Hvorfor sier noen nei til organdonasjon?

[AnonymBruker]

Av samme grunn som jeg ikke vil gi blod eller donerer penger til veldedige formål som omhandler mennesker.

Jeg synes mennesket er en forferdelig ond art, vi misshandler og torturerer dyr og ødelegger kloden.

Jeg misliker mennesier og vil ikke bidra til å redde noens liv.

Jeg har gitt beskjed til mine nærmeste at jeg ikke vil være organdonor. Jeg hadde heller ikke latt noen ta organene til mannen min osv

Hilsen kvinne 30

Anonymous poster hash: 8e972...99d

Er ikke det hans avgjørelse?

Anonymous poster hash: 33ccc...6d0

[Vox_populi]

Er ikke det hans avgjørelse?

Nei, en som er død kan nødvendigvis ikke avgjøre noe som helst.. Kanskje du mener at hans ønsker burde tas hensyn til, men det er noe annet.

[AnonymBruker]

Har du tanker om at andre kan ha andre meninger om et tema enn deg selv? Besitter du den fulle og hele sannheten? Hva får deg til å sette deg på din høye hest og svare på denne måten?

Anonymous poster hash: 0695a...455

Da man ser en tendens til at folk plutselig blir ydmyke når de sitter der selv og trenger organdonasjon, men å donere selv er helt utenkelig. 

Anonymous poster hash: 33ccc...6d0

[AnonymBruker]

Nei, en som er død kan nødvendigvis ikke avgjøre noe som helst.. Kanskje du mener at hans ønsker burde tas hensyn til, men det er noe annet.

Det går selvsagt an å avgjøre dette på forhånd. 

 

"Tar de pårørende avgjørelsen om donasjon?

 

Nei, det er din vilje som gjelder, i følge transplantasjonsloven. Har avdøde sagt ja til organdonasjon, enten muntlig, eller skriftlig, feks. i form av et donorkort, -app, eller annet, skal donasjon gjennomføres, hvis medisinsk mulig. De pårørende har da ikke anledning til å nekte dette.

 

Er avdødes vilje ukjent, vil legene i samråd med pårørende forsøke å komme frem til hva avdøde kan ha ønsket. Dersom de pårørende ikke motsetter seg det, kan donasjon gjennomføres. I tilfeller der den avdødes holdning til donasjon var negativ, gjennomføres ikke donasjon selv om de pårørende skulle stille seg positive til dette.

 

Praksis i hele Europa – selv i land med register – er at de pårørende blir tatt med til råds angående donasjon, også i tilfeller der den avdøde hadde en uttrykt positiv holdning. Det er derfor viktig at du formidler ditt ønske om organdonasjon til de du bryr deg om. Det kan være med på å gjøre det lettere for din familie å forholde seg til organdonasjon, hvis dette skulle bli aktuelt."

 

http://www.organdonasjon.no/faq-kategori/6-register-og-reservasjoner/

Anonymous poster hash: 33ccc...6d0

[AnonymBruker]

Fordi et menneske ikke er "reservedeler" til andre mennesker. Vi er levende vesener som etter vår død skal behandles med verdighet. Det handler ikke om religion men om å vise respekt for den døde.

Anonymous poster hash: 0695a...455

Okei, så hvis du eller ditt barn blir syk og trenger et organ for å overleve, mener du da det samme? Eller synes du da det er rettferdig at du bare skal dø uten å prøve å få organer? I så fall er du en egoist uten like. Kan få, men ikke gi.

Anonymous poster hash: da605...463

[Vox_populi]

Det går selvsagt an å avgjøre dette på forhånd. 

Gjør det? Selv om de etterlatte er imot?

Begravelsesseremonien har den avdøde i hvert fall ingen kontroll over. Min bror var ikke kristen og ønsket en begravelse uten prest og salmesang, men samboer og hans barn ville det annerledes; det ble for "vanskelig". Jeg gav uttrykk for min mening ved ikke å overvære skuespillet.

[AnonymBruker]

Gjør det? Selv om de etterlatte er imot?

Begravelsesseremonien har den avdøde i hvert fall ingen kontroll over. Min bror var ikke kristen og ønsket en begravelse uten prest og salmesang, men samboer og hans barn ville det annerledes; det ble for "vanskelig". Jeg gav uttrykk for min mening ved ikke å overvære skuespillet.

Leste du ikke innlegget mitt da?

 

"Når donasjon er aktuelt skal helsepersonell alltid spørre de pårørende om de kjenner den avdødes holdning til donasjon. Dersom avdøde har uttrykt et positivt standpunkt, enten muntlig eller skriftlig, skal dette etterkommes. Avdødes vilje er beskyttet ved lov.

 

Dersom de pårørende gir uttrykk for at de ikke kjenner den avdødes holdning til donasjon, men ikke motsetter seg dette, kan donasjon gjennomføres. I tilfeller der den avdødes holdning til donasjon var negativ, gjennomføres ikke donasjon selv om de pårørende skulle stille seg positive til dette."

 

Pårørende har dermed ingenting med avgjørelsen å gjøre så fremt den avdøde selv har gitt klart uttrykk for om en ønsker å donere bort organene sine eller ikke. Dette er beskyttet av transplantasjonsloven.

 

Begravelsessermonier har da ingenting med dette å gjøre, så jeg ser ikke relevansen i dette. 

 

 

Anonymous poster hash: 33ccc...6d0

[AnonymBruker]

 

Fordi jeg ikke vil de skal kutte ut puste hjelp osv bare for å høste organer. 

Anonymous poster hash: 9109a...e9d

 

http://www.organdonasjon.no/sporsmal/293/

Anonymous poster hash: 33ccc...6d0

[Vox_populi]

Leste du ikke innlegget mitt da?

Leste du ikke innlegget mitt, da? Hvis de etterlatte er imot, skrev jeg. Da vil de naturligvis benekte at avdøde var positiv til transplantasjon. Ingen grunn til å late som en er mer naiv enn man faktisk er - det er ille nok fra før.

[Djungelvrål]

Jeg synes folk som ikke kan avse en lunge eller en hornhinne ETTER de er døde er utrolig egoistiske mennesker. JEG ska ha med meg ALT i grava, INGEN skal få et nytt liv på min døds bekostning nei!

[AnonymBruker]

Jeg synes folk som ikke kan avse en lunge eller en hornhinne ETTER de er døde er utrolig egoistiske mennesker. JEG ska ha med meg ALT i grava, INGEN skal få et nytt liv på min døds bekostning nei!

 

Verden er ikke så enkel. Jeg er for organdonasjon, men vil ikke at mine organer skal gis til andre etter min død. Ikke på grunn av egoisme, men fordi jeg er syk. Min sykdom er ikke noe jeg ville ønsket min verste fiende, og ende mindre en uskyldig ukjent. 

Anonymous poster hash: 258f4...842

[AnonymBruker]

Rasjonelt sett er jeg 100% for å donere organer om det skulle bli aktuelt. Følelsesmessig henger jeg ikke med, uten at jeg kan sette ord på hvorfor det er sånn. Det blir bare helt feil alt sammen. Får håpe jeg holder meg i live til jeg evt ombestemmer meg -følelsesmessig sett.

Anonymous poster hash: 29c44...039

[Djungelvrål]

 

Verden er ikke så enkel. Jeg er for organdonasjon, men vil ikke at mine organer skal gis til andre etter min død. Ikke på grunn av egoisme, men fordi jeg er syk. Min sykdom er ikke noe jeg ville ønsket min verste fiende, og ende mindre en uskyldig ukjent. 

Anonymous poster hash: 258f4...842

 

 

 

 

Det blir jo en sak for seg selv.  Man får heller ikke lov til å donere hvis man har syke organer.  Det sier seg selv. 

