, sykkelturer etc. Kanskje invitere med noen venninner av henne. Og så sender du henne ut for å leke sånn generelt. Hvis hun må ha organisert idrett fordi hun sitter og trykker på mobilen hele dagen i stedet for å være med venner, så er det ikke mangelen på idretten som er problemet. Anonymous poster hash: 5c54f...f19
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2015 #15 Skrevet 25. oktober 2015 Hvordan er det med skoleveien? Går hun? Sykler? Buss? Blir kjørt? Hvis hun kjører/busser kan hun jo gå deler av veien. Anonymous poster hash: 5c54f...f19
skruf Skrevet 25. oktober 2015 #16 Skrevet 25. oktober 2015 Annet forslag: Er det Røde Kors der dere bor? De har opplegg for ungdommer, jeg gikk i Røde Kors da jeg var på den alderen datteren din er i nå, og jeg elsket det!
peppermyntete Skrevet 25. oktober 2015 #17 Skrevet 25. oktober 2015 (endret) Jeg var ikke med på noen aktiviteter etter den alderen. Før det gikk jeg på ballett og svømming, men etter det ingen ting. Har ikke tatt skade av det, tvert i mot! Var heller med foreldrene mine på skogstur, rusletur, fjelltur. Hvorfor må du på død og liv presse henne til å være med på noe? Kan dere ikke heller gjøre noe sammen? Endret 25. oktober 2015 av peppermyntete
Surriball Skrevet 25. oktober 2015 #18 Skrevet 25. oktober 2015 Hvorfor MÅ hun være med i sport? Hvis det må være ute, prøv 4H, speider, røde kors eller hundesport. Ellers er kor osv også fin fritidsaktivitet. Ellers får man bare godta at ikke alle er så innmari glad i organisert sport, meg selv inkludert. Selv gikk jeg i kor og på speideren, og det ble folk av meg
Gjest Gjest_Idja Skrevet 25. oktober 2015 #19 Skrevet 25. oktober 2015 Hvorfor må hun være med i organisert aktivitet? Kan ikke dere heller være aktive sammen, som familie?
Vattenflaska Skrevet 25. oktober 2015 #20 Skrevet 25. oktober 2015 Jeg synes hun blir så passivisert i hverdagen. Gym to ganger i uka er ikke nok. Det blir mye innsetting da det er mye det de driver med alle sammen. Jeg ønsker at hun skal bruke kroppen...jobber selv med barn og ser hvordan ting har utviklet seg siden jeg var liten. Mye overvekt. Det er trist. Barn er ikke så aktive i hverdagen lenger. Gym to ganger i uken er visst nok for en 12-åring. Jeg deltok aldri i nevnte aktiviteter og jeg har alltid ligget på normale vekten. Har sjelden ute å lekte med andre barn og var lite fysisk aktiv. Om hun ikke er glad i sport, så er ikke det krise. La henne finne ut selv hva hun vil gjøre. Er det viktigere at hun er normalvektig enn at hun tar glede av det hun gjør? Alle har godt av å aktivisere seg på en eller annen måte, men alle liker ikke den samme tingen.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå