Blir så oppgitt..

[Gjest nicecar]

Det føles som om det er slik hver gang. At når man møter en kar, så er kontakten veldig intens i begynnelsen, man møtes 5-6 ganger før alt plutselig dabber av. Man begynner å få følelser for mannen og begynner å lure på hva som er riktig å gjøre; "tok jeg for mye kontakt ?", "Bør jeg la han kontakte meg", "Skal jeg nevne den kinodaten enda en gang, kanskje han har glemt det ?", "Skal jeg heller vente å se om han viser noe tydeligere interesse?", alle disse tankene er da med på å klusse den begynnende og nervepirrende fasen der man er i ferd med å bli kjent med et annet menneske. Alle disse følelsene gjør at man mer eller mindre, er redd for å gjøre noe feil ved hvert eneste uttalt ord, hvert tastetrykk.. også dabber kontakten av, pga disse følelsene, og nervene tar så mye plass.. blir så oppgitt av dette. Skulle ønske det fantes en lettere måte å finne ut av ting uten å leke for "kostbar", eller drite seg ut så mye at det ikke finnes en eneste følelse man kan skåne fordi alle er berørte og knust..hvorfor må det være sånn .. ?

[AnonymBruker]

Det må jo ikke være sånn. Hvis du ikke legger så mye i hver eneste date, og hver eneste potensielle partner, blir du ikke så stressa. Prøv heller å snu tankegangen din helt motsatt. Fra å gå rundt å lure på hva han vil hele tiden, så tenk heller, liker jeg han, vil jeg møte han igjen, har jeg lyst til å bli bedre kjent med han, og i så fall, hvorfor? Alt skal da vel ikke være opp til mannen? Og du er vel ikke desperat?

Anonymous poster hash: 553f4...1ac

[AnonymBruker]

Nicecar, jeg synes du virker rimelig reflektert og oppegående, ikke bare i denne tråden så  har troen på at ting ordner seg raskt for deg og synes ikke du burde være så nervøs som du gir uttrykk for. Du gjør neppe så mange store feil og vil si han er heldig han som får deg.

Anonymous poster hash: fde04...8c0

[LadyL]

Kjenner meg igjen. Jeg blir sånn når jeg er interessert, og ikke vet hva han vil. Om jeg ikke er helt på gli enda, og han er veldig på er jeg ikke sånn..blir spennende å se hva som skjer den gangen begge er interessert og viser det 🙊😉

Jeg har faktisk bestemt meg for å være klar fra første stund neste gang jeg begynner å date en. Fortelle hva jeg er ute etter, og prøve å ikke tenke at jeg maser bare fordi jeg tar initiativ til å finne på noe. Tror man taper mer på å bruke tid på å tenke over hva galt man kan ha gjort eller sagt, og vente på at han skal vise tydelig interesse, enn å bare spørre en gang til, eller høre hvor landet ligger.

[Gjest nicecar]

 

Nicecar, jeg synes du virker rimelig reflektert og oppegående, ikke bare i denne tråden så  har troen på at ting ordner seg raskt for deg og synes ikke du burde være så nervøs som du gir uttrykk for. Du gjør neppe så mange store feil og vil si han er heldig han som får deg.

Anonymous poster hash: fde04...8c0

 

Tusen takk for fine ord. Det varmer. Jeg er bare så oppgitt, aner ikke hva som skal til lenger for å "please" disse herrefolka man får en eller annen form for "datingsgreie" med. Det er liksom blitt så normalt, i begynnelsen er de skikkelig på, vil møtes hele tiden. Og når jeg etterhvert blir trygg på dem og tør å vise interesse tilbake så bare stikker de. Man forstår oppriktig talt ikke hvor man gjør feil

[AnonymBruker]

Er selv like oppgitt som deg..

Anonymous poster hash: 2068b...d7a

[Gjest 2JZ]

Det føles som om det er slik hver gang. At når man møter en kar, så er kontakten veldig intens i begynnelsen, man møtes 5-6 ganger før alt plutselig dabber av. Man begynner å få følelser for mannen og begynner å lure på hva som er riktig å gjøre; "tok jeg for mye kontakt ?", "Bør jeg la han kontakte meg", "Skal jeg nevne den kinodaten enda en gang, kanskje han har glemt det ?", "Skal jeg heller vente å se om han viser noe tydeligere interesse?", alle disse tankene er da med på å klusse den begynnende og nervepirrende fasen der man er i ferd med å bli kjent med et annet menneske. Alle disse følelsene gjør at man mer eller mindre, er redd for å gjøre noe feil ved hvert eneste uttalt ord, hvert tastetrykk.. også dabber kontakten av, pga disse følelsene, og nervene tar så mye plass.. blir så oppgitt av dette. Skulle ønske det fantes en lettere måte å finne ut av ting uten å leke for "kostbar", eller drite seg ut så mye at det ikke finnes en eneste følelse man kan skåne fordi alle er berørte og knust..hvorfor må det være sånn .. ?

Gikk det ikke bra med han nye?

Sånn er det hver gang for meg også. Jeg er ganske selektiv og velger kun å gå på date med de jeg føler jeg liker godt, derfor er det sikkert lettere å utvikle følelser fort. Sitter liksom også tilbake som et spørsmålstegn og lurer på hva jeg gjorde galt eller hva jeg ikke gjorde. Føler det er fort gjort å sammenligne seg med andre jenter da. Spesielt om han jeg har datet sier at han ikke vil ha et forhold, men finner seg ei anna ei rett etterpå som da tydeligvis er god nok. 