[Gjest Linaria]

Vet ikke, men jeg tenker nå dette: At når jeg er død, altså - at jeg aldri våkner til live igjen og aldri kommer til å ha bruk for mine organer, så vil jeg donere det jeg kan til de som trenger det. Det finnes så utrolig mange mennesker som trenger nytt organ for å overleve, og når jeg er død trenger jeg ikke mine. For meg er det bare en selvfølge. Bestemte meg for dette som barn, og som 18 ble jeg organdonor.

Kan man bli organdonor i Norge? Jeg øsnket også å bli det, men har hørt at det kun er opp til de nærmeste, og det eneste man kan gjøre om man ønsker å donere organer, er å informere sine nærmeste om dette, men det er de som tar den endelige beslutningen. 

[muffinshaker]

Hvis man ser bort ifra religiøse grunner, vet jeg ikke hvorfor noen skulle si nei til å donere sine egne organer etter de er døde. Men jeg kan godt forstå at folk kvier seg for å donere ANDRES organer, om man aldri har snakket om det. Når foreldrene mine døde fikk jeg spørsmål om dette, og svarte nei. Litt fordi deres foreldre ikke hadde likt det, men mest fordi jeg aldri snakket med dem om det. Jeg synes ikke jeg kunne ta den avgjørelsen for dem.

[pantertante]

Kan man bli organdonor i Norge? Jeg øsnket også å bli det, men har hørt at det kun er opp til de nærmeste, og det eneste man kan gjøre om man ønsker å donere organer, er å informere sine nærmeste om dette, men det er de som tar den endelige beslutningen. 

Kjempeflott at du ønsker å bli det.

 

Her står det meste du trenger å vite:

http://www.nrk.no/livsstil/slik-blir-du-organdonor-1.10995489

[AnonymBruker]

Fordi et menneske ikke er "reservedeler" til andre mennesker. Vi er levende vesener som etter vår død skal behandles med verdighet. Det handler ikke om religion men om å vise respekt for den døde.

Anonymous poster hash: 0695a...455

Har du tanker om at andre kan ha andre meninger om et tema enn deg selv? Besitter du den fulle og hele sannheten? Hva får deg til å sette deg på din høye hest og svare på denne måten?

Anonymous poster hash: 10f69...465

[Gjest FruPotter]

Kan man bli organdonor i Norge? Jeg øsnket også å bli det, men har hørt at det kun er opp til de nærmeste, og det eneste man kan gjøre om man ønsker å donere organer, er å informere sine nærmeste om dette, men det er de som tar den endelige beslutningen. 

Du kan få organdonor-kort, både elektronisk og fysisk. Du kan enten gå til nærmeste legekontor/sykehus eller skaffe på https://www.organdonasjon.no/donorkort/

 

Der skriver du navnet ditt + en til to andre du har informert dette om, med mobilnummer slik at de kan kontakte dem. 

 

[Gjest Linaria]

Kjempeflott at du ønsker å bli det.

 

Her står det meste du trenger å vite:

http://www.nrk.no/livsstil/slik-blir-du-organdonor-1.10995489

Takk. Bor i Storbritannia nå, og er registrert som donor her borte (fikk valget da jeg registrerte meg hos GP), men familien min bor jo i Norge, og man vet aldri hvor jeg dør.

Er ikke så lett å snakke med foreldre om det. De orker ikke tanken på det, men jeg synes det er viktig. Uansett, kan ikke skjønne at noen ville si nei til noe sånt. For min del har kroppen min ingenting å si etter min død. Om den ikke kan brukes til organdonasjon, så kan de gjerne bruke den til forskning/studier eller annet. 

[Anim92]

Fordi jeg har kroniske sykdommer som gjør at det ikke går an. Flere enn man trur har nettopp dette problemet...

 

skulle gjerne vært donor ellers!