Det verste er jo når de har vært veldig på i begynnelsen og du føler de liker deg, men så plutselig etter 1 mnd slutter de å ta kontakt, svarer kort og ikke gir deg noen forklaring.

 

[Gjest nicecar]

Gikk det ikke bra med han nye?

Sånn er det hver gang for meg også. Jeg er ganske selektiv og velger kun å gå på date med de jeg føler jeg liker godt, derfor er det sikkert lettere å utvikle følelser fort. Sitter liksom også tilbake som et spørsmålstegn og lurer på hva jeg gjorde galt eller hva jeg ikke gjorde. Føler det er fort gjort å sammenligne seg med andre jenter da. Spesielt om han jeg har datet sier at han ikke vil ha et forhold, men finner seg ei anna ei rett etterpå som da tydeligvis er god nok. 

Det verste er jo når de har vært veldig på i begynnelsen og du føler de liker deg, men så plutselig etter 1 mnd slutter de å ta kontakt, svarer kort og ikke gir deg noen forklaring.

 

Jeg tror dessverre nok ikke at det går så bra.. Han gir meg hele tiden forskjellige signaler. Den ene dagen så kan si at han tenker på meg og den andre så hører jeg ingenting fra han. Har prøvd å ta initiativ til å møtes, men da kunne han ikke, og han har heller ikke foreslått andre dager.. Tenker at det er normalt at man vil møte en person man liker litt oftere enn en dag hver 2. uke ?

 

Så ligger nå her med skikkelig kjærlighetssorg, er så skuffet over meg selv. Hvorfor fikk jeg følelser for han - hva kunne jeg ha gjort for å skåne meg selv for slik sorg som jeg føler nå ?

 

Skjønner liksom ikke hva som må til. Virker som om det er mest oss jenter som ønsker å utvikle noe når vi har datet en del ganger, mens det for guttene plutselig kan bli litt vel kjedelig. Mulig jeg tar feil, det er ihvertfall det inntrykket jeg sitter igjen med.

 

Vet virkelig ikke hva som er riktig å gjøre, dette er så håpløst..

Endret 25. oktober 2015 av nicecar

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Jeg blir sånn når jeg er interessert, og ikke vet hva han vil. Om jeg ikke er helt på gli enda, og han er veldig på er jeg ikke sånn..blir spennende å se hva som skjer den gangen begge er interessert og viser det

Jeg har faktisk bestemt meg for å være klar fra første stund neste gang jeg begynner å date en. Fortelle hva jeg er ute etter, og prøve å ikke tenke at jeg maser bare fordi jeg tar initiativ til å finne på noe. Tror man taper mer på å bruke tid på å tenke over hva galt man kan ha gjort eller sagt, og vente på at han skal vise tydelig interesse, enn å bare spørre en gang til, eller høre hvor landet ligger.

Jeg har tidligere vært den som fra første stund har lagt alle kortene på bordet og fortalt hva jeg vil få ut av datingen, virker som det bare skremmer guttene vekk med en gang. 

Anonymous poster hash: 2068b...d7a

[Gjest 2JZ]

Jeg tror dessverre nok ikke at det går så bra.. Han gir meg hele tiden forskjellige signaler. Den ene dagen så kan si at han tenker på meg og den andre så hører jeg ingenting fra han. Har prøvd å ta initiativ til å møtes, men da kunne han ikke, og han har heller ikke foreslått andre dager.. Tenker at det er normalt at man vil møte en person man liker litt oftere enn en dag hver 2. uke ?

 

Så ligger nå her med skikkelig kjærlighetssorg, er så skuffet over meg selv. Hvorfor fikk jeg følelser for han - hva kunne jeg ha gjort for å skåne meg selv for slik sorg som jeg føler nå ?

 

Skjønner liksom ikke hva som må til. Virker som om det er mest oss jenter som ønsker å utvikle noe når vi har datet en del ganger, mens det for guttene plutselig kan bli litt vel kjedelig. Mulig jeg tar feil, det er ihvertfall det inntrykket jeg sitter igjen med.

 

Vet virkelig ikke hva som er riktig å gjøre, dette er så håpløst..

Huff, så trist, vet åssen du har det.

Det store spørsmålet er jo hvorfor de går lei. Hvorfor går de lei av oss, men ikke andre jenter f.eks? 

Det er jo ikke mulig å skåne seg selv heller, for en kan jo ikke akkurat styre hvor mye en vil føle. Vi får jo bare håpe at en grei fyr dukker opp snart. Kanskje avstå fra dating, selv om det er fryktelig vanskelig når en helst bare vil ha en kjæreste.

Det er jo litt merkelig at det samme skjer gang på gang også, det MÅ jo være noe jeg gjør galt? Rart om det er en tilfeldighet. 

Er enig med deg om at hvis han bare vil ses en gang hver 2 uke så er han nok ikke veldig forelsket..

[LadyL]

Jeg har tidligere vært den som fra første stund har lagt alle kortene på bordet og fortalt hva jeg vil få ut av datingen, virker som det bare skremmer guttene vekk med en gang.

Anonymous poster hash: 2068b...d7a

Men er ikke det bedre enn at du blir såret da? Hvis det skremmer de vekk med en gang, tviler jeg på at det ville blitt noe i det lange løp også. Jeg vil heller være ærlig på hva min hensikt er slik at det ikke blir misforståelser og masse usikkerhet for min del.

Endret 25. oktober 2015 av LadyL